I registeret finner du stikkord til alle emner i Sonen. KLIKK HER og se alle de spennende emnene vi har i denne sonen

Viser arkivet for stikkord tjølling

Hoppbakker

Dette er en midlertidig liste over de hoppbakkene i Larvik jeg hittil har klart å oppdage med god hjelp:

Navn Beliggenhet Nedlagt/I bruk (per 2014)
Bisjordkollen1 Bisjord, tidligere Tjølling kommune Nedlagt
Brathagenbakken1 Kvelde, tidligere Hedrum kommune Nedlagt
Brattlibakken2 Nær Nanset, tidligere Hedrum kommune I bruk
Brunlabakken3 Nordvest for gården Brunla Nedlagt
Brønnkollen Bøkeskogen Nedlagt (rundt 1950)
Dammenbakken4 Nær gården Dammen, tidligere Hedrum kommune Nedlagt (1962)
Hagabakken Hagalia, tidligere Hedrumkommune5 Nedlagt
Jonsmyrbakken6 Nær gården Jonsmyr ved Lysebo i Farrisbygda, tidligere Hedrum kommune Nedlagt
Jordstøypbakken1 Kvelde, tidligere Hedrum kommune Nedlagt
Kilebakken7 Rett ovenfor Eika i Kilen Nedlagt
Kleppanebakken1 Nær gården Kleppane, tidligere Brunlanes kommune Nedlagt
Kopranbakken8 Bak det gamle Samvirkelaget i Ulåsveien, Byskogen, Larvik Nedlagt
Laurakollen Øybyfjellet, Torstrand Nedlagt
Lille Frambakken Sør for Tagtvedt Nedlagt
Lille Myrabakken Bøkeskogen Nedlagt (rundt 1950)
Oli-Eika9 Nedenfor der Håkons gate nå krysser Frostvedtveien, Byskogen, Larvik Nedlagt
Speiderbakken3 Stavern Nedlagt
Store Frambakken Sør for Tagtvedt Nedlagt
Store Myrabakken Bøkeskogen Nedlagt (rundt 1950)
Utklevbakken1 Nær gården Utklev, tidligere Hedrum kommune Nedlagt
Vellerødbakken10 Nær Ra skole, tidligere Brunlanes kommune Nedlagt
Verningen Mellom blokkene på Skreppestad og Gloppeåsen Øst, tidligere Tjølling kommune Nedlagt

Det var en bakke ved Jordet skole

Vet dere om andre hoppbakker, bare skriv i vei

Trenger Tips Om Gamle Samlings Og Markeds Plasser I Distriktet

Hei driver med metallsøking på hobbybasis og jeg kunne trengt litt hjelp fra noen kyndige personer
som kansje har noen tips om "Gode"plasser det går ann og søke på.

Bingominner

Jeg tror det var sommeren eller høsten 1969 at min familie og jeg var på bingo for første gang. Vi satt i vår sorte Ford 12 m på Frams skøytebane. Det var Kjell Bisjord som lærte oss det nye spillet.
I begynnelsen var det kun en bong vi spilte på, så ble det to og senere tre. Til slutt ble det et helt ark.

Da vi eide bil var det drive in-bingoene vi var på. Da vi solgte bilen i begynnelsen av 1970-årene valgte vi idrettsforeningenes klubbhus. Ja, for det var idrettsforeningene som arrangerte bingo på den tiden.

Det var bingobussene som fraktet oss til bingoene. Blant sjåførene var Herlaug Milvartsen, Åge Otnæs og Morten Aksnes.

De mest drevne bingospillerne hadde egne “lykkebord” og valgte å bli fraktet i taxi minst en time før spillet startet. Om de hadde vunnet så mye ved disse bordene skal jeg ikke utdype nærmere.

I starten var det dyre premier: Sykler, TV-apparater. Senere var det kun pengepremier som var lovlig.

En bingokveld på Larvik Turn hadde treraderen gått lenge. Tall etter tall hadde blitt ropt opp, men ingen hadde trerader. Det var slik at hvis en hadde fylt ut fem tall, fikk man “femmer’n”. Det inntraff alltid i begynnelsen av spillet. En mann fra Torstrand hadde glemt at det var trerader som ble spilt og trodde at det var et nytt spill. Så langt ute i treraderen ropte han: “Femmer’n”. Oppleseren sa: “Denne var morsom. Den skal du jammen meg få en pose kaffe for”.

Lastebileieren som vi kalte “Lille-Jacob” sa aldri femmer’n eller hjørne. Han ropte alltid “kaffe”.

