I registeret finner du stikkord til alle emner i Sonen. KLIKK HER og se alle de spennende emnene vi har i denne sonen

Viser arkivet for stikkord østrehalsen

Butikkene på Halsen

Hei igjen Inger-Helene !
Min mor, som også het Bertha, kan godt ha drevet blomsterbutikken til 1954. Jeg husker at Marie på Løkka overtok butikksakene slik at stua ble stue igjen ! Jeg er født i 1936 og søsteren min, Borghild (gift Johansen) i 1925. Vi er usikre på når mor startet butikken, men det var nok etter krigen.
I Storgata 39 bodde familien Holtan når jeg var liten, før det husker vi navnet Markus. han kan ha vært skomaker ? På Løkka skal det også ha vært en skomaker i gamle dager, før vår tid.
Ellers husker jeg et mekanisk verksted, Lund (?) i Fjellgata på Steinsnes. Han sveiset rattkjelken min!
Vår far Herman ville ikke på sjøen mer etter krigen. Han begynte hos Ludvig Isachsen mek.verksted på Vestre Halsen og rodde på jobb året rundt. Av og til med tjukke islag på årene. Han brukte ikke votter. Tøft!

Trenger Tips Om Gamle Samlings Og Markeds Plasser I Distriktet

Hei driver med metallsøking på hobbybasis og jeg kunne trengt litt hjelp fra noen kyndige personer
som kansje har noen tips om "Gode"plasser det går ann og søke på.

Lokalhistorie i Larvik på sitt beste

”Mange minner, mye moro”

Jeg har humret, ledd, mimret og kost meg i noen dager – med den sjuende boka i serien ”Mitt kjære Larvik”. Tolv lokale penner har fritt fått utfolde seg med gode historier i den nye boka ”Mange minner, mye moro” som for kort tid siden nå er sluppet fra Norgesforlaget, og slikt blir det helt riktig mye moro ut av.
Dette er egentlig en ny måte å presentere vår bys historie i en ikke altfor fjern fortid på – gjennom de tidligere seks bøkene i serien har vi blitt kjent med ting fra egen barndom og nå kompletteres altså bildet ytterligere. På en framifrå måte!

Tolv forfattere
De tolv forfatterne, Kjeld-Willy Hansen, Marit Meyer, Nils Melau, Dagfinn W. Ellefsen, Svend Einar Hansen, Yngvar Nilsen, Thor Meier Ellefsen, Jan Einar Bredal, Kjersti Bache, Idar Ekenes Gjertsen, Tom Erik Andersen og Ingvar Ambjørnsen, forteller hver sine historier – krydret med bilder – fra sine barndoms revirer.

Det ukjente stedet
Man skulle kanskje tro at kildene etter hvert ville gå tørre, og at det meste alt er fortalt. Denne siste boka viser at så slett ikke er tilfelle. Dette er nye og ukjente historier, likesom helt nye og ukjente stedsnavn plutselig dukker opp. Yngvar Nilsen forteller for eksempel om Bøhmhollet – et sted som inntil for to dager siden var helt ukjent for undertegnede. Og det til tross for at jeg som guttunge mer enn én gang har lekt i nettopp Bøhmhollet!

Fortida gjenoppfriskes
”Mange minner, mye moro” er nettopp det bokas tittel forteller. Vi får høre dramatiske historier fra Torstrand, Skreppestad, Hovedbyen, Stavern og Brunlanes, Nanset og Langestrand, om fotballøkker, om skjulte skatter, og ikke minst om hvordan folket levde for 50, 60, 70 og 80 år siden. Det var helt andre tider, svunne tider som nå blir gjenoppfrisket av dyktige fortellere. Dette er verdifulle bidrag til Larviks historie i nær fortid. Det er slike ting man skulle ønske hadde vært nedtegnet av generasjoner tilbake, men for hundre år og mer siden hadde man kanskje andre ting å tenke på enn å sette seg ned for å skrive, eller skildre dagliglivet. I dag vet vi heldigvis bedre, og vi tar nå vare på disse skattene som er nedskrevet.

