I registeret finner du stikkord til alle emner i Sonen. KLIKK HER og se alle de spennende emnene vi har i denne sonen

Viser arkivet for stikkord møbelforretning

Kongensgate Kongens Gade Kongegaten

For en god tid siden fikk jeg låne et bilde av Jan Tore Moholt, som jeg siden har forsøkt å samle litt historie rundt. Kongens Gade var lenge hovedgaten inn til Larvik fra nord og den ble en viktig del av byens handelsvirksomhet. Hvor mange bedrifter som gjennom årene har hatt tilhold her, får vi vel aldri vite, men noe kan vi sikkert dokumentere, bl.a. via gamle bilder.
Her følger en oppstart og inngangsbillett til samtaler om selve KONGEGATEN;

Kongens Gade øvre del rundt 1905-10.

N(iels) F(redrik) Jørgensen var av dansk opphav , men kom til Larvik fra Kristiania i 1880. Han drev en kortevareforretning og rammefabrikk. Hans spesialitet var likevel tapetforretningen. Men hans forretning i Kongens Gade 29 inneholdt også galanterivarer (pynt og smågaver) og leketøy. For byens postkortsamlere er N. F. Jørgensen en ”kjent” mann. Han utga i flere år mange bymotiver etc. med meget interessante motiver. Så også vedlagte postkortbilde. Akkurat dette fotografiet forteller også hvor i byen han hadde drev sin handelsvirksomhet.

Karl B. Løwes Meieri og Colonialforretning ble etablert i 1897/98 i samme hus. Hans bror Anton Chr. Løwe hadde fra 1883 til sin død i 1897 drevet en tilsvarende forretning med stort sett samme vareutvalg i de samme lokaler. Dermed tyder det på at Karl forsatte i brorens fotspor. I tillegg til de nevnte varer besto vareutvalget av mel og fedevarer. Det hele startet ganske beskjedent, men ved iherdig innsats utviklet firmaet seg til å bli en av byens største og mest ansette innenfor sin bransje. Løwe ble senere borgermester i byen.

Fra 1910 drev Hans Christian Jahnsen, som da hadde kjøpt gården Kongens Gade 31 (øverst på venstre side), kolonial og kjøtt forretning her, fra separate avdelinger. Solgte eiendommen i 1916. Drev senere ”finere kolonial” i Kongensgate 18. – Eiendommen ble da kjøpt av Sverre Gaarder, hvis far drev forretning på Langestrand. Her hadde han ”gått sine barnesko”, men handelsutdannelse fikk han på Treiders Handelskole i Kristiania. Før han kom til Larvik drev han kolonialforretning på Rjukan. Under hans tid ble gården vesentlig forandret og oppgradert. Her skal det ha vært 10 leiligheter, forretningslokaler, samt privatleilighet. Bl.a. var det i tillegg i 1921 fjøs for 5 dyr og stall med spiltau for 8 dyr. Gaarder drev nemlig omfattende handel med bønder, som leverte han slakteferdige kveg. Han hadde også fått bygget et slakterhus i mur inntil den gamle bygningen. Her var også byens eneste fryserom, hvor det var plass for rundt 2400 kilo kjøtt. Temperaturen her ble holdt på ca. 3 grader. Det var også et romslig kjølelager. Hele 11 personer hadde Gaarder i arbeid.

På høyre side av gaten, trolig det som i dag er nr 22, lå huset som på den tiden ble kalt for ”Rogstad-gården”. Olaves Rogstad var en betydelig herre i byen, med mange jern i ilden. Han blir ofte betegnet som Kjøbmand, og det er ikke så underlig. Olaves Rogstad drev nemlig assortert Handelsforretning Manufaktur Kolonial og Kortevareforretning.Nå vises ikke hans virksomhet på vedlagte bilde, men det antas at han holdt til på hjørnet mot Oscarsgate.

På samme huset kan vi se et reklameskilt. Dette har jeg lenge slitt med å finne ”lesbart” helt til i natt da jeg fikk en opplysende mail fra Inger-Helene Hansen. Dermed kan jeg gjøre et velvillig forslag til ordlyden på skiltet.

Her står det;
”Marie Wierød BOG MUSIK Leiebibliothek”.
Foruten dette hadde hun også kransebinderi.

I neste eiendom, nr 24 holdt Blikkenslager og ”Haandværksmester” Thore Marenius Larsen til. Han hadde butikk og verksted. Han utførte alle slags arbeider med kobber, blikk og sink og hadde etablert seg i 1896. I 1912 hadde han innlagt telefon og nummeret var 335.

