I registeret finner du stikkord til alle emner i Sonen. KLIKK HER og se alle de spennende emnene vi har i denne sonen

BENTSRØD - Fritzøe gård

Bentsrød Gård er av de riktig gamle gårdene i vårt distrikt. Kanskje er dette en av de gårdene vi kan kalle vikingegårder? I moderne tid var det kyr som ble den store næringskilden her. Vi kan lese om at det rundt 1930 var rundt 125 kyr på gården. Senere, før den store brannen i 1988, var det snakk om 450 – 500 dyr her. Følgende av den siste brannen ( for det var en i 1933 også) var at driften ble nedlagt og store deler av området ble utlagt til golfbane.
Deler av gården, som var eid av Treschow, ble benyttet til utplanting av nye grantrær. Husker jeg selv var med på slik prikling av små trær tidlig i min ungdom. Hardt arbeid, men relativt god lønnet. Når trærne hadde nådd den riktige størrelsen, ble de “høstet” og utplantet på nytt i Treschows mange skoger.

På bildet over synes jeg at jeg kan skimte tårnet på Fritzøehus over skogen ovenfor den lille jordesniken som stikker inn. Til høyre i bildet mener jeg en kan få et lite glimt av forvalterboligen på Bentsrød. Bildet kan være tatt omtrent fra Hjelten, gården som ligger i sydkant av golfbanen.
Er det da Stavernsveien som krysser jordet?
(Bildet er utlånt av Eva Larsen.)

I dag fikk jeg låne dette fargebildet av Tor Bjørvik. Bildet er fotografert fra golfbanen mot Tveteneåsen. Åsen som må være den samme som vi ser til venstre på det gamle bildet over.

Trolig må dette være forvalterboligen på Bentsrød. Bildet er fra et postkort skrevet den 22.12-1914 og “signert” Bentsrød. På veggen kan man lese FMT, med et utydelig årstall; 190×. (Utlåner av bildet er J. T. Moholt.)

Vist 710 ganger. Følges av 9 personer.

Kommentarer

Bentsrød gård var god (brukbar?) inntektskilde for skoleungdom som ville ha sommerjobb den gangen det bare var sol hele sommeren. Det var mange, særlig jenter som ville bli solbrune, som fikk jobb med lukehakke langs de lange radene med grønnsaker. Undertegnede prøvde seg også et par dager en sommer, men jeg fikk raskt forespørsel om “forfremming” til høyballelemping inne i den digre låven. Der var det et par av de fast ansatte og jeg som stabla firkantballer i høyden. Det var et slit i varmen. Tar jeg ikke for mye feil, så skyldtes siste brannen sjølantenning i fuktige høy- eller halmballer på utsida av låven.

Her er et bilde fra Bentzrød, sommeren 1947. De fleste av barna er nok barn av ansatte på gården. Min onkel og tante bodde i en av tjenesteboligene der i mange år. Bildet er kanskje ikke så interessant sett fra et historisk synspunkt, men mange barn var det i området.

Etter en liten diskusjon i familien om det huset Jan Einar har kalt Forvalterboligen (se innlegget over), måtte vi alså oppom Bentsrød for å ta en kikk på boligmassen slik som den står idag.

Dette er nok den samme boligen som Jan Eiinar kalte Forvalterboligen. Det har kommet et tilbygg ved inngangsdørene og vinduene ser ut til å være skiftet. Huset er forøvrig bebodd.

Dette er vel det som er igjen av grunnmurene til fjøset som brant ned. Jeg husker omtrent det samme som Ulf fra denne brannen.

Dette er kanskje en bygning som ble brukt ifm gårdsdriften?

Dette huset har stått ubebodd i flere år, noen vinduer står åpne og deler av tidligere innbo ligger slengt utover foran huset – litt trist syn egentlig.

For en gangs skyld har jeg tatt alle bildene sjæl – våre gode venn Teddy er vel kanskje den av oss som kan mest om dette området og bygningene slik de framstår i dag!

Om gården heter Bentsrød med s eller z er jeg ikke sikker på?

I moderne tid var det kyr som ble den store næringskilden her.

Jeg kom på at når en kjørte forbi området nær “dødssvingen” på veien mot Stavern, eller muligens noe nærmere Tenvik, så var det vanlig at det lukta sur mjælk der. Vi gjetta på at det var rester fra dagens produksjon på Bentsrød. I den tida var det ikke noe som het renseanlegg, så alt skyllevann gikk trulig i bekken.

Ingen nevnt, ingen glemt! – Stort mer kan jeg ikke si om dette bildet fra Bentsrød. Dateringen er 24. mars 192?. Så ble jeg ikke mye klokere enn det…
Lite hjelp er det vel å sammenligne folkene med Roar bilde fra 1947?

Men kleskoden kan vi jo studere, … så praktisk og varmt som mulig.
Bildet er utlånt av Eva Larsen.

Selfølgelig kan jeg uttale meg litt,husk at eierne er mine venner. Bygningen som omtales som “bestyrer boligen”, er ikke det.Her bodde gårdsansatte.Den er i dag helrenovert og brukes som Hotell for golfere, men kan i realiteten leies av hvem som helst for party og brylluper.Den går i dag under navnet DAMMEN.Bildet av huset med klokketårn,og alle de store grønne dørene er VOGNSKJULET.Det er to leiligherer i dette bygget, her bodde også gårdsarbeidere.Huset som Otto omtaler som “ubebodd” er Bestyrer boligen.Håkon Røhr er den siste jeg kjenner som var besryrer Huset er under ombygging,det var planlagt som "Brudesuite"men arbeidet stoppet opp.Bak dette huset er restene av en flott “barokk hage?” Huset der BARNEHAGEN er i dag var SMEDboligen .En meget viktig person på et stort gårsbruk. Bortenfor det lå igjen GARTNERBOLIGEN den er desverre revet i dag. Ulf nevner planteskolen,også en del av bruket en gang, og mange ungdommer tjente bra på “akkord” med å PRIKLE granplanter.Jeg nevner ikke navn på gårdsansatte da det ikke er relevant. Jeg har aldri jobba på Bentsrød,(Bengt’s Rydning?).Men hadde mange venner der i ungdomstiden.Jeg var ansatt på Fritzøe Gard og Golf de siste 10 årene jeg jobba. En kjempefin arbeidsplass. Teddy.

