I registeret finner du stikkord til alle emner i Sonen. KLIKK HER og se alle de spennende emnene vi har i denne sonen

Viser arkivet for stikkord larwick

Larvik i Emmons County i North Dakota i årene 1908-1911. Samlet og skrevet av Jan Einar Bredal

Noen ganger er det slik at vi ønsker mer enn vi får. Mye vil ha mer, sies det ofte og slik kan det vel også sies om mine ønsker under arbeidet med denne lille fortellingen fra Nord Dakotas forblåste nybyggertid rundt 1900.

Historien lar jeg begynne omtrent slik jeg har lest den; … I løpet av oktober måned høsten 1901 gikk tre brødre ved navn Larvick av toget i Steele i Kidder County i North Dakota. De tilbrakte natten i Braddock (som skal være den eldste byen i Emmons County), etter å ha overtalt en mann til å ta dem dit i en ”buggy”, trolig en fire hjulet trille, trukket av to hester. Tidlig neste morgen forlot de Braddock for å fortsette reisen til Linton, der de la inn søknad på et landområde og registrerte det i revisors bøker, deretter returnerte til Braddock. Den tredje dagen tok de seg så tilbake til Steele og tok toget hjem til Mankato i Minnesota.
Våren 1902 gjorde de tre unge nordboerne seg igjen klare til å ta veien tilbake til ”det lovede landet”.
De kom til Eureka i Sør-Dakota med tog, hvor de kjøpte forskjellige forråd, maskiner og varer til transport til bestemmelsesstedet nær det som i dag heter Temvik i McCully Township. Reisen tok tre dager (en reise som i luftlinje nok var rundt 80 kilometer). De ankom den 22. april og de slo opp sine medbrakte telt på stedet som senere ble gården til en Peter Nelson. Men, til deres skrekk og gru, gjorde en av de uønskede og voldsomme North Dakota snøstormene sin sene ”visitt”, uten den minste unnskyldning for sitt skremmende besøk. Det føltes som den bitende vinteren var der for fullt, selv så sent i april.
Larvick guttene så seg nødt til å forlate leirstedet for å søke tilflukt, og fortsatte på vei til de kom til det som nå er Temvik. Deres nærmeste nabo var Ed Haws. Her fant de spor etter trær langs bekken og stubber og flisbiter i engen og bergsprekkene. To av Larvick brødre kom seg etter hvert til Braddock og fikk kjøpt trelast nok til ei lita koie. Den ble bygget på Ed Larvick tomt. Det fortelles at det tok et par dagers tid å bygge koia, så den kan ikke ha vært særlig stor.
Utover denne våren brøt de tretti hektar med land med en primitiv bryteplog, for så å plante lin. Høsten 1902 kuttet guttene linavlingen med et gammelt redskap som etterlot bunter over jordet. En søndag blåste vinden så hardt at linet blåste hele veien over til Frank Foells gård, mange miles unna. Med mye slit og møye fikk de raket sammen hva de kunne finne, og fikk tilslutt solgt avlingen for $164. Den eldste broren lagret det i koia si den første vinteren, mens han tok vare på hestene i en torvlåve de hadde fått laget. En av hans måter å tilbringe ”fritiden” sin på, var å dra (varpe) tømmer ned fra elven Missouri, en gang eller to ganger i uken hele vinteren.
Noen dager var Dakotavinden så bitende kald at det føltes som om de var på Nordpolen. Minst to uker i løpet av vinteren var det umulig for dem å komme seg til Braddock for å kjøpe det de trengte av dagligvarer. Dermed måtte guttene være fornøyd sine små rasjoner av poteter påført litt salt. Først mange måneder senere ble dagligvarer levert fra Braddock til Linton. Det gjorde det litt enklere for pionerene innen dette området.
Om jeg har forstått det rett, så hadde Northern Pacific Railroad bygget en jernbanelinje over brødrenes landområder. Denne førte til at flere folk begynte å strømme til området, som ofte kalt ”the land of milk and honey”. En liten landsby begynte så smått å vokse opp omkring der. Navnet skulle bli det underfundige ”Godkin”. Hvordan kom man så opp med dette navnet, kan undres, og svaret er like underfullt. Da jernbanelinjen ble bygget forbi her, skal en av arbeiderne ha sagt; ”Hvem i all verden kan bygge en by her??” . En annen ansatt like ved, kikket på ham og svarte på sitt kanskje ikke helt perfekte engelsk; ”God can! – Gud kan!” Dermed ble altså navnet GODKIN. Slik ble byen hetende, også med sitt lille postkontor fra rundt 1904. Men da en herre med navnet Brophy åpnet en ”General Store” i byen og dermed overtok som postmester, endret han likegodt fra 3. januar 1906, vissnok på eget initiativ, navnet til BROPHY (også sett skrevet Brofy).

