I registeret finner du stikkord til alle emner i Sonen. KLIKK HER og se alle de spennende emnene vi har i denne sonen

Hoppbakker

Dette er en midlertidig liste over de hoppbakkene i Larvik jeg hittil har klart å oppdage med god hjelp:

Navn Beliggenhet Nedlagt/I bruk (per 2014)
Bisjordkollen1 Bisjord, tidligere Tjølling kommune Nedlagt
Brathagenbakken1 Kvelde, tidligere Hedrum kommune Nedlagt
Brattlibakken2 Nær Nanset, tidligere Hedrum kommune I bruk
Brunlabakken3 Nordvest for gården Brunla Nedlagt
Brønnkollen Bøkeskogen Nedlagt (rundt 1950)
Dammenbakken4 Nær gården Dammen, tidligere Hedrum kommune Nedlagt (1962)
Hagabakken Hagalia, tidligere Hedrumkommune5 Nedlagt
Jonsmyrbakken6 Nær gården Jonsmyr ved Lysebo i Farrisbygda, tidligere Hedrum kommune Nedlagt
Jordstøypbakken1 Kvelde, tidligere Hedrum kommune Nedlagt
Kilebakken7 Rett ovenfor Eika i Kilen Nedlagt
Kleppanebakken1 Nær gården Kleppane, tidligere Brunlanes kommune Nedlagt
Kopranbakken8 Bak det gamle Samvirkelaget i Ulåsveien, Byskogen, Larvik Nedlagt
Laurakollen Øybyfjellet, Torstrand Nedlagt
Lille Frambakken Sør for Tagtvedt Nedlagt
Lille Myrabakken Bøkeskogen Nedlagt (rundt 1950)
Oli-Eika9 Nedenfor der Håkons gate nå krysser Frostvedtveien, Byskogen, Larvik Nedlagt
Speiderbakken3 Stavern Nedlagt
Store Frambakken Sør for Tagtvedt Nedlagt
Store Myrabakken Bøkeskogen Nedlagt (rundt 1950)
Utklevbakken1 Nær gården Utklev, tidligere Hedrum kommune Nedlagt
Vellerødbakken10 Nær Ra skole, tidligere Brunlanes kommune Nedlagt
Verningen Mellom blokkene på Skreppestad og Gloppeåsen Øst, tidligere Tjølling kommune Nedlagt

Det var en bakke ved Jordet skole

Vet dere om andre hoppbakker, bare skriv i vei

Vist 761 ganger. Følges av 10 personer.

Kommentarer

I Kjose hadde vi også en bakke på Nes (kalt Nesbakken), rett ved kirken og jernbanestasjonen. Den var litt spesiell fordi den manglet en slette, for unnarennet gikk rett opp i en motbakke som endte på Kjoseveien. Og når en kjørte ned igjen kom en nesten opp hele unnarennet. Det ble derfor mulig å få en mengde hopp på kort tid.
En hoppet 20 – 25 meter og vi hadde konkurranser i den. Det hoppes ikke lenger i bakken, som faktisk er klar til bruk den dag i dag.

For snart seks (6) år siden skreiv vi en del her i LINF om hoppbakken i Dammen. Dere kan lese om det her, bilder er det også!

Hei Otto, jeg har allerede lest grundig gjennom

Regna med det Morten, det er jo ikke så lett å finne fram på Origo/Linf så innlegget over var vel mere et tips for nyankomne deltagere!

Jeg lette etter opplysninger om Dammenbakken og da dukket “LINF” opp :-)

Siden skiflygningshoppbakken i Dammen er nevnt,
bør det vel passe godt med et bilde av en deltager i praktfullt svev, sett av kameramann langt, langt nede i unnarennet. Dessverre er flygerens navn forsvunnet ut i det blå (eller var det tåkehavet?), men fotografens navn i det herrens år 1941 var Kristian Kongelf, selvfølgelig en ekte NANSETGUTT!

Billedtekst; I svevet i Dambakken 1941. Utlån Kr. Kongelf. Jan Einar Bredal fotosamling.

Ja, folk på Nanset kan det som trengs

Har lest et sted at det var flere hoppbakker i Hvarnes også, men husker ikke detaljer.

Med alle disse hoppbakkene som Morten har dokumentert over her, så ble det arrangert en rekke konkuranser. Hver søndag var det aktivitet i de større og mindre bakkene.

Det var imidlertid dårlig med transport og sykkel sammen med hoppski vinterstid er ingen enkel kombinasjon. Mener å huske at det var en av oss som hadde moped og det var Hasse. Han greide å forflytte seg rundt omkring på moped med påspente hoppski – ikke dårlig. Resultatet ble derfor at vi holdt oss til bakkene i nærområdet.

