I registeret finner du stikkord til alle emner i Sonen. KLIKK HER og se alle de spennende emnene vi har i denne sonen

Kongensgate Kongens Gade Kongegaten

For en god tid siden fikk jeg låne et bilde av Jan Tore Moholt, som jeg siden har forsøkt å samle litt historie rundt. Kongens Gade var lenge hovedgaten inn til Larvik fra nord og den ble en viktig del av byens handelsvirksomhet. Hvor mange bedrifter som gjennom årene har hatt tilhold her, får vi vel aldri vite, men noe kan vi sikkert dokumentere, bl.a. via gamle bilder.
Her følger en oppstart og inngangsbillett til samtaler om selve KONGEGATEN;

Kongens Gade øvre del rundt 1905-10.

N(iels) F(redrik) Jørgensen var av dansk opphav , men kom til Larvik fra Kristiania i 1880. Han drev en kortevareforretning og rammefabrikk. Hans spesialitet var likevel tapetforretningen. Men hans forretning i Kongens Gade 29 inneholdt også galanterivarer (pynt og smågaver) og leketøy. For byens postkortsamlere er N. F. Jørgensen en ”kjent” mann. Han utga i flere år mange bymotiver etc. med meget interessante motiver. Så også vedlagte postkortbilde. Akkurat dette fotografiet forteller også hvor i byen han hadde drev sin handelsvirksomhet.

Karl B. Løwes Meieri og Colonialforretning ble etablert i 1897/98 i samme hus. Hans bror Anton Chr. Løwe hadde fra 1883 til sin død i 1897 drevet en tilsvarende forretning med stort sett samme vareutvalg i de samme lokaler. Dermed tyder det på at Karl forsatte i brorens fotspor. I tillegg til de nevnte varer besto vareutvalget av mel og fedevarer. Det hele startet ganske beskjedent, men ved iherdig innsats utviklet firmaet seg til å bli en av byens største og mest ansette innenfor sin bransje. Løwe ble senere borgermester i byen.

Fra 1910 drev Hans Christian Jahnsen, som da hadde kjøpt gården Kongens Gade 31 (øverst på venstre side), kolonial og kjøtt forretning her, fra separate avdelinger. Solgte eiendommen i 1916. Drev senere ”finere kolonial” i Kongensgate 18. – Eiendommen ble da kjøpt av Sverre Gaarder, hvis far drev forretning på Langestrand. Her hadde han ”gått sine barnesko”, men handelsutdannelse fikk han på Treiders Handelskole i Kristiania. Før han kom til Larvik drev han kolonialforretning på Rjukan. Under hans tid ble gården vesentlig forandret og oppgradert. Her skal det ha vært 10 leiligheter, forretningslokaler, samt privatleilighet. Bl.a. var det i tillegg i 1921 fjøs for 5 dyr og stall med spiltau for 8 dyr. Gaarder drev nemlig omfattende handel med bønder, som leverte han slakteferdige kveg. Han hadde også fått bygget et slakterhus i mur inntil den gamle bygningen. Her var også byens eneste fryserom, hvor det var plass for rundt 2400 kilo kjøtt. Temperaturen her ble holdt på ca. 3 grader. Det var også et romslig kjølelager. Hele 11 personer hadde Gaarder i arbeid.

På høyre side av gaten, trolig det som i dag er nr 22, lå huset som på den tiden ble kalt for ”Rogstad-gården”. Olaves Rogstad var en betydelig herre i byen, med mange jern i ilden. Han blir ofte betegnet som Kjøbmand, og det er ikke så underlig. Olaves Rogstad drev nemlig assortert Handelsforretning Manufaktur Kolonial og Kortevareforretning.Nå vises ikke hans virksomhet på vedlagte bilde, men det antas at han holdt til på hjørnet mot Oscarsgate.

På samme huset kan vi se et reklameskilt. Dette har jeg lenge slitt med å finne ”lesbart” helt til i natt da jeg fikk en opplysende mail fra Inger-Helene Hansen. Dermed kan jeg gjøre et velvillig forslag til ordlyden på skiltet.

Her står det;
”Marie Wierød BOG MUSIK Leiebibliothek”.
Foruten dette hadde hun også kransebinderi.

