I registeret finner du stikkord til alle emner i Sonen. KLIKK HER og se alle de spennende emnene vi har i denne sonen

Gamle landbruksmaskiner

Tid om annen dukker det opp fotografier av kjente og ukjente “maskiner” og hjelpeverktøy som bondemannen benyttet i en for mange glemt tid. I dag vet vi knapt hva de skulle brukes til, men kanskje ved å hjelpe hverandre gjennom uføret, kan vi fortelle litt om det som måtte til for at avlinger skulle komme til. “Selvberging” var ikke nok, bondemannen skulle også fø alle oss andre.
Naturlig nok, I denne spalten som heter Larvik i nær fortid, bør vi dra fram bilder herfra. Men la oss ikke være altfor smålige, jeg våger å dele et bilde her til å begynne med, som nok ikke stammer fra vårt distrikt, men som likevel var å finne på hver en gård…
Jeg kopierer hva Tor Bjørvik fortalte da han så fotografiet: “Maskinen er en enhesters slåmaskin, tung å dra som bare det, fordi den har veldig stor utveksling for å få kniven til å gå fort nok. Ofte var det to hester foran en slik slåmaskin.”

(Gården er ukjent og ikke fra Larvik. “EN – TO hesters” slåmaskin. På bildet ser vi Karl Johansen t.v. + Georg Flattum t.h.. Bilde utlånt av Eva Larsen. Jan Einar Bredal fotosamling)

Hvorfor ikke i samme slengen krydre oppstarten her med denne lille annonsen om et tilsvarende produkt fra K. Pedersen i Nedre Bøgeligt 8, så blir det hele liksom knyttet opp mot byen vår likevel! Annonsen var å finne i ØP den 18.6-1920.

Etter at denne headingen var ferdig innsatt, ble jeg i går tildelt et bilde som passer utmerket inn i overstående sammenheng.
Bildet viser Margit Ekval som styrer slåmaskinen, mens hennes far Martin observerer det hele i bakgrunn. Bildet er fra Ekval gård som ligger “opp fra Guslandsvingen i retning Helgeroaveien”.
Legg også merke til at hestene her får seg en velfortjent matbit, mens fotografen pusser og stiller inn sin linse!
Den vennlige utlåner er Sverre Djuve

BENTSRØD - Fritzøe gård

Bentsrød Gård er av de riktig gamle gårdene i vårt distrikt. Kanskje er dette en av de gårdene vi kan kalle vikingegårder? I moderne tid var det kyr som ble den store næringskilden her. Vi kan lese om at det rundt 1930 var rundt 125 kyr på gården. Senere, før den store brannen i 1988, var det snakk om 450 – 500 dyr her. Følgende av den siste brannen ( for det var en i 1933 også) var at driften ble nedlagt og store deler av området ble utlagt til golfbane.
Deler av gården, som var eid av Treschow, ble benyttet til utplanting av nye grantrær. Husker jeg selv var med på slik prikling av små trær tidlig i min ungdom. Hardt arbeid, men relativt god lønnet. Når trærne hadde nådd den riktige størrelsen, ble de “høstet” og utplantet på nytt i Treschows mange skoger.

På bildet over synes jeg at jeg kan skimte tårnet på Fritzøehus over skogen ovenfor den lille jordesniken som stikker inn. Til høyre i bildet mener jeg en kan få et lite glimt av forvalterboligen på Bentsrød. Bildet kan være tatt omtrent fra Hjelten, gården som ligger i sydkant av golfbanen.
Er det da Stavernsveien som krysser jordet?
(Bildet er utlånt av Eva Larsen.)

I dag fikk jeg låne dette fargebildet av Tor Bjørvik. Bildet er fotografert fra golfbanen mot Tveteneåsen. Åsen som må være den samme som vi ser til venstre på det gamle bildet over.

Trolig må dette være forvalterboligen på Bentsrød. Bildet er fra et postkort skrevet den 22.12-1914 og “signert” Bentsrød. På veggen kan man lese FMT, med et utydelig årstall; 190×. (Utlåner av bildet er J. T. Moholt.)

