I registeret finner du stikkord til alle emner i Sonen. KLIKK HER og se alle de spennende emnene vi har i denne sonen

Viser arkivet for stikkord hvalfangst

Nettsted for hvalfangstfotografier

Jeg driver et nettsted som skal fortelle hvalfangsthistorien gjennom fotografier. Hvalfangsten var i stor grad en norsk industri, og jo mer man samler inn fra rundt omkring i verden jo mer ser man til sporene som leder tilbake til Norge. Vestfold var ledende i verden og de fleste ekspedisjoner hadde skip i opplag her. Er det noen som har bilder fra hvalfangsten som kunne tenke seg å bli bidragsyter så ville det være veldig morro om du/dere tok kontakt. Nettstedet ligger her: http://www.paafeltet.org og jeg kan nåes enten på pm her på origo eller på webmaster@paafeltet.org Mvh Geir Røsset

Lokalhistorie i Larvik på sitt beste

”Mange minner, mye moro”

Jeg har humret, ledd, mimret og kost meg i noen dager – med den sjuende boka i serien ”Mitt kjære Larvik”. Tolv lokale penner har fritt fått utfolde seg med gode historier i den nye boka ”Mange minner, mye moro” som for kort tid siden nå er sluppet fra Norgesforlaget, og slikt blir det helt riktig mye moro ut av.
Dette er egentlig en ny måte å presentere vår bys historie i en ikke altfor fjern fortid på – gjennom de tidligere seks bøkene i serien har vi blitt kjent med ting fra egen barndom og nå kompletteres altså bildet ytterligere. På en framifrå måte!

Tolv forfattere
De tolv forfatterne, Kjeld-Willy Hansen, Marit Meyer, Nils Melau, Dagfinn W. Ellefsen, Svend Einar Hansen, Yngvar Nilsen, Thor Meier Ellefsen, Jan Einar Bredal, Kjersti Bache, Idar Ekenes Gjertsen, Tom Erik Andersen og Ingvar Ambjørnsen, forteller hver sine historier – krydret med bilder – fra sine barndoms revirer.

Det ukjente stedet
Man skulle kanskje tro at kildene etter hvert ville gå tørre, og at det meste alt er fortalt. Denne siste boka viser at så slett ikke er tilfelle. Dette er nye og ukjente historier, likesom helt nye og ukjente stedsnavn plutselig dukker opp. Yngvar Nilsen forteller for eksempel om Bøhmhollet – et sted som inntil for to dager siden var helt ukjent for undertegnede. Og det til tross for at jeg som guttunge mer enn én gang har lekt i nettopp Bøhmhollet!

Fortida gjenoppfriskes
”Mange minner, mye moro” er nettopp det bokas tittel forteller. Vi får høre dramatiske historier fra Torstrand, Skreppestad, Hovedbyen, Stavern og Brunlanes, Nanset og Langestrand, om fotballøkker, om skjulte skatter, og ikke minst om hvordan folket levde for 50, 60, 70 og 80 år siden. Det var helt andre tider, svunne tider som nå blir gjenoppfrisket av dyktige fortellere. Dette er verdifulle bidrag til Larviks historie i nær fortid. Det er slike ting man skulle ønske hadde vært nedtegnet av generasjoner tilbake, men for hundre år og mer siden hadde man kanskje andre ting å tenke på enn å sette seg ned for å skrive, eller skildre dagliglivet. I dag vet vi heldigvis bedre, og vi tar nå vare på disse skattene som er nedskrevet.

En minnebok
Se bare på sonen ”Larvik i nær fortid” på nettstedet Origo og forumLarvik, der ligger nå mange tusen sider lokalhistorie i form av tekst, bilder og diskusjoner. Det én kanskje ikke helt husker, det husker en annen, og plutselig dukker det opp saker og ting som for lengst hadde gått i glemmeboka. Slik sett er også ”Mange minner, mye moro” blitt en minnebok, et særdeles solid bidrag til vår lokale historie. Det er en bok man kan ta fram gang på gang, og stadig glede seg over.

