I registeret finner du stikkord til alle emner i Sonen. KLIKK HER og se alle de spennende emnene vi har i denne sonen

Helgeroa, ikke bare et sommerparadis

Det er så lett å forbinde det herlige tettstedet Helgeroa bare som et yrende sommerparadis for målbevisste turister. Men i denne lille “landsbyen” var det fullt liv hele året. Nåvel, ikke noe sommerrush kanskje, men her var omtrent alt hva et slikt lite sted skal ha.
Kanskje skal vi også kunne samle bilder og tekst også fra en utenom sommerstid. Vi har jo allerede en tråd som forteller om ferjelivet på havna i Helgeroa, så la oss holde det mest mulig utenfor hva annet vi kan finne her.
Jeg starter forsiktig med et bildet som stammer fra et postkort, jeg fikk låne av Tor Bjørvik. Her må vi tilbake til rundt 1905 og alt var ikke bare svart/hvitt den gang heller…
Men hva ser vi innenfor “billedrammen” her?

Vist 698 ganger. Følges av 5 personer.

Kommentarer

Veldig hyggelig med dette bildet. Kan gi noen få opplysninger. Fremst til høyre ser vi en del av Bedehuset, som ble innviet juleaften 1876. Tilbygget til huset kalte vi “kammerset”. Det inneholdt en mindre møtesal samt kjøkken. tilbygget ble revet like etter 2. verdenskrig og erstattet med nåværende lillesal og kjøkken. – Den store hvite bygningen litt til høyre midt på bildet er skolen. Ellers er det vel stort sett vanlige bolighus. Hvis vi ser nøye etter, vil vi se en del master på båter som ligger ved brygga. Antar at noen av disse er skøyter som bøndene brukte til å frakte poteter og grønnsaker til Langesund og Brevikområdet. Populært het det på folkemunne at de “seilte poteter”. – Noen flere detaljer kan jeg vel ikke finne her. Vårt eget hus er for nytt, men det ble bygget litt nedenfor den hvite flaggstanga vi ser helt til venstre midt på bildet(i 1932).

Kan legge til litt til. I det grå lille huset til venstre i forkant av bildet bodde i min barndom(30 – og 40-åra) en stor familie. Mannen var skomaker, og ekteparet hadde såvidt jeg husker 6 barn. Tror ikke det var mer enn høyst 3 rom og et lite kjøkken der. Mannen brukte stua til sin skomakergjerning. Var der med jevne mellomrom med sko som skulle repareres. Det jeg husker best var det skinnende hvitskurte lille kjøkkenet hvor alt ellers var i veldig fin orden. Huset står der fremdeles, og har vel nogenlunde samme fasong, men er pusset opp med ny kledning osv. Brukes som sommerbolig. – I det hvite huset like på nedsiden bodde også en skomaker. Dette huset med uthus ser omtrent ut slik i dag også, men er selvfølgelig pusset ogg og vedlikeholdt. Brukes i dag som sommerbolig av – tror det er et olderbarn av denne skomakeren.

Selv om vi går over 100 år tilbake i tid, skal det ikke være altfor vanskelig å dra kjensel på hvor i lende vi er også på vedlagte bilde. Jeg antar at gaten heter Strandebakken og at huset som vi ser litt av til venstre har blitt kafe. Heter det fortsatt Kristinus Bergman, tro? Mener å ha hørt at huset tilhørte Sterke-Nils Hvem nå det kan ha vært???
Flaggdag må det ha vært denne vindfulle dagen. Men det synes surt og kaldt, for de 5 mannspersonene på bildet er godt kledd. Gadd vite hvor fruentimrene holdt seg hen!

