I registeret finner du stikkord til alle emner i Sonen. KLIKK HER og se alle de spennende emnene vi har i denne sonen

Viser arkivet for stikkord larvik, turn

Typiske Larviksord og -uttrykk! Del nr. 2

Larviksord og uttrykk brukt i Larvik er det stor interesse for. Tråden er nå blitt så lang at Janke sier ifra at det er veldig tidkrevende å sikkerhetskopiere tråden. Vi ønsker ikke at det som er samla inn av lokalhistorie skal forsvinne på grunn av en teknisk feil, så Janke har tatt på seg jobben å sikkerhetskopiere alt som kommer inn. Derfor starter jeg opp en ny tråd med samme tittel. Det er bare ei fortsetting av den gamle tråden. Så håper vi at leserne/medlemmene følger med og snapper opp uttrykk som gjerne er litt sjeldne og er gått ut av bruk. Du finner den gamle tråden på denne sida

Utflytterdagen 2009

Dagens utflytterdag i Bøkeskogen var velsignet med flott vær, god musikk og fine taler. Åpningstalen var ved Hallstein Bast, fulgt opp av Borgermusikken. Den fyller i 2009 160 år og vil bli feiret senere på året i et eget arrangement. Neste taler var ordfører Øyvind Rise Jensen som i spøkefulle ordelag ønsket utflytterne velkommen. Årets utflytter-taler var vår mann Idar Ekenes Gjertsen. Han åpnet med et blikk på flyktningesituasjonen i verden for å ende opp med sine egne oppvekstår på Torstrand. Idar fikk også flettet inn noen ord om LINF og initiativene som er tatt i den forbindelse – Takk for det Idar! Talen var omfattende og detaljene satt. Idar fikk folket til å humre godlynt med. Etter stor applaus og blomsteroverrekkelse ble han overfalt av lokalpressen, se eget bilde! Til slutt fikk Åge Sletsjøe formann i Bøkeskogens og Kilens venner ordet. Han fortalte kort om arbeidet de var opptatt av, samt at vi fikk en grei innføring i Hulveier og gravhauger i området. Mange familier hadde tatt veien til arrangementet og alle hygget seg i det flotte vårværet. Familiens fotograf har sitt favorittobjektiv til reperasjon, men har gitt meg anledning til å legge ut noen bilder.
Av forskjellige årsaker legger jeg ut innlegget her og ikke i forumLARVIK!

Bildeserie med 0 bilder — bla ved å trykke på pilene

En rundtur i Larvik.

Dette er nok muligens litt for nær fortid, for bildene er tatt for et par år siden. Men en liten billed-rundtur i den vakre byen vår skader vel uansett ikke?

Bildebrev fra Larvik

Lågen

[Bilde 800860 finnes ikke eller har blitt slettet]

Lågen har alltid hatt stor betydning for Larvik og kommunene langs ælva. Vi tenker kanskje først og fremst på laksefiske og på tømmerfløting, men elva har også hatt stor betydning på andre områder.

I USA finnes det faktisk en forening, “Numedalslågen Lag”, som har eksistert i 101 år, og som fortsatt er aktiv. Alle med røtter i kommuner langs Lågen kan bli medlem.

Ta en tur til deres hjemmeside

Om du ønsker å bli medlem, så hjelper jeg deg gjerne.

Bildet her er lånt av Nettavisen, og tatt av Leif Eriksen.

Dagliglivet i krigsåra 1940-1945 - Gunn H.

Hei!
Jeg synes dette er et spennede forum. Bodde selv i Larvik under krigen og gikk mine to første skoleår 1944/1945 på
Torstrand skole. (Bodde på “Furuholt” i de gamle funksjonærboligene ved Alfred Andersens verksted.)
Har nok en del gamle bilder og minner jeg kan dele, men jeg må vente til jeg får scannet fotografiene etter påske.
Leser minnene og kikker på alle de artige bildene her ofte. Mvh. Gunn H.

[Bilde 784578 finnes ikke eller har blitt slettet]

Da vi fikk fjernsyn/TV i Larvik

Første gangen jeg så fjernsyn var i utstillingsvinduet til Rusle-Radio, som da holdt til i Thirudgården på torget. Jeg gjetter på at det var alt i 1954 da de første prøvesendingene starta. Det kom etter hvert til flere butikkvinduer med fjernsyn, i svart-hvitt sjølsagt.

