I registeret finner du stikkord til alle emner i Sonen. KLIKK HER og se alle de spennende emnene vi har i denne sonen

Viser arkivet for stikkord munken

Radiominner

Den 2. september 1985 hadde Radio Larvik sin første sending fra Radio ØPs lokaler i Brannvaktsgata. Radio ØP hadde debutert dagen før med en sportssending med bl.a. læreren Ivar Hovland bak mikrofonen. Det var styreleder Olav Bruun-Trulsen og ansvarlig redaktør Per Michaelsen som ønsket lytterne velkommen klokken 17.00. Neste program var “Barnetimen med Tante Gudrun fra Metodistkirken” (Gudrun Korstvedt-Olsen). Daværende ordfører i Larvik, Gunnar Jensen, presenterte sine yndlingssanger i et halvtime langt program. Jeg tok opp en del av åpningssendingen på kassett.

Noen av medlemmene i bandet “Drama” laget hørespillet “Huset på Malmøya”.

Jeg deltok etterhvert som innringer i spørreprogrammene til Per Michaelsen og Kari Melø/Mette Steinsholt Schau samt på programmedarbeiderkurs i KUF-huset i Dr. Holms vei 4.-6. oktober 1985. 5. oktober gjorde jeg sammen med Kjell Borgen en rundspørring på Torget om folks syn på at bilene skulle ha lysene tent om dagen. 6. oktober, med Bjørn Aage Bredal og Morten Berthelsen som teknikere, tapet man mitt første egne program, “Nostalgoteket”, med “rykende uaktuelle låter” fra 50- og 60-tallet. Det ble sendt 16. oktober 1985.

Det var på denne tiden at A-ha toppet de amerikanske singlelistene med “Take on Me”. Jeg tenkte hvorfor ikke ta et intervju med et medlem av den norske gruppen som hadde gjort det best på de britiske singlelistene? Det var Titanic med instrumentalen “Sultana”. Den lå som best på en 5. plass i Storbrittania. Forgrunnsfiguren i det bandet var Kjell Asperud (“Kjaperud”). Gjennom litt “detektivarbeid” klarte jeg å spore ham opp. Intervjuet ble litt forsinket og ble gjort via telefon. Kjaperud skulle på jobb som disc jockey. I intervjuet avslørte han at han hadde vært i studio med to talentfulle søstre fra Stavern: søstrene Elstad Olsen. Det trigget min nysgjerrighet. Radio Rabalder hadde annonsert i avisen at de skulle ha sending fredager klokka 22.00, men de hadde skiftet sendedag til søndag kl. 20.00. Bjørn Aage Bredal og jeg hadde tidligere laget et mer eller mindre improvisert program én fredag. Jeg foreslo at vi skulle lage et program med de to søstrene fredagen etter, tror jeg det var. Jeg klarte å spore dem opp og ringte dem på telefon. De ville stille opp på intervju og fant fram noen demokassetter. Morten Berthelsen, Bjørn Aage Bredal og jeg hentet dem i bil. Intervjuet ble skrevet av meg i løpet av bilturen fra Stavern til Larvik.

Neste intervju ble med Nora Brockstedt. Hun skulle opptre i Larvik og hadde tatt inn på Hotell Wassilioff. Jeg ringte henne og spurte om hun var interessert. Det var hun. Intervjuet ble skrevet av meg i kantina på Larvik Gymnas, hvor jeg leste til Forberedende. Bjørn Aage Bredal, Carl Petter Thomsen og eg hentet henne i bil. Programmet ble tapet. Planen var å sende det i Thomsens nattprogram, “Radio Night Club”, noen dager senere. Problemet var at jeg ikke hadde noen sanger med Nora. Jeg tok kontakt med en diskograf jeg kjente i Oslo, Vidar Vanberg. Han sendte meg en kassett med flere sanger, hovedsakelig jazz, da det var Nora som jazzsangerinne jeg ville fokusere på. Jeg etterlyste også plater med Nora via Byrunden. Og på døra til studio dagen etter hadde Janke Mürer klistret opp “Er du glad i meg enda, Karl-Johan”/“Søndag”. Ei Brunlanes-dame bidro også med en single. Opptaket med Nora Brockstedt ble avspilt i “Radio Night Club”, men vi lot som om det var direktesending". Lytteren Roar Olsen ringte inn og ville snakke med Nora, men da sa vi som sant var at hun hadde reist tilbake til Oslo. Da intervjuet var ferdig ble Nora overrakt en blomsterbukett, innkjøpt av min mor. Hun sa: “Hvordan kunne dere vite at dette var mine yndlingsblomster?”. Jeg svarte: “Vi har våre metoder”. Per Michaelsen var meget fornøyd med intervjuet. Han syntes det hadde en spesiell stemning og det ble sendt i reprise.

