I registeret finner du stikkord til alle emner i Sonen. KLIKK HER og se alle de spennende emnene vi har i denne sonen

Viser arkivet for stikkord bad

Utstillingen i Larvik 9. til 25. september i 1932

Utstillingen i Larvik 9. til 25. september i 1932 .
Samlet av Jan Einar Bredal
Bildene hentet fra Jan Einar Bredal fotosamling

Dette er et foto av reklamepoststempelet som ble benyttet ved Larvik Postkontor mellom ca 26.8 og 31.9-1932.

Etter lange forberedelser kunne man i Larvik åpne enda en stor handelsutstilling den 9. september 1932. Dette var slett ikke den første i byen, men etter lange nedgangstider håpet man at en utstilling av slike dimensjoner, ville skape en sunn optimisme og øket velstand i ”alle ledd”.
Mottoet for utstillingen var hele tiden ”Norske varer”! Dette skal utstillingsstyret med S. Arbo Høeg og overrettsakfører M. Johannessen i spissen, ha maktet. Flere utstillere hadde derfor måttet bli avvist. Om vi leser fra ”Nybrott” store reportasje (som er gjengitt i avisens skriveform den gang) før åpningen kl. 5,30 den 9. september 1932, kan vi se at utstillingsstyret også hadde fått med seg sterke lokale krefter. Reportasjen viser også hva som ble ansett som viktig og av særdeles betydning innen tidens handel og ”fritidssysler”.
En tur gjennem utstillingens avdelinger.
Når man ved åpningen i dag ser hvor smakfullt alt er innrettet og arrangert på utstillingen og i utstillingslokalene og vet hvorledes det så ut bare for et døgn siden, – så må man rose de mange som har hatt hendene fulle med arrangementet. Vi hadde før åpningen anledning til å gjennemstreife lokalene sammen med fru (Alison) Heyerdahl for å se hvor husflid, hjemmeindustri og håndverk skulde ha sin plass, nemlig i Villa Roa, Bjørnsonstuen og Svalestuen.

I Villa Roa
stiller møbelsnekkerne ut med både gamle og nye ting. Møbelsnekker Borgen har således et funkis soveværelsesmøblement som er meget pent, synes enkelte. Andre som også på møbelområdet er konservative synes kanskje noget annet. Brødrene Hansen på Lilletorvet utstiller et enkelt, men meget pent og praktisk spisestuemøblement. Lærer Nyhus ved Nanset skole har et interessant rum med arbeider han sammen med 2 sløidelever har forferdiget. Et rum har fra Heyerdahl montert med antikke ting fra Herregården og private. Det gir et ganske godt billede av våre forfedres brukskunst. Det står således der en himmelseng fra 1814. Møbelsnekker Ohrem-Bakke har jo en spesialitet i å lage antikke ting og fikse op gamle møbler. Han har således i et rum et møblement laget efter Gyldenløwværelsets stilart fra Herregården, en spisestue med sofa og bord og andre greier som hører til. For at det hele skal virke bedre har han trukket veggene med strie. Samfundets ulykkelige ute hos Hultman har også fått sine utstillingsrum. Og det er samtidig som det er triste tanker i samme forbindelse, så morsomt å se hvor dyktige ikke fagfolk kan bli i fengselet under kyndig veiledning med godt verktøi. Det er dukkemøblementer fangene har forarbeidet. Et lite skatol er rent n y d e l i g, for å si det med vår cicerones ord. Og en utskåret-hest, som en fange her fra staden har skåret er ikke ueffen, rent dekorativt sett. Fengselet har også en del ting i Svalestuen like ved inngangen til utstillingen.

I Bjørnsonstuen
traff vi frk. Maria Knudzon Ulleberg som var iferd med å utstille et rum med sin mor fru kammerherreinne Ullebergs og egne arbeider i lær, tre, porselen og silke. Kammerherreinnen hadde forferdiget en kunstferdig sofa, trukket med ophøiet, utskåret lærhud. Det var et kunstverk og et stort tålmodighetsarbeide. Selv hadde frk. Knudzon etpar statuer fra Barokktiden som hun var kommet over i kjellerantikkvitetsforretninger i Oslo i en elendig forfatning. Hun hadde så restaurert dem med et stykke tremassestoff, den herlige, gamle struktur igjen kom til sin rett. Hun hadde også flere andre utskårne arbeider som nok vil vekke beundring som alterkranker, kordorbuer. Hun utstillet likeledes 2 messehagel brodert og en del messingarbeider.
Lærer Henden har en avdeling sløidmodeller som sikkert vil bli studert med stor interesse av dem som har barn i sløiden i folkeskolen og også andre.
Møbelsnekker Grimstad utstiller spisestuemøblement.
I Bjørnsonstuens peiskrok har Ferd. Nordahl utstillet et hytte- og jakthjørne.
Og i den motsatte krok har fru Heyerdahl sine mange vakre vevde saker med Salometepper først og fremst og ellers bordteppe, løpere, matter og annet.
Fru dr. Hansteen utstiller sin kopi av Tordenskjoldsmaleriet på Akershus. Hun har også malt endel vakre lampeskjermer efter gamle mønstre.