Familien min fikk givendes et svart-hvitt fjernsynsapparat like før jul i 1960, et Tandbergapparat i brunt tre og med svarte bein. Fjernsynsapparatene var møbler. Det var ei slags innsatspremie som faren min fikk gjennom Storebrand. 1960 minnes jeg ellers av helt andre årsaker. Den første fjernsynsantenna hadde vi midlertidig skrudd opp på verandaen mot Grand og havna. Ønska vi å skifte kanal, så var det ut og flytte på antenna. Etter kort tid så kom det fellesantenne i Prinsegata 12 med Sverige 1 og Sverige 2 pluss NRK. Det hendte at vi fikk inn Danmark ved spesielle meterologiske forhold, men vi lå for lavt i byen. I Byskogen var det bedre; der fikk alle brukbart inn Danmark.

Programma husker jeg lite av. Var det noe som het Hylands hörna på en svenskekanal? Så var det en professor i litteraturhistorie som satt stille i en høyrygga stol og prata en time i slengen.Det var vel en dagsrevy med været den gangen også.

Det står litt om fjernsyns-historia i denne tråden om fjernsyn Prøvesendingene starta i 1954 og de ordinære sendingene i 1960, så det forklarer hvorfor så mange fikk fjernsyn i Larvik omtrent samtidig med oss. Det svart-hvite fjernsynsapparatet hadde jeg til jeg kasta det i 1983, men det var fortsatt fullt brukbart. Seinere i 1983 fikk vi det første fargefjernsynet, og fjor kom flatskjermapparatet. Parabol har vi hatt i mange år. Nå får jeg også fjernsyn inn på dataskjermen via internett.

Gamle bilnummer med Z og G i Larvik

Vi har noen opplysninger om gamle bilnummer med lave siffer og Z rundt omkring i “Larvik i nær fortid”. I denne tråden prøver jeg å samle inn de numra vi kjenner til nå. Vi tar med opplysninger om bilmerke, årgang og farge osv. dersom noen husker det. G blei bytta ut med Z i 1929, så det kan jo hende at vi finner noen som husker noen G-nummer, men det er ikke så veldig sannsynlig.

Vi finner endel gamle Z-bilnummere i denne tråden med Idar Ekenes Gjertsen

Min familie hadde Z-273 og Z-1060 mellom 1950 og 1960 på VW-bobler som var blå og ei faktisk lyseblå. Den første var 1953-modell kjøpt på kjøpetillatelse. Første bilen var en Wauxhall med Z-273. Den bilen hadde sveiv!

N.B! Det er dukka opp noen få bilder og litt omtale av biler med G-nummer. Vi samler alt i denne sona slik at en ikke trenger å leite i flere soner for å finne kommentarer om biler og nummerskilt. Tråden om “Kammeret” har mye omtale av biler og nummerskilt, men det meste er kopiert over til denne sona.

Larvik 1921 fra boka "Norges næringsveie i tekst og bilder"

[Bilde 656666 finnes ikke eller har blitt slettet]

I 1921 ga “Aktieforlaget Johannes Hancke” i Kristiania ut ei bok om Larvik i en serie “Fra Norges næringsveie i tekst og bilder”.
Boka ble gitt ut i forbindelse med Larviks 250 års jubileum, og beskriver store deler av næringslivet i Larvik og omegn, med bedriftenes historie, mange bilder av forretningsbygg, innehavere, mm.
Jeg har skannet de 162 sidene og håper at boka kan være til glede og nytte for flere enn meg.

For å få gjort jobben på en akseptabel tid, har jeg brukt lav oppløsning (150 dpi). Bildene i PDF-ene er derfor for dårlige for ”gjenbruk”/kopi, men om du ønsker ett eller flere bilder i bedre oppløsning enn 150 dpi til bruk i eget “prosjekt”, så ta kontakt. Jeg har dessverre ikke anledning/tid til å skanne alle bildene til jpg-format, men hjelper selvfølgelig deg som kan bruke bildene i boka til ”nyttige” formål.

Kontakt meg dersom du ønsker boka i PDF-format. Send meg da din E-mail, for Origo takler ikke PDF.

Inskripsjoner i fjell, grensesteiner og milesteiner i nærområdet.