I huset nordenfor, etablerte snekkermester Hans Sigvart Hansen seg, sammen med garver og skotøyforhandler Carl Ferdinand Johansen, etter at de hadde kjøpt eiendommen nummer 26 i 1897. Johansens skoforretning het Lilletorvets Skotøiforretning, mens Hansen ga sin virksomhet navnet Lilletorvets Snedker og Møbelforretning. Denne møbelforretningen er det laget en egen samtale om og dette er en lenke til denne siden

Midt på bildet, der gaten synes å ende i et stort gjerde, lå bakgården til Rich. Thjømøes gård, Lilletorvet 1. Selve den store murbygning synes ikke, men stallene som han fikk bygget aner vi bak gjerde. Her kunne distriktets bønder få leid stallplass når de for eksempel var i byen for å selge sine varer på Torvet.

Lilletorvets Snedker og Møbelforretning. - Brødr. Hansen

Hans Sigvart Hansen var født i Spydeberg prestegjeld den 15. januar 1850. Etter en oppvekst i små kår på ulike husmannsplasser måtte han tidlig ut i arbeid. Etter en tid som ”tienende dreng” på gården Vien, reiste han bare omkring 15 år gammel til den store og spennende Kristiania. Her begynte han i lære hos en møbelsnekker Kristiansen i Grubegata 18. Den gang var det slett ikke uvanlig at læreguttene bodde på verkstedet. Arbeidsoppgavene var mange og forskjellige og det blir bl.a. fortalt at han som lærergutt av og til ble bedt om å lesse opp ei tralle med møbler og dra rundt i byen. Om noen spurte, skulle han fortelle at ”møblene kom fra Kristiansen i Grubegata 18”!
I årene mellom 1865 og 69 var han læregutt og de neste 5 årene (1869-74) var han oppgradert som svenn. ”Larvik og Omegns Industri og Næringsliv” fra 1906 skriver at Sigvart, som han likte å bli kalt, hadde etablert ”Snedkerforretning paa Grünerløkken i Kristiania” allerede i 1875. Med den erfaringen han da hadde fått, var han vel utrustet til både å arbeide i verkstedet og i selve utsalget i hovedstaden. Her ble han værende til 1880, da tilfeldighetene ville det slik at han kom til å flytte til Larvik.
(Som et morsomt apropos kan fortelles at møbler også på en annen måte, skulle komme til å påvirke ham, … svært følelsesmessig! En dag kom en ung dame inn i forretningen i Kristiania. Maren Oline Helmondsen het hun. Hun hadde huspost i storbyen og ville gå til innkjøp av en kommode, men klarte ikke alene å få fraktet den hjem. Sigvart var velvilligheten selv og tilbød seg å ordne leveransen. Dermed ble de unge bedre kjente og … det hele endte med giftemål i oktober 1875! Dette er selvfølgelig bare spekulasjoner, men kanskje visste de om hverandre fra tidligere. Hun kom nemlig fra Hobøl og han fra nabokommunen Spydeberg. Livet sammen skulle også komme til å gi dem mange barn; Barna deres var Carl Martin født 1878 og Jenny 1880, begge født i Christiania, så kom Hilda født i Larvik i 1883, dernest Oscar i 1885, Hans i 1888, Sigurd i 1889, Marie i 1891 og Simon i 1895. Sigvart og Maren Oline ble begge medlemmer av Den katolsk apostoliske menighet i Larvik. Hans Sigvart skal ha blitt ordinert til prest i menigheten. Det er nok ganske sikkert at de var medlemmer i dette kirkesamfunnet allerede mens de bodde inne i hovedstaden.)
Det fortelles videre at Sigvart Hansen, da han kom til Larvik, begynte som mestersvenn hos ”Møbelsnedkermæster og Kjøbmand” Anders Taraldsen (f.1839). Det er ikke utenkelig at det var oppsvingen i Larvik på grunn av jernbaneutbyggingen, som var tungen på vektskålen, da flytteavgjørelsen skulle tas. Larvik var et meget sentralt senter på den tiden. Møbelsnekker A. Taraldsen hadde på den tiden sitt verksted på Torstrand. Herfra kunne han i følge annonser i avisene, levere direkte fra lager egenproduserte artikler som speiler, diverse møbler, rullegardiner og sjalusier. Videre forteller annonser fra 1881 at ”Arbeide og Stopning af Fjedermadratser udføres omsorgsfuldt og billigt”.