Nå må det vel innrømmes at det mest var for vaflene og kaffen jeg gikk på bingo. Røyken lå som et tykt lag i rommene. Og det var mest eldre folk. På Fram var det et eldre ektepar fra Skien eller Porsgrunn. De hadde en sønn på min alder, og vi lekte litt sammen.

Bingooppropperne var kjente folk fra idrettsforeningene. Her er det en ufullstendig liste:

== Bergeskogen ==
*Sverre Høiberg

== Fram ==
*Nils Gundersen
*Nils Sandmo
*Finn Halvorsen
*Ragnar Alviniussen
*Kontrollører: Gunnar Olavesen og Gunnar Bratthagen

== Nanset ==
*Edgar Andresen
*Tor Nilsen
*Kåre Eriksen

== Larvik Turn ==
*Bjørn Auby

== Sporty ==
*Mann med nakkestøtte. Husker ikke navnet

== Tjølling ==
*Bekken
*Hans Vidar Hansen
*Kjell Skallist

Historier og bilder fra steinindustrien i kommunen.

Jeg innrømmer det gjerne, dette er noe jeg ikke kan noe særlig om. Jeg satser derfor på at noen av de som følger med på Linf kanskje har gamle bilder liggende, eventuelt historier som de vil dele med oss. Det har jobba folk i brudda rundt oss i årevis, en viktig næringsvei i kommunen(e) i hvertfall i hele min oppvekst. Det startet muligens med en arbeidsinnvandring fra Sverige – Bohuslän var kanskje et område hvor fagfolka kom i fra.
I dag er det større aktivitet i steinbrudda enn noensinne og slik kan det se ut feks ved et brudd i Tjølling – her fra Stålaker!

Foto:astridw

”Munter oppvekst med freske fraspark”

183 sider ”rykende fersk” og glitrende lokalhistorie i serien ”Mitt kjære Larvik”

Endelig er den her igjen – pakken man trygt kan legge under juletreet! En ny bok – den sjette – i serien om lokalhistorie i Larvik og distriktet. Denne gang er det tolv forfattere som presenterer sine gode minner fra sin barne- og ungdomstid.
Nye historier og nye bilder rulles opp i raskt tempo, men ikke raskere enn at leseren får god tid til å hygge seg, og ikke minst til å fordype seg i disse historiske tilbakeblikk. Denne gang er historiene hentet fra Torstrand, Tollerodden, Østre Halsen, Jegersborg, Nanset, Tjølling, Kvelde, Hagalia og Larvik sentrum.
Som en av forfatterne hevder, så skinte sola alltid hele sommeren, og snøen om vinteren var en ren velsignelse. Dog sikkert ikke alltid, for de fleste av forfatterne er gamle nok til å ha opplevd i det minste noe av den siste krigen.
Aage Sletsjøe er første forfatter ut denne gangen og han fikk meg virkelig til å tenke litt over hva han avslutter sin historie med… ”For å gi Bøkkerfjellet en viss autoritet er det en spennende tanke å Bøkkerfjellet og Mesterfjellet som det som sørget for at raet stoppet i Larvik. Uten dem ville vi ikke hatt raet slik som det fremstår i dag. Ikke ville vi hatt Bøkeskogen og ikke ville vi hatt Farrisvannet. Kanskje hadde isbreene pløyd hele bakkebyen Larvik videre ut i fjorden, og byen, hvis det ble noe by, vært bebyggelse på begge sider av en fjord.” Tankevekkende? Ja, for bare tenk om…?
Jan Einar Bredal har i bind seks skrevet to artikler – den ene om barndommens Nanset og den andre en historie om biler og musikk der han virkelig får mimre. Som alltid morsomt skrevet.

Brøytingen til Jan Einar Bredal og en fetter ble raskt avsluttet da 11-åringene hadde havarert brøytebilen “Mathilde”. (Tegnet av Vigdis Bredal Pedersen. Illustrasjon i boka “Munter oppvekst med freske fraspark”)