[Bilde 529495 finnes ikke eller har blitt slettet]

På leting etter kommandørkaptein i den Dansk/Norske marine Peder Norden Søllings minneskrift i Rombergbakken, kom vi over to andre inskripsjoner i Larvik som det hadde vært fint å kunne lese/tyde. Legger ut bildene av inskripsjonene slik vi fant de i dag, 9 okt 2008. Kanskje kommunen tar de med dugnaden våren 2009, eller er det bare Extreme makeover som teller.

For å teste lokalkunnskapen her inne, tar jeg gjerne mot forslag om hvor disse inskripsjonene befinner seg.
De to som det er bilder av her ligger altså ikke i nærheten av inskripsjonen til Peder Norden Sølling!

[Bilde 529496 finnes ikke eller har blitt slettet]

Norhval, vårt flytende kokeri!

[Bilde 489385 finnes ikke eller har blitt slettet]

Norhval, hører så absolutt med i vår serie fra Larvik i nær fortid. I Sandefjord myssa det av ekspedisjoner, mens vi i Larvik hadde altså ett flytende kokeri med et antall hvalbåter. Opplysningene jeg har tilgjengelig er fra sesongen 1946/47. Høsten 1945 overtok Melsom & Melsom fl.k. Norhval som var blitt kontrahert av den norske stat i England. Hvalfangstselskapene A/S Polaris og A/S Globus eiet av Melsom & Melsom, hadde ved krigsforlis tapt både fl.k. Lancing og fl.k. N.T.Nielsen-Alonso. Norhval var bygget etter høyeste klasse i Lloyds og var utstyrt med den tidens mest moderne hjelpemidler som radar, gyro, ekkolodd osv. Skipets dimensjoner var lengde 535, bredde 74 og dybde 57 alle mål i fot. Dødvekt 21030 tonn, bruttotonnasje 13830, netto 7401 tonn. Norhval var utstyrt med to dampmaskiner som utviklet 5000 hk for framdrift. Dette gav skipet en fart på 12 knop, fullt lastet. De hadde et eget kraftanlegg som utviklet 2000 hk og kapasiteten på kokeriet var produksjon av 3400 fat hvalolje pr døgn. Det var eget anlegg for ekstrahering av leverolje og vitaminprodukter.
Etter krigen hadde Melsom & Melsom 6 hvalbåter som ikke hadde gått tapt eller var solgt. 4 nye hvalbåter var under bygging og ville bli klar til sesongen 1947/48 og 2 hvalbåter til var kontrahert for levering i 1949.

I sesongen 1946/47 hadde ekspedisjonen en bemanning på 391 mann og de produserte 175600 fat med olje. Av denne bemanningen kom 105 mann fra gamle Hedrum kommune. De tjente i denne sesongen totalt over 1 million kroner. Dette beløpet utgjorde mere enn 12,5 % av kommunens samlede inntekter. Hedrum hadde totalt 183 mann på hvalfangst i 1946/47. Sesongen varte fra sept/okt og til april/mai året etter.
Noen av leserne hadde kanskje en sesong eller to på Norhval, men nesten alle familier hadde noen som hadde vært ute. Personlig husker jeg hjemkomsten best, når jeg lyttet på Tjøme-radio på kortbølgen og samtalene mellom hvalfangeren og kona hjemme strømmet ut igjennom eteren. Der var det en del sterke meldinger og forskjellige avtaler om henting osv ble gjort. Tilbake i Larvik i dag, har vi ikke så mange håndfaste bevis på at Norhval lå i bukta nesten halve året. Det står et antall dykdalber i sjøen utenfor Fritzøe Brygge og Bølgen, Norhval var aldri fortøyd i disse. Kokeriet lå med to hovedanker ute og var akter fortøyd i stor rød bøye slik som bla R P Børresen hevder i et innlegg lenger nede i tråden!
Jeg ble aldri noen hvalfanger og ikke fikk jeg kjøpt meg motorsykkel heller for den sak skyld. Pengen brant i lomma og en Jawa CZ hadde mange av gutta råd til etter en sesong.
Alle opplysningen i dette innlegget samt bildet av Norhval er hentet fra boka Det Norske Næringsliv, Vestfold Fylkesleksikon. Boka ble utgitt i Bergen i 1949, med det svært passende motto: Opplysning og arbeid. Det er ikke oppgitt hvem som har tatt bildet av fl.k. Norhval.

[Bilde 489383 finnes ikke eller har blitt slettet]