I neste eiendom, nr 24 holdt Blikkenslager og ”Haandværksmester” Thore Marenius Larsen til. Han hadde butikk og verksted. Han utførte alle slags arbeider med kobber, blikk og sink og hadde etablert seg i 1896. I 1912 hadde han innlagt telefon og nummeret var 335.

I huset nordenfor, etablerte snekkermester Hans Sigvart Hansen seg, sammen med garver og skotøyforhandler Carl Ferdinand Johansen, etter at de hadde kjøpt eiendommen nummer 26 i 1897. Johansens skoforretning het Lilletorvets Skotøiforretning, mens Hansen ga sin virksomhet navnet Lilletorvets Snedker og Møbelforretning. Denne møbelforretningen er det laget en egen samtale om og dette er en lenke til denne siden

Midt på bildet, der gaten synes å ende i et stort gjerde, lå bakgården til Rich. Thjømøes gård, Lilletorvet 1. Selve den store murbygning synes ikke, men stallene som han fikk bygget aner vi bak gjerde. Her kunne distriktets bønder få leid stallplass når de for eksempel var i byen for å selge sine varer på Torvet.

Vist 599 ganger. Følges av 6 personer.

Kommentarer

Legger til ett par bemerkninger til dagens bilde fra Kongens Gade ca 1905.
Ser dere at Jørgensen, fotografen, har maktet å samle minst 47 mennesker, store og små, menn og kvinner til denne fotograferingen ! Kanskje hele “nabolaget” ? Jeg tror vi skal lete lenge blant vår byfotografier for å finne en slik mennehop samlet i “organisert” form bare for et gatebilde.
Legg også merke til mannen som bærer en stor hvit “sekk” på skuldra og at det er 3 hester med vogner og en håndtrille mot høyre. Det er rennesten og rennestenskanter på begge sider av gaten, men selve veibanen er nok kun sand/grus. Legg også merke til den utrolig flotte gate belysningslampen på utsiden av nummer 31.

Som vanlig for deg, Jan Einar, du har masse å fortelle og trekker fram mye “glemt” Larvikshistorie.
Jeg har “forsket” litt rundt Hans Christian Jahnsen. Han ble født 16. desember 1882 i Tjølling. Hans far handelsmann Jens Christian Jahnsen (født 1. sept. 1851 Kaupang Nordre) . Jens Christians far var Hans Christian Jahnsen som var skipsbyggmester i Hølen og ordfører i Tjølling , bodde på Kaupang nordre.
Ved folkefolketellinga 1900 bodde handelssbetjent Hans Christian Jahnsen sammen med sine foreldre
på Kaupang søndre i Tjølling. Faren, Jens Christian hadde den gangen tittel sømand, skipperborger.

Iflg. pantebok for Larvik kjøpte Jahnsen &Co Kongensgade 31 i april 1907.
Jeg har ikke funnet ut hvor Hans Christian Jahnsen startet sin forretningsvirksomhet, i Norges Handelskalender 1938-1939 hadde han etablert seg allerede i 1903. Jeg skal komme tilbake til handelskalenderen siden.
Ved folketellinga i 1910 kan vi lese følgende om eiendommen: Hustype; Begge deler (spør ikke meg om hva det menes med det), 1 side bygning, 3 udhuser, 1 kjellerbekvemlighet. Det var 2 etasjer og det bodde 7 familier og
45 personer var hjemmehørende der.
Jeg skal komme tilbake til familiene som bodde i Kongensgade 31 i 1910.

Inger-Helene forteller at Hans Christian Jahnsen hadde etablert seg så tidlig som i 1903. Jeg kan muligens ha et svar til dette.
I Nansetgaten, på hjørnet der Islann hadde sin herreklærforretning/Match, lå rundt årskiftet 1800-1900 noe som het Løjtens Mejeri. Det var eid av Thor Jensen. Han solgte denne meierivirksomheten i november 1903 til de som kalte seg
Jahnsen & Co.
Innehaverene i dette kompaniet var J. Chr. Jahnsen og H. Chr. Jahnsen.

Kan dette være noe å dra med seg videre.

