I registeret finner du stikkord til alle emner i Sonen. KLIKK HER og se alle de spennende emnene vi har i denne sonen

MINNEHALLEN Stavern

Første verdenskrig skulle komme til å gå svært så hardt utover norske sjømenn. Minst 1892 stykker mistet livet på grunn av krigshandlinger. Etter den grufulle krigen kom det snart opp et ønske i Norge om å reise et nasjonalt minnesmerke for å hedre disse tapre sjømennene. Med sin flere hundreårige maritime tilknytning, ble Stavern valgt som ”vertskap” for minnesmerket.
Etter en større arkitektskonkurranse, ble forslaget til arkitektene Andr. H. Bjercke og Georg Eliassen valgt ut. Med tydelige tanker tilbake til Egypts mange pyramidemausoleer, skulle vår pyramide reises på et fjell med utsyn ”mot alle de syv hav”. Det var Larviksentreprenørfirmaet V. Thorenfeldt som påtok seg det krevende arbeidet. De store steinblokkene, Larvikitt, som krevdes til det spektakulære bygget ble boret og hugget ut for hånd fra et brudd ikke langt unna. Med hest og vogn ble de store blokkene fraktet til byggeplassen. Her ble de møysommelig heist på plass bl.a. med hjelp av vinsjer, det hele midlertidig støttet opp innvendig av et reisverk i tre. Hele den store jobben måtte gjøres unna på to år og den store åpningen ble satt til søndag 1. august 1926.

Sjømennenes Mindehal, Indvielsesdagen 1.8-1926, Foto N.Skarpmoen, Utlån A.Norin. Jan Einar Bredal fotosamling.
På denne dagen ankom kongeskipet med Kong Haakon 7. og hans følge dampskipsbryggen i Stavern. Avisen skrev; ”Kongeskipet runder neset, glir sakte inn det søndre løp og legger til bryggen. Kvikt stiger kongen i land, iført admiraluniform med hvit lue og sabel langs siden. Divisjonsmusikken spiller opp og kongesangen runger fra tusener av struper, mens kongen og hans adjutanter tar plass i den åpne bilen for å kjøre via Fredriksværn Verft og bort til Mindehallen”. Her hadde hundrevis av skuelystne møtt opp for å bivåne åpningssermonien.

Sjømændenes Mindehal, Indvielsen 1.8-1926, Utlån A.Norin. Jan Einar Bredal fotosamling

Fra Indvielsen av Sjømennenes Mindehal, Kong Haakon taler den 1.8-1926. Foto N.Skarpmoen 1174, Utlån A.Norin. Jan Einar Bredal fotosamling.

Flaggraven. Sjømennenes Mindehal, Interiør 1.8-1926, Foto N.Skarpmoen, Utlån A.Norin. Jan Einar Bredal fotosamling

Andre verdens krig skulle fare enda hardere med norske sjømenn. Også disse er minnet her inne. Totalt skal det nå være 7562 navn risset inn i kobberplatene inne i Minnehallen.

Vist 350 ganger. Følges av 1 person.

Kommentarer

Turer til Minnehallen ble det mange av i min barndom. Min mor var fra Stavern og badeturene gikk ofte til Skråvika eller Korntin. Det var da naturlig å ta en tur oppom Minnehallen for å nyte utsikten. Jeg likte meg ikke inne i Minnehallen. Det var litt skummelt der med kista med flagget på og tavlene med mange navn.
En gang på 1980-tallet var jeg og en kusine igjen på tur til Minnehallen for å friske opp minner fra den gang vi var små. Vi var innom mina som ligger litt nedi bakken. Der pleide vi å ta en liten hvil da vi var barn. Den gangen på 1980-tallet kjøpte jeg et postkort med bilde av Minnehallen med frimerke av Minnehallen. Det var “Venner av Minnehallen” som solgte dette til inntekt for nettopp Minnehallen. Dessverre er jeg ikke istand til å finne postkortet (antakelig hos min eldste sønn i hans samling av førstedagsstempler). Frimerket har jeg funnet og legger det inn her.

Siden Inger-Helene tar opp dette med Postens hyggelige erindring av Minnehallen, følger jeg opp dette med noen andre “minnemerker”.
Først disse julemerkene som trolig har blitt benyttet mellom 1939 (det “gule” tror jeg er eldste variant) og 45;

Den Norske Sjømannsmisjons Julemerke. Jan Einar Bredal samling

Informasjonsark vedr ny bruksmerkeserie fra Posten den 16. 2 -1982. Jan Einar Bredal samling. Legg merke til den nydelige plasseringen av annulleringsstempelet oppe på det grønne Minnehallenfrimerket !

Motivstempel benyttet av posten mellom 1985 og 88. Jan Einar Bredal samling

Minnehallen som motiv på Larvik Frimerkeklubbs særkonvolutt under VM i bryting for damer i Stavern 7-8. august 1993. Jan Einar Bredal samling

Min farfar har egentlig bare vært en uhyre staslig mann på et bilde på veggen -- han døde i l942 og jeg har av naturlige grunner aldri sett han eller kjent han. Likevel har jeg “slukt” fortellingene om krigsseilerne og ikke minst historien som blir fortalt etter Wolgars forlis og sjømennene som overlevde 88 døgn i historiens lengste livbåtseilas.Det var med med spesielle følelser jeg svømte i Andamhavet i fjor, mens jeg tenkte på nettopp denne seilasen Farfar ble gravlagt i Port Blair, Gledestrålende så de land,bare for å havne i japansk krigsfangenskap. Selv om det finnes grav for Jens Kristian Limkjær, har jeg aldri sett den - MEN i Minnehallen står navnet hans. Jeg er faktisk stolt av det. Vi var ikke ofte der, men det var alltid med en viss ærbødighet vi gikk inn der og fant navnet. Og jeg trodde det ble med det, men faktisk synes både mine barn og barnebarn dette er noe spesielt. Naturligvis også fordi de har blitt fortalt historien om sin oldefar og tippoldefar. Etterpå var det flott å gå opp – nyte utsikten . se mot horisonten – utover sjøen som han var så glad i.

Annonse