I Svalestuen
holder så den egentlige husflid til. Gullsmed Kristiansen utstiller en modell av en hytte han har bygget helt alene i Kjose. Gartner Fodstad og frue utstiller et arrangement av kunstige blomster og ellers er det her så mange at vi ser os nødsaget til å måtte komme tilbake til denne utstillingsavdeling senere når alt har kommet mer i orden enn da vi beså forberedelsene. Vi vil dog nevne at 100-åringen, Eriksen, på Alders Hvile, utstiller en prektig gammel seilskutemodell. (Larvik hadde dette året en 100-åring som het Erich Erichsen, med ”ch”! Hans prektige 3-mastede skute, var bygget av ham selv, men i 1932 eid av stadsingeniør Liaaen og velvilligst utlånt av denne herren.)
Alt i alt tegner håndverks- og husflidsutstillingsavdelingen til å bli så vellykket som mulig.
Som et ledd i håndverkernes utstilling må man også se den fellesutstilling som de elektriske installatører har arrangert i …

Dr. Holms villa.
(Villa Rubra; Dette utstillingsbygget kan ikke ha vært svært vanskelig å oppdage, for utenfor, over inngangen, kunne man lese i lysbokstaver; … ”Alt Elektrisk”!) Det er en utstilling som er overmåtelig rikholdig og avvekslende, og som har krevet en masse arbeid. Foran villaen er laget et meget flott lysarrangement, som vil komme til å vekke opsikt. På utstillingen vil man få se alt nytt i elektrisk materiell (allsidig utvalg av elektriske komfyrer og for eksempel varmekolber.), og spesielt en hel del lamper som hittil har vært mindre kjent. Mandag førstkommende skal diplomingeniør Lars B e r g holde fordrag om hvordan belysning i hjemmene skal være, og herunder vil man få mange nyttige veiledninger. Det er slemt nok å ha for lite lys, men enda verre er det å anvende feilaktig det lys man har. Og ing. Berg vil kunne fortelle at det er mange som forsynder sig n e t t o p på dette område.

I Sosietetsbygningen
har handel og industri fått sin plass, og her var man ennu i formiddag ikke ferdig. Men innen åpningen i kveld vil formodentlig alt være på plass.
Mandals Spiker og ståltaugfabrikk utstiller ståltaug, bardunvirer og forkobret jerntråd. Et stykke lenger borte på verandaen utstiller Eidsfoss jernverk ovner av alle slags.
I Peisestuen straks ved inngangsdøren har Larvik Såpefabrikk sin utstilling, og ”Ergo” og ”Ren å fin” lyser fra eskene. I samme rum har tobakksfabrikkene sin fellesutstilling, med særskilte avdelinger for Augestads. Falcks og T. M. Nielsens fabrikker. Denne utstilling bærer motto; ”Bruk bare byens tobakk”, er arrangert av Alf Schau.
Rett overfor denne finner man i samme rum Felumbs glasspaviljong med utstilling av gull- og sølvtøivarer. Jacobsens trikotasjefabrikk har en meget pen utstilling av trikotasjevarer, og ved siden herav utstiller Normanbo på vegne av Norske Konfeksjonsfabrikker. Arna fabrikker utstiller flatbrød og Vestfold Margarinfabrikk utstiller margarin.
I næste rum har Mowinkels Smørfabrikk en stor paviljong med disk. ”Progress” utstiller skotøi, og Drammen jernstøperi utstiller ovner og kaminer.

