I registeret finner du stikkord til alle emner i Sonen. KLIKK HER og se alle de spennende emnene vi har i denne sonen

Viser arkivet for desember, 2015

VETERANVOGN-RALLY OSLOFJORD 15. til 16. mai 1957, biler med blått blod på gjestevisitt i LARVIK. Samlet av Jan Einar Bredal.

Et samarbeid mellom den allerede ærverdige KNA (Kongelig Norsk Automobilklub), som hadde blitt opprettet så tidlig som i 1907 og dette året kunne feire sitt 50 års jubileum, og den ganske nystartede Norsk Veteranvogn Klubb fra 1952, førte til ideen om et veteranvognløp i Norge. Tanken var at dette skulle starte fra Festningsplassen i Oslo den 15. mai 1957, nøyaktig på 5 årsdagen for Norsk Veteranvognklubbs ”fødsel”. Men det var ikke kun Oslos befolkning som ville kunne få glede av å møte på de gamle traverne, også folk i Buskerud, Vestfold og Østfold hadde noe stort å glede seg til. Bilene som kom til å bli påmeldt, ville bli utstilt på Festningsplassen før løpet, både den 13. og 14. mai.

Programforside. Utlån Halfdan Prøsch.
Interessen vokste seg stor blant veteranvognseiere ganske snart, og tidlig i mai kunne arrangørene melde om at nær 50 biler var påmeldte. Ja, Aftenpostens ”Rie på by`n” kommenterte det så beskrivende noen dager før løpet: ”Veteranbileierne er bare nervebunter om dagen. De løper rundt fra lakkerverksted til sadelmakeren, derfra til et annet verksted og herjer og maser for at bilen skal bli perfekt. De puser, steller, gnikker og gnir sine kjæledegger, og har verken tanke for arbeide eller familie.”
Eldste deltagende kjøretøy, en Benz, hadde ”kommet til verden” så tidlig som i 1902, tett fulgt av en Wolseley produsert samme år, mens den yngste som ble godkjent til dette løpet, hadde blitt skrudd sammen og forlatt samlebåndet i 1925.
Klokka 12 mandag formiddag den 13. mai 1957 åpnet så en imponerende utstilling med blankpussede og glinsende veteranvogner på Festningsplassen på Akershus. Det hadde utvilsomt gått med noen liter ”Blue Star” under myke twistdotter og fillekluter. Det var formannen i Norsk Veteranvognklubb, Halvor Haneborg, som hadde fått æren av å åpne utstillingen. Rundt halvparten av den velpreparerte utstilte bilparken kom naturlig nok fra Norge, men flere hadde allerede gjennomført lange kjøreturer fra Sverige, Danmark, Tyskland, Belgia, England og et kjøretøy hadde utrolig nok tatt turen med båt helt fra Massachusetts i USA. Ekteparet Arthur J. Anderson og frue Caroline hadde unnagjort overfarten med Amerikabåten over Atlanteren til Göteborg, men valgte å kjøre landeveien derfra til Oslo i sin gamle Cadillac fra 1909. Turen tok 2 dager. Folk hadde vinket og jublet til dem underveis, kunne de fortelle til Aftenposten. Blant sjeldenhetene vakte kanskje bilen med klengenavnet ”Genevieve” flest beundrende blikk, da hun kom i land på bryggen i Oslo rett etter klokka 0700 den 13. mai sammen med 12 andre av de engelske deltagerne, etter å ha blitt fraktet hit med Fred. Olsens ”M/S Braemar” fra England. ”Genevieve” var egentlig en fransk automobil av fabrikatet Darracq. ”Frøkenen” hadde blitt produsert i 1904, og ble en virkelig kjendis da hun hadde en ”hovedrolle” i den engelske komediefilmen ”På vift med Genevieve” fra 1953.
KNA hotellet ble det om kvelden arrangert et minneverdig cocktailparty for deltagerne. Så om aftenen den 14. mai ble vognene kjørt i kortesje til Scania Vabis sitt anlegg på Skøyen, hvor de skulle ”hvile” over natten. Da de til slutt 46 startende veteranbilene var klare til avreise klokka 0900 fra Skøyen i Oslo med 30 sekunders mellomrom, fordelte de seg i følge programbladet som arrangørene hadde fått trykket, slik når det gjaldt årsmodeller og fabrikat (kun 44 stk er så langt funnet navngitt i Aftenposten den 10 mai 1957):