Jens Book-Jenssen skulle opptre på Halsen IFs klubbhytte. Vidar Vanberg ba meg om å kontakte Tor Sannerud, ansatt i NRK, for å få overspilt sanger på kassett. Hvilke sanger skulle jeg spille? Jeg ble ambefalt å ringe Book’n selv. Han hadde hemmelig nummer, men arrangørene ga meg det. Book’n ramset opp en lang liste. Sannerud spilte dem over på kassett. Med bærbar kassettopptaker bega jeg meg til Halsen IFs klubbhytte og intervjuet Jens Book-Jenssen. Men jeg ble nok litt for ivrig. Bookæn skulle nemlig spise ertesuppe og et par ganger under intervjuet nevnte han det, men jeg hørte ikke…. bare spurte videre…. Så beklager: Book’n fikk nok kald ertesuppe. Og hva verre er: Da jeg skulle overrekke ham blomsteroppsatsen falt den på gulvet og gikk i knas. Men det ordnet seg: Da Book’n hadde fødselsdag noen år senere sendte jeg ham en ny blomsteroppsats sammen med opptaket av intervjuet. Han ringte meg på morgenen samme dag som han hadde fødselsdag og takket for blomsteroppsatsen. Da ble jeg lykkelig.

“Nostalgoteket” fikk fast sendetid annenhver fredag. Jeg ble forespurt om å ha et program den andre fredagen. Det ble “Fredagskveld med Radio Larvik”. De to første programmene var jeg programleder med Tore Bergsagel, i det tredje var Kari Melø bisitter og resten – fram til 1987 – var jeg programleder og produsent alene. I de første programmene hadde jeg et fast tema: For 20 år siden. Jeg kikket i akutelle nyhetssaker fra 1965 og stilte spørsåmlet: Hva hendte senere? Blant de som ble intervjuet var en bussjåfør som sammen med familien sin hadde deltatt i spørreprogrammet “Treklang”, en yrkesskolelærer som hadde vunnet Helgenen-bilen på Vestfoldutstillingen, et eldre ektepar som feiret 20 års bryllupsdag i 1965 og Knut Haavik, utnevnt til leder for Larvik Unge Høyre i 1965. Jeg hadde også et intervju med en nybakt brud. Et annet innslag var Båndverkstedet, hvor amatører fra distriktet kunne sende inn musikalske opptak med seg selv. Hustruen til “den syngende politimann” Ove Jørgen Moen ringte inn. Det var bare det at han ikke hadde opptak… Jeg spurte musikkhandler og radiokollega Rolf Aarøe-Arnesen om jeg kunne låne et bærbart opptaksutstyr og gjøre opptak hjemme hos Moen. Men Rolf sa: “Det kan du gjøre i mitt lokale i Nansetgata”. Så en tidlig morgen befant Ove, hans kvinnelige akkompagnatør fra Sandefjord, Rolf og underetegnede seg i Rolfs musikkhandel i Nansetgata og spilte inn flere sanger samt noen melodier hvor Ove Jørgen spilte trekkspill. Jeg intervjuet ham i “Fredagskveld med Radio Larvik”.

