I registeret finner du stikkord til alle emner i Sonen. KLIKK HER og se alle de spennende emnene vi har i denne sonen

Viser arkivet for stikkord østlandsposten

Laurvigs Privatbank, DnC og Østlands-Posten

[Bilde 509861 finnes ikke eller har blitt slettet]

Ulf Aa. L. utfordra meg til å lage noe om Larviks banker her forleden. Nå er jeg neppe den rette historikeren i så måte, men jeg kom faktisk over noen interessante ting på en arkitektside (arc!) og fikk vite ting om Kongensgate 16 og 18 A som jeg faktisk ikke visste. Litt pussig for meg å oppdage at ringen ofte blir sluttet på en måte… For hva leser jeg vel om arkitekten som tegnet de to byggene der jeg senere skulle komme til å bo i mange år og enda noen år seinere jobbe i? Jo arkitekt Thorvald Astrups sønn, Henning Thorvaldssønn Astrup bodde nemlig i huset der jeg selv vokste opp i Fearnleysgate i Oslo, og hans sønn igjen var min beste lekekamerat. Denne Henning var også mannen som fant ut at døpenavnet mitt var for langt og vanskelig, og satte navnet Janke på meg!
Men altså tilbake til de gamle bygningene, om disse skriver hjemmesiden til arc! følgende:

Jugendstil i Larvik:

Prebensengården, Kongegaten 16

Denne lave forretningsgården ble oppført etter bybrannen i 1902 som bolig- og forretningslokaler for grosserer, kolonialhandler og kakkelovnsforhandler Peter Johan Prebensen (1903-04), ved arkitekt Thorvald Astrup. Prebensen tilhørte en Larviksfamilie med lange tradisjoner innen handel.
Astrup tegnet bygget samtidig med nr. 18, og de to fremstår som temmelig like. Gården er bygget over én etasje på en kjeller i bratt terreng. Den er utført i pusset tegl, stedvis med forblending i råkopp og vindusomramminger i samme materiale. Gården har et markant avrundet hjørne. Stiluttrykket er jugend med et klart romansk preg. Øverste del av bygningen fremstår som en separat del, forhøyet til to og en halv etasje med et jugendpreget Palladio-motiv og smijernsbalkong. Et gavloppbygg kroner også det nedre tverrstilte bygningsledd.

Laurvigs Privatbank, Kongegaten 18a
(Senere Den norske Creditbank og Østlands-Posten (fra 1963))

Denne lave forretningsgården ble oppført etter bybrannen i 1902 som banklokaler for Laurvigs Privatbank (1903-04), ved arkitekt Thorvald Astrup. Astrup tegnet bygget samtidig med nr. 16, og de to fremstår som temmelig like. Gården er bygget over én etasje på en kjeller i bratt terreng. Den er utført i pusset tegl, stedvis med forblending i råkopp og vindusomramminger i samme materiale. Gården har et markant avrundet hjørne. Stiluttrykket er jugend med et klart romansk preg.

Arkitekt Thorvald Astrup (1876-1940) var elev ved Kristiania Tekniske Skole i 1891-92, deretter ved Den kongelige Tegneskole 1892-93 og så ved Königlich Technische Hochschule i Berlin 1896-97. I 1901 etablerte Thorvald Astrup selvstendig arkitektkontor i Kristiania, og blant hans tidligste arbeider er Theodor Henriksens sjømannshjem, Karlsborgveien 5 (1903-05, nasjonal stil), Kongegaten 16 og 18a, Larvik (1903-04, bolighus, forretningslokaler og Larviks privatbank, jugendstil), kraftstasjonen Tysso I (1906-08), administrasjonsbygning “Admini” ved Såheim kraftstasjon, Sølvvoldveien 3, Rjukan (1908, empirepreget jugendstil), Tonsen transformatorstasjon, Sinsenveien 86 (1909) og Våler kommunehus, Hedmark (1910).