Klasse I, Vogner fra før 31/12-1904.
1902 Renault. (Denne bilen er i programbladet oppført som startnummer 1, kjørt og eid av Mr. Schimp fra Belgia. Men det synes noe usikkert om dette kjøretøyet virkelig kom til start, da det ikke finnes ytterligere opplysninger om gamlingen.)
1902 Benz.

Benz 1902. Bilde fra programbladet. Utlån Halfdan Prøsch.
(Startnummer 2 blir i pressen senere omtalt som rallyets eldste. Den kom fra England og ble kjørt av R. G. Sloan, som hadde med seg sin kone. Det tyske firmaet Rheinische Gasmotorenfabrik Benz & Cie hadde allerede i 1885 begynt produksjon av 3-hjulede motorkjøretøyer. Men gikk snart over til å produsere biler. Rallyets deltager skal ha hatt 2 sylindre og 16 ”veltrente” hester.)

1902 Wolseley. (Også på startnummer 3 kom en engelsk deltager. Klenodiet var eid av J. W. Hower. Wolseley Sheep-Shearing Machine Company i Birmingham tok til med fabrikasjon av biler allerede i 1895. Selv under nye eiere, Nuffield konsernet, beholdt kjøretøyene sine typiske engelske særpreg.)

1903 Panhard & Levassor.

Panhard-Levassor 1903. Bilde fra programbladet. Utlån Halfdan Prøsch.
(Engelske veteranbileiere var meget godt representert i den eldste klassen, her med nummer 4. Denne var eid av Mr. A. Tyler. Det fjerde startende klenodiet hadde en 2 sylindret motor på 7 hestekrefter. Panhard et Levassor var et fransk bilmerke, som for mange regnes som verdens første bilprodusent. Deres første bil skal ha kommet på markedet i 1890.)
1904 De Dion Bouton. (Det var 2 slike kjøretøyer med i Rally Oslofjord. Den ene var Norges eldste deltagende bil, eid av Reidar Frønsdal fra Fana. Han hadde kjøpt bilen i England året før dette rallyet og fikk som eneste norske deltager, starte i ”eldste klasse” som nummer 9. Det andre kjøretøyet, nummer 5, var eid av engelskmannen McGregor Craig. De Dion-Bouton var et fransk bilmerke, som hadde startet med å produsere dampdrevne kjøretøy allerede i 1882.)

1904 Darracq.

Darracq (Genevieve) 1904. Bilde fra programbladet. Utlån Halfdan Prøsch.
(Automobiles Darracq S.A. var en fransk motorkjøretøys fabrikk grunnlagt i 1896. I 1900 leverte de sin første bil med forbrenningsmotor. Akkurat dette startnummeret hadde så absolutt sett sine beste dager, da namsmannen og samleren Bailey en dag sent i 1945 oppdaget restene av bilen stikkende ut av en hekk. Gjennom venner ble bilen reddet og en lang restaurering begynte. Men som så ofte er, penger blir mankovare, og den lille Pariserinnen fikk nye eiere. En Ford-forhandler i Uxbridge, Norman Reeves, fortsatte restaureringen. Endelig i 1949 var den gamle damen klar for sitt første rally. Hun hadde da fått navnet ”Annie”. Under året 1952 fikk ”Annie” tilbud om hovedrollen i en påtenkt film. Her ville hennes nye navn bli ”Genevieve”. Og suksessen ble formidabel. Hun ble veteranvognentusiastenes filmstjerne nummer 1. I Rally Oslofjord var hun eid og ble kjørt av N. V. Reeves fra England og prydet med startnummer 6.)

