I registeret finner du stikkord til alle emner i Sonen. KLIKK HER og se alle de spennende emnene vi har i denne sonen

Dampskibet Laurvig

Samlet av Jan Einar Bredal

Funnet av en liten, nesten unnselig, litt brettet, men illustrerende billett, er opptakten til denne lille historien om ett av våre gamle, trofaste kystdampskip.

Dampskibet LAURVIG; Billett på 2. “plads” til turen fra Christiania til Laurvig fredag den 11.8.1871. Jan Einar Bredal samling

At Larvik har vært en stor, ja, en gang den største sjøfartsbyen i Norge, er vel kjent blant de fleste skipsinteresserte. Redere har kommet og redere ble borte, noen var små, mens enkelte ble store og innflytelsesrike. En av de som fra slutten av 1860 årene og langt ut på 1880-tallet skulle komme til å markere seg i vår lille bys skipsfart, var Tallak Mølbak Nielsen. Han var sønn av skomakermester Isak Nielsen fra Porsgrunn, hvor T. M. ble født 19. mai 1818. Allerede som 17-18 åring var han i handelsmannen J. C. Bruuns tjeneste i Laurvig. Sikkert med god hjelp gjennom sitt giftemål med Bruuns datter, slo han seg opp i denne perioden til å bli den største rederen i byen og ellers en meget betydelig industriherre. Innunder sin virksomhet anla han blant annet skipsverft, teglverk og reipbane, foruten sitt rederi. Det fortelles at han i 1875 eide hele 11 skuter, de fleste av dem eide han alene. Dertil ble hans tobaksfabrikk, T. M. Nielsens, som han startet allerede i 1855, viden kjent.
Framtidsrettet og uhyre driftig som han var, forsto han betydningen av den framstormende dampskipsfarten og han ble medeier i Laurvigs Dampskibsselskab, hvor han nesten selvfølgelig, satt i direksjonen.
Trafikken langs kysten var sterkt økende og man så behovet for ett nytt skip. Selv om Nielsen hadde latt bygge flere skip på Torstrand i Larvik, tok firmaet kontakt med Bergens Mek. Værksted for bygging av dette nye skipet.
Den 18. november 1868 kan man lese i Larviksavisen ”Jarlsberg og Laurvigs Amtstidende” at; ”Det nye Dampskibet ”Laurvig” ankom hertil i morges og har allerede været besøgt af en Mængde Mennesker”. Skipet hadde, skal man tro avisens klipp fra ”Bergensposten”, noe tidligere hatt sin kontraktsmessige prøvetur på 8 timer i Bergensområdet under ”fagmæssige Kontrollører, nemlig D.Hrr Kaptein i Marinen Hjorth og Ingeniør Neumann”. Både fart og kullforbruk tilfredstilte de inngåtte kravene i byggekontrakten.

DS LAURVIG. Bilde fra boken DAMP av Per Jonassen og Bernt Eggen.

”Laurvig” hadde blitt bygget på den meget korte tiden, 5 måneder, forteller avisen videre. Den var 120 norske fot i vannlinjen og var 19 fot bred, fortsetter artikkelen og skipet målte 65 kml. Nyvinningen var utstyrt med en 4 sylindret høy- og lavtrykks motor på 200 HK. Prøveturen viste at skipet var god for litt over den ”kontraktsmæssige Fart, 10 mile, og med 2 ¼ Tønde Kulforbrug kom man saa godt ud, at nogle Staalpund havdes til overs (Kullene bleve nemlig veiede og alt beregnet meget nøie.)” – Man mente endog at når alle maskindelene fikk gått seg til, ville resultatet bli enda bedre for rederiet.
Det blir også påpekt at ”Udstyret af Salen osv” var vakkert og skrogets konstruksjon var nesten elegant i formen!
Skipet kostet rederiet ca. 21.000 spesidaler. En pris man betegnet som rimelig, sammenlignet med det riktignok litt større d/s ”Motala”, som hadde kostet 40.000 Spd. og som hadde blitt bygget i Gøteborg samme året.

DS LAURVIG, avertissement fra Jarlsberg og Laurvigs Amtstidende den 24.11.1868

Ut fra avertissementer må den første offisielle turen ha godt fra Christiansand med anløp Laurvig onsdag den 25. november 1868, kl. 8 formiddag, derfra videre til Christiania med flere stoppesteder underveis. Skipet gikk under kaptein K. A. Larsens kommando.

DS LAURVIG, Forberedende Avertissement i Jarlsberg og Laurvigs Amtstidende fra 21.11-1868

Artikkelens lille bevarte billett (de over) stammer fra turen skipet gjorde fra Christiania til Laurvig fredag den 11. august 1871. En Brunlanes bonde hadde trolig tatt dampskipet hjem, etter å ha fulgt sin døvstumme sønn inn til ett nytt lærerikt skoleår på spesialskole i hovedstaden. En slik opplevelsesrik tur med dampskip inn til den store nye verden i Christiania og tilbake, var slett ikke alle forunt.
Blant de store hendelsene som senere har blitt dette skipet til del, er bergingen av damperen ”Domietta” i 1876. Rederiet skal ha fått 4000 Spd. i bergingslønn etter denne innsatsen. Dette førte til at rederiet dette året kunne dele ut 30% til partshaverne.