Kart som viser den lille “byen” BROFY på kartet.

Nå ble han ikke så lenge i byen, denne herr Brophy. Allerede noe senere i 1906, skal han likegodt ha solgt forretningen til Ed Larvick og hans kompanjong, en herr Louis Foell. Dette førte så smått til nok en navneforandring. En forandring som skulle trigge min nysgjerrighet. Fra 28. januar 1908 ble nemlig byen hetende LARVIK og faktisk lå både postkontoret, telefonsentralen og meieriet under samme tak. Kilder forteller at William A. Foell ble postmester, men jeg har også sett nevnt at Ed Larvik fungerte med denne tittelen.
Kunne dette virkelig ha noen relasjoner til min kjære hjemby?

Larvik PO på kart fra 1911

Postkort stemplet i Larvik North Dakota den 23.nov 1910. Jan Einar Bredal fotosamling.

Men først, … en familie med navnet Tempel ankom området og kjøpte de landområdene som lå øst av jernbanesporet fra Larvik-guttene. Dette var brødrene Frantz og Balthazar Tempel, svært driftige folk og snart hadde de bygget hus, startet bank, bygget og fått i gang sagbruk og i 1908-09 sto et hotell ferdig. Aktiviteten her førte selvfølgelig til en viss rivalisering mellom bebyggelsene på hver side av jernbanelinjen. I Tempelfamilien var det dyktige forretningsfolk og de fikk stor makt i det lille samfunnet. Dermed ville de også forandre navnet på stedet, nærmest slå de to ”bydelene” sammen og kalle stedet for Tempel eller Tempelton. Dette var et navn myndighetene ikke kunne akseptere, på grunn av forvekslingsfare med andre postkontor i Nord Dakota. Så ble det foreslått fra ”Secretery of Interior” at man laget en kombinasjon av det gamle navnet og de foreslåtte nye, og de bestemte dermed navnet at navnet skulle være ”TEMVIK”. Postalt sett, skjedde forandringen fra 9. mai 1911. (Nevner i parentes at den 11. august 1910 skal ”the Emmons County Record” ha skrevet at stasjonsbyen Brofy hadde byttet navn til Tempeltonville. Dette har nok ikke medført riktighet! Likevel finner vi et kart fra 1911 hvor Templetonville er ført inn.)

Her kan vi faktisk se både Larvik PO (Post Office) og det foreslåtte navnet Tempeltonville på kart fra 1911.

Postkort stemplet Temvik den 23.des 1911. Jan Einar Bredal samling

Hvor kom så ”våre” Larviks-gutter fra, undret jeg naturlig nok lenge. Å finne ut av det skulle bli et puslespill og her måtte det mange hjelpende hender til før brikkene falt på plass. Utvandringen fra Norge var stor, registreringer av reiser var ikke alltid like godt tegnet ned, samt svært mange utvandrere følte behov for å endre navn når de hadde vært bosatt i Amerika en periode. Norske navn kunne være vanskelige å uttale eller skrive. Dermed måtte diverse kilder og en god porsjon med norsk kløkt bli benyttet i søket på guttenes opphav.
Jeg tror jeg like godt begynner å forklare det hele ganske ”bakfra”. Ifølge emigrantlister i Digitalarkivet, forlot skipstømmermann Niels Martinussen Morken (f.1851) Norge den 5. mai 1881. Avreisestedet ser ut til å ha vært Bergen. Dessverre vet jeg ikke hvilken båt de forlot landet med, men de skal ha reist med ”National Line”. Med seg hadde han sin kone (de hadde giftet seg den 27. juni 1875 i Bergen), Berthe Larsdatter Stavem/Staveim (f.1848 i Grytten Prestegjeld) og barna Ingvald (f.1877), Laurits Bernhard (f.1878) og Oluf (f.1880). Flere av Nils brødre skal ha fulgt etter til Amerika de neste årene (jeg nevner; Carl B.; 1. mai 1882, Hans; 23. august 1883 og Ingebrikt; 9. juni 1884).