1904 Oldsmobile.

Oldsmobile 1904. Bilde fra programbladet. Utlån Halfdan Prøsch.
(Dette amerikanske bilmerket må sies å ha vært en av veteranene i amerikansk bilproduksjon. Firmaet ble grunnlagt av Ransom E. Olds i 1897. Dette rallyets Oldsmobile var den yngste engelske deltager i klasse I. Modellen var en ”Curved Dash Runabout” (se den buede frontplaten) med en ensylindret motor på 5 hestekrefter (noen kilder sier riktignok at motoren i 1904 modellene hadde blitt boret opp og dermed økte ytelsen til 7 hk.) Den hadde ikke ratt, men manøvreringen ble foretatt via en buet stang (”Tiller steering”). Denne modelltypen blir faktisk regnet for å være den første ”masseproduserte” bensinmotorbilen i verden. Startnummer 7 fikk den og ble kjørt av eieren G. E. Mawer.)

1904 Piccolo.

Piccolo 1904 (tysk Eier) + litt av bakenden på Darracq t.v. Her på Hovlandbamen i Larvik. Jan Einar Bredal fotosamling.
(På startnummer 8 ankom herr og fru F. Dohmeyer fra Tyskland. Den tyske produsenten, A. Ruppe & Sohn Automobilwerke, hadde blitt kjent for sine små kjøretøy. Den lille ”Piccolo” ble introdusert i 1904.)

Klasse II, Vogner fra 1/1-1905 til 31/12-1909.
1905 Renault. (Renault skal visstnok ha solgt sin første bil den 24. desember 1898. I 1899 grunnla brødrene Louis, Marcel og Ferdinand ” Société Renault Frères”. Helt opp til omkring 1930 hadde Renault-modellene en meget karakteristisk frontutforming med radiatoren plassert bak motoren. Denne bilen, startnummer 12, kom fra Belgia og ble eid av M. Legon.)
1906 Renault.

Hovlandbanen med veteranbiler. T.v. Renault 1906 + (mulig Rover 1906) + T.h. Riley 1907. Jan Einar Bredal fotosamling.
(Denne 1906 modellen kom hit fra Tyskland, kjørt av herr og fru G. H. Schoof. Startnummer 13.)

1906 Rover.

Rover 1908. eier Håkon Kristensen 1956-57. Bil delvis restaurert ombord i PW. Foto utlånt av Halfdan Prøsch.
(Med nummer 14 kom norske Håkon Kristensen putrende i sin nyrenoverte Rover. Fabrikken i England hadde bare eksistert i omkring 2 år, da man i 1957 trodde Kristensens bil hadde kommet til verden. – Men så skjer det som har skjedd mange ganger tidligere! ”En dame lyver om sin alder!” Verden har siden da blitt ”mindre” og riktige opplysninger har blitt mere tilgjengelig. Det viser seg nemlig at Roveren hadde blitt levert på Hen stasjon (ovenfor Hønefoss) en sommerdag i 1908. Pedor Piltingsrud fra Begnadalen kjøpte bilen ny, etter først å ha eid en motorsykkel allerede fra 1902. Familien Piltingsrud trodde senere at bilen var fra 1906, men husket altså feil. Håkon Kristensen var på 50-tallet verkstedmester hos M.O. Schøyens Bilcentraler, som var en av de store aksjonærene i Peter Wessels eierselskap ”A/S Larvik – Fredrikshavnferjen” på den tiden. Mens skipet lå i vinteropplag ved Hjortneskaia i Oslo, ble bilen restaurert på ferjas bildekk. Bildet viser en helt nyrestaurert Rover som kjører i land, trolig på vårparten 1957. Bilen eies i dag av Bue David-Andersen i Oslo.)

1907 Riley

Riley 1907. Bilde fra programbladet. Utlån Halfdan Prøsch.

Dette fotografiet må jo tas med siden det viser flere biler. Ved siden av Larviksmannen Arne Hauge, står t.v. Riley 1907 + Rolls Royce 1907 + Napier 1909 + til høyre Cadillac 1909. Jan Einar Bredal fotosamling.
(I Coventry i England lå den lille fabrikken ”the Riley Cycle Company Limited”. Firma hadde bl.a. produsert sykler. Den spede begynnelsen for bilproduksjon startet i 1898, da sønnen Percy i all hemmelighet lagde sin første bil, siden faren ikke ville godkjenne planene hans. Med sine 2 sylindere og 9 hestekrefter startet Major H. Fairhurst`s toseter med nummer 15.)

