I registeret finner du stikkord til alle emner i Sonen. KLIKK HER og se alle de spennende emnene vi har i denne sonen

Viser arkivet for stikkord sandefjord

D/S FARRIS, dampbåten som traffikerte på Farrisvannet fra 1885

I Jarlsberg og Laurviks Amtstidende den 15. mai 1885 står det å lese;…

Og videre i samme avis den 11. juni samme år bekreftes det som så mange hadde håpet på ;
” Et gjennom mange aar følt Savn af regulær Dampskibsfart paa Farrisvandet synes nu at vilde blive afhjulpet, idet en del Mænd heraf Byen har stillet sig i Spidsen for Foretagendets Fremme ved at indbyde til Actietegning i samme.
Denne er saavidt fremskredet at man har bestilt baaden, og da Kammerherre Treschow som Grundbesitter til de Steder Baaden kommer til at anløbe paa sin Tour til og fra Slemdal, har stillet sig meget velvillig overfor Foretagendet, tør man have Haab om allerede i August Maaned at se Farten aabnet.
Dette for vort Sted efter almindelig Mening nyttige Foretagende tør vi derfor hilse Velkommen og haabe at samme vil bidrage til en heldig Tilslutning fra Slemdøler og Overbygdinger fra den Trakt, samt give saavel Byens Indvaanere som Badegjæster og Turister Anledning til Utfarter paa det med saa stor og skjøn Natur udstyrede Farrisvand med Omegn.
Baaden skal leveres af Sandefjords mek. Værksted, sammenklinket og færdig til Fart i Farrisvandet for en pris af 10 000 Kr.
Dens dimenssioner er opgivet at blive 52 Fod lang, 113/4 bred og ca 4 Fod dybtgaaende, med en 8 hesters Maskine, og vil antagelig give plass til henimod 80 Passagerer med For- og Aktersalon, fuldt overbygget.
SOMBYGGESETT
I ” Framnæsnytt ” ( Bedriftsorganet til a/s Framnæs Mek. Væksted, tidligere Sandefjord Mek. Værksted ) nr 14 juni 1981, blir d/s ”Farris” omtalt som et sikkert meget interessant oppdrag for verkstedet og prosjektet skal ha hatt byggenummer 7. Kontrakten hadde blitt inngått en av de første dagene i juni 1885.
Dette var en av de aller første gangene, om ikke den første, at en båt ble levert som …”byggesett” for montering et helt annet sted. Man vet ikke hvordan de ferdigproduserte platene og spantene har blitt fraktet fra Sandefjord til Larvik, for det sier bevarte papirer ikke noe om. Likevel er det nok ikke unaturlig at mye av frakten kan ha blitt transportert med båt fra Sandefjord til Larvik, mens jernbanen var også kommet i gang få år tidligere, i 1881, kanskje var en ennå mer sannsynlig transportmåte. Jernbanelinjen opp til Farriseidet var jo ferdig få år tidligere.
Avstanden fra Larviksfjorden og opp til byggeplassen ved Farrisvannet er ikke mer enn en drøy kilometer, så det som hestetransporten måtte tatt seg av, hadde ikke lange kjøreveien.
Kanskje var dette første gangen ansatte fra verkstedet i Sandefjord, ble sendt ut på oppdrag utenfor eget distrikt.

Ettertrykk av et av de første bildene av d/s ”Farris”, ja kanskje det aller første, tatt når båten ligger ved Bondestranda. Brygga og varebua virker ennå svært så provisorisk anlagt. Legg merke til det svensk/norske flagget, ”sildesalaten”, som vaier bak på båten. Vimpelen foran ser ut til å ha teksten ”FARRIS”. – - Tømmerkjørerne er i full gang med bortkjøring av neddrevet tømmer og nysgjerrige barn følger det hele med falkeblikk. – - På gjerdet rundt Nerli`s hus henger oppslagstavlen. Her ble de aktuelle rutetider hengt opp. – - Bilde er antagelig fra rundt 1890.
(Fotografiet er utlånt av Tor Buaas, Larvik)

…OG ENDELIG
den 23. september 1885, vissnok nøyaktig klokka 1400, gikk ”Farris” av stabelen ved Eidet.
Og den 10.oktober forteller følgende innlegg i ” Jarlsberg og Laurviks Amtstidende” ;
”Dampbaaden ”Farris”, der igaar underkastedes Besigtelse af Kontrolkommissionen og derefter leveredes af Sandefjord mek. Værksted, befandtes efter foretagen Prøvefart at vilde opfylde de efter Kontrakten bestemte Betingelser saavel med hensyn til Fart som Kulforbrug.
Baaden viste sig derhos let at manøvrere og fuldkommen stiv, en Omstændighed, som maa
skyldes dens forholdsvis store Bredde. Den erholdt
Certifikat for 1 Aar og Ret til at føre 90 Passagerer. ”Farris” afgaar ifølge omstaaende Avertissement i morgen Søndag Kl. 8 til Slemdal, returnerer derfra i morgen Aften. Paa grunn af Konfirmation i Kjose anløbes Næs for Op- og Nedgaaende.”
( En liten rettelse;…..
Både i Hedrum bygdebok bind 1 og i Allum`s ”Hedrum” har det sneket seg inn en liten feil om oppstarten av d/s ”Farris`” rutefart på Farrisvannet, som er tidsatt til 1887… Dette skal selvfølgelig være i 1885.)
Det ble likevel funnet noen få mangler ved båten, som måtte rettes, før driften kunne settes i gang. Dette var viktige sikkerhetsdetaljer og ”kontrol-kommissionen” ga påbud om umiddelbar framskaffelse av ett stykke ”baad” (pram), to stykk ”redningsbøier”, andre redningsredskaper tilstrekkelig til 18 personer (!!!) og tilslutt fire (vann-)pøser.
Dette var påbud eierne ikke hadde vanskeligheter med å oppfylle, og båten var ganske umiddelbart klar til å trafikkere Farrisvannet i år framover.