Det var liten deltagelse fra foreldre og sportslige ledere/trenere, så denne aktiviteten var drevet av hopperne.
Sponsorer var et helt ukjent begrep, men premiering i hopprenna våre det hadde vi. Bortsett fra noe småmynt, som ble brukt på Fox og Smørbukk var det ikke kontanter til innkjøpt av skjeer og pokaler.
Det problemet ble løst ved at guttane tok med seg litt sølv fra skapene hjemme. Dette medførte at de fleste av oss aktive hadde premier med flott inskripsjon fra ihvertfall 10 år før vi ble født. Hadde ikke jeg en flott pokal fra et landsrenn i 1932 som jeg vant på Ringdal – jo – jeg mener det.

Det var ingen jenter som var med i hoppbakken – kan ikke huske at de møtte opp for å se på heller! Ingen brukte hjelm og de beste hoppet uten votter – første mann med hjelm som jeg husker var Ingolf Mork og da hadde jeg forlengst lagt opp.

Dette var slik jeg husker det fra de flotte vintrene på Månejordet, i Dammen og Bratlibakken.

Månejordet fristet vinteren igjennom til mer eller vellykkede skihopputfordringer for de som ikke våget seg til storbakkene Brattli og Dammen, som Otto nevner. Men da det årlige GUBBERENNET ble arrangert i Månejordets nedoverbakke, ja da strømmet folk fra nær og fjern for å beskue våghalsene.
DETTE VAR FOLKEFEST AV BESTE SLAGET.

Ta bare en titt på Herr Høvik ( var det Oscar han het? ), her dresset opp i fineste kostyme for anledningen, klar til et utfordrende vågestykke i den “håndtråkkede” bakken. Tipper vi snakker midt på 50-tallet. Her knipset av kameramannen Kristian Roppestad.

Forsiden på et betydelig nyere program for Gubberennet er dette fra søndag 15. mars 1987. Om det er det siste, vet jeg ikke, men det er i alle fall et av de siste i en lang, lang hopptradisjon på Månejordet.
Arrangører var Nanset Ungdomskorps og Nanset Skolekorps, naturlig nok!

Joda Otto. Det var jenter med i hoppbakkene. Min gamle mor, som fyller nitti i år, hoppet 18 meter i Kilebakken. Hun fikk ikke være med i rennene, men fikk innlede hopprennet som oppvisning. Rolf Matta, som er omtalt i egen tråd, var hopptreneren hennes.

Flott Rolf, det var sprekt og det må ha vært ganske uvanlig med kvinner i hoppbakken på den tiden. Din mor var jo da jevnaldrende med ihvertfall den første kvinnelige alpinisten som jeg husker navnet på, nemlig Borghild Niskin. Hun var født i 1924 og var en dame som vi guttane hedde merket oss – selvom det å kjøre nedoverbakke ikke var mye stas – mente vi da!
Jeg tror jeg har nevnt det i en tidligere tråd, men jeg husker godt en far som ofte var tilstede i hoppbakken med råd og veiledning. Det var faren til Ernst Brox. Kan du huske om Ernst hoppet for Nanset Jan Einar (eller er det kanskje andre som vet)?

@rolf – det er vel for mye å håpe på et bilde av din mor i aksjon i hoppbakken?

Tja, det skulle ikke forundre meg om et slikt bilde fantes, Otto. Jeg får sjekke med henne ved leilighet.
Men du har nok rett i at det var relativt uvanlig med kvinnelige skihoppere på den tiden ja.

I samtalen om “Larviks ord og uttrykk” tok Otto fram et ord som godt kan passe inn i denne hoppbakke tråden, i all fall om vi tar for oss de små “hjemmelagede” bakkene.
For å få fart nok i åvarennet, måtte vi enkelte ganger ta …
RENNÆRSFART
før vi kom så langt som til det tiltenkte, ofte korte, “åvarennet”.