Taraldsen hadde kort tid tidligere, reist til Oslo for å overtale Hansen til å begynne hos ham. Ansatt som mestersvenn, hadde Sigvart Hansen inngått en avtale om akkordlønn, med fast pris på alle de utførte ferdige produktene han laget. Da Taraldsen flyttet opp til det som den gang ble kalt Nybyen (Trolig var dette i gårdsnummer 123s i ”Nansætgaden”, slik folketellingen i 1885 viser. Her hadde han sitt bosted i husets andre etasje, mens verkstedet var i første. Videre forteller tellingen at han hadde ansatt Hans Tiller som kurvmaker, Jacob Andersen som handelsbetjent, samt 2 tjenere; Laavise Mari Christiansen og Martine Marie Jensen.), valgte Hansen å starte på egen hånd i Taraldsens gamle verksted. Det skal ha oppstått en tvist mellom Taraldsen og Hansen, da den gamle møbelsnekkeren mente Hansen tjente for godt og dermed ville sjefen kutte ned på akkordprisene.”Larvik og Omegns Industri og Næringsliv” av 1906 forteller at Sigvart Hansen begynte for seg selv allerede i 1881. Taraldsen og Hansen kom naturlig nok i flere år til å konkurrere om Larvik og omlands møbelmarked. Historiene minnes at svært ofte var Hansen rimeligst på kommoder og solgte bra på grunn av dette.
Men etter kort tid på Torstrand flyttet Hansen til Torvet. Der bodde han med familien i ”gården til Faugstad”, nede mot Brannstasjonen. (I folketellingen for 1885 skal Sigvart ha bodd i Sverresgade i gårdsnummer 175m. Sammen med konen Maren Oline og deres 4 barn, var de bosatt i leilighet i 1. etasje.) En tid skal han ha leid et uthus av gamle Büch-Holm i byen. Det var vissnok her han startet sin første møbelforretning i Larvik. Men bygningen brant ned. Også han fant ledige lokaler i Nansetgaten. Sitt møbelsnekkerverksted hadde han i bakgården, muligens der hvor Møbelhandler O. Borgen senere fikk seg sine lokaler i 1902. Dette ”industrikomplekset” skulle med årene komme til å få adressen Nansetgaten 14. (I dag er det lettest å tenke seg dette, nærmest som tvers over gaten for der Metodistkirken nå ligger i Haraldsgate. For de som ennå husker den gamle bygningsmassen i Nansetgaten, var det omtrent der Th. Fjellangers bokhandel og Rusle-Radio A/S var på 1960-tallet, tvers over gaten for Rutebilstasjonen.) Dette verkstedet som lå i andre etasje, ble utsatt for en ilter brann i 1895 (trolig den 26. januar) og Sigvart Hansen skal med nød og neppe ha blitt reddet over i gården til Gjerstad (”Garverigården”). Familien bodde den gang i 1. etasje.
En tid etter brannen, i 1895 (rettet etter info fra Inger-Helene Hansen), kjøpte Sigvart Hansen hjørnegården Kongegate 26. Dette gjorde han sammen med sin gode venn, garver og skotøyforhandler Carl Ferdinand Johansen. (Han kom til å etablere ”Lilletorvets Skotøjforretning” i samme gård). Gården lå med fasade dels mot Kongegaten, dels mot Lilletorvet. Denne murgården hadde grosserer Marcus Kjeldsen satt opp etter at hans gamle bygning, som hadde ligget på den samme tomten, brant ned under den store bybrannen i 1884. (Kjeldsen skal i 1898 ha kjøpt Kongensgate15. Dessverre ble også denne flammens rov under den neste store bybrannen i byen vår, i 1902. På ny oppførte Kjeldsen en murgård, også på den branntomten). Sigvart Hansen skal ha flyttet til Lilletorvet i april 1897 og verkstedet sto klart i april-mai. Denne hjørnegården skal foruten selv hovedbygningen, ha bestått av 2 mindre hus mot Kongegaten og en bygning inne i gårdsrommet. Her hadde han verkstedet, butikk og ”Bekvemmelighed”, samt flere rom til utleie. Under folketellingen i 1900, er det registrert 4 leiligheter tilknyttet denne adressen. Til sammen bodde det 29 personer her! Det skal også ha vært en stall tilknyttet tomten, et fjøs, for de hadde vissnok ei ku og noen høner. Historiene forteller at kua beitet i Bøkeskogen! Hansens forretning skulle komme til å få navnet ”Lilletorvets Snedker og Møbelforretning”.