Neste gjest i “Båndverkstedet” var Nina Halvorsen, datteren til Dagfinn Halvorsen. Hun HADDE opptak, men de var av dårlig kvalitet. Men hun hadde noen kassetter uten sang som var av god kvalitet. Jeg bestemte at Nina skulle spille inn sanger til disse kassettene med bakgrunnsmusikk i Radio ØPs studio. Vi hadde bare en halvtime til rådighet og rakk to sanger. Per Rønningen var tekniker. Det tredje var ett av Ninas egne opptak, men var ikke av så dårlig kvalitet allikevel. Nina vant sommeren 1986 en talentkonkurranse på Vestfoldutstillingen med Fredrik Friis som ansvarlig. Da hadde jeg et nesten timelangt intervju med Friis på forhånd og ett med Nina etter seieren. Det gjaldt å være så aktuell som mulig….

Sønnen til Rolf Aarøe Arnesen var også gjest i “Båndverkstedet”. Han spilte orgel….

Bandet “Lekestue” med nåværende håndballdommer Jan Thore Lauritzen som vokalist var også gjest i “Båndverkstedet”. De hadde gjort et opptak av “Møt meg i Stockholm”.

Telefonvakter for “Fredagskveld med Radio Larvik” var Rolf Islann, som etterhvert fikk avløsning av Trine Fjeldbo…

Ved nyttårstider 1985/1986 ble jeg dagansvarlig (kanalvert). Dagansvarlige det første året var bl.a. Olav Bruun Trulsen, Per Michaelsen, Einar Berntsen, Kjell Borgen, Maria Oddane, Rolf Aarøe Arnesen, Kari Melø, Mette Steinsholt Schau, Berit Pedersen, Anders Bruusgaard.

En kveld gikk et program ut. Per Michaelsen, som var dagansvarlig, tok med seg noen country-LP’er under armen. Han spurte om jeg ville bli med ham inn i studio og jeg takket ja. Dette countryprogrammet var visstnok populært blant guttane på brannstasjonen. Per ville gjerne gjenta dette. Neste countryprogram med Per og jeg ble annonsert på forhånd. Sangene var hentet fra min platesamling. Per fikk se at “Ramblin’ Rose” med Hank Snow sto på spillelisten, men den sto et stykke ned. Per ville så gjerne høre den, men det var ikke alle sangene vi ville rekke å få spilt innenfor den tilmålte spilletiden. Noe måtte gjøres. En kan merke at programmet gikk i et mye kjappere tempo etter Pers oppdagelse og han fikk høre “Ramblin’ Rose”. Dessverre ble det ikke flere countryprogrammer med Per og meg. Etter at han ble ordfører i Hedrum kommune 1. januar 1986 hadde han ikke tid til å lage programmer i Radio Larvik.

I 1986 var jeg produsent for programserien “Gjestekåsøren”, hvor jeg inviterte ulike personer fra distriktet til å komme med sine meninger. Disse var blant annet Karl Hellner, Hanna Marie Foldvik, Arne Jenssen, biskop Dagfinn Hauge, Odd Normann Hansen, Kåre Fresjarå, Henrik Knudsen, Anne Sofie Ørbæk, Ingeborg Wittersø Schanche, Gerd Granum, John Hansen, blårussformann Jarle Eskedal samt rødrussformann Anne Gjertsen, nå Anne Rygh Pedersen, forhenværende statssekretær og AP-politiker. Henrik Knudsen hadde jeg hadde et lengre intervju med om dyrs rettigheter og kåseriet hans inngikk opprinnelig som en del av dette innslaget.

Jeg gjorde også et intervju på dagtid med Ole Johnny Nymoen fra “Great Garlic Girls”. Det ble sendt i “Fredagskveld med Radio Larvik” kvelden før han skulle opptre i Melodi Grand Prix i Ketil Stokkans “Romeo”.

Sommeren 1986 lærte jeg meg mer eller mindre på egenhånd å bli tekniker, det gjorde programmet “Sommerradioen” mulig. Det var et program hvor jeg leste fra “Norge Rundt”-spaltene i diverse norske ukeblader og om merkverdigheter fra hele verden med passende musikk til. “Sommerradioen” ble en stor suksess. Folk satt som klistret foran radioapparatene. Noen ganger hadde jeg innslag med sanger på Larvikslista fra en bestemt dato på 1960-tallet og telefonintervjuer, bl.a. med Rolf Grongstad fra bandet “Maxi”, som da var ute med en ny kassett. Jeg intervjuet også en mengde personer i Larvik Nattby. Flere lørdager og søndager var Vegard Fredin medprogramleder for “Sommerradioen”. Da sommeren gikk over til høst endret progrmmet navn til “Middagsradioen”, men innholdet var det samme.

