I registeret finner du stikkord til alle emner i Sonen. KLIKK HER og se alle de spennende emnene vi har i denne sonen

Viser arkivet for stikkord hvarnes

Z-2267, en amerikansk ”Diamond T” 1936 modell i Hvarnes dype skoger.

Z-2267,
en amerikansk ”Diamond T” 1936 modell i Hvarnes dype skoger.

Samlet av Jan Einar Bredal

Noen ganger forteller et bilde mer enn 1000 ord, sies det. Andre ganger trengs det 1000 ord for å beskrive et bilde.
Bilen på dette gamle fotografiet hadde blitt registrert i Larvik den 28. august 1936 og det er med en viss usikkerhet at jeg påstår den ble levert av bilforretningen B. Bjørgulfson Automobilforretning i Nansetveien 102. Bjørgulfson var ”Diamond T” forhandler før krigen og leverte flere av disse ”lastebilenes Cadillac”, som de ofte ble kalt, men vi kjenner også flere kjøretøyer levert som busser.
Jeg finner vognmann Øivind Wendel i Nedre Tverrgate 4 i Larvik som bilens første eier. Dette var en lastebil som var 6,90 meter lang og 1,99 meter bred. Chassisnummeret var ”207341”. Akselavstanden var på den tids formidable 4,17 meter og nyttelasten var satt til 2550 kg.. Motoren, med nummeret ”S.S.563023”, var en 6 sylindret bensinmotor som yddet mellom ”68 og 80 hk”. Motoren hadde stempler med en diameter på 3 3/8” og slaglengden var 4 ¼”. Bensintanken rommet 125 liter. Kjøpesummen var notert til 7000 kroner. Den 27. desember ble den videresolgt og kjøpt av Hølens Sag & Høvleri i ”gamle” Tjølling kommune. Det var sikkert her rutebileier Andreas Skaatan i Hvarnes i ”gamle” Hedrum kommune, noen kilometer nord for Larvik, ”kom i kontakt” med bilen. Transportbehov medførte at han overtok som eier den 31. august 1942.
Trolig har Skaatan allerede på dette tidspunktet sett for seg bruk av bilen til transport av tømmer. Med de store restriksjonene det hadde blitt på kjøp av drivstoff etter utbruddet av andre verdenskrig, søkte Skaatan umiddelbart før overtagelsen av kjøretøyet, om å få gå til innkjøp av vedfyrt generator. Tillatelsen ble gitt den 20. august 1942 og generatoren ble montert bare dager senere, den 3. september. – Vedknottgeneratorer var da allerede et vanlig syn på veiene våre. Det hadde gått over 2 år siden Larvik Automobilforretning A/S, som den gang holdt til i Haraldsgate 6, hadde montert byens første generator på en av lastebilene til gigantfirmaet Treschow Fritzøe A/S. Senere, i august 1944 var det registrert så mange som 260 av de ”vedfyrte” kjøretøyene i Larvik, derav var 170 lastebiler og 23 busser. Men, mange av disse var ute av drift og kunne ikke repareres, meddelte Larvik Dagblad den gang.

Generatorannonse fra Larvik Automobilforretning A/S i ØP 11.oktober 1941.

Behovet for å frakte tømmer i større lengder ut fra skogene, førte til at Skaatan ble innvilget bruk av tilhenger til lastebilen. Han gikk til anskaffelse av en selvstyrende henger, levert fra Brødr. Isachsen i Larvik. Så vidt jeg kan forstå av gamle papirer, fikk denne hengeren registreringsnummeret Z-1933. Samtidig, den 27. april 1943, ble det gitt dispensasjon fra gjeldene regler om akseltrykk på de heller dårlige veiene i distriktet.
På det litt ”rustne” fotografiet ser vi så vidt toppen av den store generatorkjelen, som var montert bak førerhusets høyre side, og tilleggsradiatoren for kjølingen er plassert foran grillen på bilen, mellom de store lyktene. Det kan se ut som om generatoren med sitt utstyr og rammeanordninger for å holde tømmeret, har øket bilens driftsvekt uten last fra ca 2270 kilo til godt og vel 2900 kilo. Skaatan hadde også montert bredere dekk foran, enn det bilen originalt hadde blitt levert med. Den var registret med enkle hjul bak, men på fotografiet ser det faktisk ut til at Skaatan har montert tvillinghjul for å redusere trykket mot det svært varierende veiunderlaget. De opprinnelige dimensjonene var 7,00×20 foran og 9,00×20 bak.

DETTE ER TØMMERBILEN TIL ANDREAS SKAATAN, Z-2267.