Helgeroa ca. 1910, småhus i Strandebakken. Fra Jan Einar Bredal fotosamling

I min barndom og forut for den, kalte vi ikke hele den nåværende Strandebakken med det navnet. Strandebakken var betegnelsen på gata fra Bedehuset og opp til krysset. Tror vi kalte resten(fra Bedehuset og nedover) bare for Hovedgata. Ellers er det riktig at det var Sterke-Nils som bodde i det huset vi ser litt av til venstre. Han het egentlig Nils Lauritz Johansen. I 1935 kjøpte min onkel denne eiendommen og bygget huset om til kafe. Den fikk navnet Strandstua. Hadde til og med bensinpumpe der. Bilfergetrafikken til Langesund begynte jo i 1937. Det er riktig at kafeen nå heter Kristinus Bergman. Huset bak(hvor det også flagges) ble også bygget om etter hvert. Også der var det kafe i mange år, drevet av Karoline Henriksen. Hun brukte en av stuene sine som kaferom og hadde åpent hele året, i motsetning til Strandstua, som var en sommerkafe. Det hvite huset til høyre var bakerforretning i min barndom. Bakeriet lå i uthuset bak og forretningen i hovedbygningen. Når dette ble etablert, vet jeg ikke. Bakeren i min barndom het Alexander Knutsen. Min far, som var baker, jobbet en del hos ham. Senere overtok Tor Rolfsen, deretter Finn Sølyst.

Her fant jeg et bilde av Strandstua. Antakelig på 50-tallet en gang. Legg merke til bensinpumpa.

Nei, dette bildet blir vel liksom ingen verdens ting, men meningen var å vise huset som Lars Gunnar så fint legger ut over her, her i rød farge, samt dets nærhet til brygga. Antar bildet er fra 70-tallet og bensinpumpen var for lengst borte. Hvilket merke bensin ble forresten solgt her Lars Gunnar?

Helgeroa med Strandstua i rødt og vi ser toppen av MF Skjæløy II. (Foto Normann)

Bensinmerket var Shell.

Og i dette store hvite huset bak Strandstua var det Henriksens kafe holdt til. Til høyre for dette ser vi “bakærns hus”

Det er ikke alltid like lett å finne bilder inne fra et bakeri, så i denne omgang får vi nøye oss med et bilde av Rolfsens Bakeri her i Helgeroa fra utsiden. Dagens bakst er ferdig og klar for levering. At alle ordre måtte etterkontrolleres nøye, ser vi et tydelig bevis for her. Kontrolløren, for øvrig en av Rolfsens døtre, har valgt den plassen hvor hun kan få med seg alt som skjer under innlastningen.
Transportvognen er i dette tilfelle en tysk Ford 17m P3 Turnier (stasjonsvogn), Rolfsens egen. At denne er en 1961 modell, ser vi på de høyt plasserte baklyktene. På de etterfølgende modellene hadde Ford plassert dem over bøyen på støtfangerhjørnene.

Bildet er utlånt av Ragnhild Rolfsen.

Min lokalkunnskap til Helgeroa er heller dårlig, men jeg husker nå i alle fall igjen Norol stasjonen som lå her.
Kan det ha vært Mæland som eide forretningen som vi ser rett nedenfor, eller er jeg helt på jordet?

Sveinung Mæland, landhandel finner jeg i så fall i “Næringslivsleksikonet fra 1949” med følgende tekst: "Virksomheten omfatter salg av kolonial, mel, kraftfôr, malervarer, manufaktur, glass, steintøy, jernvarer, bensin og oljer. Ekspedisjon av rutebilene Helgeroa – Larvik, samt ekspedisjon av bilferjen “Lahella” Helgeroa – Langesund". – - Og så hadde de det snertene telefonnummeret 8 =;)).

Skulle jeg tippe, så er nok bildet tatt rett for 1980, og Golfen, den nærmeste bilen, kommer fra Diplom-Is.