17. maitalen i Bøkeskogen, 1896

Nils Langvik var lærer på Romberggata skole fra ca. 1890 -1906.
I 1896 holdt han 17. maitalen i Bøkeskogen.
Her er hele talen “oversatt” fra gotisk skrift. Talen fant jeg i ØP fra tirsdag 19. mai 1896.
For øvrig var han min oldefar. Alle i Larviksområdet med etternavn Langvik er etterkommere av ham.

Dampskibet Laurvig

Samlet av Jan Einar Bredal

Funnet av en liten, nesten unnselig, litt brettet, men illustrerende billett, er opptakten til denne lille historien om ett av våre gamle, trofaste kystdampskip.

Dampskibet LAURVIG; Billett på 2. “plads” til turen fra Christiania til Laurvig fredag den 11.8.1871. Jan Einar Bredal samling

At Larvik har vært en stor, ja, en gang den største sjøfartsbyen i Norge, er vel kjent blant de fleste skipsinteresserte. Redere har kommet og redere ble borte, noen var små, mens enkelte ble store og innflytelsesrike. En av de som fra slutten av 1860 årene og langt ut på 1880-tallet skulle komme til å markere seg i vår lille bys skipsfart, var Tallak Mølbak Nielsen. Han var sønn av skomakermester Isak Nielsen fra Porsgrunn, hvor T. M. ble født 19. mai 1818. Allerede som 17-18 åring var han i handelsmannen J. C. Bruuns tjeneste i Laurvig. Sikkert med god hjelp gjennom sitt giftemål med Bruuns datter, slo han seg opp i denne perioden til å bli den største rederen i byen og ellers en meget betydelig industriherre. Innunder sin virksomhet anla han blant annet skipsverft, teglverk og reipbane, foruten sitt rederi. Det fortelles at han i 1875 eide hele 11 skuter, de fleste av dem eide han alene. Dertil ble hans tobaksfabrikk, T. M. Nielsens, som han startet allerede i 1855, viden kjent.
Framtidsrettet og uhyre driftig som han var, forsto han betydningen av den framstormende dampskipsfarten og han ble medeier i Laurvigs Dampskibsselskab, hvor han nesten selvfølgelig, satt i direksjonen.
Trafikken langs kysten var sterkt økende og man så behovet for ett nytt skip. Selv om Nielsen hadde latt bygge flere skip på Torstrand i Larvik, tok firmaet kontakt med Bergens Mek. Værksted for bygging av dette nye skipet.
Den 18. november 1868 kan man lese i Larviksavisen ”Jarlsberg og Laurvigs Amtstidende” at; ”Det nye Dampskibet ”Laurvig” ankom hertil i morges og har allerede været besøgt af en Mængde Mennesker”. Skipet hadde, skal man tro avisens klipp fra ”Bergensposten”, noe tidligere hatt sin kontraktsmessige prøvetur på 8 timer i Bergensområdet under ”fagmæssige Kontrollører, nemlig D.Hrr Kaptein i Marinen Hjorth og Ingeniør Neumann”. Både fart og kullforbruk tilfredstilte de inngåtte kravene i byggekontrakten.

DS LAURVIG. Bilde fra boken DAMP av Per Jonassen og Bernt Eggen.

”Laurvig” hadde blitt bygget på den meget korte tiden, 5 måneder, forteller avisen videre. Den var 120 norske fot i vannlinjen og var 19 fot bred, fortsetter artikkelen og skipet målte 65 kml. Nyvinningen var utstyrt med en 4 sylindret høy- og lavtrykks motor på 200 HK. Prøveturen viste at skipet var god for litt over den ”kontraktsmæssige Fart, 10 mile, og med 2 ¼ Tønde Kulforbrug kom man saa godt ud, at nogle Staalpund havdes til overs (Kullene bleve nemlig veiede og alt beregnet meget nøie.)” – Man mente endog at når alle maskindelene fikk gått seg til, ville resultatet bli enda bedre for rederiet.
Det blir også påpekt at ”Udstyret af Salen osv” var vakkert og skrogets konstruksjon var nesten elegant i formen!
Skipet kostet rederiet ca. 21.000 spesidaler. En pris man betegnet som rimelig, sammenlignet med det riktignok litt større d/s ”Motala”, som hadde kostet 40.000 Spd. og som hadde blitt bygget i Gøteborg samme året.