1907 Rolls Royce.

Rolls Royce 1907. Bilde fra programbladet. Utlån Halfdan Prøsch.
(Nr. 16, dette var kvalitetsvognen som i følge Larvik Morgenavis ble kalt ”the White Ghost” og som gikk så stilt at man knapt hørte den 6 sylindrede motoren på 40/50 hk. Stolt eier var A. Garret fra England. Bilen var et utmerket eksempel på at ”de gamle” bilbyggerne kunne sitt fag.)
1909 Napier.

Napier 1909. Bilde fra programbladet. Utlån Halfdan Prøsch.
(Denne engelske fabrikken skal ha produsert biler mellom 1900 og 1927, og var vel særlig kjent for sine luksuriøse representasjonsbiler. Det ble også bygd Napier på lisens i Massachusetts i USA en tid. ”Vår vogn” med sine 6 sylindre og 30 hk kom med nummer 17 og var nok en ekte engelsk produksjon, eid og kjørt av D. R. Grossmark og frue.)

1909 Cadillac. (Den amerikanske ”utvandreren” som valgte å ta turen helt fra Massachusetts, USA til Norge, hadde startnummer 18)

Cadillac 1909. Eier Arthur Anderson USA. Bilde fra programbladet. Utlån Halfdan Prøsch.

Klasse III, Vogner fra 1/1-1910 til 31/12-1914.
1910 Wanderer Wagon. (Opprinnelig en allsidig tysk fabrikk, som hadde produsert bl.a. sykler og skrivemaskiner. I 1905 skal de ha laget en prototyp på en bil, men det ble først fart i sakene da ”Puppchen” ble introdusert i 1911. I 1932 inngikk fabrikken et samarbeid med Audi, DKW og Horch og dannet Auto Union. Startnummer 23 i Rally Oslofjord kom da også fra Tyskland og ble kjørt av Georg Suing.)
1910 Ford modell T.

Ford T 1911 (Reidar Fossheim). Bilde fra programbladet. Utlån Halfdan Prøsch.
(I løpet av de 19 årene T-Fordene ble bygget, utgjorde den omlag halvparten av verdens bilproduksjon. Da produksjonen opphørte i 1927 var det blitt bygget hele 15 millioner T-Forder, et produksjonstall som først ble slått av tyske Volkswagen ”Boble” tretti år senere. Denne ”norske” T-Forden ble kjørt av eieren Reidar Fossheim, som nr. 22.)

1911 Rover.

Rover 1911 på Hovlandbanen. Jan Einar Bredal fotosamling.
(Deltager nummer 23 var Mrs. C. A. Oakden og kom fra England.)

1911 Renault.

Hovlandbanen veteranbiler Renault 1911. Jan Einar Bredal fotosamling.
(Nummer 24 var H. G. Schoof fra Tyskland.)

(1912 Horch.) (Fr. Larsson fra Sverige var oppført med denne Horchen som nr. 25. Produsenten til denne het i 1912 Audi Automobilwerke etter tidligere å ha hatt navnet Horch & Cie. Motorwagenwerke AG. Merke ble som nevnt over, en del av Auto Union den 29. juni 1932.

Men ett eller annet må ha skjedd, for Larsson gjennomfører løpet i en Austro-Daimler, trolig en bil av noe nyere årgang enn den påmeldte Horchen. Denne var produsert i Østerrike.)
Fotoet over her viser t.v. Austro-Daimler + bil nr 2 er en Wanderer Wagon 1910 + nr3 + nr4 Adler + (Usynlig) Minerva 1912 + RR 1913. Jan Einar Bredal fotosamling.