Brev fra Christiania 17.08.1874 til Lillesand. egentlig skulle dette vært sendt med Ds Exellencen, men har blitt forandret til DS LAURVIG. Utlånt av Jan Erik Waale

Blant sine mange gjøremål, brakte ”Laurvig” post med seg på sine turer. I januar/februar 1876 forsvant det fra skipet, som fortsatt var under kaptein Larsens stødige hånd, en god del bankobrever. Verdien av tyveriet skal ha vært henimot 2000 spesidaler. Det ble selvfølgelig umiddelbart satt i gang en etterforskning, i håp om å fakke den eller de skyldige. Tragikomisk nok, førte dette til flere spekulasjoner, og ”Skiensposten” kunne noen uker senere, bringe ”nyheten” om at restaurantøren om bord, hadde avgått ved døden og på dødsleiet hadde han tilstått å ha tilegnet seg brevene. En stund trodde man tyveriet var oppklart, men så dukket det opp ett telegram, hvor det blir fortalt at mannen levde i beste velgående og ikke hadde noe med hendelsen å gjøre ! – Om tyveriet noen gang ble oppklart, er usikkert, men her som så ofte ellers, var ryktene mange og usikre!

DS Laurvig fraktbrev fra 3. okotber 1878. Utlånt av Audun Norin.

Dampskibet ”Laurvig” skulle få ett langt og bråkete liv, skal vi tro en liste over norske skipsforlis i 1928, faktisk hele 60 år. Oppsummeringen under forteller litt om den ”lange reisen” dette skipet fikk, fram til sitt endelikt.

1874; ble den ombygget og ominnredet ved Nylands Værksted i Christiania.
1880; Christiansen & Co, også tilhørende i Laurvig, kjøpte skipet. Dette firmaet var også ett av de store rederiene og handelsfirmaene i byen på denne tiden, slik det allerede hadde vært, en menneskealder og vel så det.
1882; Ble solgt til et I/S ( A. Trumpy) i Bergen.
1887; L. M. Krohn, Bergen ble ny eier.
1888; Solgt til Salten Dampskipsselskab i Bodø. I 1892 fikk skipet, under sin kaptein, Ludvig Larsen, en propellskade etter en grunnstøting ved Skjerstad.
1894; Ombygd nok en gang. Det ble satt inn ny motor nå en 2 sylindret Comp. på 250iHK.
Skipet ble dertil omdøpt til ”Skjerstad”.
1918; Selskapet A/S Sørlandske Kystfart (L. S. Daae ) kjøpte skipet i juli.
Nå ble det omdøpt til ”Flekkefjord”.
1921; Listen forteller at det da ble ombygd til lasteskip.
1928; Ny eier ble kaptein Tellefsen fra Halden.
Han søkte om nok et navnebytte. Denne gangen til ”Tista”, men dette ble vissnok ikke gjennomført.
1928; Skipet grunnstøtte og sank den 20. september på østsiden av Holmengrå fyr utenfor Fedje på reise mellom Larsnes – Tofte i Hurum med kalksteinslast.

Kilder;
Jarsberg og Laurvigs Amtstidende
Laurvigs Historie bind II og III
Boken ”Damp” av Per Jonassen og Bernt Eggen.
Listen; Norske Skipsforlis 1928.
Listen; Forlis og sjøskade i Salten i Nordland 1850-1900.
Audun Norin, Larvik
Jan Erik Waale, Larvik
.

Vist 263 ganger. Følges av 6 personer.

Kommentarer

Godt samla og dokumentert Jan Einar.
Dette bør jo flere få anledning til å lese, så da satte jeg på ropert!

I går fikk jeg nok et bidrag fra Jan Erik Waale angående D/S Laurvig.
Informasjonen her avviker noe fra den jeg oppga i artikkelen over. Pga. opprydding etter flytting, ble for 2-3 dager siden mine kopier fra avisene om skipet kastet, så jeg må i tilfelle behov, dykket inn i gamle avisarkiver for å se hvor min variant dukket opp. Men her kommer Jan Eriks flotte bidrag; …

Fra regnskabsføreren for Laurvig Dampskibsselskab og sendt til Magistraten i Laurvig 1868.
Her blir det oppgitt at båten har 60 Hesters kraft, 13 Mands Besetning og kan befordre 210 Passasjerer.
utlån JAN ERIK WAALE

Jeg har nettopp arvet et gammelt slektstre sirlig skrevet med penn og blekk og der fant jeg ut at en av mine forfedre kom fra Laurvig :) (fem generasjoner faktisk, men de andre var kjøbmenn) Han het Claus Bertel Bugge født 1778 og døde i 1829. Han bodde i Storgaden 16. Han var skipskaptein i Larvik. Dette er for meg forferdelig spennende og bildene her gir meg et visst inntrykk om hvordan det var den gangen :) Spennende!

Uten at jeg finner at denne Bugge hadde noe med “min overnevnte båt” å gjøre, klipper jeg litt fra Larviks Historie bindt I og II om denne
Kjøpmann Claus Bertel Bugge,
en gang bosatt på Langestrand, dagens Kirkegata (nåværende 4,7 og 9)
hadde 9 barn hvorav 3 døde tidlig.
Han hadde borgerskap fra 1800 og ble en formuende mann. Men i 1825 tok han kjøpmannsborgerskap, og det gikk så dårlig at han måtte oppgi sitt bo i 1829. Kort tid etter, i samme år, døde han.
Finner ham som eier av ENIGHEDEN, 57,5 kommerselester, bygget i Kragerø, mannskap 10 mann

Tusen, tusen takk Jan Einar Bredal! Så spennende! Ja, jeg så iallfall to døtre som døde ved to års alderen. Jeg vet at det var 4 generasjoner kjøbmenn før ham som også bodde i Laurvig helt ned til Niels Bugge , født 1545, død 1613 i Larvik

Annonse