DS LAURVIG, avertissement fra Jarlsberg og Laurvigs Amtstidende den 24.11.1868

Ut fra avertissementer må den første offisielle turen ha godt fra Christiansand med anløp Laurvig onsdag den 25. november 1868, kl. 8 formiddag, derfra videre til Christiania med flere stoppesteder underveis. Skipet gikk under kaptein K. A. Larsens kommando.

DS LAURVIG, Forberedende Avertissement i Jarlsberg og Laurvigs Amtstidende fra 21.11-1868

Artikkelens lille bevarte billett (de over) stammer fra turen skipet gjorde fra Christiania til Laurvig fredag den 11. august 1871. En Brunlanes bonde hadde trolig tatt dampskipet hjem, etter å ha fulgt sin døvstumme sønn inn til ett nytt lærerikt skoleår på spesialskole i hovedstaden. En slik opplevelsesrik tur med dampskip inn til den store nye verden i Christiania og tilbake, var slett ikke alle forunt.
Blant de store hendelsene som senere har blitt dette skipet til del, er bergingen av damperen ”Domietta” i 1876. Rederiet skal ha fått 4000 Spd. i bergingslønn etter denne innsatsen. Dette førte til at rederiet dette året kunne dele ut 30% til partshaverne.

Brev fra Christiania 17.08.1874 til Lillesand. egentlig skulle dette vært sendt med Ds Exellencen, men har blitt forandret til DS LAURVIG. Utlånt av Jan Erik Waale

Blant sine mange gjøremål, brakte ”Laurvig” post med seg på sine turer. I januar/februar 1876 forsvant det fra skipet, som fortsatt var under kaptein Larsens stødige hånd, en god del bankobrever. Verdien av tyveriet skal ha vært henimot 2000 spesidaler. Det ble selvfølgelig umiddelbart satt i gang en etterforskning, i håp om å fakke den eller de skyldige. Tragikomisk nok, førte dette til flere spekulasjoner, og ”Skiensposten” kunne noen uker senere, bringe ”nyheten” om at restaurantøren om bord, hadde avgått ved døden og på dødsleiet hadde han tilstått å ha tilegnet seg brevene. En stund trodde man tyveriet var oppklart, men så dukket det opp ett telegram, hvor det blir fortalt at mannen levde i beste velgående og ikke hadde noe med hendelsen å gjøre ! – Om tyveriet noen gang ble oppklart, er usikkert, men her som så ofte ellers, var ryktene mange og usikre!

DS Laurvig fraktbrev fra 3. okotber 1878. Utlånt av Audun Norin.

Dampskibet ”Laurvig” skulle få ett langt og bråkete liv, skal vi tro en liste over norske skipsforlis i 1928, faktisk hele 60 år. Oppsummeringen under forteller litt om den ”lange reisen” dette skipet fikk, fram til sitt endelikt.

1874; ble den ombygget og ominnredet ved Nylands Værksted i Christiania.
1880; Christiansen & Co, også tilhørende i Laurvig, kjøpte skipet. Dette firmaet var også ett av de store rederiene og handelsfirmaene i byen på denne tiden, slik det allerede hadde vært, en menneskealder og vel så det.
1882; Ble solgt til et I/S ( A. Trumpy) i Bergen.
1887; L. M. Krohn, Bergen ble ny eier.
1888; Solgt til Salten Dampskipsselskab i Bodø. I 1892 fikk skipet, under sin kaptein, Ludvig Larsen, en propellskade etter en grunnstøting ved Skjerstad.
1894; Ombygd nok en gang. Det ble satt inn ny motor nå en 2 sylindret Comp. på 250iHK.
Skipet ble dertil omdøpt til ”Skjerstad”.
1918; Selskapet A/S Sørlandske Kystfart (L. S. Daae ) kjøpte skipet i juli.
Nå ble det omdøpt til ”Flekkefjord”.
1921; Listen forteller at det da ble ombygd til lasteskip.
1928; Ny eier ble kaptein Tellefsen fra Halden.
Han søkte om nok et navnebytte. Denne gangen til ”Tista”, men dette ble vissnok ikke gjennomført.
1928; Skipet grunnstøtte og sank den 20. september på østsiden av Holmengrå fyr utenfor Fedje på reise mellom Larsnes – Tofte i Hurum med kalksteinslast.

