I registeret finner du stikkord til alle emner i Sonen. KLIKK HER og se alle de spennende emnene vi har i denne sonen

Viser arkivet for mai, 2016

Soldathjemmet i Stavern!

Nyvalgt formann i Fredriksvern Verfts Venner (Fvv), Kjell Bugge inviterte til medlemsmøte på Soldathjemmet i Stavern. I tillegg til en informasjon om foreningen var det lagt opp til en orientering
av de nye eierne av bygget. Det var kanskje det siste som trakk folk, uten forkleinelse for Fvv og det gode arbeidet som de utfører i Leiren.

Var ikke dette en del av kantina?

For oss som frekventerte Soldathjemmets kantine og etterpå gikk på kino var det spennende å bli
orientert om oppussing og vedlikeholdsarbeidet som nå pågår i Skråvika. Taket er lagt om og tettet, store deler av bygget er tilbakeført i den farve det originalt hadde. Råteskader blir utbedret og en har funnet fram de gamle vindusskoddene som blir pusset opp, utbedret eller en må lage noen ny. Helt utrolig hva en har fått til og alt med kommunal og/eller fylkeskommunal godkjennelse!

Den gamle kinosalen kan fort bli Staverns storstue!

For de av oss som valgte å bruke 25 % av daglønna for å se film var det naturlig nok kinosalen som vakte størst oppmerksomhet – tenk å bli tatt med tilbake 55 år i tid.

Stor takk til Fvv som inviterte og til eierne representert ved søstrene Kjersti Haugland og Christine Haugland Rahn som orienterte.

En knapp forteller... om bybrann, konfeksjon, hvalfangst og tobakk. Samlet av Jan Einar Bredal

En knapp forteller
Av Jan Einar Bredal

Rundt omkring i hus og hytter henger det minner fra gamle Larvik, på kommoder og bord står gjenstander som bringer fram historier om svunden tid. Selv husker jeg min mors store noe ustødige ”sikksakk” syskrin med ett eldorado av små gjenstander, oppsamlet gjennom flere tiår. Hva hundrevis av knapper i alle størrelser og former hadde vært brukt til eller skulle brukes til, fikk meg stadig til å undre, mens jeg som guttunge titt og ofte satt på gulvet for å sortere etter farge, størrelse eller glans.
Da jeg for noen uker siden, fikk ett brev fra min gode venn Arne From, inneholdende en messingknapp med beskjed å finne historien, trodde jeg knapt at han mente alvor. Tenk at jeg kunne ta så feil!

”Inngangsbilletten”, det var pregingen på knappen. ”P. F. BØRRESEN LAURVIG” skulle jeg snart få fram under lupen. Hvem var nå dette? Kunne jeg finne ut mer om ham? – Det var bare å sette i gang og historien skulle bli både spennende og svært dramatisk.
La meg skru klokken tilbake til Østre Halsen den 3. november i 1802. Denne dagen ble en liten gutt født og han fikk navnet Paul Fredrik Børresen. Nær knyttet til vann og hav, var det ikke unaturlig at han kom til å bli sjømann. Årene gikk og han ble vell gift med Maren Margrethe Rasmusdatter. Han er registrert som eier av huset ”Samhold” i Storgata 26 på Østre Halsen, innkjøpt for den nette sum av 280 spesidaler. Paul Fredrik Børresen ble med tiden også eier av skuta ”Hans Thorvald”, på hvilken han dessverre døde om bord i 1856.
Mellom årene 1831 og 1847 fikk ekteparet 8 barn, blant annet de 2 siste guttene Paul Fredrik og Carl Robert, som begge i ung alder flyttet inn til Larvik. Paul Fredrik begynte en manufaktur- og skredderforretning i Laurvig i 1868. Dette utviklet seg til å bli en veldrevet og et økonomisk vellykket foretagende. Foruten å levere varer fra egen produksjon, synes det som om det ble importert motevarer i stort omfang.

Paul Fredrik Børresen, som var født i født i Tjølling den 22. august 1843, giftet seg den 22. august 1878 med Eremine Jensine Sahlgaard (f 4.4. 1857). Hun var datter av byggmester ved Kongsberg Sølvværk, Andreas Sahlgaard.
En tid hadde han med seg sin bror Carl Robert Børresen som medarbeider. Broren ser ut til å ha trukket seg ut av firmaet, da han i desember 1876 åpnet sitt eget skredderverksted og manufakturhandel og senere i 1880, en kåpefabrikk. Også han drev med import av manufakturvarer. C. R. drev også sammen med P. F. et lite rederi og de hadde knyttet til seg noen agenturer. C. R. hadde rundt 1880 bygget opp en stor, flott 3-etasjes murgård i Kongegaden omtrent der hvor ”Creditbank/Ø.P.-bygget” lå i nyere tid (nr 18).
Begge brødrene var aktive da ”Laurvigs Interessentskab for Hvalfangst” ble dannet i 1881/82 og hvalbåten ”D/S Fiskeren” ble bestilt og satt i fangst fra basen på Svartnes ved Vardø på Finnmarkskysten året etter.