Takk for det Teddy, det ligger faktisk en liten dam en 20 – 30 meter nord (?) for DAMMEN!

Otto, og rett overfor den dammen står ei tønne med kjempefine gressløkplanter,som jeg har avleggere av i hagen. Hvis noen vil ha avleggere så bare si ifra. Og i den dammen finnes det også fisk Otto. Gullkarper.Ted….

Den 8. juni la jeg inn et bilde fra 1914, hvor jeg også skrev at det på veggen var satt opp en “informasjon” om bl.a. årstall. dette tallet var på det bildet noe uleselig. I går dukket det opp et nytt bilde fra Bentsrød gård hvor tallet kommer tydeligere fram.
Hermed bekreftes det at det skal være …
F M T 1905.

Bentsrød gård, Brunlanes 1930. Veggtekst F M T 1905. Fra Jan Einar Bredal fotosamling

Her er et bilde fra før den store brannen.

Her ser vi Kalvefjøset, med låven og forsiloene i bakgrunnen, og helt nederst ,den gamle veien til Bendsrød. T.

Etter dagens oppslag i ØP gikk vi en liten tur rundt på det gamle gårdsbruket for å se hvor de hadde tenkt å ha neste års festival. Det er jo også lettere å få fotografert når løvet har falt av. Det var dessuten felt flere trær på området ved Dammen.

Slik så det altså ut i dag, men gressløktønna til Teddy fant vi altså ikke!

Fin bildeserie Otto,jeg nøyde meg med å studere kartet i Øp. I den avbildede dammen (som holder på å gro igjen) bodde det 4 karper, 3 av dem svømte i formasjon(stim) mens den 4.måtte svømme alene! Tønna, er like nedenfor dammen, og det er flere som har vært hos meg og hentet avleggere av gressløken. Teddy.

Bildet tror jeg er fra toppen av Marensvei, en kjerrevei fra “dødsvingen” opp til Bentsrud. Den hvite boligen til høyre på bilde er forpakterboligen. Tårnet på Fritzøehus kan ganske riktig sees på bildet, men jakttårnet sees ikke og lå på høyden til venstre på bilde. Noen år før krigen var mine leke og skolevenner blant beboerne på Bentsrud. I bestyrerboligen bodde familien Nilsson med barna Nils, Gulli , Erik og Rune ?. I “vognskjulet” i 2. etg. bodde Martin Guldbrandsen og hans kone Mina ? og sønnen Melvin senere statsmeterolog.
Det var to store dammer mot Fritzøeparken som var våre skjøytebaner på vintertid. Nær damene var det et langt rødmalt hus med tre leiligheter. Der bodde familien Dehli med sønnen Erik, familien Andreassen med barna Solveig og Finn ( senere drosjesjåfør) og muligens Sverre Bjørk i den tredje leiligheten. Etter brannen og gjennreisningen av fjøsbygningen i 1933 var fjøsbygningen moderne. I den nordligste delen var det plass til 12 til 14 store hester. Jeg husker best “Blågutt” og “Doris” og “Omar” og “Rex”. Hester som ble mine beste venner. I vinterhalvåret når det ble hentet tømmer i Fritzøeparken og kjørt ned på Stavernsveien, fikk jeg kjøre med Sverre Bjørk med hestene for avlevering av tømmer på Farriseidet. Jeg fikk lov til å kjøre hestene i full trav hjem til Ekebakken.
Jeg husker et år Oskar Tanum ble utsatt for et stygt uhell da han kjørte et stort høylass inn i “gjennomkjørsla” på midten av bygningen mellom fjøs og stall, da det falt en stor høyball ned på ryggen av hestene som ble skremt og Tanum ble dradd med ned til “grisehuset”.
Sevfølgelig hadde stedet en budeie som så ut som en budeie, men husker ikke navnet. Meieridelen ved fjøset var moderne med melkemaskiner fra kuene rett til samletanker.
Anderson kjørte merieribilen og leverte melk og fløte inn over Stavernsveien på vei til meieriet.
Min navnebror Albert Karlsen kjørte poteter fra jordbruket til potetmølla med stor kassevogn og to hester og jeg fikk lov til å være med.
Jeg husker spesielt en dag hjem fra Jordet skole og gikk veien over planteskolen og Hjelten, hvor jeg på veien fant en død fasan. Jegermester Pettersen ga meg en ordentlig overhaling da han trodde det var meg som hadde drept fasanen.
Albert

Flott bidrag til “historien om Bentsrød”, Albert. Jeg regner med at du refererer til “intro-bildet” helt øverst på siden, i innledningen din.
Vet du hva slags forbindelse Trygve og Thorleif Thorsen, samt Harald Flattum hadde til gården? – Dette siden du var inne på “drosjesjåfør”.

Det må nok være nyere historie på Bentsrød. De forbinder jeg med bildeler nær Fritzøe Mølle ved Storgaten.

Sendt fra min kones IPad. Derfor hennes signatur.

Annonse