Sveinung Mæland drev bensinstasjonen. Her på bildet var den sammenbygget med selve forretningen nedenfor. Det store huset på nedsiden er Rimstads hus, hvor det også var landhandel. Tvers overfor Mæland – utenfor bildet, var det i min barne- og ungdomstid også en kolonialforretning. Vi kalte det “Foreningen”, fordi det var eid av et andelslag bestående av folk fra Helgeroa. Ble opprettet for mange år siden – i min mors ungdom. Den siste som hadde denne butikken før den ble lagt ned, var såvidt jeg husker Svein Jacobsen, sønn av Rangvald Jacobsen som hadde landhandel i Nevlunghavn. Og etter det jeg kan erindre, ble deretter butikken bygd om til bolig, og hvs jeg ikke tar helt feil, så var det drosjeeier Solberg som flyttet inn der først og hadde “drosjestasjon” der.

Det er ikke alltid like lett å vite om “Trykkleif” har vært på ferde, når det gjelder avisinnlegg.
Men den 1.7-1977 (ifølge påskrift) sto vedlagte bilde med overskrift på trykk i Nybrott.
Helgeroa postkontor er 10 år står det med svært så leselig skrift.
Men hva skal jeg si til dette? Tror nok at her har en NULL forsvunnet under trykkeprosessen. Helgeroa fikk sitt første postkontor i 1877 og det er nok dette ett hundre års jubileet som skulle feires.

Hvem herren er, er jeg noe usikker på.Kan dette være Torger Løvall, som konstituert poststyrer fra 15. oktober 1963, til 1993.

Det må være Torger, han var den eneste som jobbet på postkontoret på dette tidspunktet.

Det KAN være selve huset som er 10 år. Vet ikke når det ble bygget. Det var såvidt jeg husker Alf Graven som overtok som poststyrer etter Laura Johannessen, som hold til nederst i Krabbegata. Det var nok også han som bygde huset som etterhvert ble poståpneri, det var jo på Gravens eiendom, som vi kalte “Vollen” Torger Løvall overtok etter Graven.

Her er -

“sistedagskonvolutt” fra Helgeroa postkontor, stemplet på nedleggingsdatoen 30.10.1997

Vi går mot sommer og det er på tide å gjøre seg klar for de kommende sommerrutene til både Helgeroa og Nevlunghavn.
At det har vært noe som het Dampskibet VOLD, har gått meg hus forbi. Men er er sommerruten for 1923, slik den ble publisert i Østlands-Posten den 23. juli 1923.

Vold var en kjent båt i min tidligste barndom. Husker at det sammen med bl.a. “Torsberg” og “Telemarken” kom til Helgeroa på søndager fullsatt med folk som skulle ut å bade.
I følge boken “Lokalbåtene på Telemarkskysten” ble den bygget i 1892. Den gikk i forskjellige ruter på Telemarkskysten, men ble solgt til Oslo i 1940. Den forliste i 1947.
Bildet viser Vold i havnebassenget i Helgeroa.Det er hentet fra nevnte bok

I et gammelt album jeg fikk låne for en del år tilbake plukket jeg ut for scanning dette koselige “sensommerbildet”. Teksten lød “fra Helgeroa”, en beskrivelse jeg slett ikke kan bekrefte. Håper andre vil gjenkjenne området.
Hva damene har bedrevet, ligger vel i kortene?
Det jeg kan si er at damen i forkant, heter Edith Ruud og kom fra Larvik. Videre bak henne i følge bildets bakside: Fru Løve i “popuhat”, pika på gården og en Skiensfrue.

Legg også merke til hunden, som så gjerne ville være med på bildet!

Her fant jeg et kort som muligens har vært publisert tidligere. Det viser poståpneriet i Helgeroa – som lå tvers over for den gamle skolen. Poståpneren(som helst ville tituleres som postmester) het Odberg, og han drev med litt kafevirksomhet ved siden av posten. Jeg husker ham godt. På bildet ser vi ham og hans frue. I midten Laura Johannessen, som ble poståpner etter Od

berg og som hadde posten i mange, mange år. Men lokalene ble flyttet til hennes eget hus nederst i Krabbegata – omtrent tvers overfor der jeg bor.

