I registeret finner du stikkord til alle emner i Sonen. KLIKK HER og se alle de spennende emnene vi har i denne sonen

Viser arkivet for stikkord jordskjelv

Jorden skjelver! Minner fra Jordskjelvet i Larvik i 1904 og 1851.

Bare lyden av ordene får det til å gå kaldt nedover ryggen vår. Minner fra barneskolen forteller om at vi fikk vite at en gang for lenge, lenge siden, hadde vårt nærområde blitt utsatt for naturenes voldsomme krefter. Men jeg kan ikke huske at vi ble fortalt at vi ikke bør lenger tilbake enn til 1904, da også vi fikk føle Moder Jord riste på skuldrene.
Det finnes ikke veldig mye nedskrevet om dette, men la oss titte litt på hva bl.a. lokalavisene rapporterte dagen etter. Det var søndag. Kalenderen viste at høsten var i full gang, den var blitt 23. oktober 1904. Mange av landets kirker hadde ringt til gudstjeneste og prestene var i full gang med seremoniene. Folk ante naturlig nok fred og ingen fare. Et sted mellom kl 11.25 og 11.28 (avisene rapporterer litt forskjellig) ”hørtes til en Begynnelse en svag Dur, der ble sterkere og sterkere, inntil Jordene begynte at bæve og skjælve, og Husene at ryste. Det hele sto på i 10 Sekunder. Rystelsen var voldsom, gikk ligesom i tre paa hinanden følgende Bølger og syntes at gaa fra N.N.O. til S.S.V.” (fra nordnordøst til sydsydvest). Dette kunne Jarlsberg og Larviks Amtstidende fortelle den påfølgende mandagen.
Det avisen her beskriver, er hva man i ettertid har kalt for Oslo-skjelvet. Rystelsene fra jordskjelvet var sterkest innenfor trekanten Moss, Fredrikstad, Tønsberg, men med kraftige rystelser også i Oslo som på den tiden var det tettest befolkede område. Jordskjelvet ble følt over et område på ca 800,000 km2 fra Namsos i nord til Polen (tidl. Pommern) i syd og over hele syd Norge til Helsingfors i øst. Hovedskjelvet ble innledet med minst 11 forskjelv, og minst 18 etterskjelv skal ha blitt rapportert. Man tror nå tror at episentret lå i Kattegat ca. 25 km syd for Hvaler og like langt vest for Strømstad. Det antas at jordskjelvet har hatt et dyp på omkring 28 km, altså i den nedre del av skorpen, og forklarer hvorfor det ble følt over et uvanlig stort område.
Men tilbake til avisen. ”At et Jordskjælv af en Styrke som det igaar vakte almindelig Forfærdelse siger seg selv. Folk styrtede du paa gaden, i Begynnelsen uvisse over hvad det var, thi Jordskjælv hører jo heldigvis til Sjeldenhederne her i Norge. Nogle troede det var en større Explosion, andre at Elektricitetsværket (i Larvik) var sprunget i Luften, men den vedholdende og stærke Skjelven af Jorden bragte dog hurtig alle paa det Rene med, hva det var.
En Fodgjænger, der igaar Formiddag gikk fra Larvik til Fredriksværn, fortæller os, at da han var kommet omtrent ved Chr. Nielsens Hus saa svære Dønninger paa Fjorden. Der var ligesaa voldsom Søgang. Da han var kommet til Jorde, kom Jordskjælvet sterkt og Voldsomt.”

I Hedrum, på Nanset og oppover Lågendalen fikk man også merke rystelsene. Flere steder falt hele eller deler av skorsteinspipene ned og det oppsto sprekker i murer. Folk sprang ut av husene sine, mens kopper og kar skalv og ristet. Noen steder skled ting ut av skapene og ned på gulvet. Det fortelles også om episoder der folk hadde kjeler med vann til oppvarming på komfyren, hvor vannet skvalpet utover. Enkelte steder ble også dyra oppskremt, men andre igjen kunne rapporterte at de ingenting merket på husdyrene.

De store steinene ved foten av Jordstøyp, akkurat vest for hovedinnkjørselen til Kvelde sentrum, er visstnok også et minne om jordskjelvet i 1904.

Akkurat denne søndagen var det ikke gudstjenester i Hedrums kirker. Hedrums gamle kirke skulle vise seg å ha fått meget hard medfart under rystelsene. Det rapporteres at hvelvet over alteret hatt sprukket på kryss og tvers. Småstein og sand hadde drysset ned overalt. De metertykke murene i koret hadde fått flere revner fra øverst til nederst. Steiner hadde løsnet og sto i fare for å falle ut. Det ble sagt at man kunne se ut gjennom sprekkene. Odd Bjerke fortalte meg, at han hadde lest at muren mellom kor og apsis i Hedrum kirke sprakk, så man kunne se ut. – Trolig, forteller avisene, turde man ikke å ta kirken i bruk før reparasjoner var utført.
Dessuten fortalte Odds far en gang, at det ene hjørnet i grunnmuren på huset deres sakk under jordskjelvet. Da Odd selv var med og reparerte rommet innenfor, omkring 1980, viste det seg at diagonalen i taket hadde en høydeforskjell på ca 40 cm fra hjørne til hjørne.
Jordskjelvet er i ettertid blitt beregnet til en styrke på 5.4 på Richters skala og er det største kjente jordskjelv i denne delen av Norge i historisk tid.

Også i 1851 hadde distriktet vårt blitt rammet av jordskjelv, i følge gamle aviser. Også den gang merket man rystelsene meget godt, men skadene må ha vært relativt ubetydelige, siden hele hendelsen ganske raskt forsvant over i glemmeboka. Det var jo ingen murbygninger og svære fabrikker i Larvik på den tiden, så kanskje det var grunnen til det lave skadeomfanget? Likevel er det en hendelse fra den gang, som ble videreført i minnene til noen eldre mennesker. I området mellom Øvre Bøkeligate og Gårdsbakken, skal jorden ha åpnet seg og etterlatt seg et stort hull i bakken. Dette blir minnet til å ha hatt en diameter på omkring 7,5 fot og var hele 19 fot dypt.