Bjørn-Tore Sandbrekkene bidrar med bl.a. sine musikalske ”utskeielser” i Nanset Ungdoms Musikk Korps og om mange skogsturer i Vestmarka til steder mange av oss knapt har hørt om. Før nå.
Anette Bøe hadde en streng oppvekst, og måtte bl.a. lære seg å ”spise pent”. Det foregikk ved at hun ved spisebordet måtte sitte med en skje i hver armhule mens hun trakterte kniv og gaffel! Seilerliv i Viksfjord får vi også noen gode glimt av.
Jan Eilert Gabrielsen, som døde 8. mai i år, rakk å bidra med minner omkring speiderbevegelsen, om ”kleggenavn” på Torstrand og ikke minst om sine barndomsår i Archerhuset på Tollerodden.
Så hopper vi over til Torstein Skaara som har satt i pennen historier fra bl.a. Viksfjord og Bjønnes, og som avslører at han var stolt over å være fra Tjøllingvollen.
Idar Ekenes Gjertsen hadde i sin ungdom sommerjobb på ”Kammeret” – Larvik politikammer – og gir leserne glimt av en del av personlighetene som jobbet der. Og personlighetene var både mange og fargerike!
Åsta Herland tar oss med til sin barndoms Kvelde, til familiens butikk, og fører oss forsiktig inn til ukjente stier i vakker natur – stier og steder som kanskje er ukjent for de fleste av oss. Artig er det også å lese om Vestby skole og lærerne der.
Med Dagfinn W. Ellefsen hopper vi elegant ned fra Kvelde til Torstrand, og får blant annet høre om Torstrands største juletre – hos familien Ellefsen, naturligvis! Dessuten avslører han elegant at han var blant dem som sikra seg gratis koks fra tomta LABO skulle bygge på i Strandgata, og likeledes forteller han om hvordan han elegant unngikk røykepress.
Inger-Helene Hansen ble unnfanget på Torstrand og født i Tønsberg, men var ikke lenge i Tønsberg før hun kom hjem igjen. I hennes historie er vi med på flytting til Østre Halsen og Rekkevik, og ikke minst er det interessant å lese hennes beskrivelser fra de mange gamle, rare butikkene.
Arild Lund var heldig med oppveksten kan han fortelle, for under store deler av krigen var han så heldig å få være på bestemorsgården i Tjølling. Der var det ikke mye matmangel. Bjønnesbrygga og de ferierende unge damene er også bidrag som han deler med leserne.
Bokas siste forfatter er Steffen Johanssen – oppvokst midt i byen og med skolegangen på ”Rombær’n”. For en som sjøl har gått på denne skolen er det ikke vanskelig å henge med… Hans karriere som fotballkeeper er det også morsomt å lese om – selv om man neppe kan snakke om noen kometkarriere!
Redaktør for bind 6 har vært Dagfinn W. Ellefsen, som også tidligere har begått bøker i serien. ”Munter oppvekst med freske fraspark” er blitt et solid håndverk fra de tolv forfatternes hender.
De tidligere bøkene i serien ”Mitt kjære Larvik” er ”Muntre sprell og viltre kast”, ”Ingen ting er som det var”, ”Mot i brøste’, tett i panna”, ”De siste dagers heldige” og ”Sånn var’e bare”. Honoraret for den forrige boka gikk til hovedforeningen i IF FRAM, og honoraret fra årets bok har man bestemt at skal gå til Larvik Turn & IF.
”Munter oppvekst med freske fraspark” er utgitt på Norgesforlaget AS.
Janke Mürer

Typiske Larviksord og -uttrykk! Del nr. 2

Larviksord og uttrykk brukt i Larvik er det stor interesse for. Tråden er nå blitt så lang at Janke sier ifra at det er veldig tidkrevende å sikkerhetskopiere tråden. Vi ønsker ikke at det som er samla inn av lokalhistorie skal forsvinne på grunn av en teknisk feil, så Janke har tatt på seg jobben å sikkerhetskopiere alt som kommer inn. Derfor starter jeg opp en ny tråd med samme tittel. Det er bare ei fortsetting av den gamle tråden. Så håper vi at leserne/medlemmene følger med og snapper opp uttrykk som gjerne er litt sjeldne og er gått ut av bruk. Du finner den gamle tråden på denne sida

Typiske Larviksord og -uttrykk! Del nr. 1

Håper på en fyldig deltagelse her folkens. For hvilke ord og uttrykk var det vi brukte i dagligtale for 50-60 år siden og som kanskje ikke lenger er i bruk. Generasjonen før oss brukte ord og uttrykk hentet fra litteraturen og noen ganger fra fransk, tysk og engelsk! Dette skal ikke bli noen akademisk diskusjon om ordets opphav, men kanskje mere en oppfriskning av språket vårt som vi bruker nå.

Bruker vi ord som pælær og hva med å skeie ut,som jeg har diskutert også på et annet nettsted. Min søster som har bodd i Tyskland i mere enn 40 år sier aldri Ha det, men morna. I dag hører jeg folk sier Ha det-Ha det.
Når var det forresten sist du skeia ut og hva betydde det egentlig – anyone?