I registeret finner du stikkord til alle emner i Sonen. KLIKK HER og se alle de spennende emnene vi har i denne sonen

Viser arkivet for stikkord evinrude

Gamle småbåthavner i Larviksdistriktet

Jeg skreiv dette i ei sone som det nå er liten aktivitet i. Derfor kopierte jeg innlegget og bruker det som utgangspunkt for en tråd om småbåthavner i gamle Larvik og det som den gang da var omegnskommunene.

I 1973 kjøpte jeg meg ei KB-snekke med 10 Hk Sabb motor. Jeg hadde ikke båtplass, men brukte prinsippet at den som har klave, får også ku. Etter å ha kjørt båten fra Kristiansand til Larvik, så la jeg båten på Skottebrygga, uten lov sjølsagt. Det var ingen blivende plass, så neste stopp var ytterst ved steinmoloen på Risøya i Stavern, igjen uten lov. Det var mye pass og mange som var lite fornøyd med å ha snekka mi der. Så fikk jeg hjelp av en kamerat som hadde jobb med å undersøke styrken på betongblokker. Vi samla sammen betongblokker, kjetting, tau og blåse og dro til Seilerhytta i Viksfjord med kano på slep. På øyemål fant vi en plass i passe avstand fra andre bøyer, og dumpa betong og kjetting. Der lå båten greitt med betongen djupt i mudderet, men snekka var ikke sjøllensende og jeg måtte bruke kano ut for å pumpe hver gang det kom en skvett regn. Jeg hadde ikke opplagsplass på land, så om høsten kjørte jeg snekka til Brevikstrømmen og la den i Øyakanalen om vinteren. Det var kraftig isgang der, men plasten tåler det utrulige. Et år var det problem med å komme rundt Rakke i et par måneder, og så la jeg snekka på en gjesteplass i Helgeroa. Etter ei tid fikk jeg fast plass ytterst på flytebrygga midt i havna. Havnesjefen var en av yrkesfiskerne i Helgeroa, en kraftig kar. Han fiska etter makrell med garn tidlig i sesongen. Jeg brukte å kjøre snekka til Brevik før vinteren kom, men ett år rakk jeg det ikke. Båten blei liggende og frøys inne i båthavna. Jeg målte opp til 90 cm is rundt båten, men noen skade blei det ikke. Turen til Brevik var gjerne etter at isen hadde lagt seg delvis, med siksakkjøring mellom isflaka. Det var før det kom skipslei utafor Helgeroa mot Porsgrunn slik at fjorden frøys helt igjen, uten råk i perioder. Da måtte også skoleungane fra øyene bo i Helgeroa når skoleskyssen var innstilt.

Litt om snekka, som jeg fortsatt har og som er like god som tidligere.
bq. KB-snekka var bygd i Kristiansand ved Kristiansand båtindustri av båtbygger Roland som holdt til litt oppover Otra mellom Kvadraturen og Lundsida. Andre sommeren jeg hadde snekka kjørte jeg til Kristiansand for å få satt hytte på båten. Roland var trebåtbygger og snudde siste tresnekka si for å lage form til plaststøping. Den forma blei selt og ga opphav til en båt som blei kalt Fiskeren eller noe liknende i alle fall i Grenland. Den var “klinkbygd” under vannlinja og måtte ha mye ballast. Roland endra si egen form til å bli glatt og flatere akter. Båten blei bygd i turutgaven med stor hytte og var 22 fot lang. Fiskebåtutgaven hadde lita fiskehytte og fiskekum tvers over båten, slik som den jeg fortsatt har. Fabrikkmerket er blått med K og B og en propell mellom. Det ville være rart om det ikke fortsatt finnes noen i Larviksområdet. Roland har lagt ned båtbygginga for flere år sida, men han hadde også en 18-19 fot utgave av KB-snekka med sterkere motor.
-
Jeg kjøpte altså snekka brukt. Båten min gikk som fiskebåt i Lillesand kommune og var eid av en fisker Gåvardsen i Brekkestø. Han fiska hummer og satte på to digre eikelister for å slippe fendere. Gummilista har djupe søkk etter tauverket til teinene.

Hvor hadde/har du båten din i Larviksdistriktet?