I min barndom og ungdom, ja enda en del år lengre oppover var det vanlig at en del mannfolk i Helgeroa samlet seg på brygga om søndagsformiddagen i sommerhalvåret. Der gikk praten livlig om alt mulig. Jeg har dette bildet fra den tiden, og vi ser fra venstre: Berulf Andersen(med ryggen til) Jacob Gundersen, Rasmus Mikkelsen,Lars Rød(min far), Gustav Johansen og Kristen Karlsen. De ser ut til å ha det så svært gemyttelig!
Fotograf er Waldemar Jørgensen.

Litt på siden av saken kanskje, i og med bildet ikke er tatt i Helgeroa, men det er Helgeroafolk som er med på det. Bildet er fra ca 1953 og tatt i Strømstad. Berg kristelige ungdomsforening var på en dagstur dit med 2 busser, og på bildet ser vi Tor Rolfsen, som står på bagasjelemmen og selger brus, – med Astrid(f.Olsen) og Ellen Sofie(f.Johansen) som ivrige tilskuere.(Sjåfører var forresten Arne Berg og William Corneliussen)

I min tidligere kommentar om rutebåten “Vold” nevnte jeg at den og noen andre båter ofte dro på søndagstur fra Skien til Helgeroa i min barndom. Her har jeg funnet et bilde i boken “Lokalbåter på Telemarkskysten” som viser båtene Vold og Victor ved brygga i Helgeroa. Jeg husker at Vold var en dampbåt, mens Victor hadde motor. Dette bildet må være tatt en gang mellom 1937 og 1940. Jeg begrunner dette med: 1). På et annet bilde som viser bilfergen Lahelas ankomst til Helgeroa sommeren 1937, er det ingen småbåtbrygge i havneområdet, bare noen store tømmerstabler. 2). Vold ble solgt til Oslo i 1940. Småbåtbrygga, eller “trebrygga” som vi kalte den, må altså være bygget i dette tidsrommet

Fikk tak i et gammelt kort forleden, som viser utsikt over Helgeroafjorden. Kortet er poststemplet i Helgeroa i 1920, så jeg antar at bildet må være tatt noen år før den tid.
Vi ser at det ligger en båt ved brygga. Det er jeg temmelig sikker på må være D/S “Delphin” , som gikk i rute mellom Helgeroa og Skien. Denne båten hadde i sin tid mange eiere, men på den tid bildet er tatt, hørte den hjemme i Helgeroa. I følge “Lokalbåter på Telemarkskysten” er den registrert som rutebåt på denne strekningen i tidsrommet 1906 -1914, men det er mulig at den fortsatte trafikken frem til 1917.
Min mor, som var i butikken hos Herman Nilsen i Helgeroa

fra ca 1911 og noen år fremover, har fortalt meg at de hentet varer som kom med Delphin. Likeledes var det kjøpmannens oppgave å sørge for at det ble hengt ut en lykt ned på brygga i den mørke årstid, slik at båtmannskapet kunne finne frem til havnen.

I nevnte bok fant jeg også et bilde av “Delphin” – tatt på Skien havn.

Lars Gunnar Røed kunne for en stund siden fortelle litt om sine minner om lokalbåten D/S VOLD.
Først bidrar jeg med et fotografi der båten forlater Skien, kanskje på tur mot Lars Gunnars Helgeroa.

Men han nevnte også at båten forliste i 1947, og så sent som i 1957 var dampskipet synlig ved denne holmen!
Den ble tydeligvis litt for mye “Lokalbåt” =;))

Fredag den 20. mai 1955 kunne Larvik Morgenavis fortelle at på onsdag kveld (den 18. mai) hadde det brutt ut brann ombord i Lahela 3.
Som vanlig blir ikke avisbildekopier.spesielt gode, men teksten her vil dere sikkert kunne lese. Brannen gikk sterkt utover biltransport delen av ferjedriften, som dere ser.

Jammen forteller ikke også denne lille notisen fra Larvik Morgenavis den 16. mai 1957 litt Helgeroahistorie.
Arbeidet med nytt fergeleie hadde akkurat blitt ferdig i mai 1957.

