I registeret finner du stikkord til alle emner i Sonen. KLIKK HER og se alle de spennende emnene vi har i denne sonen

Viser arkivet for stikkord norhval

Nettsted for hvalfangstfotografier

Jeg driver et nettsted som skal fortelle hvalfangsthistorien gjennom fotografier. Hvalfangsten var i stor grad en norsk industri, og jo mer man samler inn fra rundt omkring i verden jo mer ser man til sporene som leder tilbake til Norge. Vestfold var ledende i verden og de fleste ekspedisjoner hadde skip i opplag her. Er det noen som har bilder fra hvalfangsten som kunne tenke seg å bli bidragsyter så ville det være veldig morro om du/dere tok kontakt. Nettstedet ligger her: http://www.paafeltet.org og jeg kan nåes enten på pm her på origo eller på webmaster@paafeltet.org Mvh Geir Røsset

Norhval, vårt flytende kokeri!

[Bilde 489385 finnes ikke eller har blitt slettet]

Norhval, hører så absolutt med i vår serie fra Larvik i nær fortid. I Sandefjord myssa det av ekspedisjoner, mens vi i Larvik hadde altså ett flytende kokeri med et antall hvalbåter. Opplysningene jeg har tilgjengelig er fra sesongen 1946/47. Høsten 1945 overtok Melsom & Melsom fl.k. Norhval som var blitt kontrahert av den norske stat i England. Hvalfangstselskapene A/S Polaris og A/S Globus eiet av Melsom & Melsom, hadde ved krigsforlis tapt både fl.k. Lancing og fl.k. N.T.Nielsen-Alonso. Norhval var bygget etter høyeste klasse i Lloyds og var utstyrt med den tidens mest moderne hjelpemidler som radar, gyro, ekkolodd osv. Skipets dimensjoner var lengde 535, bredde 74 og dybde 57 alle mål i fot. Dødvekt 21030 tonn, bruttotonnasje 13830, netto 7401 tonn. Norhval var utstyrt med to dampmaskiner som utviklet 5000 hk for framdrift. Dette gav skipet en fart på 12 knop, fullt lastet. De hadde et eget kraftanlegg som utviklet 2000 hk og kapasiteten på kokeriet var produksjon av 3400 fat hvalolje pr døgn. Det var eget anlegg for ekstrahering av leverolje og vitaminprodukter.
Etter krigen hadde Melsom & Melsom 6 hvalbåter som ikke hadde gått tapt eller var solgt. 4 nye hvalbåter var under bygging og ville bli klar til sesongen 1947/48 og 2 hvalbåter til var kontrahert for levering i 1949.

I sesongen 1946/47 hadde ekspedisjonen en bemanning på 391 mann og de produserte 175600 fat med olje. Av denne bemanningen kom 105 mann fra gamle Hedrum kommune. De tjente i denne sesongen totalt over 1 million kroner. Dette beløpet utgjorde mere enn 12,5 % av kommunens samlede inntekter. Hedrum hadde totalt 183 mann på hvalfangst i 1946/47. Sesongen varte fra sept/okt og til april/mai året etter.
Noen av leserne hadde kanskje en sesong eller to på Norhval, men nesten alle familier hadde noen som hadde vært ute. Personlig husker jeg hjemkomsten best, når jeg lyttet på Tjøme-radio på kortbølgen og samtalene mellom hvalfangeren og kona hjemme strømmet ut igjennom eteren. Der var det en del sterke meldinger og forskjellige avtaler om henting osv ble gjort. Tilbake i Larvik i dag, har vi ikke så mange håndfaste bevis på at Norhval lå i bukta nesten halve året. Det står et antall dykdalber i sjøen utenfor Fritzøe Brygge og Bølgen, Norhval var aldri fortøyd i disse. Kokeriet lå med to hovedanker ute og var akter fortøyd i stor rød bøye slik som bla R P Børresen hevder i et innlegg lenger nede i tråden!
Jeg ble aldri noen hvalfanger og ikke fikk jeg kjøpt meg motorsykkel heller for den sak skyld. Pengen brant i lomma og en Jawa CZ hadde mange av gutta råd til etter en sesong.
Alle opplysningen i dette innlegget samt bildet av Norhval er hentet fra boka Det Norske Næringsliv, Vestfold Fylkesleksikon. Boka ble utgitt i Bergen i 1949, med det svært passende motto: Opplysning og arbeid. Det er ikke oppgitt hvem som har tatt bildet av fl.k. Norhval.

[Bilde 489383 finnes ikke eller har blitt slettet]