J.Chr.Jahnsen og H.Chr. Jahnsen i JAHNSEN & CO er far og sønn Jens Christian og Hans Christian Jahnsen.
Kanskje det kan være interessant å vite litt mer om Nansetgate 8 hvor angivelig Løjtens Mejeri holdt til rundt 1900.
I folketellinga 1910 står det: hustype.: væsentlig Forretningsgaard.
Sidebygninger: Bageri, snedkerværksted, stalde og varelagere.
Kjælder under hele huset der benyttes som meieri, ostelager, varelager og
melkestue.
Det bodde to familier i huset.

Om dere er interessert, bare sånn for sammenligningens skyld, legger jeg ved et bilde jeg tok forrige dagen.
Som dere ser står fortsatt mye av den gamle bygningsmassen og de gamle fasadene der ennå og det er enkelt å se likhetstrekkene hundre år tilbake. Thjømøes gamle eiendom er dog forlengst en sagablott og et nytt “vakkert” har reist seg på tomten.

Vi har beveget oss litt bort fra Kongensgate 31 og bør komme oss tilbake dit igjen. Jeg skrev for et par dager siden hva eiendommen besto av og forsto ikke hva som mentes med “Hustype:Begge deler”. Min uforstand skyldtes nok slurvet lesing fra min side. Det betyr at det var både leiligheter og forretningslokale der.

I forhusets 2. etasje bodde far og sønn Jahnsen med sine familier.
Kjøbmann Jens Christian Jahsen (far) hadde hustru og tre barn. De to eldste barna var i arbeid. Datteren var forretningsdame og sønnen var kjøregutt.

Dessuten hørte en tjenestejente til husstanden. Hun var meierske. (Hun hadde det faglige ansvaret for arbeidet i meieriet, kanskje med eksamen fra meieriskole.) De disponerte et værelse i kjeller, 2 værelser på kvit/loft. Det oppgis å være 5 værelser i etasjen og 1 kjøkken. Husleie 360 kroner (pr.år?).

Først beklager jeg to stavefeil i mitt forrige innlegg: Det skal stå Jens Christian Jahnsen og jeg har utelatt en s i ordet kvist.
Så skal jeg gjøre meg ferdig med Kongensgt. 31. Hans Christian Jahnsen(kjøbmand (colonial&kjødforretning) bodde som nevnt i 2. etasje. Han hadde hustru og en liten datter. Dessuten hørte en en ugift expeditør og en tjenestepike til husstanden.
I gården bodde fem familier til:
1. forhus kjelder: Sømand Adolf Sigvard Simonsen med hustru og 7 barn.
2. Forhus 1. etasje: Agent Hans Oluf Hansen med hustru og 5 barn
3. Sidebygning 1. etasje: Tapetserer Harald Sørensen med hustru og 2 barn og 1 svoger i samme leilighet bodde
Politioverkonstabel Karl Ludvig Lund med hustru og 5 barn
5.Sidebygning 2. etasje: Wognmand Jørgen Anton Løve med hustru og 4 barn.

Så tilbake til Norges Handelskalender 1938-1939 hvor H.Chr. Jahnsen står oppført med kolonialforretning fra 1903, adresse Torvet 4.Denne forretningen mener jeg å huske fra jeg var ganske liten. Den hadde samme adresse som skobutikken “Solid”, men hadde om mulig enda kjedeligere vindusutstilling enn skobutikken. Om jeg husker rett så var det en haug med kaffebønner i vinduet.
Hans Christian Jahnsen døde i 1961. Han eide gård på Søndre Kaupang i Tjølling fra 1933 til sin død. Gården hadde han etter sin far. I 1946 var det 1 hest og 100 sauer på gården. Fra 1930 eide han br.nr. 1 på Hoppøya i Viksfjord. Han brukte øya til beite for sau.
Folk som var ute med båt på Viksfjord på 1950-tallet (kanskje tidligere også) kan kanskje huske Jahnsen fra Hoppøya på sommerstid.

Det der er antagelig onkel til Astrid Jahnsen som hadde Kaupang nordre og var en av drivkreftene for utgravningene på Kaupang. Min svigerfar, bror til Astrid, bor fremdeles på Hågan (tvers over veien for Kaupang nordre) som ble skilt ut fra denne gården.
Bortsett fra at vi nå er et ørlite stykke unna Kongegata. :-)

Hans Christian Jahnsen og Astrid Jahnsen var fetter og kusine.
Så til Løjten meieri som lektor Hellner nevner i sine minner. Han skriver: Løiten meieri holdt til i hjørnelokalet der hvor Islann Match holder til nå (skrevet på 1990-tallet tror jeg).Det var høy trapp med dør på hjørnet. Han skriver videre at Løiten meieri ble drevet en tid av Jens Jahnsen og sønnen Hans Christian Jahnsen.

