I registeret finner du stikkord til alle emner i Sonen. KLIKK HER og se alle de spennende emnene vi har i denne sonen

Viser arkivet for stikkord haakon

Kong Haakon VII og gutten som ikke ville hilse.

Fjordområdene rett utenfor den lille byen Largs i North Ayrshire, nordvest for Glasgow i Skottland, hadde allerede i 1263 hatt besøk av vikinger fra den norske kong Håkon IVs styrker under et sjøslag her mot skottene. Historiebøkene tviler riktignok på hvor viktig dette slaget var, for begge sider utroper seg selv som vinnere!

Kart over Largs sområdet
Vikingenes “eierskap” og norske tradisjoner har likevel befestet seg og blir fortsatt tatt vare på gjennom byens årlige festival. Under den andre verdenskrigen ble Kong Haakon VII, under et offisielt besøk den 9. oktober 1944, den første æresborger av byen (the Burgh of) Largs.

Velkomstkomiteen med ordfører i spissen, venter på Kong Haakon VII.

Kong Haakon blir ønsket velkommen av byens ordfører.

Kongen ankom, kjørende i en svart engelsk Daimler, som trolig synes å være en 8 sylindret 1935 modell Limousine, (Daimler var forresten det engelske kongehusets favoritt bilmerke i mange, mange år. Man kan jo undre seg på om bilen faktisk kan ha tilhørt det kongehuset!).

Her inspiserer kongen en tropp oppstilte soldater.

Dagen for kongen var bl.a. tiltenkt å få hilse på og sikkert oppmuntre soldater fra de norske styrkene, hvor flere skal ha vært på treningsleir i dette området. Han ville selvfølgelig også gjøre det samme for noen de mange norske sjømenn som var i området med ”sine” skip som lå rundt havnebyen eller ved nærliggende verft.

Edsavleggelsen, hvor Kong Haakon VII blir æresborger av Largs.

Hedersbevisningsgaven som kongen mottok i Largs.

Et rungende trefoldig hurra ble ropt ut for kongen.

Naturlig nok hadde noen nordmenn giftet seg i Skottland under krigsårene og noen ”tilkomne” barn hadde blitt med foreldrene sine for å bivåne den store royale begivenheten. En liten pike og en liten gutt hadde blitt ”hentet” fram for å hilse på Kong Haakon.

Her kommer kongen ut på trappen for å hilse.

Rett før avreise bøyde Kongen seg ned mot dem for aldri så lite vennlig ”norsk smalltalk”.

nok er nok …

Men, mens den noe eldre norske piken, som for anledningen var utstyrt med et engelsk flagg, mottok sin velmenende kongelige prat, var nok nok for den nydelig, stivpyntede poden Theodor i nylig innkjøpt frakk og kortbukser. Han syntes ikke å ta slike begivenheter som noen form for påkrevet nødvendighet. Unge Theodor nektet å hilse både på den royale tilstedeværelse og andre mer lokale selebriteter. Krabaten snudde ryggen til vår kjære Kong Haakon og ruslet demonstrativt vekk!

Kongebilen, BXA 202, en engelsk Daimler, ankommer for å hente kongen.

Kong Haakon stiger inn og forlater Largs, mens folkemengden roper og vinker med flagg, mens soldater i grønne uniformer står i giv akt utover i herskapshusets utkjøring..

Nå ville historien det slik for lille Theodor, at også han til slutt kom til å følge i kongens fotspor og ende opp i Norge etter at den brutale krigens endelig var over, og bosette seg, naturlig nok, sammen med familien i hjembyen Larvik.

(Samlet av Jan Einar Bredal, mens bildene er hentet fra filmen ”The Freedom of Largs Ceremony 9.10-1944” og lånt ut av Teddy Larsen.)

Larviksmann førte kongetoget til Hamar 9. april 1940.