Egentlig hadde bilen en 6-sylindret sideventilert bensinmotor på ”68 – 80 hk”, men med generatordrift ga den kun rundt fattige 30 hestekrefters effekt. Dette var altfor lite til å frakte et stort lass tømmer på bakkete og smale skogsveier. Derfor var det blitt montert en ekstra girkasse fra en Buick personbil, … etter bilens originale kasse. Den ekstra girspaken som da fulgte fra denne, fikk sin kronglete plass nesten under førersetet. Ved bruk av begge girkassene fikk man ut noe ekstra effekt. (Ved f. eks. å sette begge girkassene i revers, fikk man en del ekstra kraft til å dra de tunge tømmerlassene opp de bratteste bakkene!) Svært spesielt var denne girkassekombinasjonen å kjøre, for den bakre kassen måtte settes i ønsket gir før kjøringen startet, for til denne var det ingen clutch! Jeg undrer meg på om dette ”byggverket” også kunne være en av Brødr. Isachsens mange genistreker??
Dersom sjåføren skulle ønske å bytte gir, måtte han stoppe på nytt, og så velge nytt gir, før han kjørte videre! Systemet var så sinnrikt laget, men samtidig i følge Andreas Skaatans sønn, Rolf, ”helt umulig å forklare for oss moderne mennesker”. Dette måtte bare prøves, har jeg fått høre! Turene ned til Larvik gikk nesten ikke raskere enn ”med hest”.
Generatoren gikk best på ”oreknott”, fortalte en annen sønn, Arvid Skaatan. Oretrærne var kuttet i Hvarnes skoger og ble tørket svært godt, før de ble kappet i rette lengder, ca. 60 mm lange og 50-60 mm i tverrsnitt var best. Knotten ble oftest pakket i 50 kilos papirsekker. Skaatan minnes at denne prosessen ble fortatt på ”Enge-saga” i Hvarnes. De måtte ha med seg minst 3 sekker på en tur fra Hvarnes til Larvik og opp igjen! All tørr ved kunne i prinsippet benyttes, men f. eks. furu ble frarådet da den innholdt mye tjære, og tetnet motor og anlegg.
Som vi ser av bildet har bilen ennå ikke fått påmontert lesseapparat. Brødr. Isachsen skal vissnok ikke ha fått et slikt produkt ferdig før på slutten av 1942 eller 43. Men så snart firmaet kunne levere nyvinningen, ble dette montert på Skaatans bil. Prototypen på dette lesseapparatet hadde en trommel og to wirere, kunne Rolf Skaatan fortelle for lenge siden. Men med et slikt system hadde tømmeret lett for å komme skjevt opp på bilen, roten først og deretter toppen. Brødr. Isachsens kreativitet stoppet ikke produktutviklingen med dette forsøket. Snart hadde de utviklet en ny type, med 2 tromler og uavhengig styring av disse! Dette nye systemet skulle Skaatan og mange andre tømmerkjørere få stor glede av i årene som kom. Tømmerbehandlingen på bil, ble heretter mye lettere.
Sjåføren i denne ”skogens Diamond T” på ”vårt” fotografi, var Johan Skaatan, mens oppe på tømmerlasset sitter Arvid Skaatan og kammeraten Magne Askelia. Fotografen som trolig i 1942 foreviget familiens ”Diamond T” og tømmerlasset, var Rolf Skaatan. Dessverre hadde original bildet blitt liggende i ei lomme eller ei lommebok over lang tid. Her hadde det fått betydelige sprekkskader. Noen av disse skadene er forsøkt rettet på det viste bildet.
Lastebilen ble ikke i Andreas Skaatans eie lenger enn til 11. desember 1944. Da ble den kjøpt av en annen Hvarnes mann, nemlig Hans Hvaara. Krigen skulle heldigvis til slutt ende, drivstoff restriksjonene ble så smått opphevet og jeg finner at bilen den 25. oktober 1945 igjen ble registrert for bensindrift. Generatoren og dens utstyr ble nok avmontert etter dette, blant annet for å spare vekt og vedlikehold. Dessverre vet jeg ikke hva som videre skjedde med den gamle tømmerbilen. Men jeg husker fortsatt slike ”Diamond T” var å se på sine turer forbi ”mitt” mer urbane Nanset på 50-tallet.

Kilder;
Arvid Skaatan
Rolf Skaatan
Larvik Trafikkstasjon
Larvik Dagblad
Jan Einar Bredal; ”Næringslivet på Nanset”.

Handel i Hvarnes under krigen.

Hans M. Odberg kunne 4 språk og må ha vært en driftig person som satset på handel i Hvarnes i 1899. Butikken ble drevet under navnet H.M.Odberg fram til 1947, da en ny generasjon overtok under navnet H.M.Odbergs eftf. I 1996 ble butikken leid ut, og nå er det noen år siden den ble lagt ned som mange andre i Lågendalen.

Jeg tok noen bilder av korrespondanse under krigen som kanskje kan interessere. Her kan vi f.eks. se at forsyningsnemda forbyr bedriften å kjøpe smør av lokale produsenter våren 1943.
Skien Aktiemølle skriver at det er vanskelig å levere avfallsmel uten at de har levering av matmel i samme område, osv.

Bildeserie med 4 bilder — bla ved å trykke på pilene