I registeret finner du stikkord til alle emner i Sonen. KLIKK HER og se alle de spennende emnene vi har i denne sonen

Viser arkivet for stikkord jegersborg

Schultzes gate

Noen av Larviks mange gater dukker opp på gamle fotografier både titt og ofte, mens andre sjeldent hadde besøk av en fotograf. Bildet er tatt ett godt stykke oppe i Schultzes gate på Carlsroerødningen (eller Rønningen som området mest ble kalt rundt 1925-30, da dette i sin tid ble knipset.) Antagelig er det 3 ”Rønningkattær” vi ser, tidsriktig pyntet og stolt poserende for fotografen på dette fotografiet. Blant de unge som poserer på bildet, skal han i midten være gjenkjent som Hans ”Kåmmadal`n” Hansen. Piken er antydet å være hans datter, tror hun heter Torunn/Thorunn, mens den unge herren til høyre (som etter en fotoskade er ut til å nyte en sigarett), er navnsatt Thor og da er Hans sin sønn.

Bildet tilhører Jan Einar Bredal fotosamling.

Bebyggelsen i området rundt den svært bratte Schultzes gates nedre del mot Prinsens gate, har allerede startet så tidlig som på slutten av 1600-tallet. Utover på 1800-tallet, da den tette skogen rundt storgården Jegersborg så smått hadde blitt hugget og ”nytt land” ble ryddet, ble også denne delen inntatt av nybygde hus.
Husene her tilhørte mest arbeidere og var vanligvis små. På bildet, øverst til venstre med valmet tak, ser vi Jegersborggate 20 (nå Schultzes gate 13), mens huset øverst til høyre er Jegersborggate 22.
For de fleste av oss som lever i dag, er det sikkert ukjent at det nederst i Schultzegata, i krysset mot Prinsensgate, lå en liten privat skole fra ca. 1850 og ett par 10 år framover. Her ble det undervist for både gutter og jenter i blandede klasser. Lærerinnen het Anna Schultze. Per Nyhus forteller i boken ”Den gang det het Laurvig” at opphavet til gatenavnet skal ha vært Johan Christopher Schultze, som bodde her tidlig på 1800-tallet. Etternavnet, imidlertid, var et kjent lærer navn i Larvik fra 1810, hvor Hans Jørgen Birch Schultze (også bokbinder) og senere, den yngre broren Carl Fredrik Schultze, begge var lærere ved Langestrand Skole. Men vi hadde også den gamle kompanikirurgen Søren Engelhardt Schultze praktiserende i byen i mange år rundt 1850.

Ifølge ”Fortegnelse over Gader i Laurvig med de af Repræsentantskabet vedtagne Navne” av 1887, het denne veistumper tidligere Schulze-Gangen og gikk fra Storgaden til Øvre Jegersborg-Gade.

Utrolig nok var det i mellomkrigstiden også en liten gotteributikk her i bakken. Den skal ha ligget til høyre for der fotografen sto, da dette bildet ble tatt. Damen som ”bestyrte” bakkens herligheter het visstnok Arnolda Andersen, fortelles det.
I området her forgikk det en del ”gauking” i forbudstiden mellom de store verdenskrigene. Blant andre i denne bratte bakken, fantes en enke som syntes å kunne bidra til livets vanskelige opphold, ved å hjelpe ”trengende” med fremskaffelse av smuglersprit. Det var ikke småtterier som ble omsatt og spriten ble omsatt i solide 15 liters metallkanner. Slik virksomhet var i høyeste grad en lyssky affære, som det ikke ble sett på med blide øyner av lovens lange arm. Hun kunne derfor ikke oppbevare kannene inne i sitt hjem. Derfor ble de gjemt i en slags naturlig renne ved grisehuset som lå rett ved, godt tildekket med kvist og løv. Til nabobarnas skrekkblandet fryd, dukket det av og til opp sivilkledde, svært myndige og alvorlige menn, som ville forsøke å avdekke hennes fy-fy-affærer. Men så vidt huskes, ble intet funnet, selv om både hus, gård og grisehus ble grundig undersøkt. Blant kundene hennes, fortelles det fra ”observatørene”, var flere av distriktets prominente herrer og de skal stadig ha kommet innom ” for å hjelpe henne med inntekter til livets opphold”.
På folkemunne fikk bakken så smått kjelenavnet Magna Luerbakken!
Nå skulle det vise seg at virksomheten også hadde en god side; … for de unge i området. Tomme spritkanner var ikke vanskelig å finne, siden de bare ble etterlatt nærmest overalt i byen. Det tok ikke lange tiden før barna oppdaget at de var kjempeflotte å ake på i den bratte bakken på vinterstid! Det var bare å ta et godt tak i det ene håndtaket som var på kannen, og så sette utfor….

Selv om bildet under her ikke har adressen Schultzes gate, så tar jeg det med siden tomten grenser til denne gaten og i tillegg viser gjerdet hvor bratt bakken er her. Huset er også det samme som vi ser på toppen av bakken til høyre på det øverste bildet.

Øvre Stenstrædet 2. Mathilde Marcussens husholdshandel rundt 1910. Utlån J. T. Moholt. Jan Einar Bredal fotosamling.