Sommeren 1986 arrangerte Larvik også Cutty Sark Tall Ships Race. Den britiske TV-stjernen Peter Gilmore, kjent fra rollen som kaptein James Onedin i serien “Onedin-linjen”, var også i Larvik. Jeg ringte resepsjonen på Grand Hotel og sa at jeg ville snakke med Peter Gilmore. Det fikk jeg og jeg spurte ham om han skulle ha noe for intervjuet. “50 kroner til et veldedig formål”, var svaret. Radiokollega Eva Djuve (nå eier av Nanset Fotklinikk) og jeg gikk fra studio i Munken til Grand Hotell for å møte stjernen. Hun tok bilder av Gilmore og meg. Jeg tok ett bilde av Gilmore og Eva. Jeg hadde fått tak i kjenningsmelodien fra TV-serien, “Spartacus”, og hadde et intervju med Gilmore på direkten.

1986 var jeg medlem av nyhetsredaksjonen i Radio Larvik og var bl.a. ankermann i “Lørdagsmagasinet”, hvor jeg blant annet hadde et kåseri om våre da tre okkuperte naboland Estland, Latvia og Litauen samt et intervju med den ungarske flyktningen Sandor Jakucs.

Jeg laget også et program fra én av øvelsene til Larvik Teaterforenings revy “Som pælær på ei snor” og intervjuet bl.a. Knut Sletsjøe og Carl Robert Henie. Intervjuene ble ledsaget av innslag fra numrene.

1987 var min første “radiokarriere” over. Jeg bestemte meg for å skrive diskografien “Fra Carl Hagman til Pico Pico”….

MUNKEN

Vår gode og gamle, men akk så kjære samlingsplass når vi ville se film, har blitt erstattet av noe mer moderne. Likevel sitter mange av oss med sterke minner fra våre uttallige besøk innenfor disse veggene i Storgata 20.
Under denne vignetten håper jeg mange vil komme fram med sine “siste hilsener”, fulle av minner fra en tid da fjernsyn fortsatt var et fremmedord blant oss, og MUNKEN dermed ble vår bys lille, kompakte opplevelsesenter. Stedet der vi møtte den store verden for første gang.
Derfor;….SNURR FILM !