1912 Wanderer. (Nr. 26 var J. Fredriksen fra Danmark. Se bildet over.)

1912 Minerva.

Minerva 1912. Eier G. C. Prøsch ved rattet + mekaniker Dahl hos Majorstuens Autoverksted ca 51-52. (Foto Dagbladet)
(”Minnie”, som Minervaen gjerne ble kalt, var eid av Gerhard Carl Prøsch (1911-1981). Fargen var burgunder/maroon, den var utstyrt med røde skinnseter, hadde ballhorn og stigbrett i mahogni. ”Minnie” hadde utrolig nok også vært med i Norges første billøp, som ble arrangert i forbindelse med Jubileumsutstillingen i Kristiania den 21. juni i 1914. Den ble drevet av en sleidemotor (ventilløs) med 4 sylindre som ytet 18 hk. Minerva var en Belgisk produsert bil og kom fra fabrikken ”Société Anonyme Minerva Motors”. Etter å ha produsert sykler, lette motorsykler, kom den første bilen i 1902.)

1913 Adler. (Den gamle tyske sykkelfabrikken lagde biler fra 1899 til omkring 2. verdenskrig. Denne bilen fikk startnummer 28 og ble kjørt av G. H. Taylor fra England. Bilen kan skimtes på bildet over som viser startnummer 25, Austro-Daimler.)
1913 Calcott. (Dette må ha vært en meget tidlig leveranse fra den engelske bilfabrikken Calcott Brothers Ltd. Totalt skal man herfra kun ha levert rundt 2500 biler mellom 1913 og 1926. Med startnummer 29 kjørte G. F. Hodgkinson fra England.)

1913 Rolls Royce.

Rolls Royce 1913. Bilde fra programbladet. Utlån Halfdan Prøsch.
(Nummer 30, KNA`s egen stolthet, bilen som bl.a. fikk litt ekstra oppmerksomhet pga sine innebygde blomstervaser, var eid av Frithjof Lind.)

1913 Hupmobile. (I den amerikanske bilbyen Detroit, dukket det i 1909 opp et firma ved navn Hupp Motor Company. De ble særlig kjent for sine små, meget driftsikre kjøretøyer. Merket ble bortye før 2. verdenskrig. Startnummer 31 ble kjørt av norske G. Bastiansen.)
1913 Le Zèbre. (Med nr. 32 som deltagernummer kom denne lille franske damen. Hun ble i programmet oppgitt å ha KNA som eier, kjørt av Jens Lien og Jacob Aall Dahl.)
1914 Renault. (Engelske Sir Thomas Salt startet med nummer 33.)

1914 Scania Vabis.
(S. Nyblin kom fra Sverige i sin Scania Vabis, nr. 34.)

1914 Fiat.

Z-68 var en Fiat 1914. Her med eieren Finn Røed (t.h) + Knut Rimstad (t.v.), fra Rally Oslofjord 1957 på Hovlandbanen. Fra A. Hauges album. Jan Einar Bredal fotosamling.
(Italieneren fra Larvik var eid og kjørt av Finn Røed, Nanset kom med nummer 35 på venstre side av frontruten.)

Klasse IV, Vogner fra 1/1-1915 til 31/12-1919.
1915 Trumbull. (I løpet av sine vel 2 års virksomhet mellom 1913 og 1915 produserte The Trumbull Cyclecar & The Trumbull Motor Car Co. kun omkring 2500 biler. Det ble levert 2 varianter, en toseters roadster og en toseters lukket sedan. Det fortelles at ca 1500 av disse ble eksportert til Europa og Australia. Dette norske eksemplaret (nr. 36) ble eid av Arthur Moe.)

1918 Franklin.

Franklin 1919. denne var med i 1957 (Foto fra Moss Avis 2007)
(På startnummer 37 kom Ørnulf Johansen med sin 1918 modell. Historier fortalte at det tok 2 måneder å lage den første Franklin våren 1902 og at dette var den første firesylindrede bilen som ble laget i USA. The Franklin Automobile Company produserte totalt ca 70.000 biler fram til 1933.)
1919 Dodge. (The Dodge Brothers Company ble grunnlagt i 1900 i Detroit. Fra å være en solid deleleverandør til flere store bilfabrikker, presenterte firmaet i 1914 en konkurrent til Fords modell T. Dodge ble i 1928 solgt til en annen betydelig aktør, nemlig Chrysler. Dette rallyets norske representant, nr 38, var eid av Kåre Græsdahl.)

