I registeret finner du stikkord til alle emner i Sonen. KLIKK HER og se alle de spennende emnene vi har i denne sonen

Viser arkivet for stikkord bøkeskogen

Bysanger

På Byskogen sykehjem ble det holdt allsang, og på et tekstark var det en larvikssang. Melodien var “Barndomshjemmet” (“Der hvor akren stille bøyer seg for vinden”). Teksten var skrevet av en Hartvig, tror jeg det var. Det ble påstått at etternavnet var Reiersen og at vedkommende tilhørte svigerfamilien til Gunnar Thoresen. Vet noen hva tittelen er og tekstforfatterens korrekte navn?

Det finnes nok en “uoffisiell” bysang. Melodien er “It’s a Long Way to Tipperary”. Hva heter denne bysangen, og hvem har laget teksten? Takknemlig for svar.

Utflytterdagen 2009

Dagens utflytterdag i Bøkeskogen var velsignet med flott vær, god musikk og fine taler. Åpningstalen var ved Hallstein Bast, fulgt opp av Borgermusikken. Den fyller i 2009 160 år og vil bli feiret senere på året i et eget arrangement. Neste taler var ordfører Øyvind Rise Jensen som i spøkefulle ordelag ønsket utflytterne velkommen. Årets utflytter-taler var vår mann Idar Ekenes Gjertsen. Han åpnet med et blikk på flyktningesituasjonen i verden for å ende opp med sine egne oppvekstår på Torstrand. Idar fikk også flettet inn noen ord om LINF og initiativene som er tatt i den forbindelse – Takk for det Idar! Talen var omfattende og detaljene satt. Idar fikk folket til å humre godlynt med. Etter stor applaus og blomsteroverrekkelse ble han overfalt av lokalpressen, se eget bilde! Til slutt fikk Åge Sletsjøe formann i Bøkeskogens og Kilens venner ordet. Han fortalte kort om arbeidet de var opptatt av, samt at vi fikk en grei innføring i Hulveier og gravhauger i området. Mange familier hadde tatt veien til arrangementet og alle hygget seg i det flotte vårværet. Familiens fotograf har sitt favorittobjektiv til reperasjon, men har gitt meg anledning til å legge ut noen bilder.
Av forskjellige årsaker legger jeg ut innlegget her og ikke i forumLARVIK!

Bildeserie med 0 bilder — bla ved å trykke på pilene

Farrisfabrikken - en viktig kilde i Larvik

[Bilde 155381 finnes ikke eller har blitt slettet]

Farrisfabrikken og produktet Farris er velkjent over store deler av verden. Men ikke alle – selv i Larvik – vet hvor kildene kommer fra. Det vannet som tappes til Farris er gjennom århundrer filtrert gjennom morenesand under Bøkeskogen og renner ut i de to kildene i Farrisfabrikken. På bildene ser vi litt av produksjonen, noen kjente ansikter fra Farrisfabrikken og “mottaket” for en av kildene i kjelleren under fabrikken.

[Bilde 155380 finnes ikke eller har blitt slettet][Bilde 155382 finnes ikke eller har blitt slettet][Bilde 155383 finnes ikke eller har blitt slettet][Bilde 155385 finnes ikke eller har blitt slettet][Bilde 155390 finnes ikke eller har blitt slettet]

Bøkeskogen da vi var barn.

Jeg vet ikke hvor mange av sonens medlemmer som er utflyttere, men jeg er det. Jeg må innrømme at jeg ikke savner Larvik i større grad, men det som etter alle disse årene fremdeles binder meg til byen er Bøkeskogen, dette fantastiske friluftsområdet som alle misunner Larvik for å ha. En eller to ganger om sommeren tar jeg turen til Bøkeskogen sammen med gode venner for å spise søndagsfrokost og lytte til Borgermusikken. Det er en opplevelse som jeg virkelig hegner om. Stemningen i skauen, ikke minst takket være Borgermusikken, har mange ganger rørt meg til tårer. Og en tur i skauen om våren når løvet er nyutsprunget er nesten en religiøs opplevelse for meg.
Minnene fra barndommen knytter seg selvfølgelig først og fremst til søndagsfrokostene og 17. mai. Som barn var vi selvsagt ikke så lette å få opp om morgenen, og mor og far var heller ikke så behjelpelige med det. Men bestefar og bestemor klarte et par ganger om sommeren å få oss med i skauen, ikke minst i forbindelse med utflytterdagen i pinsen. Det var noe spesielt ved det å spise frokost i skauen. Alt smakte veldig godt der. Jeg har aldri vært spesielt glad i stekt egg der hviten fløyt oppå, men i bøkeskogen glei det ned i dobbelt forstand. Ellers så traff en jo mange kjente på søndagene, mest voksne, siden det var flere enn meg som likte å sove lenge om morgenen. – Vi spiste frokost i den kroa som lå der den nåværende Bokekroa ligger. Den andre lå litt mørkt til. Alle syntes vel det var litt rart når de gamle kroene forsvant, men den som kom isteden var jo alle tiders.
I mange år besøkte jeg ikke bøkeskogen, men de siste 10 årene har jeg og gode venner alltid tatt en tur om sommeren. Jeg husker første gang vi var der og satt og nød Borgermusikken og klappet og koste oss. Da kommer etter en stund en eldre dame bort til og sier: “Vi klapper bare når konserten er over!” Så lærte vi altså DET. Det er en ganske spesiell opplevelse og sitte i bøkeskogen å høre Borgermusikken spille salmer mens vi spiser, og når vi til slutt reiser oss og synger fedrelandssalmen er tårene ikke langt unna.
Fremdeles er det jo kjente fjes å se på disse søndagsfrokostene, men ikke så mange. Den som trofast møter opp er først og fremst John Faugstad. Det er alltid en glede å se ham igjen.
Bøkeskogen betyr jo noe for oss alle, og det må jo være mengder av anekdoter og bilder som kan trylles fram i denne sammenhengen, hva enten det er fra søndagsfrokostene, fra 17. mai eller fra ungdommelig kjærsteri nede ved Farris. Jeg sender denne stafettpinnen videre!