Ja, der kan du se – jeg kunne jo sjekket først med svigerfar, men rakk det ikke.

Det fantes en Løiten som hadde hytte mellom Hesterønninga og Nedre Ono (mellom hyttene til Nilsen og Andresen) på 60 – 70 tallet. Kan dette være av samme slekta som startet meieriet, tro?

Til Kongensgate 29 og Norges handelskalender 1938-1939:
N.F.Jørgensen Eftf.,1880, (Charlotte Jørgensen), galanteri, glass, stentøi, kortevarer og kjøkkenutstyr. Datteren til Nils Fredrik Jørgensen (Charlotte Marie født 1880 i Larvik) har tydelig fortsatt sin fars forreting.

Rogstadgården, eller Kongensgade 22, som husets adresse var for 100 år siden, skulle også komme til å romme H. Olsens Sadelmager- og Tapetsererforretning fra 1913.
Dessverre vet jeg ikke mer om denne virksomheten i farten, men nedenforstående kopi av en annonse, ble vist i ØP fredag 7. juni 2013 (omtrent 100 år etter den opprinnelig ble rykket inn i avisen!)
Rogstads gård sees helt til høyre på det øverste bildet i denne tråden.

H. Olsens sadelmager- og tapetserforretning er tilflyttet Kongensgd. 22 står det å lese i annonsen over her. Olsen har antakelig drevet sin virksomhet et annet sted tidligere.
Kan ovennevnte sadelmaker være den samme sadelmaker som ved folketellinga i 1900 bodde i Strandgata 3 og i 1910 i Dronningensgate 12?
Folketeinnga 1900:Hans Olsen sadelmagermester født 1. juni 1869 i Stokke, hustru Anna Laurentze f. 18. nov. 1872 i Larvik. De hadde datteren Magnhild Ovira født 28. sept. 1900.
Da sønnen Johannes ble døpt i Larvik i 1903 var familien flyttet til Dronningsnsgate 12. Hans Olsen er sadelmager & tapetserer i 1910.
Det står ingenting om Hans Olsen driver sadelmakerforretning hverken i Strandgata eller Dronningensgate.

Jeg har tittet i Norges handelskalender 1938-1939 og fant følgende:
Olsen-Stavnum, H., 1895, salmaker & tapetserer, seletøi og linoliumsforr., Kongensgt. 22.

I tråden om Lilletorvets Snedker og Møbelforretning (Møbel Hansen) var jeg inne på at gamle Hansens ene sønn, Sigurd, ville lære mest mulig om sadelmageryrket og begynte i arbeid hos salmaker Olsen-Stavnum.
Dette er en lenke til denne siden

Så fikk vi litt ekstra dokumentasjon også her =;)

I min oppvekst på 50-tallet, benyttet jeg ofte Sykkel-Pedersen eller Larvik Symaskin- og Cykkelforretning som den vel egentlig het, til reparasjoner av min Tryggsykkels 3 girede Sachsnav. Det forekom meg at vinterens små reparasjoner hjemme i kjelleren avstedkom så mange “overskuddsdeler” at mor fant det tryggest å la Sykkel-Pedersen plassere overskuddet tilbake der de hørte hjemme.
At den nevnte A. M. Pedersen har hatt sin forgjenger i samme gård, Rogstad-gården, oppdaget jeg først i formiddag.
Eliassen & Søn var å finne i nr. 22 i mai 1914. Mer vet jeg ikke om d`herrer.
At de solgte de kjente Gritzner syklene, ser vi av annonsen under. Den tyske Gritznerfabrikken hadde produsert sykler fra 1880-90-tallet, selv om de da allerede var meget store på avanserte symaskiner. Senere kom de første motorsyklene i produksjon. – Men her i denne annonsen er det altså snakk om tråsykler.