En minnebok
Se bare på sonen ”Larvik i nær fortid” på nettstedet Origo og forumLarvik, der ligger nå mange tusen sider lokalhistorie i form av tekst, bilder og diskusjoner. Det én kanskje ikke helt husker, det husker en annen, og plutselig dukker det opp saker og ting som for lengst hadde gått i glemmeboka. Slik sett er også ”Mange minner, mye moro” blitt en minnebok, et særdeles solid bidrag til vår lokale historie. Det er en bok man kan ta fram gang på gang, og stadig glede seg over.

Originaler og “kjendiser”
Lågen har alltid vært sentral i Larvikshistoriene, og jeg måtte le av bestemor til en av skribentene som sier: ”Går du bort og drukner, så får du juling når du kommer hjem!”.
Hvor mange som har sparket ”basse”, har jeg alltid lurt på – i alle fall har flere av dagens forfattere drevet med dette edle ballspillet!
Det er også alltid morsomt å lese om personer, noen originaler, noen av tidligere tiders ”kjendiser”, og gater og streder, smug, kjeller og loft som vi bare vagt husket – inntil nå. – ”Dere staværinger kan le av meg, men dere skulle bare visst åssen jeg ler av dere”, uttalte Staverns Ola Høna en gang. Han tilhørte datidens ”originaler”. Like originalt, og totalt ukjent i dag, er kanskje at Skreppestad ble oversatt til engelsk og ble kalt ”Suitcase City”?

Lydløst “trulleborr”
Hørt om det lydløse trulleborrhjulet? Antakelig ikke. Det var bestefaren til Thor Meier Ellefsen som hadde sett seg lei på trillebåret hvis trehjul alltid bråkte mot brolegning og dårlig veidekke. Han skar til en lang remse av et bildekk, og dette ble så spikra fast på trehjulet slik at det ble lydløst!
Bror Dagfinn W. Ellefsen beretter at selv om han egentlig ikke var en kranglevoren og tøff guttunge, så hadde han lett antennelig krutt mellom ørene, noe som bl.a. medførte en konfrontasjon med Willy ”Kaka”…

Fotball og brannstifting
Livet i Verkensgården på Langestrand har ikke så vidt meg bekjent vært omtalt særlig tidligere. Kjersti Bache, som for øvrig tilstår at hun har fått belønning for å ljuge, er oppvokst i dette Treschow-dominerte området og har mye å berette om ”det indre liv”.
Tom Erik Andersen er naturlig nok opptatt av fotball, beretter at back var et kall man gikk til med knotter og leggskinn. Idar Ekenes Gjertsen beretter at den gang da, det var når du kunne ha sykkel uten lås og ingen mobbet siden ordet ennå ikke var oppfunnet! Ingvar Ambjørnsen tar oss med tilbake til barndomsåra i Prinsegata og skildrer folkelivet på 60-tallet. Kjeld-Willy Hansen har en dramatisk opplevelse som blodfersk trossekandidat ved ”Peter Wessel’s” avgang fra Larvik, mens Marit Meyer avslører seg som brannstifter på fotballsletta på Øya. Svend Einar Hansen skriver som alltid levende og fortellende om sin barndom på Rekkevik og om hvalbåtene i Hølen, og Jan Einar Bredal er tilbake med nye og morsomme historier fra sitt Nanset, men denne gang deler han også en sannferdig historie omkring Munkens åpning for 90 år siden med oss lesere.

En historiebok
Kort sagt – ”Mange minner, mye moro” er en historiebok, og en meget god sådan, som bør stå i de fleste bokhyller. Dette er så BRA, det er så morsomt og det er så vanskelig å legge fra seg boka før den er lest til ende. Og når man har gjort det, så kan man bare begynne på side 1 igjen og kose seg atter en gang! Jeg gleder meg allerede til neste års bokprosjekt.
Som man pleier å si: LØP OG KJØP!

Janke Mürer

Fakta:
”Mange minner, mye moro” – utgitt 2011
175 sider lokalhistorie
Boka er nr. 7 i serien ”Mitt kjære Larvik”
Utgitt på Norgesforlaget, Porsgrunn
12 lokale forfattere har skrevet boka
Redaktør er Dagfinn W. Ellefsen
Redaktørhonoraret for boka går denne gang til Nanset Idrettsforening. Tidligere mottakere er IF Fram og Larvik Turn & IF.