1919 Scania Vabis.

Fotoet over viser Scania Vabis ambulanse 1919. Her er et fotografi av bilen FØR restaurering.
(En ambulanse som hadde tilhørt Fredrikstads Kommunale Sykehus fram til 1946 hadde nummer 39, kjørt av Knut Griff-Müller.)

1919 Reo. (Startnummer 40 var eid av Sofus Mathiesen.)

Klasse V, Vogner fra 1/1-1920 til 31/12-1925.
1920 Franklin. (Et norsk kjøretøy, nr. 44, med Birger Åstrøm som eier.)
(1922 Bentley. Eier Halvor Haneborg, formann i Norsk Veteranvogn Klubb i 1957. Han skulle i følge Rie i Aftenposten starte i rallyet, men er ikke nevnt i avisens senere omtalte startliste.)
1922 Peugeot. (Nr. 45, Jørgen Clausen kom fra Danmark.)
1922 Citroën. (Nr. 46 var Halvor Glenne fra Norge.)
1922 Bugatti. (Norske Øistein Berteau kom som nummer 47.)
1923 Lancia Lambda. (Åke Jern, nr. 48, hadde tatt turen fra Sverige.)
1924 Ford. (Johan og Marie Sandvold kom i sin Ford som nr. 49.)
1925 Bentley 31. (Dette engelske bilmerket ble produsert av Capt. W. O Bentley fra 1920. Hans biler var kjent som fremragende sportsvogner. Fabrikken ble overtatt av Rolls Royce i 1931. Denne norske tungvekteren med startnummer 50, var eid av P. Thorvaldsen.)
Renault Lendaulette (usikker årsmodell)
1925 Ford. (Som siste startende er H. Chr. Sommerschild fra Norge oppført i programmet som nummer 51.)

Hele kjøreturen var forhåndsregnet til 230 kilometer. For å gi rallyet et konkurransemessig tilsnitt, var det lagt inn små utfordringer for deltagerne underveis. Blant annet ville de få oppgitt en forhåndsbestemt kjøreavstand og en gjennomsnittshastighet, dermed fikk man se hvem som kom til mål med minste mulige tidsdifferanse til idealtiden. Mellom Oslo og Drammen var denne satt til 20 km/t. Dette skal ha gitt de fleste deltagerne god tid til å stoppe opp i Lierbakkene for å ta en god titt på utsikten og sikkert slå an en prat med sine deltagervenner. ”Parken” var kontrollsted i Drammen, hvor firmaet ”Nor & Vacuum A/S” bød på velsmakende frokost. (Det var vel i året 1957 at Nor & Vacuum A/S endret navn til Mobil Oil NOR, som 3 år senere ble til Mobil Oil A/S Norge.)
Under de resterende kilometerne av det 230 kilometer lange veteranvogn løpet hadde arrangørene øket gjennomsnittshastigheten til 25 km/t. Pålitelighetskjøring med selvvalgt hastighet, var en annen utfordring. Det var heller ikke lov til å ha med ledsagerbiler. I stedet fulgte Viking Redningstjeneste løpet med 2 servicebiler.