Om vi titter litt mer på de omtalte ”Larviksbarna” til Niels Martinussen Morken, synes det som om det med en ”viss romslighet” for mulige gamle nedtegningsfeil av årstall etc., at dette omhandler;

Edward M. Larvik (F. 13. juni 1875 – d. 12. januar 1942). Han ble døpt i Bergen 4. juli 1875 og var sikkert født der. Navnet han fikk denne dåpsdagen var det norske Ingvald Martin. Han ble gift med Clara A. Holm i 1909.
Olaf M. Larvick (F. 15. februar 1880 – d. 31. desember 1942). Han var født og senere døpt i Bergen den 14. mars 1880 og fikk det ”romslige” navnet Oluf Malvin Aleksander. Olaf ble gift med Martha Illchen. Hun døde fra ham og han giftet seg igjen med Laura Buck.
Til slutt har vi med yngste mann av de tre brødrene, jeg har snakket om her. Oscar Alfred Larvick (f. 19. juli 1885 – d. 14. februar 1970), som ble gift med Mary Carrier i 1908. Han var faktisk født i Minnesota, trolig i byen Rapidan i Blue Earth County, hvor foreldrene bodde i 1885 og trolig var bosatt til de døde. Han skal senere ha flyttet til Valley City. North Dakota.
Vissnok skal det ha vært enda 2 sønner i familien. Louis Larvick; han var også født i Norge og døpt i Bergen 11. mars 1877. I sin korte tid i Norge levde han under navnet Laurits Bernard, (f. 11. februar 1877 – d. 2. mars 1955) Trolig bodde han hele sin tid i Blue Earth County. Til sist har jeg funnet ut at det var enda en gutt, med navnet Carl. Han ser ut til å være født i 1882 og fikk på 1920-tallet en sterk statspolitisk karriere.
Ser vi litt mer på skipstømmermann Niels Martinussen Morken sitt navn, vet vi at han under folketellingen i 1865 bodde sammen med foreldrene sine, bonde Marthinus og Magdele, på gården Lervik i Manger prestegjeld. Navnet hans er også sett som Nils Lervik/Lærvik .
Når familien så skulle tilpasse seg i ”the Promised Land”, ble nok Martinussen et svært vanskelig navn å bruke. Om det nå skal ha falt et valg på ”Lærvik”, fantes jo ikke bokstaven ”æ” der borte og ”a” var nok mer brukervennlig. ”A`en” lød nok også bedre i navnet enn ”e”. Trolig er dette grunnen til opphavet til familienavnet ”Larvik” og etter hvert navnet på det lille tettstedet/byen ”Larvik” i Emmons County, North Dakota, i de få årene mellom 1908 og 1911. At skrivemåten har blitt nedtegnet i USA på minst disse 3 måtene; Larvik, Larvick og Larwick, er ikke spesielt underlig.

Og… konklusjonen slik jeg ser den, etter 8 – 10 års bråkede tanker og innsamlingsarbeid, må bare bli; …
Vi kan dessverre IKKE knytte dette North Dakota bynavnet opp mot vår kjære bakkeby her hjemme i Larvik i Vestfold!

Sannsynligvis bodde det aldri mer enn rundt 200 mennesker i Temvik på det meste. Kilder forteller at i 1960 var det kun 45 personer tilbake. Byen regnes i dag som en av USAs mange ”Ghost towns” – ”spøkelsesbyer”, og det bor ikke lenger folk i selve byen. – Det ser også ut til at Edward og Olaf levde lenge i Temvik, og sammen med flere ”Larvickinger”, ligger de begravd på Temvik gravlund.

OBS Jeg bør vel gjøre oppmerksom på at dette IKKE er det samme settlementet eller det samme postkontoret LARVIK i samme Emmons County, som jeg har omtalt her; en lenke til denne siden

En spesiell takk må jeg gi til Gunn Huglen for et utrettelig arbeid, slektsforumet DIS-Norge og alle deres bidragsytere, samt Ole Leinæs for ”dytt i ryggen” og hjelp under forberedelsene til dette innlegget.

Kilder ellers er:
Cynthia Maier, North Dakota,
”the History of Temvik, Emmons County”, skrevet av Bertha Larvick 1. oktober 1930;
Digitalarkivet
og Universitetets kilder i Tromsø.