I registeret finner du stikkord til alle emner i Sonen. KLIKK HER og se alle de spennende emnene vi har i denne sonen

Viser arkivet for stikkord 1940

Norske styrker, med Larviks innslag, i Scotland og England under andre verdenskrig

Gjennom de 5 krigsårene 1940-45 skulle utrolig mange nordmenn få kortere eller lengre opphold i Scotland og England. Ikke få av disse var fra Larvik og distriktet omkring. Kanskje finnes det fortsatt upubliserte bilder og masse informasjon om deres krigsinnsats og kanskje også deres dagligliv.
For å rulle i gang denne ballen, starter jeg med ett par bilder fra
Millburn Tower i Corstorphine nær Edinburgh.
Under andre verdenskrig ble huset brukt av det norske konsulatet.

Disse bildene stammer fra min far, Thoralf Bredal Karlsens album og er bilder fra 1944.

Det fortelles også at blant sine “registrerte besøkende” på Millburn Tower var Rudolf Hess, en gang Hitler høyre hånd.

For å knytte Larvik opp til akkurat Millburn Tower, legger jeg ved ett par ekstra bilder med noen av distriktets menn.

Aller først tar jeg med min far, Thoralf Bredal Karlsen

Så følger et bilde med (Thomas?) Olsen (Kan dette være han som bodde på Karistranda og var sjef på Norhval?) og Skogmo (et navn jeg hørte mye om som liten, men som jeg senere ikke klarer å opplyse mer om, dessverre)

Hvem som er med på dette bildet fra 1945, vet jeg sannelig ikke, men norske er de!

Larviksmann førte kongetoget til Hamar 9. april 1940.

9. april 1940 står fortsatt som sterke minner i svært mange nordmenn sinn. Fortsatt lever det mange som kan fortelle om deres erindringer fra denne dagen. Her om dagen kom jeg over en spennende historie akkurat fra denne dagen. En historie med en Larviksmann i ”førersetet”. Jeg synes dette var så bra at jeg vil la andre LINF-lesere få ta del i en sikkert glemt beretning…

Larviksmannen og Liagutten, senere pensjonert togfører Ivar Iversen (en gang bosatt i Treschows gate 10) var en av dem som virkelig deltok i hendelsene den 9. april 1940. Det var nemlig han som var togfører på ekstratoget som førte kongefamilien, Stortinget og Regjeringen fra Oslo Ø. og til Hamar i de tidlige morgentimene denne dagen.