Originaler og “kjendiser”
Lågen har alltid vært sentral i Larvikshistoriene, og jeg måtte le av bestemor til en av skribentene som sier: ”Går du bort og drukner, så får du juling når du kommer hjem!”.
Hvor mange som har sparket ”basse”, har jeg alltid lurt på – i alle fall har flere av dagens forfattere drevet med dette edle ballspillet!
Det er også alltid morsomt å lese om personer, noen originaler, noen av tidligere tiders ”kjendiser”, og gater og streder, smug, kjeller og loft som vi bare vagt husket – inntil nå. – ”Dere staværinger kan le av meg, men dere skulle bare visst åssen jeg ler av dere”, uttalte Staverns Ola Høna en gang. Han tilhørte datidens ”originaler”. Like originalt, og totalt ukjent i dag, er kanskje at Skreppestad ble oversatt til engelsk og ble kalt ”Suitcase City”?

Lydløst “trulleborr”
Hørt om det lydløse trulleborrhjulet? Antakelig ikke. Det var bestefaren til Thor Meier Ellefsen som hadde sett seg lei på trillebåret hvis trehjul alltid bråkte mot brolegning og dårlig veidekke. Han skar til en lang remse av et bildekk, og dette ble så spikra fast på trehjulet slik at det ble lydløst!
Bror Dagfinn W. Ellefsen beretter at selv om han egentlig ikke var en kranglevoren og tøff guttunge, så hadde han lett antennelig krutt mellom ørene, noe som bl.a. medførte en konfrontasjon med Willy ”Kaka”…

Fotball og brannstifting
Livet i Verkensgården på Langestrand har ikke så vidt meg bekjent vært omtalt særlig tidligere. Kjersti Bache, som for øvrig tilstår at hun har fått belønning for å ljuge, er oppvokst i dette Treschow-dominerte området og har mye å berette om ”det indre liv”.
Tom Erik Andersen er naturlig nok opptatt av fotball, beretter at back var et kall man gikk til med knotter og leggskinn. Idar Ekenes Gjertsen beretter at den gang da, det var når du kunne ha sykkel uten lås og ingen mobbet siden ordet ennå ikke var oppfunnet! Ingvar Ambjørnsen tar oss med tilbake til barndomsåra i Prinsegata og skildrer folkelivet på 60-tallet. Kjeld-Willy Hansen har en dramatisk opplevelse som blodfersk trossekandidat ved ”Peter Wessel’s” avgang fra Larvik, mens Marit Meyer avslører seg som brannstifter på fotballsletta på Øya. Svend Einar Hansen skriver som alltid levende og fortellende om sin barndom på Rekkevik og om hvalbåtene i Hølen, og Jan Einar Bredal er tilbake med nye og morsomme historier fra sitt Nanset, men denne gang deler han også en sannferdig historie omkring Munkens åpning for 90 år siden med oss lesere.

En historiebok
Kort sagt – ”Mange minner, mye moro” er en historiebok, og en meget god sådan, som bør stå i de fleste bokhyller. Dette er så BRA, det er så morsomt og det er så vanskelig å legge fra seg boka før den er lest til ende. Og når man har gjort det, så kan man bare begynne på side 1 igjen og kose seg atter en gang! Jeg gleder meg allerede til neste års bokprosjekt.
Som man pleier å si: LØP OG KJØP!

Janke Mürer

Fakta:
”Mange minner, mye moro” – utgitt 2011
175 sider lokalhistorie
Boka er nr. 7 i serien ”Mitt kjære Larvik”
Utgitt på Norgesforlaget, Porsgrunn
12 lokale forfattere har skrevet boka
Redaktør er Dagfinn W. Ellefsen
Redaktørhonoraret for boka går denne gang til Nanset Idrettsforening. Tidligere mottakere er IF Fram og Larvik Turn & IF.

Larviks hvalfangsthistorie

Hei

Hvorfor tar det ikke med båter som eksisterer i denne sonen, for det gjør faktisk Globe XIV som er den siste norske
fangstbåten igjen i norsk eie.

Vi som seilte!