Hvor fort man glemmer…
Forrige dagen ble jeg minnet om en liten sak jeg skrev om i tråden om Byskogen av Morten Bakkeli. Den passer jo utmerket å “relansere” her.
Et tilfeldig møte med en eldre herre på gravlunden på Undersbo, er opphavet til fortellingen. Dessverre oppfattet jeg ikke navnet hans.
B. I. F. hva var nå det for noe? Nei, det er ikke en feilstaving av lekkerbisken “BIFF”.
B. I. F. var faktisk en idrettsforening, og ikke hvilken som helst idrettsforening.
Byskogen idrettsforening, sto forkortelsen bombastisk for!
Området, Byskogen, er jo ganske nytt som boligområde. Mener at det første funkishuset i Utsiktsveien sto ferdig rundt 1924, og var vel ganske “alene” der omkring en tid. Men snart dukket det opp hus både her og der. Den stadig ekspanderende ungeflokken i Utsiktsveien, Furuveien, Heibergsgaten og alt det andre, måtte jo ha sin egen idrettsklubb. Hvor tidlig den ble “stiftet” vet jeg ikke sikkert, men rundt 1933 var aktiviteten i klubben i full sving.
På sommerhalvåret var det naturlig nok fotball som var tingen. Men å få fatt i slike luksusvarer, var langt fra noen lett sak. Selv med en medlemskontingent på svimlende 5 øre, strak ikke den velorganiserte økonomien til. Men guttene viste selvfølgelig råd. Oppe på Larvik Turn fantes det stundom utslitt baller, som med vennlighet ble ervervet. Hva kunne de så gjøre med en hullete ball? – Nærmeste skomaker ble kontaktet og ballen(e) fikk seg en rask omgang i symaskinen. Likevel, det ble ikke noen riktig ball bare av dette inngrepet. Siden blæren forlengst hadde sett sine beste dager, ble ballen i stedet fylt med avispapir!
Så var det klar for avspark!
Baner var det fler av, bl.a i Heibergsgate og i Furuveien. Og de ble flittig benyttet, alle som en, selvom hellingene på fotballbanene ofte førte til ball-leting i busker og kratt.

Om vinteren kom skiidretten inn som en naturlig del av ungenes fritidssysler. Utallige bakker ble anlagt og terrenget ned mot Kr. Fredriksvei fristet til “skiflyging”!
Mjangerbakkene skal ha vært ett velkjent begrep i årene fram mot krigen.

Om opphavet til navnet stemmer med mitt forslag, tør jeg ikke vedde alt for mye på, men lærer Ola Mjanger og kontordame Solveig bodde i Castbergs gate 2 under krigen, ser jeg i tlf.kat. for 1941-42.

I mangel av noe bedre bilde for å illustrere B I F, legger jeg først ved et “postkort-bilde” av området rundt Utsiktsveien fra 1947, fotografert av Joh. Preutz.

Utsiktsveien ca. 1947. Utg. Joh. Preutz Boghandel. Jan Einar Bredal samling

Til venstre på bildet ser vi det jeg antar er plassen for “ovarennet” til Mjangerbakken. kanskje får dere en bedre følelse av hvor bratt det er når dere også ser på flyfotoet av Furubakken. Til venstre på dette bildet anes det bratteste området i stigningen mellom Kr. Fredriks vei og Utsiktsveien.

Furubakken. Foto Norønnafly. Postkort brukt 17.4-1965. Utlån J. T. Moholt. Jan Einar Bredal fotosamling

https://www.facebook.com/photo.php?fbid=651758374880781&set=a.577842815605671.1073741830.100001398741325&type=1&theater

Området Jan Einar forteller om, sett i 2014

Klikkbare linker Morten er et must – her!

Terrenget som Jan Einar skrev om, slik dette framstår 7. februar 2014

Min framtid som god skihopper stanset brått:

Før jeg så at avisutklippet var datert tenkte jeg at dette må ha vært på vårparten. Jeg husker vi syntes det var skummelt om våren når det ble så isete og hardt i skyggen. Det var en trist sortie Roar, for da vant du vel heller aldri noen premier fra landsrennet som ble arrangert i 1932? Vel vel – skal jeg være helt ærlig så er vel alle mine små pokaler og skjeer forlengst borte! Ref. mitt innlegg i denne tråden fra 30 jan 2014.

Dere har vel allerede glemt det, men det ble faktisk avholdt et Skirend i Bisjordkollen søndag den 9. mars 1924. Det ble det konkurrert om flotte premier, bl.a. Bisjordkollens- og Hølens verksteds vandrepokaler.
Det er vel ingen av dere som “vant” premier fra dette fatet?

Jarlsberg og Larviks Amtstidende var lenge byen store dagsavis, og her ble det rykket inn"alt" av annonser. Lokal idrettsarrangementer var intet unntak. Skihopp ble regnet for å være spektakulært også for hundre år siden og var blant de idrettene som tiltrakk seg mange tilskuere.
Søndag den 14. januar 1917 var det tid for “bakkerend” i Kilebakken. Det var Larvik Turn- og Idrætsforening som sto som arrangør.
Legg merke til at det var en egen klasse for DAMER.

(Bildet fant jeg på Facebook, hvor Jorunn Schupp hadde publisert det.)

Annonse