I registeret finner du stikkord til alle emner i Sonen. KLIKK HER og se alle de spennende emnene vi har i denne sonen

17. maitalen i Bøkeskogen, 1896

Nils Langvik var lærer på Romberggata skole fra ca. 1890 -1906.
I 1896 holdt han 17. maitalen i Bøkeskogen.
Her er hele talen “oversatt” fra gotisk skrift. Talen fant jeg i ØP fra tirsdag 19. mai 1896.
For øvrig var han min oldefar. Alle i Larviksområdet med etternavn Langvik er etterkommere av ham.

Vist 212 ganger. Følges av 6 personer.

Kommentarer

Ett par undrende “spørsmål” dukker opp etter gjennomlesing av dette flotte innlegget ditt, Roar. Lærer Langvik sier ganske tidlig i talen sin …
“I 82 aar har nu denne 17de Maijubel ladet sig høre hvert aar”.

Så vidt jeg har forstått ble det først “begivenheter” som følge av Grunnloven i Larvik på midten av 1830-tallet, og først i 1844 hører vi om “procession”, musikkorps og folkefest i Bøgeskoven.

Riktignok skal den første feiringen av grunnloven ha skjedd allerede i Trondhjem i 1815, men dette var trolig helt lokalt og ganske unikt. Først i 1836.bestemte Stortinget at 17. mai skulle være vår nasjonaldag.
Spørsmålene mitt blir noe i denne retningen; …

Satt Langvik inne med opplysninger (lokale sådanne), som kunne fortelle om mye eldre lokal feiring enn den som jeg så vidt har vært inne på?
Kan vi ha mistet noe viktig lokalhistorie underveis, mon tro?

Det var jo først i 1870-årene at barnetog ble vanlige. Jmf. Store Norske Leksikon http://snl.no/17._mai . Det Langvik selvfølgelig har ment å si var at det var 82 år siden 17. mai 1814. Han hadde heller ikke lokalkjennskap til forholdene i Larvik før 1890. Det var året han kom til Larvik. Så vi må ikke ta alt som blir nevnt i talen som fullstendig historisk korrekt. Helhetlig sett synes jeg imidlertid den var godt skrevet.

Man kan kanskje legge den forståelsen til grunn at han med ordene “I 82 aar har nu denne 17de maijubel ladet sig høre hvert aar” bare mente at man gledet og bejublet dette. Altså at man behøver ikke tolke det som om han mente at det hadde vært en tilsvarende fest og jubel i alle år slik det var blitt i 1896. I neste setning understreker han jo at feiringen slik de på talens tidspunkt hadde lært den å kjenne hadde kommet over tid.

Jeg er etterkommer etter Niels Bugge. I mitt slektstre står det: Nå fant jeg Buggeslekten. Jeg begynner med datter Ingrid Bugge født i Hønefoss 16/9 1889. Datter av Kristian Conrad Bugge født i Kristiania den 17/4 1852, Død i Drammen den 10/11 1934 Amtsingeniør
Kone (mor):
Walborg Davidia Dahl født i Drammen 1/10 1854. Død 18/5 1920

Nå går jeg rett nedover i Buggeslekten:

Faren til Kristian Conrad Bugge het også Kristian Conrad Bugge, født 5/10 1815, død 26/10 1874.
Kongelig Fulmæktig

Faren til K.C.Bugge het Claus Bertel Bugge, født 1778 død 1829
Skibskaptein i Larvik

Faren til C. B. Bugge het Johan Bugge født født 1728, kjøbmann i Larvik.

Faren til J. Bugge het Niels Magnussen Bugge, død 1738
Kjøbmann i Larvik

Faren til N. M. Bugge het Magnus Bugge født 1683, død 1718
Kjøbmann i Larvik

Faren til M. Bugge het Thomas Bugge, død 1691
Byfoegd i Larvik

Faren til T. Bugge het Niels Bugge, født 1545, død 1613 sogneprest i Etne født i Randers Danmark.

Jeg lurer fært på hva slags handel de drev med. De bodde på Langestrand. Er det noen som vet hvordanjeg kan finne dette ut?

Annonse