Som navnet forteller, lå selve forretningen mot Lilletorvet. Dette var jo lenge før det var noe som het lukningsvedtekter, så her var det åpent fra kl 0800 til 2100. Nå var det ikke slik at trafikken var så stor at det var ekspeditører i forretningen hele tiden, derfor hadde man tillaget en varselordning derfra inn til verkstedet. En ståltråd var festet til inngangsdøren og fra denne gikk tråden på finurlig vis inn på det bakenforliggende verkstedet, hvor det hele endte i en velklingende bjelle.
De første årene ble hele virksomheten, som overalt ellers i byen, opplyst fra det svake lyset av parafinlamper. Hele to stykker var det i forretningslokalet og to i verkstedet. Da elektrisiteten kom, var det slik at alle arbeiderne måtte koste sitt eget lys, noe som skal ha kommet på en kapitalinvestering på kr. 5 for hver av dem. Inne på verkstedet var det 5 arbeidsbenker, en til sjefen selv, Sigvart, pluss 4 andre. Avstanden mellom benkene skal bare ha vært en meter, så her arbeidet man tett på hverandre.

Det er ikke helt lett å fortelle om alle produktene som ble laget hos Hansen, men blant varer som ble produsert her i det nye snekkeriet var; buffeer, pidestaller, kommoder, ”senger” med uttrekk fra side eller ende (Slike ble ofte benyttet siden hus og leiligheter i byen stort sett var små, dermed var dette et meget plassbesparende møbel), ”sofabenk”, ”servant” med lokk og dertil av og til utstyrt kanskje både med rygg og marmorplate, taburetter, skamler, kleskoffert med ”rundt” lokk (kiste), spisebord og pinnestoler, polerte kommoder, amerikansk sovesofa, hvor Hansen kunne levere både ”doble og enkle” varianter. Disse sovesofaene var til å åpne og var stoppet innvendig. Så var det engelske salonger, speilkommoder, hyller, blomsterbord, pyntebord med 3 bein og gardinspyd. Produktrekken var på det nærmeste uendelig.
Som naturlig følge av gammel lærdom, benyttet man de første årene ”alen” som måleenhet. Alen, fot og tommer. En alen var 24 tommer. Først rundt 1906 – 1907 gikk de over til å benytte det ”moderne” meteriske målesystemet.
Sønnene Hans (f. 1888) og Sigurd (f.1889) begynte i lære hos faren henholdsvis i 1902 og 1903. De fikk den gangen 50 øre i ”lommepenger” i uka. Arbeidstiden i verkstedet var fra kl 0700 om morgenen og normalt til kl 1900 om kvelden. Lørdag var en ”kort” arbeidsdag. Da sluttet de klokka 1800! Innlagt i løpet av arbeidsdagen, var 2 timers matpause. Men de unge guttene var arbeidsvillige karer og ofte holdt de på til kl 2100. Men ”et innebygget konkurranseinstinkt” guttene i mellom, gjorde at de ofte smelte til med arbeidstid til over midnatt.
To andre sønner, Carl Martin (f. 1879) og Wilhelm (f.1895) hadde begge begynt 15 år gamle, den høsten de var ferdige med skolen. Sigurd, blir det fortalt, ville helst bli salmaker og benyttet så mye tid som mulig hos salmaker Stavnum. (Dette kan være Hans Olsen-Stavnum, som holdt til i Kongegaten 22. Her kan dere lese litt mer om ham; en lenke til denne siden) Wilhelm likte godt å male og fikk opplæring dels av sin far og dels av en herr Hallberg på verkstedet. Han ble senere en kjent maler i byen og drev lenge sitt malerverksted fra lokaler i Nansetgaten 54 under navnet ”Nanset Fargehandel”. Sønnen Oscar (f. 1885) var heller ikke snauere når det gjaldt arbeidsinnsats. Han inngikk en gang et veddemål med sine arbeidskolleger om at han ville klare å lage seks kommoder på en uke. Veddemålet var en halv akkordlønn, noe som den gang tilsvarte hele 95 øre. En normal ukeproduksjon for dem var tre kommoder, fire ble regnet som meget bra. Siden dette her blir nevnt, er vel utfalle ganske klart; Oscar klarte de seks kommodene med bravur!