Kongensgate 22 er full av “overraskelser”, må vite.
Denne gangen byr jeg på en annonse fra ØPs utgave av 30. juni 1926.

P. Eliassen, Kongensgate 22. ØP 30. juni 1926.

Jeg har tidligere nevnt Karl B. Løwes Meieri & Colonialforretning i Kongens Gade 29. Her ser dere forretningen hans og hvordan den fortonet seg i 1905.

Bildet er utlånt Jan Erik Waale og er fra Jan Einar Bredal fotosamling.

For å sette ting aldri så lite i perspektiv, krydrer jeg tråden med en annonse jeg “gjenfant under et razzia” blant gamle papirer i formiddag. Godeste Karl B. Løwe hadde sikkert fått inn et parti Nøkelost og ville friste byens husmødre med en bit av denne luksuriøse godbiten. 12 øre pr. Mark, forteller annonsen, som stammer fra Østlands-Posten den 6. mars 1914. Om dette virkelig var et godt kjøp, aner jeg ikke, men 12 øre var det nok ikke alle som kunne avse til slikt fråtseri. Bare som et eksempel, så var timelønnen til en jordmor i Akershus` i 1914 ca 16 øre ! – - Dere får selv bedømme…
(I tillegg bemerker jeg at en mark tilsvarer ca. 250 gram.)

Fra Østlands-Posten den 6. mars 1914.

Men,Karl b Løve var vel en prominent herre i Larvik,og representert i bystyret. Rådmann, Ordfører? I mine unge dager som ansatt på Bilklinikken, hadde vi hver høst i oppdrag å vinterlagre “Herremannen’s” automobil i bakgården på det viste bilde. Bilen ble konservert etter alle fabrikkens anbefalte anvisninger,og til slutt gjekket opp så at ikke dekkene skulle bli lagringsskadet. Og når våren kom, var det vårklargjøring! Det er rart hva man husker med noen bilder fra JE Bredal. Teddy

Oisann, Teddy, dette var en meget morsomt skråblikk på Borgermester Karl B. Løwes "motorliv. Nå vet jeg ikke om du gjenkjenner dette, men kan bilen dere “konserverte” på Bilklinikken ha vært en Nash? Kjennetegnet skal i 1959 i så fall ha vært Z-60.
( I 1930 hadde den samme borgermesteren en Paige, bare sånn om noen skulle finne et bilde av biler med kjennetegnet Z-60.)

Jeg er helt sikker på at det var en Nash,en stilig bil.Det var en stor bakgård bak huset på nevnte bilde, garasjen lå til høyre når man kom gjennom portalen på bildet vinterkonserveringen ble foretatt der.Jeg kan ikke huske å ha snakket med herr Løve, all kominkasjon kom fra Herr Lundevall, via. Verksmester Hans Marius Hansen…Teddy

Det er vel ikke så mange som tenker seg at det bak mange av de store forretningsbyggfasadene befant det seg romslige bakgårder. Disse hadde sitt eget lille interne liv, som ikke er så kjent for utenforstående. Inngangen dit, var altså gjennom portaler slik som bildet over viser.
Takk for viktig “by-info”, Teddy.

Dette utrolig spennende og sjeldne bildet har jeg med stor glede fått låne av Albert Andersen, som hadde delt det på Facebook for noen dager siden. Det er vinter og vi ser husene Kongens Gate 35 og 37. Andersen forteller at blant de skiglade er hans mor, uten at han vet akkurat hvor hun er på bildet. Trolig er bildet fra første tiår etter 1900 og på den tiden var det vel slett ikke vanlig at piker og damer gikk på ski?
I huset nummer 37, ser vi at det er reklameskilt for en Colonialhandel. Jeg har dessverre ennå ikke funnet ut hvem som drev denne.
I husets andre etasje bodde I 1910 Hans Olaf Jensen født i 1852. Han var SKREDDERMESTER, bosatt her sammen med kona Maren Sibylle og sønnen OLAF født i 1886, som var skredder.- Over inngangsdøren til andre etasje i nummer 37, henger det et ganske stort reklameskilt. Kan dette være skreddermesteren skilt ,tro?
(Jeg husker det var renseri i lokalet der “Colonialhandelen” var. Men har glemt navnet i farten.)

Bildet utlånt av Albert Andersen.

Annonse