Og videre heter det blant annet

Fra 1932 arbeidet Thorvald Astrup i kompaniskap med sønnen Henning Thorvaldssønn Astrup, med en omfattende produksjon. Blant arbeidene fra denne perioden er Det Norske Medicinske Selskab, Drammensveien 44 (1934-35, Eidanger natronsalpeterfabrikk, Norsk Hydro (1935), Fabrikk Øst I for Bryn, Halden & Nittedal Tændstikkefabrik, Grønvold, Oslo (1937) og Peter Møllers Tranfabrikk, Oslo (1937-38).
Kilde: arc! (http://www.artemisia.no/arc/)
Jeg har tidligere nevnt i andre tråder litt om DnC-tida i banken der far var sjef i noen år fram til 1954 da vi flytta til Risør. Den store og solide bygningen bød på mye spenning, ikke minst på det digre loftet med sine mange svære bjelker, kriker og kroker. Et perfekt sted blant annet for barneselskaper når man skulle leke gjemsel! I nabobygningen, Kongegata 16, holdt Larvik Samvirkelag til men de to gårdsrommene var skilt fra hverandre med en solid mur som først ble revet da ØP overtok “hele kvartalet” inkludert gamle Nybrott. Jeg husker at en gang hadde banken, jeg tror det var tatt pant i dem, ti-tolv splitter nye Moskowitch personbiler som sto parkert inne i bakgården mot Norges Bank.
Inne i bakgården, på den store hvite veggen mot Norges Bank, fikk far Pollen til å streke opp en stor tegning av DnC’s hovedkontor i Oslo. Denne tegningen sto i mangfoldige år, i likhet med noen flotte blomstermotiver som min mor hadde fått Asbjørn Aamodt til å male på den ene veggen oppe på verandaen vår. Inne i banklokalet hadde nemlig Aamodt malt noen flotte motiver på veggene, ting som det er synd ikke ble tatt vare på.
Noe av det jeg husker best fra min tid som liten “bankfunksjonær” – jeg var jo nede i banklokalet nesten til alle døgnets tider – var da man fikk installert et transportbånd som løp på innsiden av den laaa-aange skranken i lokalet. Der var det riktig moro å trykke på startknappen og se f.eks. en konvolutt fare avsted som en rakett og havne i andre enden!
Banksjefkontoret, som også tjente som styrerom, lå i det buede hjørnet mot Kongegata/Øvre Torggate. Flott innredet, og med et digert pengeskap montert i ene veggen. Jeg kan ikke huske at bankfolkene hadde eget spiserom den første tiden vi bodde her, men etterhvert ble det laget et ganske fint spiserom oppe i etasjene i det romslige bygget.
I dag er det ikke så mange gjenlevende av disse trofaste sliterne i DnC, men èn av de eldste er fortsatt vital og lever i Larvik – frøken Signe Rynning. Ellers husker jeg godt kontorsjefen, Fritz Blikstad (som hadde en nydelig grønn Chevrolet), kasserer Alma Nielsen og ikke minst vår kjære vaktmester, Omar Myhre. Videre Per Andersen og Carl Semb.
(Flere av disse kan du se karikaturer av på linken)

Da jeg mange år seinere kom tilbake til Kongengata 18 A som journalist i ØP fikk jeg det gamle gutterommet mitt som kontor! Helt utrolig, og det er derfor jeg innledningsvis sier at sirkelen på en måte blir sluttet – av tilfeldigheter.
Noen ganger har jeg også fått spørsmålet om hva tårnet på dette bygget inneholdt. Svaret er: praktisk talt ingenting! Midt på gulvet sto det en meterhøy rund tankliknende sak som var kledd med en slags stoff eller strie. Jeg antok at det var en varmtvannstank fra gammelt av, men har aldri fått noen forklaring. Ellers var det ingenting, men det ble laget en luke i kobberkledningen ut mot Øvre Torggate, for der skulle man kunne trekke inn flaggstangen som sto vannrett ut fra tårngulvet. Det var forresten et svare strev hver gang flagget snurret seg rundt stanga, for da måtte vaktmester Myhre, far eller jeg opp med en bambusstang for å få det tilbake slik at vi kunne trekke inn flagget. Ellers var jo tårnet et utrolig utsiktspunkt, her hadde du 360 graders praktutsikt over vakre Larvik. I dag er det som kjent boliger i det meste av de to byggene i Kongegata, og en av mine gode kolleger har faktisk holdt gutterommet mitt i god hevd!

[Bilde 509874 finnes ikke eller har blitt slettet][Bilde 509875 finnes ikke eller har blitt slettet][Bilde 509876 finnes ikke eller har blitt slettet]

Sjahen av Persia kommer snart...

Sjahen av Persia og hans vakre dronning var på besøk i Norge helt på begynnelsen av 1960-tallet, og stor var interessen da det ble kjent at det celebre paret skulle gjeste Larvik og Fritzøehus. Pressen var høytidelig invitert – ikke til selve middagen på Fritzøehus, men for å se hvor strålende alt var dekket på til sjahens besøk dagen etter.
Jeg jobbet den gangen i Larvik Morgenavis sammen med Terje Wiig som senere kom til Aftenposten og ble en skattet medarbeider der. Han var avisens utsendte til Fritzøehus, og fra Østlands-Posten kom den nylig ansatte unge journalisten – Eva Aaserud.
Gjennom de to avisene, Nybrott var sikkert også der og antakelig var det Aani Rysstad som representerte, fikk leserne et innblikk i det virkelige sosietetslivet. I brede ordelag var det beskrevet hvordan festbordet var dekket med gulltallerker og jeg vet ikke hva. Kanskje sterkt overdrevet, men en god historie å servere leserne likevel.
Da sjahen endelig dukket opp i Larvik med sin dronning var Storgata svart av folk som ville ha et glimt. Det var nok få som fikk sett noe særlig for følget suste raskt forbi i limousinene. Selv sto jeg utplassert som fotograf på trappa til Friluften på Grand, og trodde jeg hadde gjort et scoop da jeg fikk tatt et bilde idet sjahen fôr forbi… Senere, da filmen ble fremkalt, viste det seg at det slett ikke var sjahen, men en i hans følge!
Og etter at sjahen og Farah Diba hadde besøkt Larvik, fulgte Khrutsjov opp med besøk på Herøya. Den turen gikk fra Oslo med tog til Porsgrunn, og ved denne anledningen sto jeg plassert på Lauve stasjon sammen med en haug andre mennesker som gjerne ville se statslederen fra Sovjet. Lauve skulle i utgangspunktet være et bra ståsted, for der pleide togene å sakke farta. Men denne gangen gikk det så det riktig suste forbi Lauve, og jeg er sikkert på at ikke en levende sjel fikk noe glimt av Khrustsjov der ute!

[Bilde 126857 finnes ikke eller har blitt slettet][Bilde 126856 finnes ikke eller har blitt slettet]