På den tiden, rundt 1900, var det svært vanlig å selge møbler på markedsplasser (vissnok også på Torvet i Larvik). Om minnene er rett, ble slikt marked arrangert i Kongsberg i februar, i Drammen litt senere samme måned, mens Skiens marked var målet i overgangen februar mars. Hansen hadde opparbeidet en stor kundekrets og et godt renommé i Skien, med sine kvalitetsvarer og hyggelige priser. Det fortelles at i 1904 var sønnen Sigurd med å dra møbler på slede nesten til Porsgrunn! De hadde også et varelager i en jernbanevogn. Det ble leid torvplass og det ble satt opp telt. Blant de store slagerne på den tiden, var kommoder. Den gang med en utsalgspris på 15 og 17 kroner.
I 1905, da alt var klart for et nytt marked i Skien, dukket plutselig møbelhandler Jacobsen fra Skien opp hos Hansen. Han ville kjøpe hele varebeholdningen. Denne ble etter at avtalen var i havn, fraktet opp til Skien, hvor Jacobsen stilte seg opp på torget. Men få ville handle med Skiensmannen. Alle spurte etter ”mannen med skjegget fra Larvik”. Dermed ble Hansen i all hast hentet inn, hvor han tok over salget og solgte hele varebeholdningen for Jacobsen.
Byggingen av Hydros enorme anlegg på Rjukan, skulle også komme til å bære frukter for møbelhandleren i Larvik. Hansens fikk flere store leveranser opp dit og varer ble sendt både til Notodden og Rjukan. Mest gikk det naturlig nok av senger, kommoder og bord til arbeiderboligene. Under arbeidet med produksjonen hit, fikk Sigurd kuttet av seg fingre på en skummel høvelmaskin inne på møbelverkstedet. Trolig skjedde dette i 1911.
Da far, Sigvart Hansen sluttet i 1913, overtok sønnene Carl Martin (f.1878) og Oscar Helmond (f.1885) virksomheten. Faren var da bare rundt 63 år, men slet noe med helsen. Litt privat arbeid ønsket han fortsatt å ta på seg som pensjonist, og han satte opp et lite verksted i Greveveien, hvor han hadde bygget seg et hus. Dessverre døde han allerede i 1916. Sigurd og Hans begynte også på Nanset rundt 1916, trolig var dette i Vinjesvei 11, men etter en stund flyttet de tilbake til Lilletorvet og begynte å arbeide hos Carl og Oscar. ”Snekkerbua” i Vinjesvei ble deretter benyttet mest til småjobber helt fram til 1978. Samtidig med at Carl og Oscar overtok firmaet, forandret de navnet til ”Brødrene Hansen – Lilletorvets Møbelforretning”.
Brødrene Carl og Oscar kom til å drive forretningen sammen helt til 1947, da kjøpte Carls svigersønn, Erling Fuhre Pettersen seg inn. Dvs. han overtok Oscars eierdel. Noe senere kjøpte han også Carls eierinteresser. Det var også på den tiden firmaet utviklet seg til å bli nærmest en ren møbel- og boutstyrsforretning. Kun en møbelsnekker ble beholdt. Han produserte nå i hovedsak rammemadrasser, budalbord og mindre enkle møbler etter oppdrag, pluss at han sto for en del reparasjoner etc som kunne dukke opp.
Etter 65 år på Lilletorvet, synes nær sagt alle videre utviklingsmuligheter i den gamle hjørnebygningen å være utnyttet. Etter omfattende renovering, flyttet firmaet inn i nye større lokaler tvers over gaten. Den nye adressen ble Kongegaten 29. Bygningen hadde i 1961 blitt kjøpt fra byens gamle borgermester og forretningsmann, Karl B. Løve.

Med årene kom 4. generasjon inn i virksomheten, Per Fuhre Pettersen. Han var utdannet både merkantilt og som interiørkonsulent. Snart ble han disponent og det gamle firmaet ble omdannet til et aksjeselskap med navnet Møbel Hansen A/S.

Kilder;
Per Fuhre Pettersen
Per Einar Einarsen
Larvik og Omegns Industri og Næringsliv 1906
Fra Norges Næringsveier i Tekst og Bilder, Vestfold, 1921
Det Norske Næringsliv, Vestfold Fylkesleksikon, 1949
Østlands-Posten
Div. Folketellinger