Dette er de første rutetidene til dampbaaden ”Farris”, avertert i Jarlsberg og Laurviks Amtstidende
den 10 oktober 1885.

Under her finner dere dette gamle ”Hilsen fra Larvik”-postkort, som viser hvordan det så ut ved Farrisbrygga med d/s ”Farris” ganske nære århundreskiftet, kanskje så tidlig som 1898.
Fasilitetene for de reisende ved anløpstedet, var svært så primitive. Kanskje var den eneste ”luksusen” oppslagstavla som vi ser på gjerdet mot huset til Nerli !
I bakgrunnen ligger Jomfruhalvøya, som Kilenhalvøya ble kalt i gamle dager. Odden, der hvor Fresjeborgen i følge noen skal ha ligget, nærmest lukker Kilen inne fra resten av Farris. I furumoa, som lenge ble kalt ”Plauane”, i bildets venstre framkant, ligger flere av kommunens snøploger og venter på at snøen igjen skal bringe dem til nytte.
(Kortet utlånt av Tor Buaas.)

MISFORNØYDE SLEMDØLINGER
Selv om rutefarten var en storvinning for beboerne rundt Farris, kom det snart fram misfornøyde ytringer og allerede 25. november 1886 kan vi lese i Jarlsberg og Laurviks Amtstidende følgende leserbrev …
til Bestyrelsen for Dampbaaden ”Farris”;
”Hensigten med Anskaffelse af en Dampbaad paa Farrisvandet var hovedsagelig den, at der skulde gives Folk omkring i Farrisbygden, og da særlig Slemdølinger en let og forholdsvis billig Adgang til at komme til Byen.
Naar Bestyrelsen imidlertid bestemmer, at Baaden skal lægges op i den første halvdel af November, saa er efter min Formening Hensigten med Baaden aldeles forfeilet. Thi det er som bekjent netop om Høsten og udover Vinteren at Bønderne har mest at udrette i Byen. Det er om Høsten de skal til Byen med sit Kjød og Flesk, og ellers hva de have at sælge, og det er om Høsten og udover mot Julen de skal gjøre sine Indkjøb for Vinteren.
Om Sommeren har Slemdølingerne mindre at gjøre i Byen, ligesom det da gaar an at ro for dem, som vil spare sine skillinger.
Annerledes om Høsten og Vinteren, naar Dagen er kort. Da vil de nok være glade i at kunde faa benytte Baaden. Men gives ikke denne Adgang, saa tager de nok Landeveien fat til Skien. Det henstilles til Bestyrelsen, om det ikke skulde lade sig arrangere, igjen at optage Farten til udover mod Jul, naar ellers ikke Hindringer
kommer i Veien, med for Ex 3 gange ugentlig Tur.”
Det kom aldri noe svar på dette i avisen det året, ei heller ble det satt opp nye turer. Men det gikk fort mot vinteren, og det skulle ikke mye til før isen hadde lagt seg på de kjøligste plassene. Allerede i romjulen averteres det i avisen at det er ”Skøitebane paa Farriskilen” og at den er ”stor og rummelig”. Det kostet riktignok noen øre å komme inn, men til gjengjeld var det hornmusikk den 1. og 2. nyttårsdag! Derfor måtte Slemdølingene vente til neste vår med å reise med båten ned til ”Lærvika”, som folk der oppe ofte kalte Larvik (Laurvig), på den tiden.
Eventyret med Farrisvannets hvite svane skulle fortsette i mange, mange år framover, til glede for de fleste og til ergrelse for de få.
Jeg avslutter med å legge inn et uvanlig og vakkert fargebilde av D/S FARRIS. Blant de mange postkortprodusentene i Larvik opp gjennom årene, var Mons Andersen en meget stor og dyktig ”motivfinner”. Hans storhetstid var like etter århundreskiftet, og denne spesielle motivsammensetningen ser det ut til at han fant rundt 1907-08.
Aktiviteten rundt dampskipet synes stille, mens vannet virkelig fosser hvitt gjennom demningens porter.
Den fortreffelige ”coloureringen” av postkortet, viser stor faglig dyktighet. – - Legg også merke til den innfelte steinen i demningen med teksten; ”FWT 1900”
FWT er forkortelse for byggherrens navn; Frederik Wilhelm Treschow.
(Postkortet ble for lenge siden utlånt av Jan Tore Moholt.)

(Opplysningene i dette innlegget er samlet av Jan Einar Bredal og er hentet fra boken om DS FARRIS.)

Nettsted for hvalfangstfotografier

Jeg driver et nettsted som skal fortelle hvalfangsthistorien gjennom fotografier. Hvalfangsten var i stor grad en norsk industri, og jo mer man samler inn fra rundt omkring i verden jo mer ser man til sporene som leder tilbake til Norge. Vestfold var ledende i verden og de fleste ekspedisjoner hadde skip i opplag her. Er det noen som har bilder fra hvalfangsten som kunne tenke seg å bli bidragsyter så ville det være veldig morro om du/dere tok kontakt. Nettstedet ligger her: http://www.paafeltet.org og jeg kan nåes enten på pm her på origo eller på webmaster@paafeltet.org Mvh Geir Røsset