Kilder;
Jarsberg og Laurvigs Amtstidende
Laurvigs Historie bind II og III
Boken ”Damp” av Per Jonassen og Bernt Eggen.
Listen; Norske Skipsforlis 1928.
Listen; Forlis og sjøskade i Salten i Nordland 1850-1900.
Audun Norin, Larvik
Jan Erik Waale, Larvik
.

Adressebok for Larvik etc. med formue og inntekt, 1956

Følgende internettadresse har denne boka: TRYKK Her for å lese i boka

“Pek på siden, venstretrykk og hold inne, trekk og bla”.

Det er DIS Vestfold som står bak nettadressen. Siden adressen foreligger antar jeg det er greit å titte.

Paul Lauritz

Jeg har akkurat “oppdaget” den ukjente kunstmaleren Paul Lauritz, født i Larvik i 1889. Han emigrerte til Kanada i 1909 og ble en populær kunstner i California. Det står at han fikk undervisning som gutt på Larvik Art School. Hva var det og hvor var den? Takk!

Skiturisme og bomordning - Breivann, Grønli og Viddaseter

I sona Lardal har vi vært innom minner om mennesker og organisering for de som skulle opp i høyden fra riksvegen mellom Steinsholt og Siljan. Når ble veien etablert for vanlige biler, hva kostet det fra starten av og hvem hadde jobben som bomvoktere?

De fleste fra Larvik har vel søkt til traktene først og fremst vinterstid for å gå på ski, men mange har også ferdes på Sandåveien (Breivannveien/Grønliveien) for å fiske, plukke sopp og bær eller dra til hytte i området. Bidra gjerne med alt fra minner til fakta! Her er saken i sona Lardal:

Bompenger før og nå

Bysanger

På Byskogen sykehjem ble det holdt allsang, og på et tekstark var det en larvikssang. Melodien var “Barndomshjemmet” (“Der hvor akren stille bøyer seg for vinden”). Teksten var skrevet av en Hartvig, tror jeg det var. Det ble påstått at etternavnet var Reiersen og at vedkommende tilhørte svigerfamilien til Gunnar Thoresen. Vet noen hva tittelen er og tekstforfatterens korrekte navn?

Det finnes nok en “uoffisiell” bysang. Melodien er “It’s a Long Way to Tipperary”. Hva heter denne bysangen, og hvem har laget teksten? Takknemlig for svar.

Ryes gate 24

Leste i dag at Ryes gate 24 kalles “Wilsongården”. Noen som vet hvem Wilson var? Jeg tenker mest på Papir-Næss i samband med denne bygningen da.

Barndomshjem

Hei, jeg holder på å kartlegge barndomshjemmene til kjente larvikinger. Hvor bodde:

Terje Moe-Gustavsen (politiker)
Kari-Mette Astrup (kunstner)
Frode Eie Larsen (Etterlyser et hus på Torstrand, leid av en eldre slektning)
Arne Jacobsen (skuesp.)
Ingvar Helle (politiker, hvor bodde han før han flyttet til Kristian Fredriks vei 9 ?)
Per Kallevig (kunstner)
Jan Thoresen (Farriseidet) (Huset er revet)
Ulf Thoresen (travkusk. Hvor bodde han før Håkons gate 60?)
Arne Sletsjøe (bratsjist)