I registeret finner du stikkord til alle emner i Sonen. KLIKK HER og se alle de spennende emnene vi har i denne sonen

Viser arkivet for stikkord fram

Støtte?

Heter fjellet mellom Fram stadion og Byskogen “Støttafjellet” eller “Støtteberget”? Takknemlig for svar.

Bingominner

Jeg tror det var sommeren eller høsten 1969 at min familie og jeg var på bingo for første gang. Vi satt i vår sorte Ford 12 m på Frams skøytebane. Det var Kjell Bisjord som lærte oss det nye spillet.
I begynnelsen var det kun en bong vi spilte på, så ble det to og senere tre. Til slutt ble det et helt ark.

Da vi eide bil var det drive in-bingoene vi var på. Da vi solgte bilen i begynnelsen av 1970-årene valgte vi idrettsforeningenes klubbhus. Ja, for det var idrettsforeningene som arrangerte bingo på den tiden.

Det var bingobussene som fraktet oss til bingoene. Blant sjåførene var Herlaug Milvartsen, Åge Otnæs og Morten Aksnes.

De mest drevne bingospillerne hadde egne “lykkebord” og valgte å bli fraktet i taxi minst en time før spillet startet. Om de hadde vunnet så mye ved disse bordene skal jeg ikke utdype nærmere.

I starten var det dyre premier: Sykler, TV-apparater. Senere var det kun pengepremier som var lovlig.

En bingokveld på Larvik Turn hadde treraderen gått lenge. Tall etter tall hadde blitt ropt opp, men ingen hadde trerader. Det var slik at hvis en hadde fylt ut fem tall, fikk man “femmer’n”. Det inntraff alltid i begynnelsen av spillet. En mann fra Torstrand hadde glemt at det var trerader som ble spilt og trodde at det var et nytt spill. Så langt ute i treraderen ropte han: “Femmer’n”. Oppleseren sa: “Denne var morsom. Den skal du jammen meg få en pose kaffe for”.

Lastebileieren som vi kalte “Lille-Jacob” sa aldri femmer’n eller hjørne. Han ropte alltid “kaffe”.

Nå må det vel innrømmes at det mest var for vaflene og kaffen jeg gikk på bingo. Røyken lå som et tykt lag i rommene. Og det var mest eldre folk. På Fram var det et eldre ektepar fra Skien eller Porsgrunn. De hadde en sønn på min alder, og vi lekte litt sammen.

Bingooppropperne var kjente folk fra idrettsforeningene. Her er det en ufullstendig liste:

== Bergeskogen ==
*Sverre Høiberg

== Fram ==
*Nils Gundersen
*Nils Sandmo
*Finn Halvorsen
*Ragnar Alviniussen
*Kontrollører: Gunnar Olavesen og Gunnar Bratthagen

== Nanset ==
*Edgar Andresen
*Tor Nilsen
*Kåre Eriksen

== Larvik Turn ==
*Bjørn Auby

== Sporty ==
*Mann med nakkestøtte. Husker ikke navnet

== Tjølling ==
*Bekken
*Hans Vidar Hansen
*Kjell Skallist

SEILMAKERFAMILIEN PÅ TORSTRANDSTORV 3

Nå har jeg fått høre noen historier om min oldefar, seilmaker Adolf Laurentzius Christiansen, som bodde med sin kone Othilie og sine 12 barn i huset med adresse Torstrands Torv 3.
For det første så var han som alle andre som bodde på Torstrand ihugga Fram-fan. Da han ved en anledning skulle male huset, så blei det malt hvit med blå vinduskarmer. Men det blei det jo stor harme av, da dette var Larvik Turns sine farger. Så da var det bare å male om. Hvilke farge det blei veit jeg ikke, men tror han tok hele huset i hvitt, sånn for fredens skyld.
En annen historie er at da han var ganske gammel så kjøpte han seg bil, men kunne langt ifra gire og kjøre den. Ofte når han skulle på kamp og se Fram spille blei jo bilen fylt med folk. Med det var ingen som med lyst satte seg inni. For en kjøretur med Adolf, var å sette livet på spill. Hans kjøring var vel mer hopping bortover hver gang han skulle gire. Og noe bilbelte var jo ikke på den tiden. Barn satt jo ofte også på fanget il foreldrene, så man måtte nok holde godt rundt barna sine. Men han var en så aktet mann at ingen turde si nei når han komaderte dem inn i bilen. Har hørt om flere som fikk nesa kræsja i fronten.
At han vraket bilen på vei hjem fra fotballkamp i Skien/Porsgrunn og forulykket sin brors død tilhører også historien med seilmaker Adolf og hans evne til å kjøre bil.

Idrettsforeningen Fram

I lang tid har fotball vært ikke-tema i ”Larvik i nær fortid”. Grunnen til det er at fotball i årevis var den virkelig store interessa for Larviksfolk, og det kunne bli altfor mye stoff. Vi har vært innom litt om Larvik Turn og Fram i andre tråder, men det er kanskje tida for å slippe til historier fra fotballmiljøet i byen. Jeg åpner derfor to-2 tråder om fotball.

For å dra i gang emnet så kommer jeg med litt personlige erfaringer. Jeg flytta til Prinsegata 12 i 1950 og begynte på Rombær`n. Der fikk jeg klassekamerater som var interesserte i fotball. Jeg var med Gunnar Åge Jansen opp på verkstedet til møbelsnekker Jansen. Han var hyggelig og måtte ha et samtaleemne med en guttunge, og spurte derfor: ”Hvem holder du med, Turn eller Fram?” Jeg visste ikke hva jeg skulle svare, for jeg hadde ennå ikke oppdaga den enorme fotballinteressa i Larvik. Etter skoletidas slutt på Rombær`n så var det ofte avtalt fotball på grusbanen på Lovisenlund. Jeg var ei kløne, men kompenserte litt med kjøp av fotballstøvlær med hard tå. Ferdigheten blei ikke noe bedre av det. Jeg ser ennå for meg klassekamerat Knut Duvholt som dribla seg over hele banen. Jeg prøvde å ta ballen fra han, men Knut flirte samtidig som han sørga for at jeg ikke rørte ballen en gang. Da skjønte jeg at fotball ikke var noe for meg, men det var det for mange andre.

Hvem har fotballhistorier fra Turn eller Fram? Her prøver vi ikke på noen historisk oversikt, men på historier over sjølopplevd fotballglede på løkke eller bane, på et guttelag eller på et av laga fra de store klubbene i Larvik. De som bare var tribuneslitere kan fortelle om episoder fra lokaloppgjøra i byen.

En tråd om fotball i Larvik handler aldri bare om fotball, men også om de sosiale skillene det var i Larvik tidligere. Bruken av klengenavn/kleggenavn og “bydelskrigene” mellom barne- og ungdomsflokker til ut på 50-tallet kan være tegn på store sosiale store forskjeller. En kan også trekke inn partipolitikk med et dominerende arbeiderparti og et kommunistparti som ei tid var det største i Norge.

Å skrive Larviks sosialhistorie skal vi likevel ikke gi oss inn på. Vi får nøye oss med historier og glimt fra fotballmiljøet i Larvik.