Dette flotte bildet har vi fått låne ev Hermod H. Monsen. Han hadde delt det på Facebook, men synes det var hyggelig om flere kunne få glede av det.
I kommentarfeltet under bildet hadde Lars Gunnar Røed, vår kjentmann i Helgeroa mimret følgende:

“Det må være tatt etter krigen. Tror ikke kiosken til venstre var der før da. “Pælene” til høyre nærmest kameraet ble vel “slått ned”i forbindelse med at “Lahela 3” ble satt inn i ruten. Tror det var i 1947. Den måtte snu i havnebassenget og brukte såkalt “spring”, mens Lahela 2 var “lik i begge ender” og kunne gå rett inn og rett ut igjen."

Skal vi tro det litt utydelige navnet til høyre på ferja, så er dette Langesund – Helgeroa ferjen LAHELLA II
Bildet er utlånt av Tor Odberg Hansen (338). Fra Jan Einar Bredal fotosamling

Det er "Lahela II: Personene i småbåten antar jeg er familien Odberg. De hadde sommerhus i Helgeroa og tar jeg ikke feil, er en av personene på bildet Harald S.Odberg.

Noen av oss husker “Karen på sentralen” Dvs. telefonsentralen i Helgeroa. Legg merke til nummerskiven nederst til høyre på bildet, herfra kunne sentralboprddamen slå alle automatnr. i Larvik. På den tiden bildet ble tatt var det ellers kun manuell betjening av telefonnummerne i Helgeroa.

Dette meget sjeldne fotografiet fikk jeg utlånt av Stein Heibø i formiddag. Trolig er dette et privat postkort. Men motivet er selv i dag, fullt ut igjenkjennbart. På det første huset til høyre, ser vi bakerkringla hengende ut fra veggen (om enn litt påvirket av vinden!).

Som en kommentar til bildet skrev Maria Rolfsen:
“Flott,Stein! Dette var nytt,så koselig..
T.h..er mitt barndomshjem med bakeriet. Videre opp, Rimstad – hvor de hadde kolonialbutikk og melkebutikk i kjelleren. Så Mæland – med kolonialbutikk. Og øverst – bensinstasjonen.
T.v. bodde presten”.

For delvis å gjenta + litt utfyllende: Det første huset på høyre hånd er bakerforretningen hvor Maria ganske riktig vokste opp. Nå vet jeg ikke når dette bildet ble tatt, men jeg antar at det var Alexander Knutsen som var baker da. Selve bakeriet var i hus nr 2 – det røde. Og ser vi nøye etter så ser vi en lem foran bakeriet. Det var brønnen, og her hadde Knutsen en ørret gående i flere år. Neste hus på
samme side er Rimstad s, men da bildet ble tatt var det vel Herman Nilsen som hadde butikken. Det øverste huset er Mæland gården, men bildet er kanskje såpass gammelt at det var forgjengeren Abr. Halle som hadde butikken. Huset til venstre som vi ser litt av er den såkalte “Jensegården” I utbygget mot veien kan jeg huske at det var godtebutikk om sommeren like før krigen.

Ad: Abraham Eriksen Halle, så vet jeg ikke meget om ham. Men under folketellingen i 1865 var han å finne som 1-2 åring bosatt på Halle østre (under Halle og Thvedalen" tellekrets i Tanum og Berg sogn). Foreldrene var Erik Abrahamsen og Natalie Christensdatter. Abraham var født 12.11-1864.
Under folketellingen i 1900 var han å finne i Helgeroen som Landhandler.
NB. Abraham og kona Hanna fikk mange barn, også en sønn (f. 1905) som ble døpt Abraham! Den første sønnen jeg har funnet navnet på, Neuman, var allerede som 16 åring i 1910 butikkbetjent (sikkert hos sin far).

(Uten av vedlagte bilde har mye med Helgeroa å gjøre, legger jeg det med som “et bevis” på at Abraham Halle en gang bodde på Halle. Kortet stammer nok fra flere år før 1890!)

Annonse