INNLEDNING
Tirsdag den 20. September 1921 kl 1700 fant åpningen av Larviks nye ”storstue” sted, den nye vakre kinomatografen, MUNKEN. En åpning som ble overvært av en mengde mennesker i alle aldre. Det fortelles at man hadde gledet seg som barn til denne begivenheten.
Allerede ved halvfemtiden hadde det begynt å bli folksomt på Storgaten av feststemte folk, pyntet i sin fineste stas. Blant de innbudte var medlemmene i formannskapet, bystyret og andre autoriteter, men så langt det var plass, var også det vanlige publikum velkomne til å kjøpe billetter.
Selve premiereforestillingen var framvisningen av filmatiseringen av Vilhelm Krags skuespill ”Jomfru Trofast”. Skuespillet hadde blitt tatt opp på Sørlandet den samme sommeren og meningen var at den skulle hatt sin urpremiere ved åpningen av ”Munken”. Diverse forsinkelser ved byggearbeidene skal ha ført til at filmen var blitt forevist i Kristiania kort tid tidligere. Men ”Munken” fikk altså æren av å være den første provinsbyen som fikk vise filmen.
Men først fikk publikumet under det hvelvede tak, se jubileumsfilmen ” Byen vor”. Vissnok en praktfull film, som viste vår så kjære by på sitt beste, filmet sommeren 1921 og ferdig redigert til byjubileet denne høsten.
Helt fra åpningsdagen, tirsdagen den 21. september, og fram til jubileet, ville ett 8 manns stort orkester spillet under forestillingen. Orkesteret ble ledet av den dyktige kapellmester Petersen.
Det imponerende lokalet var på det aller nærmeste ferdig til åpningsdagen. Det eneste som vissnok manglet, skal ha vært den store, flotte lysekronen som Kristiania Glasmagasin skulle levere. I påvente av at denne skulle bli ferdig, var en annen stor lysekrone lånt inn og provisorisk montert oppe under den mektige kuppelen. Ja, bygningens takkonstruksjon var enestående i sitt slag. Kuppelen var støpt helt av betong og hadde et spenn på 23×17 meter! Patentet var svensk og var det største som inntil da var blitt bygget.
Tegningene til bygget kom fra arkitektene G. Iversen og Jacob Hanssens hender, grunnarbeidene ble utført ved Malcom Andersen. Selve fundamentarbeidene lå under Eugen Johnsen og Karl Haavimb. Byggearbeidet med støping av kuppelhvelvet ble etter anbud, tildelt firmaet Normann & Thilesen A/S, men ble av disse bortsatt til Eugen Johnsen, som tok seg av murerarbeidet og til en herr Fossheim, som sto for snekker og tømmermannsarbeidet.
Som vi vil se meget godt beskrevet under i diverse flotte innlegg, sto maleren Paul Ansteinsson for dekorasjonene. Han ble assistert av arkitekt Jacob Hanssen. Frescomaleriene illustrerer eventyret ”Østenfor sol og vestenfor måne”. Bildene er malt på våt mørtel, som når det tørrer etter hvert utskiller en glasur, som legger seg over fargene og bevarer disse.
Munkens elektriske arbeider ble utført av ”kinomatografens” maskinist, Alf Glemming. Malerarbeidene ellers i bygningen var det malermester Kjæmperud og C. O. Hallberg, som sto for. Stolene hadde blitt laget av Nilsen & Sørum. Rørleggerarbeidene ble utført av rørlegger Ingemar Jensen. For å få kvalifisert hjelp til teppe- og scenearrangementet, ble dekoratør A. Helland fra Skien hentet inn.
”Munken” hadde i kjelleren, under terrassen, avsatt plass til elektrisitetsverk for en transformator. Dermed kunne kinomatografen ha den fordelen at bygningen kunne få strøm til lys og maskiner direkte fra denne. Totalt skal byggekostnadene for ”Munken” ha blitt rundt 450.000 i 1921-kroner.
Etter at det fremragende orkesteret hadde framført en vakker overtyre denne åpningsettermiddagen, trådde byggekomiteens formann herr Joseph Clemens fram på scenen og holdt en ”anslaaende tale”;
”I dag sitter de, mine damer og herrer, for første gang indenfor de vægge, som i flere maaneder har vakt undren og mange spørsmaal. De sitter for første gang i Larvik paa en kommunal stol med selvløftende sæte, en behagelighet som er Dem vel undt. De sitter under et kuppelhvelv som De maa til sultanens by for å se make til. Det er høit under taket, for her skal være ren luft og høi stemning. Eventyrets farger omgir Dem, vi ønsker at de her altid maa føle Dem ”østenfor sol og vestenfor maane”, d.v.s. langt væk fra hverdagslivets stræv og bekymringer – ind i eventyrets verden”………

Reklame på Munken i 1954!

Det slo meg da jeg skrev noen ord om reklame ifm idrettsanlegg at før filmen startet på Munken satt vi og så på reklamen. Jeg sier vi for jeg husker ikke at jeg gikk på kino alene. Tror kanskje at reklamen ble presentert via farvedias ihvertfall den fra butikkene i Larvik. Mens satt der i spenning og ventet på filmen fordelte vi reklamebildene mellom oss Da gjaldt å få et bilde fra en tøff forretning feks Centralgaragen. Det var tilløp til krise blant gutta hvis reklamen fra EKKO havnet hos deg. Frk Børresen som solgte billetter og billettkontrollør Pedersen passet på at ingen sneik og at det var ro i salen. På rad nr 13 på venstre side satt vi fra Nanset. Ingen hadde penger til snop – eller husker jeg feil?