9. april 1940 står fortsatt som sterke minner i svært mange nordmenn sinn. Fortsatt lever det mange som kan fortelle om deres erindringer fra denne dagen. Her om dagen kom jeg over en spennende historie akkurat fra denne dagen. En historie med en Larviksmann i ”førersetet”. Jeg synes dette var så bra at jeg vil la andre LINF-lesere få ta del i en sikkert glemt beretning…

Larviksmannen og Liagutten, senere pensjonert togfører Ivar Iversen (en gang bosatt i Treschows gate 10) var en av dem som virkelig deltok i hendelsene den 9. april 1940. Det var nemlig han som var togfører på ekstratoget som førte kongefamilien, Stortinget og Regjeringen fra Oslo Ø. og til Hamar i de tidlige morgentimene denne dagen.

Iversen var oppvokst i Larvik og hadde vært ved jernbanen her i byen til en stund før krigen. Da ble han imidlertid overkonduktør i Oslo. Det var denne stillingen han hadde om morgenen den 9. april.
Meningen var at han den dagen skulle føre et helt vanlig tog fra Lillestrøm, men da han kom ned på Østbanestasjonen i 5-tiden, var det allerede klart at det ikke var snakk om å opprettholde vanlige ruter den dagen. Han fikk beskjed om å holde seg klar for å føre et ekstratog opp til Hamar. Da så kongevognen ble koblet til som siste vogn, forsto han hva det gjaldt.
Han fikk beskjed av Statsbanenes generaldirektør at han ikke behøvde å ta billetter av passasjerene denne gang, og når alle de celebre passasjerene var kommet på, kunne han ta på vanlige folk til toget var fullt.
Klokka 07,23 viftet Iversen med det grønne flagget, og toget la ut på sin uvisse ferd. Alt gikk imidlertid normalt til det kom fram til Lillestrøm. Der måtte det stoppe på grunn av flyalarm. Alle passasjerene fikk ordre om å gå i dekning. Det var angrep på Kjeller.
De gikk i dekning, men alle forble rolige og avballanserte. Man kunne ikke se på dem hvor farlig situasjonen var. Etter at toget hadde startet fra Lillestrøm igjen, ble Iversen oppmerksom på et fly som fulgte toget. Kongen ble informert, men overlot det helt til Iversen å avgjøre hvordan man skulle forholde seg.
Det ble kjørt videre i samme fart.
Det kom stadig på nye passasjerer. Mange hadde vært på vei sydover, men da de fikk greie på at krigen hadde brutt løs, ville de gjerne hjem igjen.
Etter Eidsvoll var det igjen et tysk fly som fulgte toget. Kong Haakon ville imidlertid ikke stoppe, men Iversen måtte holde seg i nærheten i tilfelle noe skulle skje. Det var merkelig at ikke flygeren gjorde tegn til å angripe. Han visste vel ikke hvem han fulgte. Men kringkastingen hadde meldt at kongetoget hadde kjørt nordover, og på stasjonene sto det barn med norske flagg og vinket til toget.
Dette viser hvor naive nordmennene var til å begynne med. Denne radiomeldingen inviterte faktisk tyskerne til å utslette hele toget, eller i hvert fall å ta de prominente passasjerene til fange.
På tross av dette, toget kom vel fram til Hamar, og dermed var Iversens jobb unnagjort. En del rutinearbeid gjensto for Larviksmannen, og så forhørte han seg om når neste tog gikk ned til Oslo igjen. Via et militærtog og et godstog, kom han til slutt hovedstaden med ”lokalen” fra Lillestrøm. Han så bare tyskere en gang på veien.
Dermed var hans ”9. april” over.
… Og som den sindige jernbanemannen han var, noterte han følgende i sine papirene;
”Ekstratog til Hamar. Avgang 7.23. Kortere opphold på Lillestrøm. Ankomst 11.10. Passasjerene brakte med seg litt håndbagasje.”

(Om jeg ikke tar mye feil, var Ivar Iversen 40 år i 1940.)
Kilder; Avisutklipp fra ukjent avis.