Dessverre vet jeg ikke om det var akkurat en slik servicebil som fulgte med løpet. Med bildet er hentet fra løpets programblad.
Rallyets reglement tilsa at det var lov til å bli tauet til nærmeste verksted og det var tillatt å få tilfeldig hjelp med olje og bensin underveis. De to ledsagende bilene hadde fått streng beskjed om å ha med nok vann til å kjøle ned motorene!
Etter morgenmaten i Drammen putret klenodiene i ikke altfor stor fart videre på vei til Tønsberg. Kjøringen gjennom Vestfold hadde ikke gitt nevneverdige problemer for deltagerne, ble det senere meldt. Mens førere og eventuelle passasjerer inntok lunch på Hotell Klubben, kunne publikum ta de oppstilte bilen i øyesyn.
Turen gikk snart videre gjennom Vestfold til Larvik, hvor det var planlagt nok en samling, på Østre Brygge. Det var ingen ringere enn Preutz Bokhandels egen Ole Jørgen Dyring som var arrangementsansvarlig i Larvik. Men for å få arrangert en samlet paradekjøring gjennom byen, ble bilene først samlet opp på Hovland Traverbane, hvor de kjørte inn til målgang på løpende bånd ved 18-tiden. At Hovland Traverbane hadde blitt valgt var en historisk fin kombinasjon, da den jo hadde bitt åpnet for travløp allerede den 24. august 1918, og i så måte var jevngammel med flere av deltagerne! Larvik Morgenavis skrev at den første bilen som trillet over målstreken, var løpets eldste deltager, en Benz fra 1902, kjørt av herr og fru R. G. Sloan. Bortsett fra en bil, som ankom med hjelp fra en servicebil, putret alle inn på den gamle traverbanen for egen maskin. Det var på etappen til Larvik at turens alvorligste uhell skjedde. Startnummer 7, en Oldsmobile 1904, var så uheldig at den fikk brukket veivakselen. Men som et eksempel på ekte sportsmanship, bør det nevnes at dette ikke stoppet eieren, Mr. Mawer, fra å delta i neste dags trillekonkurranse! En mengde skuelystne benyttet anledningen til å få en ”langt og litt misunnelig” glimt av de blankpolerte og skinnende veteranene, mens de sto på vent på banens nordre langside. Dette var den reneste øyenlyst! ”Mannfolk blir nå aldri annet enn guttunger heller, men dette var noe til leksak!”, utbrøt en dame blant tilskuerne idet hun beundret et av de messingskinnende vidundrene! Mens en herre i nærheten kunne komme med følgende meningsfylte ytring … ”Det heter ikke leketøy når det er voksne som leker med det. Da heter det ”hobby”!”

Her en en billedkollasj fra Østlands-Postene den 16. mai 1957.

At Larvik ikke bare skulle bli ”utskipningshavn” for over 45 klenodier fra inn- og utland, men også ha med en egen deltager i rallyet, satte mange byborgere ekstra stor pris på. Finn Røed fra Nanset stilte nemlig opp med sin dypblå Fiat 1914 modell. Den eneste av sitt slag i Norge og dertil hadde den ”full Larvikshistorie” fra 1916. Med seg som andrefører var Knut Rimstad, som virkelig var på hjemmebane, da bilene ankom familiens egen traverbane på Hovland. Under det skinnende blanke og nypolerte panseret hadde Fiaten en velsmurt motor på 12 hk.

Fiat 1914, Finn Røed Larvik. Bilde fra programbladet. Utlån Halfdan Prøsch.
Røed kunne fortelle at italieneren verken hadde selvstarter, trykknappgear eller radio, men startet velvillig om man godsnakket litt med den! ”Dertil har den gear i massevis”, mimret Røed, ”fire stykker framover og gearstang på utsiden av vogna med blankpusset messingknott på!” Under dette løpet var bilen registrert med kjennemerket Z-68, men så vidt historien kan fortelle, var den å se i Larviks gater med nummeret G-64 rundt 1916, pluss G-68 mellom 10. juni 1920 og 15. mai 1931. Den gang var det Bademester/Brukseier Laurits Larsen ved Larvik Bad som var den stolte eieren av italieneren.

Bildet over her er et utklipp fra Østlands-Posten onsdag den 15.5-1957.

