I registeret finner du stikkord til alle emner i Sonen. KLIKK HER og se alle de spennende emnene vi har i denne sonen

ENGENE PENSJONAT i KJOSE

I følge minner, var det en ”litt fin” dame, frøken Nicoline (Bertine) Engene, som drev et pensjonat i Kjose i mange år. Fra sin bolig ”Hasle”, som hun kom til å eie, leide hun ut små rom til gjester som kom til den lille bygda ved Farrisvannets vestkyst.
Hun var født i Brunlanes den 7. mars 1877 og kom fra gården ”Engene” på ”Kroken” i Kjose. Hennes foreldre var Hans og Elise (også sett som ”Lisabeth” i Bygdeboka) Knudsen. De var gårdbrukere og selveiere. I året 1900, finner vi henne som ”Nicoline Hansdatter og ugift tjenestepike”. Et snaut tiår senere var hun bosatt i huset ”Seheim” på Nedre Nansets østside (under ”tellekretsen” Hovland). Dette huset, som i dag har adressen Nansetveien 56, var eid av dampskipsfører Hans Adolf Andersen. (Han er samme herren som var fører av ”d/s Viken” i seks og et halvt år fra 1920 og i årene 1931 og 32 ansatt som fører på ”d/s Farris” på dets to siste driftsår.) Nicoline arbeidet rundt 1910 som dagsarbeider og hadde etter all sannsynlighet husgjerning hos familien Andersen. Huseieren selv hadde på denne tiden, flere turer til Amerika, så Nicoline kan ha hatt flere gjøremål i huset. Kanskje var det under tiden her i Larvik at hun ble skolert og lærte seg ”finere manerer” og kanskje ”penere byspråk”?
Hennes bror Kristian eide huset ”Hasle” fra 1911 til han døde i 1917. Tomten her var utskilt fra ”Kroken”. Det er ikke utenkelig at det var ham selv som bygde huset. Etter hans bortgang overtok den sju år yngre søsteren huset.

Engene Pensjonat, Kjose. Foto Ludwigsen, Larvik. Utlån Jan Thore Moholt. Jan Einar Bredal fotosamling
(Legg merke til den koselige uteserveringen til venstre på bildet. Og det er ikke utenkelig at det er selveste frøken Nicoline som bærer fram kaffekanner til de ventende gjestene. – Jeg har også hørt at fotograf Ludwigsen hadde hytte rett i nærheten her. Kanskje derfor det godt bevarte fotografiet.)

Det er litt usikkert akkurat når hun begynte å ta imot overnattingsgjester, men inntektsmulighetene var nok små for den ugifte damen. Kanskje kom hun i gang ganske snart etter broren død, i alle fall var hun ”i drift” på 1920-tallet. Jeg har ikke funnet indikasjoner på at Kristian drev former for pensjonat.
Som et annet lite forsøk på å få hjulene til å gå rundt, hadde frøkenen fått i stand en liten landhandel i uthuset på ”Hasle”. Herfra avhjalp hun de nærmeste naboene og sikkert tilfeldige forbipasserende med den tids ”nødvendigheter”. Under hennes pensjonattid, hadde det blitt bygget flere hytter i nærheten, så vi kan vel anta at også brukerne av disse ville avlegge frøken Nicoline besøk. Kjose var jo også et yndet ”innhøstningssted” for byfolk når bærene modnet sent på sommerne og tidlige høst.
Til Engene Pensjonat ankom de fleste gjestene med toget til Kjose stasjon som lå ett par kilometer unna. Turen var ikke mer enn en ”spasertur” unna, har jeg fått høre. Fra pensjonatet var ikke veien til Farris lang, hvor fristende bademuligheter lokket. Ville man låne eller leie en pram for en hyggelig rotur, lot dette seg sikkert også gjøre. Trolig kunne pensjonatet lokke med fullpensjon også og sommerfriske serveringer ved bordet ute på plenen. Skulle været være for usikkert, var den koselige innebygde verandaen et fint oppholdssted.
Nicoline døde i 1943 og huset ble kjøpt av Ole Andreas Nordtug fra Trøndelag. Han forsøkte noen år å fortsette driften, men tilstrømningen av folk minket etter krigen og driften ble til slutt nedlagt. Kanskje skjedde det allerede rundt 1950.
Kilder;
Brunlanes – en bygdebok 1979,
Marit Bærug,
Terje Alviniussen,
Digitalarkivet,
Jan Thore Moholt.

Vist 274 ganger. Følges av 1 person.

Kommentarer

Takk for alt du finner ut om det som var før, Jan Einar. Dette var også en ukjent kapittel for meg, men av den grunn også meget interessant.

Det har jeg foto av etter Thjømøe-familien!
Mange fra Larvik som feiret påske i Kjose.

c.

Jeg jobbet hos Iver Bugges Rederi for endel år siden og Erik Bugge som nå ikke lever lenger fortalte meg at når han var ung så ferierte han og hans foreldre ved Engene pensjonat. Vi kom innpå dette pga. vi hadde hytte på Pollen mot Kjosefjorden og ifølge Bugge så ble odden som stikker ut på venstre side når en kjører med båt fra pensjonatet og mot Sandsund (Steinsund) ble kalt for Cape Horn og øya på utsiden av vår hytte (fortsatt på vei mot Sandsund) som vi kaller hvalen pga.slik ser den ut, ble den tid kalt Rockard (eller noe slikt…) det var en øy i sydishavet.
På Rockard badet guttene mens jentene badet på stranden som lå nedenfor hytta vår. Den gang som må ha vært på 1920 tallet eller deromkring var det ingen hytter der.

Takk for innspill og morsomme sannheter.
Dette var mye nytt for meg, Steinar.

Annonse