Dessverre skulle Paul Fredrik Børresens gård komme til å få bære med seg ett sørgelig minne. Den nå utslettede gården lå omtrent der hvor Kongegata 18 ligger i dag, ovenfor krysset til Brannvaktsgate. Det var nemlig i en bod/uthus i bakgården her, den tragisk og voldsomme bybrannen den 20. januar 1884 kom til å starte. C. R.`s ganske nye bygg, på hjørnet av Torggaden og Kongegaden, strøk også med under brannkatastrofen denne dagen. Brannen utviklet seg i voldsom fart og vinden, som det fortelles hadde storm i kastene, gjorde slukningsarbeidet meget vanskelig. Flammene spredde seg raskt fra hus til hus og snart lå 66 gårder og hus mer eller mindre i aske. Mye av bebyggelsen her var av byens mest verdifulle, slik som gårdene til P. F. og C. R. Børresen. Skadene beløp seg til formidable nesten en million kroner, etter datidens branntakst.
Etter den utslettende brannen, startet ganske umiddelbart ryddingen og gjenreisning i byen. P. F. Børresen kom raskt i gang og satt opp en anselig og tidsmessig murgård, det som nå er Kongensgate 14. Historien forteller dessverre videre at begge brødrenes kledeforetagende ble knekket av den økonomiske krisen som oppsto i 1886.
Historiebøkene skriver at Laurviks Tobaksfabrik flyttet i mars 1900 inn i gården. Her fikk fabrikken romslige lokaler til sin produksjon av skråtobakk, sigarer og røketobakk. Fabrikken hadde tidligere ligget i Jegersborggate 3. Jeg antar at P. F. Børresen også på ett eller annet sett har hatt tilhold i samme huset, siden hans ”reklamelogo” finnes på Kongensgate 14`s nordvestre side, så sent som i 1900.

C. R. Børresen gjenkjennes etter århundreskiftet som agent for ”Det Forendes Dampskibselskabs Skandinavien-Amerika Linje” og dens passasjeravdeling. Firmaet var også agent for den kjente ”Thingvallalinjen” fra 1889, inntil denne gikk inn i den foran nevnte. Dette er rederier som stadig dukker opp når utvandringen til Amerika skal leses.
Etter alt dette sitter jeg tilbake med om mulig enda flere spørsmål. Kanskje var det før bybrannen knapper av denne typen ble benyttet, … eller kanskje etter? Kanskje ble de eksklusivt importert fra England eller Tyskland til egen produksjon, for knappefabrikk som dette finner jeg ikke spor av i vår by,… eller kan knappen ha sittet på et importert plagg? Den fulle sannhet om knappen får vi vel dessverre aldri helt vite. Men messingknappen fikk så visst ”ett liv etter døden” og jammen kom det ikke litt Larvikshistorie kom fram med den, også.

Kilder;
Arne From
Gunn Huglen
Jarlsberg og Larviks Amts Tidende
Larvik og Omegns Industri og Næringsliv
Larviks Historie

Denne lille historien har tidligere vært trykket i boken “Mange Minner, Mye Moro”, bok nr 7 i serien “Mitt Kjære Larvik”.

roppestad gård

Min oldefar var Nils Sørensen Roppestad. Jeg vet litt om roppestad , men skulle gjerne visst mer. Er det noen som har noen bilder fra Roppestad 1800 – 1920?

Smia skal rives!

Nå er det vel like før den gamle smia ved jernbanen blir revet. Her på LINF har vi jo tradisjon for å dokumentere eldre bygninger som er rivningstrua. Det er vel derfor på sin plass at også denne smia blir gitt vår oppmerksomhet.

Jeg kjenner ikke til denne bedriftens historie, men at det ble spilt mye piano her, er vel heller tvilsomt!

Det sitter en imidlertid en kar oppe på Nanset som muligens kan hjelpe oss – eller hva sier du Jan Einar? Eller kanskje er det også andre som kjenner til dette gamle gule bygget og dets historie?

Foto:astridw