I registeret finner du stikkord til alle emner i Sonen. KLIKK HER og se alle de spennende emnene vi har i denne sonen

Viser arkivet for stikkord henry

En etterlysning...

Jeg er ikke sikker på om dette er rette forum for dette, men jeg kom tilfeldigvis inn på denne siden og tenkte å prøve. Dere får heller slette innlegget om ikke det passer. Men altså :

Min oldefar, Anker Henry Halvorsen ble født i Larvik den 28. juli 1903, sønn av glassblåser Adolf Halvorsen og hans hustru Norma Olava f. Kristiansen. Anker giftet seg og fikk min mormor, før han ble syk og døde av tuberkulose, bare 26 år gammel. Min mormor var da fem år gammel, og vokste mer eller mindre opp hos sin mors søstre i Porsgrunn, fordi hennes mor Paula (Pauline) måtte arbeide.
Dessverre døde min mormor før jeg fikk øynene opp for slektsforskningen, og jeg rakk aldri å spørre henne om hennes familie i Larvik. Nå som jeg har bladd litt i kirkebøkene, så viser det seg at min oldefar var en av hele 11 søsken, så det kan være at det finnes slektninger av meg som kan fortelle meg mer om denne delen av familien. Jeg tenkte derfor å sjekke her, i tilfelle det finnes noen som kan hjelpe meg. Jeg vet ikke om noen av min oldefars søsken fikk barn, og såvidt meg bekjent, så er det dessverre ingen av søsknene hans som lever lenger.

Da min oldefar ble født (1903), så bodde foreldrene hans i Griffenfeldsgate 19, og hans far abeidet som glassblåser (glaspuster) på Larvik glassverk. Han var deres andre barn, Mary Adolfa (1902), var født et år tidligere. Han fikk tre brødre til ; Walter (1906), Fritz (1908) og Johan Eilif (1911), før de flyttet til Frankendalsgata 11. Her bodde de, mens resten av søsknene til Anker ble født ; Hartvig (1913), Rønnaug Marie (1916), tvillingene Adolf & Norma (1917), Oddvar Simon (1918) og Lilly Borgny (1920).

Om noen kan hjelpe meg med informasjon om dem, så vil jeg være veldig takknemlig. Alt er av interesse. Skulle det være et annet sted jeg heller bør henvende meg, så gi meg gjerne en pekepinn.

Under er et bilde av en gruppe arbeidere ved glassverket, jeg antar det er stor sannsynlighet for at min tippoldefar Adolf finnes på bildet, siden han har glassblåser som yrke iallfall fra ca 1900 til ca 1920.

Lys blå labrador fra Tvedalen til Ford Auditorium i Detroit.

I årene 1954-55 ble planen om å bygge et stort auditorium i bilbyen Detroit satt ut i livet. Med stor finansiell bistand fra Ford fabrikken, fikk den store bygningen navnet ”Henry & Edsel Ford Memorial Auditorium”. Auditoriet ble satt opp fra 1954-1956 til en pris på 5,7 millioner dollar (eller 48 millioner dollar i dagens penger, justert for inflasjon). Av dette ble 1 millioner dollar (over 8 millioner dollar i dag) donert av Ford familien, og 1,5 millioner dollar (nesten 13 millioner dollar i dag) kom fra Ford, Lincoln og Mercury forhandlere i Nord-Amerika.
Arbeidet skal ha kommet i gang i mai 1954, men mye var nok planlagt lang tid i forveien. Grunnsteinsnedleggelsen, som fant sted den 24. mai 1955, ble foretatt av Henry Ford II. Men allerede før dette i april 54 kunne vi lese i Østlands-Posten at …
”nok et stort parti ”Lys blå labrador” fra Tvedalen er nærmest klar for utskiping til dette prosjektet i Detroit”! Avisen forteller den 1. april at ett parti på rundt 600 tonn stein ville bli lastet opp på Den Norske Amerikalinjens skip ”Idefjord” i dagene 10. til 12. april."
Vinterens store snømengder hadde skapt voldsomme problemer, både for steinindustrien og på veiforbindelsen mellom Tvedalen og Larvik. Men, ble det sagt, veivesenets folk var oppmerksom på trafikken, og ville gjøre sitt beste for å holde veien åpen.

Ford Auditorium utvendig i 1956

Den storslåtte bygningen ble offisielt åpnet i 1956 og da var det plass til 2920 seter i salen (1850 i hovedetasjen, 1070 på balkongen). En stor flott scene var bygget, så her kunne det bli satt opp alle typer forstillinger, som f.eks. opera, teater, symfoniorkestre og det ble i 1957 installert et pipeorgel med hele 4156 piper. Prislappen på dette ville nok i dag ha passert langt over 700.000 dollar. I lokalene ble det holdt kongresser og det ble bygget inn moderne monitorutstyr for bilde/film framvisning. Lokalitetene rommet også fjernsynsrom og “greenroom”. Ford Memorial Auditorium skulle også komme til å fungere som et hjem for Detroit Symphony Orchestra (DSO) i mer enn 33 år. Selv om det fra flere hold ble sagt at akustikken her var “død”, ble det holdt et utall av konserter her gjennom årene. – Av mange større begivenheter i dette auditoriet, kan nevnes at den 14. februar 1965 tjente auditoriet som en historisk scene for Malcolm X, (en amerikansk borgerrettsforkjemper) hvor han kom til levere sin siste tale utenfor New York før han ble skutt og drept i Harlem den 21. Februar samme år.

Granittfasaden med det kurvvevde mønsteret.

Fasaden sett fra den andre siden.

Utvendig ble øst og vest fasadene satt opp med store, ”vanlige”, hvite Vermont marmorplater. Nord og sør fasadene ble kantet med samme hvite marmor, hvelvingen av disse fasadene ble møtt med blå-svart glimmerflekkede Labrador granittplater i en ”kurvvevde design”. Det var denne steinen som kom fra Tvedalen i Brunlanes. Det ble sagt at steinen fungerte som en folie for den tilstøtende flate, hvite marmoren. Glimmerflekkene i labradoren hadde effekt som glitter når lyset traff dem. Dette ga de kurvvevde delene av bygningen en ”sprakene” effekt, enten det var sterkt sollys eller mørke natten, når de gjenspeilet byens lys. Denne effekten ble beskrevet i en reportasje fra 1956 som å være “som om det var et svart basseng med vann eller en midnattshimmel full av stjerner.”
Med godkjenning fra Ford og byens administrasjon, ble bygningen revet i juli 2011. Dette som en del av byens redesignede planer for havneområde. Det store orgelet ble reddet i siste liten, da demonteringen av dette ble ferdig dagen før den planlagte rivingen skulle starte. Orgelet skal etter sigende ha blitt donert bort og gjenoppstått i to “nye” orgler, ett på ca 2800 piper og ett på 1200, begge i Detroit-området.

(Under rivningen falt uventet deler av taket ned, og veltet bl.a. en av gravemaskinene som holdt på med rivningsarbeidet!)

Hva som skjedde med Larvikitten vites ikke, men trolig endte den opp som stabil fyllmasse ett eller annet sted i Detroit.

Kilder:
Østlands-Posten
Detroiturbex.com
HistoricDetroit.com
Wikipedia