Etter en meget populær kortesjetur gjennom Larviks gater og et par timers utstilling på Østre Brygge, hvor inngangsbilletten kostet kr 1,00 for voksne og kr 0,50 for barn, ble bilene kjørt ombord på ”M/F Peter Wessel” rundt klokka 21, klar for overfart til Fredrikstad. Ferjen, som bare få dager tidligere var returnert til Larvik – Fredrikshavnferjen A/S etter å ha blitt forlenget og modernisert, skal ha blitt leiet inn spesielt for dette arrangementet, og var for anledningen ikke åpen for ordinær fart. Torsdager, samt mandager, var på den tiden ukedager Peter Wessel hadde landligge utenom sommersesongen. Turene til Fredrikstad var i tillegg turer som kun ble foretatt under sommermånedene.
Deltagere og gjester ble traktert med en utmerket middag om bord, spandert av A/S Norske Esso. Kanskje var det noen som også fikk seg en velfortjent natt i noe mer behagelige omgivelser enn de hittil støvete landeveiene fra Hovedstaden, før løpet igjen startet om morgenen den 16. mai etter en oppkvikkende frokost på ferjen. Men det fortelles at bilpraten hadde gått livlig for seg til langt ut i de små timer, der ”Peter Wessel” lå ankret opp ute i fjorden. Det ble også holdt flere uformelle taler utover nattetimene, blant annet i anledning Norsk Veteranvogn Klubbs 5 års jubileum.
Fra Fredrikstad bar det videre til Moss. Men før deltagerne ankom Moss, var det innlagt en pålitelighetsprøve. Her gjaldt det så nøyaktig som mulig å holde en valgt hastighet. Denne satte sikkert flere av deltagerne på en utfordrende prøve.
På løpende bånd ankom kjøretøyene Moss, hvor en ny lunch ventet. Til dette måltidet sto Norsk Brændselolje A/S som vertskap. Også her kunne kjøretøyene beskues av byens store og små bilinteresserte på Torvet. En innlagt trilleprøve i en større utforbakke, hvor sjåføren skulle få bilen til å trille lengst mulig, bød sikkert også på ekstra spenning for deltagerne. Den utfordringen skjedde på veien fra Moss til hovedstaden.

Over her er et foto av “deltagerbeviset” fra Veteranvogn-Rally Oslofjord 1957. Utlån Finn Røed. Jan Einar Bredal fotosamling.

Innkomsten hadde man lagt til Mosseveien utenfor Oslo utpå ettermiddagen samme dag. Herfra ble de gamle skattene sendt inn til Festningsplassen i mindre puljer. Bilene ble igjen parkert på plassen. Følgende dag, på selveste nasjonaldagen, ble det nok en publikumsvennlig veteranbilutstilling på Akershus, mens rallydeltagerne var gjester og kunne beskue barnetoget fra reservert plass på Slottsplassen. Det hele ble avsluttet med middag og premieutdeling på KNA Hotellet.
Programbladet for Rally Oslofjord hadde på side 47 en ”arbeidsoppgave” til sine lesere. Beundrerne av løpets fantastiske klenodier, ble oppfordret til å stemme på ”HVILKEN BIL LIKER DE BEST?”
De fem (egentlig seks) kjøretøyene som fikk flest stemmer under ”Publikums dom”, ble tilslutt seende slik ut:
Nr. 1 Rover eier H. Kristensen, Norge 116 stemmer
Nr. 2 Rolls Royce eier Frithjof Lind, Norge 95 stemmer
Nr. 3 Rolls Royce eier A. Garret, England 86 stemmer
Nr. 4 Darracq eier N. V. Reeves, England 53 stemmer
Nr. 5 Benz eier R. G. Sloan England 22 stemmer
Nr. 5 Piccolo eier D. Dohmeyer, Tyskland 22 stemmer
(Larviks egen deltager, Finn Røed og hans Fiat 1914, maktet dessverre ikke å krype inn på listen ”Publikums dom” ved denne anledningen.)

Bilde over: C-513 var en Minerva 1912 med eieren G. C. Prøsch ved rattet under rallyet. Bildet er hentet fra løpet programblad som er utlånt av Halfdan Prøsch.

Kilder:
Egne samlinger og bilder
Arne Hauges fotoalbum
Finn Røed
Halfdan Prøsch
Jan Erik Waale
Aftenposten
Østlands-Posten
Larvik Morgenavis
Program for Veteranvogn-Rally Oslofjord 13. – 18. mai 1957
Veteranvogn Posten 1957
En del info er også hentet via Google.