Iversen var oppvokst i Larvik og hadde vært ved jernbanen her i byen til en stund før krigen. Da ble han imidlertid overkonduktør i Oslo. Det var denne stillingen han hadde om morgenen den 9. april.
Meningen var at han den dagen skulle føre et helt vanlig tog fra Lillestrøm, men da han kom ned på Østbanestasjonen i 5-tiden, var det allerede klart at det ikke var snakk om å opprettholde vanlige ruter den dagen. Han fikk beskjed om å holde seg klar for å føre et ekstratog opp til Hamar. Da så kongevognen ble koblet til som siste vogn, forsto han hva det gjaldt.
Han fikk beskjed av Statsbanenes generaldirektør at han ikke behøvde å ta billetter av passasjerene denne gang, og når alle de celebre passasjerene var kommet på, kunne han ta på vanlige folk til toget var fullt.
Klokka 07,23 viftet Iversen med det grønne flagget, og toget la ut på sin uvisse ferd. Alt gikk imidlertid normalt til det kom fram til Lillestrøm. Der måtte det stoppe på grunn av flyalarm. Alle passasjerene fikk ordre om å gå i dekning. Det var angrep på Kjeller.
De gikk i dekning, men alle forble rolige og avballanserte. Man kunne ikke se på dem hvor farlig situasjonen var. Etter at toget hadde startet fra Lillestrøm igjen, ble Iversen oppmerksom på et fly som fulgte toget. Kongen ble informert, men overlot det helt til Iversen å avgjøre hvordan man skulle forholde seg.
Det ble kjørt videre i samme fart.
Det kom stadig på nye passasjerer. Mange hadde vært på vei sydover, men da de fikk greie på at krigen hadde brutt løs, ville de gjerne hjem igjen.
Etter Eidsvoll var det igjen et tysk fly som fulgte toget. Kong Haakon ville imidlertid ikke stoppe, men Iversen måtte holde seg i nærheten i tilfelle noe skulle skje. Det var merkelig at ikke flygeren gjorde tegn til å angripe. Han visste vel ikke hvem han fulgte. Men kringkastingen hadde meldt at kongetoget hadde kjørt nordover, og på stasjonene sto det barn med norske flagg og vinket til toget.
Dette viser hvor naive nordmennene var til å begynne med. Denne radiomeldingen inviterte faktisk tyskerne til å utslette hele toget, eller i hvert fall å ta de prominente passasjerene til fange.
På tross av dette, toget kom vel fram til Hamar, og dermed var Iversens jobb unnagjort. En del rutinearbeid gjensto for Larviksmannen, og så forhørte han seg om når neste tog gikk ned til Oslo igjen. Via et militærtog og et godstog, kom han til slutt hovedstaden med ”lokalen” fra Lillestrøm. Han så bare tyskere en gang på veien.
Dermed var hans ”9. april” over.
… Og som den sindige jernbanemannen han var, noterte han følgende i sine papirene;
”Ekstratog til Hamar. Avgang 7.23. Kortere opphold på Lillestrøm. Ankomst 11.10. Passasjerene brakte med seg litt håndbagasje.”

(Om jeg ikke tar mye feil, var Ivar Iversen 40 år i 1940.)
Kilder; Avisutklipp fra ukjent avis.

DAMMEN

[Bilde 150085 finnes ikke eller har blitt slettet]

DAMMEN

Denne lille gården var egentlig en plass under gården Fossane. Antagelig ble den bosatt allerede på 1700-tallet. Kanskje først av en husmann med navnet Asbjørn Asbjørnsen. Navnet tyder på at den lille bekken som renner forbi her og videre ned til Farris, har blitt demt opp av en eller annen god grunn.
Bildet av det som ser ut til å være en idyllisk liten gård er fotografert og utgitt av Joh. Preutz Boghandel, som vi også kan tilkjenne så mange andre flotte postkort opp gjennom årene.
Kortet er avsendt i august 1915, dette bør tyde på at fotografiet er tatt av den aktive fotografen enten samme året, eller året før. Fra 1909 og noen år framover, rundt den tiden bildet ble tatt, var plassen forpaktet av Peder Ludvig Hansen fra Kjose.
For oss som vokste opp etter den 2. verdenskrigen, er det vel de mange skiutfluktene opp hit vinterstid, som huskes best. Nanset Idrettsforening hadde en aktiv skigruppe, som i 1946 fikk bygget en ” storbakke ” her oppe. Det var her de ” tøffeste ” guttongene med hjertet i halsen satte ned unnarennet, i hvertfall store deler av det ! De virkelig ”profesjonelle ”, som vi andre bare kunne konkurrere med i våre villeste fantasier, torde hoppe i denne gigant bakken, hvor bakkerekorden huskes som 33 meter !! Slik skiflyving var forbeholdt de få. De aller fleste av oss hadde nok mer enn nok med å komme seg opp til Dammen, på våre alltid bakglatte Askjem treski, som i bestefall var smurt med en rest av et stearinlys fra ” modær`ns ” siste juleselskap.
På 1970-tallet fikk plassen en ny rennesanse. Ridning hadde kommet virkelig på moten, og Knut Rimstads ridesenter har forlystet mange unge og voksne siden dette.
Fotografi av plassen DAMMEN, fotografert rett før 1915.