I den store spisesal skal restaurangen og dansen være, men spisesalens nordre ende har man måtte ta i bruk til utstillere. – Alb. Bøe har her en stor og vakker utstilling fra Høiang Aluminium. Jøtul støperi utstiller ovner, Skofabrikken Ørnen utstiller sko (de viste hva man kan få til av delikate sko og ”det var sannelig ikke småtteri”), Aktiemeieriet utstiller ost og smør (og fikk folks tenner ”til å løpe i vann, – - eller melk kanskje”.), Mens Si-Ko har beslaglagt gulvets midtpunkt til utstilling av sine produkter. I spisesalen ved siden av skal borddekningskonkuransen holdes (det var dekket 12 – 15 bord så vakkert at det nærmest var umulig å plukke ut en vinner!), og i solsalen har speiderne sin avdeling. (Her var det frk. Anne Kathrine Bredvei og frk. Barmann som var i ful gang med å montere en pikespeiderleir. – I den andre enden av lokalet var det klokker Ingjerd som var sjefen og her var utstilt bl.a. et 2-manns posetelt, laget av en av byens troppsførere.)

På den lille veranda utstiller O. C. Næss, Nanset (bl.a. papirstativer, som vakte interesse fordi de var forarbeidet av utstilleren selv, hyssingskjære apparater som kunne plasseres ”hvorsomhelst” og som benyttet brukte barberblader.), Bærums verk, Larvik symaskin- og sykleforretning (med det siste i sykler, ski og rypesekker etc.) og Ant. Andersens trykkeri.
Og så har vi da utstillingene i parken. Her merker man sig først og fremst de pene paviljongene til Mustad, Freia, Van den Bergh. Men dessuten utstiller Varilds båtbyggeri (med en nydelig motorsnekke og en delikat kano), Larsens cementstøperi (div. produkter i sement, takstein, rør og lignende) og flere.
Handel og industri har altså en alsidig avdeling, som sikkert vil bli studert med opmerksomhet.
I parken
Er det nedlagt et usedvanlig stort arbeide så også de ytre omgivelser kan få sitt utstillingspreg. Bøkeskogen i høstskrud og Farris Bads i sig selv så vakre anlegg er ramme god nok for hva som helst, men i den mørke høstkveld kreves det lys, mange lys. Og elektrikerne sparer i sannhet verken på materiell eller strøm. Det vil simpelthen flomme utover parken fra Sosietetsbygningen først og fremst, med store arrangement over verandaen, og så soilelampene og alle de kulørte lamper overalt (Lys, lys – lys overalt). Ved inngangen er trærne hengt fulle av lys, tett som fabelfrukter i en eventyrhave). Ser man op mot stjernene vil de bli borte i et i et ullent tussmørke. Det hektisk-elektriske slør, stirrende lyst og varmt er typisk utstillingsfenomen i vår tid.

Og Kurhotellet (Dens vakre hvite fasade, ble opplyst av 2 sterke lyskastere.) vil ligge som et fè-slott i bakgrunnen, så ingen skal tro at Hamsun i sin tid blev inspirert til ”Markens Grøde” der i huset. – (Maken til ødslende lyseffekt hadde aldri byen vår sett. – Brønnpaviljongen hadde også fått rikelig lysutstyr.)

Bak Kurhotellet ligger alle den yngre generasjons store forventninger ”Coney Island”. I flere dager har speidende gutteøine stirret gjennom flettverksnettingen mot Gamleveien. Hammerslag og annen håndverkstøi har lokket dem til. Her er radiobiler, ballkasting, ringkasting og karuselle nede ved tennisplassen. Og en avdeling anatomimuseum som nedskriveren minnes med gru fra Trondheimsutstillingen. Men den er verdt å se. (Der var også et zoologisk telt.)
Dans.
Selvsagt blir det dans hver kveld på utstillingen ved restaurangen som herr Paul Paulsen er sjef for. Vi som kjenner hans virke i ”Gamle Heidelberg” i Oslo, vet at den i hans hender er vel ivaretatt. Det blir altså dansemusikk fra 8,30 til bortimot 12 med musikk av et jazzband under Ole Bugges ledelse, 7 mann.
Alt i alt er det som hender under adspredelser like godt arrangert som selve utstillingen.

Siste dag fortalte Høeg at det hadde vært rundt 4000 mennesker innom utstillingen og totalt regnet han med at mellom 25 og 30.000 hadde fått den med seg innenfor gjerdene.

Helgevolds cadillac 1952

Harry Helgevold (driver av gamle farris bad) møtte Kong Olav på VIP parkeringen på Ullevoll under en fotballfinale (var visst i 1956 eller 1957). Kongen kjørte sin cadillac 1951. Kong Olav gikk rundt bilen til Helgevold og sa til sin privatsjåfør at han ikke kunne forstå at noen kunne ha finere bil en kongen. En journalist snappet opp dette og lagde den gang en story på det. Noen som har noe andre historier rundt bilen til Helgevold. Cadillac Z-230 (serie 62). Terje