Dette er ei sone for alle som seilte og som kanskje dro ut allerede i ung alder. Hvor var det de reiste og hvorfor dro de? Hva var det som gjorde at de valgte sjøen som levevei? Vi som blei igjen på land, som i mitt tilfelle, fikk nøye oss med historiene når de var hjemom noen uker.

Dette må bli sjøfolkas sone, de har fortjent en – uten for mye innblanding!

Norhval, vårt flytende kokeri!

[Bilde 489385 finnes ikke eller har blitt slettet]

Norhval, hører så absolutt med i vår serie fra Larvik i nær fortid. I Sandefjord myssa det av ekspedisjoner, mens vi i Larvik hadde altså ett flytende kokeri med et antall hvalbåter. Opplysningene jeg har tilgjengelig er fra sesongen 1946/47. Høsten 1945 overtok Melsom & Melsom fl.k. Norhval som var blitt kontrahert av den norske stat i England. Hvalfangstselskapene A/S Polaris og A/S Globus eiet av Melsom & Melsom, hadde ved krigsforlis tapt både fl.k. Lancing og fl.k. N.T.Nielsen-Alonso. Norhval var bygget etter høyeste klasse i Lloyds og var utstyrt med den tidens mest moderne hjelpemidler som radar, gyro, ekkolodd osv. Skipets dimensjoner var lengde 535, bredde 74 og dybde 57 alle mål i fot. Dødvekt 21030 tonn, bruttotonnasje 13830, netto 7401 tonn. Norhval var utstyrt med to dampmaskiner som utviklet 5000 hk for framdrift. Dette gav skipet en fart på 12 knop, fullt lastet. De hadde et eget kraftanlegg som utviklet 2000 hk og kapasiteten på kokeriet var produksjon av 3400 fat hvalolje pr døgn. Det var eget anlegg for ekstrahering av leverolje og vitaminprodukter.
Etter krigen hadde Melsom & Melsom 6 hvalbåter som ikke hadde gått tapt eller var solgt. 4 nye hvalbåter var under bygging og ville bli klar til sesongen 1947/48 og 2 hvalbåter til var kontrahert for levering i 1949.

I sesongen 1946/47 hadde ekspedisjonen en bemanning på 391 mann og de produserte 175600 fat med olje. Av denne bemanningen kom 105 mann fra gamle Hedrum kommune. De tjente i denne sesongen totalt over 1 million kroner. Dette beløpet utgjorde mere enn 12,5 % av kommunens samlede inntekter. Hedrum hadde totalt 183 mann på hvalfangst i 1946/47. Sesongen varte fra sept/okt og til april/mai året etter.
Noen av leserne hadde kanskje en sesong eller to på Norhval, men nesten alle familier hadde noen som hadde vært ute. Personlig husker jeg hjemkomsten best, når jeg lyttet på Tjøme-radio på kortbølgen og samtalene mellom hvalfangeren og kona hjemme strømmet ut igjennom eteren. Der var det en del sterke meldinger og forskjellige avtaler om henting osv ble gjort. Tilbake i Larvik i dag, har vi ikke så mange håndfaste bevis på at Norhval lå i bukta nesten halve året. Det står et antall dykdalber i sjøen utenfor Fritzøe Brygge og Bølgen, Norhval var aldri fortøyd i disse. Kokeriet lå med to hovedanker ute og var akter fortøyd i stor rød bøye slik som bla R P Børresen hevder i et innlegg lenger nede i tråden!
Jeg ble aldri noen hvalfanger og ikke fikk jeg kjøpt meg motorsykkel heller for den sak skyld. Pengen brant i lomma og en Jawa CZ hadde mange av gutta råd til etter en sesong.
Alle opplysningen i dette innlegget samt bildet av Norhval er hentet fra boka Det Norske Næringsliv, Vestfold Fylkesleksikon. Boka ble utgitt i Bergen i 1949, med det svært passende motto: Opplysning og arbeid. Det er ikke oppgitt hvem som har tatt bildet av fl.k. Norhval.

[Bilde 489383 finnes ikke eller har blitt slettet]