”Munter oppvekst med freske fraspark”

183 sider ”rykende fersk” og glitrende lokalhistorie i serien ”Mitt kjære Larvik”

Endelig er den her igjen – pakken man trygt kan legge under juletreet! En ny bok – den sjette – i serien om lokalhistorie i Larvik og distriktet. Denne gang er det tolv forfattere som presenterer sine gode minner fra sin barne- og ungdomstid.
Nye historier og nye bilder rulles opp i raskt tempo, men ikke raskere enn at leseren får god tid til å hygge seg, og ikke minst til å fordype seg i disse historiske tilbakeblikk. Denne gang er historiene hentet fra Torstrand, Tollerodden, Østre Halsen, Jegersborg, Nanset, Tjølling, Kvelde, Hagalia og Larvik sentrum.
Som en av forfatterne hevder, så skinte sola alltid hele sommeren, og snøen om vinteren var en ren velsignelse. Dog sikkert ikke alltid, for de fleste av forfatterne er gamle nok til å ha opplevd i det minste noe av den siste krigen.
Aage Sletsjøe er første forfatter ut denne gangen og han fikk meg virkelig til å tenke litt over hva han avslutter sin historie med… ”For å gi Bøkkerfjellet en viss autoritet er det en spennende tanke å Bøkkerfjellet og Mesterfjellet som det som sørget for at raet stoppet i Larvik. Uten dem ville vi ikke hatt raet slik som det fremstår i dag. Ikke ville vi hatt Bøkeskogen og ikke ville vi hatt Farrisvannet. Kanskje hadde isbreene pløyd hele bakkebyen Larvik videre ut i fjorden, og byen, hvis det ble noe by, vært bebyggelse på begge sider av en fjord.” Tankevekkende? Ja, for bare tenk om…?
Jan Einar Bredal har i bind seks skrevet to artikler – den ene om barndommens Nanset og den andre en historie om biler og musikk der han virkelig får mimre. Som alltid morsomt skrevet.

Brøytingen til Jan Einar Bredal og en fetter ble raskt avsluttet da 11-åringene hadde havarert brøytebilen “Mathilde”. (Tegnet av Vigdis Bredal Pedersen. Illustrasjon i boka “Munter oppvekst med freske fraspark”)

Bjørn-Tore Sandbrekkene bidrar med bl.a. sine musikalske ”utskeielser” i Nanset Ungdoms Musikk Korps og om mange skogsturer i Vestmarka til steder mange av oss knapt har hørt om. Før nå.
Anette Bøe hadde en streng oppvekst, og måtte bl.a. lære seg å ”spise pent”. Det foregikk ved at hun ved spisebordet måtte sitte med en skje i hver armhule mens hun trakterte kniv og gaffel! Seilerliv i Viksfjord får vi også noen gode glimt av.
Jan Eilert Gabrielsen, som døde 8. mai i år, rakk å bidra med minner omkring speiderbevegelsen, om ”kleggenavn” på Torstrand og ikke minst om sine barndomsår i Archerhuset på Tollerodden.
Så hopper vi over til Torstein Skaara som har satt i pennen historier fra bl.a. Viksfjord og Bjønnes, og som avslører at han var stolt over å være fra Tjøllingvollen.
Idar Ekenes Gjertsen hadde i sin ungdom sommerjobb på ”Kammeret” – Larvik politikammer – og gir leserne glimt av en del av personlighetene som jobbet der. Og personlighetene var både mange og fargerike!
Åsta Herland tar oss med til sin barndoms Kvelde, til familiens butikk, og fører oss forsiktig inn til ukjente stier i vakker natur – stier og steder som kanskje er ukjent for de fleste av oss. Artig er det også å lese om Vestby skole og lærerne der.
Med Dagfinn W. Ellefsen hopper vi elegant ned fra Kvelde til Torstrand, og får blant annet høre om Torstrands største juletre – hos familien Ellefsen, naturligvis! Dessuten avslører han elegant at han var blant dem som sikra seg gratis koks fra tomta LABO skulle bygge på i Strandgata, og likeledes forteller han om hvordan han elegant unngikk røykepress.
Inger-Helene Hansen ble unnfanget på Torstrand og født i Tønsberg, men var ikke lenge i Tønsberg før hun kom hjem igjen. I hennes historie er vi med på flytting til Østre Halsen og Rekkevik, og ikke minst er det interessant å lese hennes beskrivelser fra de mange gamle, rare butikkene.
Arild Lund var heldig med oppveksten kan han fortelle, for under store deler av krigen var han så heldig å få være på bestemorsgården i Tjølling. Der var det ikke mye matmangel. Bjønnesbrygga og de ferierende unge damene er også bidrag som han deler med leserne.
Bokas siste forfatter er Steffen Johanssen – oppvokst midt i byen og med skolegangen på ”Rombær’n”. For en som sjøl har gått på denne skolen er det ikke vanskelig å henge med… Hans karriere som fotballkeeper er det også morsomt å lese om – selv om man neppe kan snakke om noen kometkarriere!
Redaktør for bind 6 har vært Dagfinn W. Ellefsen, som også tidligere har begått bøker i serien. ”Munter oppvekst med freske fraspark” er blitt et solid håndverk fra de tolv forfatternes hender.
De tidligere bøkene i serien ”Mitt kjære Larvik” er ”Muntre sprell og viltre kast”, ”Ingen ting er som det var”, ”Mot i brøste’, tett i panna”, ”De siste dagers heldige” og ”Sånn var’e bare”. Honoraret for den forrige boka gikk til hovedforeningen i IF FRAM, og honoraret fra årets bok har man bestemt at skal gå til Larvik Turn & IF.
”Munter oppvekst med freske fraspark” er utgitt på Norgesforlaget AS.
Janke Mürer

Minner fra Steinane og Jegersborg

Denne tråden oppretter jeg og lar stå slik ei tid. Jeg venter på at en kar som har vokst opp i Steinbakken, ikke langt fra Thor Heyerdahl-huset, skal skrive litt om oppveksten sin i Steinane og Jegersborg. Det ser jeg og mange andre fram til. Velkommen og lykke til!