I registeret finner du stikkord til alle emner i Sonen. KLIKK HER og se alle de spennende emnene vi har i denne sonen

Stranda kapell ved Farrisvannet

BAKKE KRETS OG STRANNA BEDEHUS
Etter stoppet på Bonnegolt krysset vanligvis d/s ”Farris” tvers over innsjøen til Stranna ( Stranda ). Området, som tidligere ble kalt Bakke krets, var en del av Hedrum før det ble lagt under Porsgrunn kommune. Selv om beboerne flest følte seg som Hedrumfolk var det mot vest de daglige gjøremål ble foretatt. Lørdagshandelen ble for de fleste gjort i Oklungen og det var på det lille postkontoret på Oklungen stasjon de fikk utført sine postale tjenester. Også ankommet post måtte hentes her. For flere av oppsitterne måtte de gjennom 11 grinder hver vei på veien til Oklungen. Skulle man bare ha noen små ting, var det raskere å gå enn å ta hest og vogn !! Det fortelles at lørdagen var den dagen da posten ”ankom” Bakke krets. Lørdags ettermiddag var gjerne handledagen for mange av bøndene der i bygda. Samtidig som de var på butikken for å gjøre ukens innkjøp, stakk de alltid innom på stasjonen for å se om det hadde ankommet post. Det var vanligvis lite post til hver enkelt, og siden de ikke normalt fikk sin post med d/s ”Farris”, var det på poståpneriet i stasjonsbygningen i Oklungen hvor alt ble ekspedert.
Det finnes i dag ingen erindringer om at postkassen på d/s ”Farris” ble benyttet av husstandene i Bakke krets, selv om de ellers var svært flittige brukere av dampbåten og postkassen om bord skulle kunne brukes både til og fra alle anløpsteder. Selv om gårdene stort sett var selvhjulpne på det meste, så var sekker med bakemel av de varene som oftest kom vannveien. I makrelltiden var det ikke uvanlig at båten var ”fullastet” med makrellkasser. Fisken, som var dratt opp i løpet av natten, var allerede godt ompakket med salt ved avsendelsen fra fiskehandlerne i Larvik om ettermiddagen, men måtte likevel bringes til hus så raskt som mulig i sommervarmen. Vel ankommet til gårdene ble fisken vanligvis lagret i kar eller tønner. Dette var god og næringsrik mat som skulle brukes utover vinteren. – Det var slett ikke uvanlig at det da kunne møte opp både 2 og 3 hestekarer for å kjøre varene hjem fra båten.
Når man skulle i kirken, var det annerledes. Da måtte de reise over Farris, gjerne til Kveldsvik og videre derfra til Kvelde kirke. Dette kunne være en stri tørn i dårlig vær og det ble stadig snakket om å få bygget et bedehus i bygda. Selv om det nok ikke var mer enn 13-15 familier som kom til å sokne til bedehuset, så var det stor glede blant disse, da det utpå våren 1932 virket som om alt klart til bygging. Treschow hadde gått med å avse en tomt, opprinnelig en gammel plass under gården Hustuft, nede ved fjellknausen hvor d/s ”Farris” la inntil. Bedriften ville også hjelpe til med materialer til bygget, som ble bygget under kyndig ledelse av Karl Bærug og Johan Omsland. Ellers hjalp oppsitterne til som best de kunne. Ja, til og med barn, blant annet Anund Hustuft (f. 1920) som bare var 12 år den gangen og den ett år yngre broren Severin, stod for en dugelig innsats.

Det så vakkert beliggende Stranda kapell, slik Hedrum Historielags Tor Bjørvik fanget det inn i sin fotolinse 13. juli 2005.
Her trengtes ingen brygge for Farrisbåten, den la bare inntil fjelknausen. Skrått over bukta, på Sandvik, var det som navnet sier, sandgrunn. Her kjørte skipperen forsiktig inn i sanden, før han slapp passasjerene av.

Noe sprengningsarbeide måtte utføres før grunnmuren kunne settes opp. Unge Hustuft husket fortsatt hvordan den sprengte steinen ble kastet langt utover i Farris av det kraftige trykket. Grunnmursarbeidet ble foretatt på gamlemåten, med ren håndmakt. Anund og Severin blandet sand, sement og vann på en dertil tillaget lem. Alt ble blandet med spade inntil ”gamle kara” var fornøyde. Dette var tungt arbeid, men de unge arbeiderne husket ikke at de klagde.
Det antaes at tegningene som ble brukt, var svært like de som ble brukt da det noe tidligere hadde blitt bygget et lignende bedehus på Omsland. Det var også slik at bygningsgjengen, som stort sett var ansatt som skogsarbeidere hos Treschow om vinteren, bare hadde måtte legge det meste av vårens og sommerens gårdarbeid tilside, mens bedehuset ble bygget. Dette var innsats som måtte utføres på dagtid, så hjemmearbeidet fikk de ta om kvelden.
Allerede i slutten av august sto bedehusbygningen på Stranda ferdig. Den 24. august 1932 ble kirkebygget innvidd ved biskop Johan P. Lunde (1866-1938).
Bedehuset ble ofte også kalt for Stranda kapell. Bakke skolekrets ble i 1964 overført til Eidanger kommune og samtidig overtok Eidanger prestegjeld betjeningen av det lille kapellet, hvor det stort sett hadde blitt holdt gudstjenester, samt en og annen barnedåp. Den første vielsen der, ble faktisk ikke gjennomført før sommeren 1980.
(Teksten her er hentet fra undertegnedes bok om "Dampskibet “Farris” og litt om livet omkring båten".)
Jeg avslutter med nok et fotografi, dog av noe eldre årgang enn det første, trolig fra midtre del av 1950-tallet.

Stranda kapell. Fra foto. Jan Einar Bredal samling.
Selv i dag er det vel verdt et besøk hit opp en varm sommerdag. Ta med god mat, godt drikke og noen stoler, så er det garantert noen herlige timer.

Vist 492 ganger. Følges av 1 person.

Kommentarer

Interessant og velskrevet tekst og nydelig bilde av denne idyllen ved Farris! Er det noen gudstjenester eller offentlige tilstelninger der fremdeles, tro, og hvordan kan man eventuelt få vite om disse?

Jeg hadde dette bildet fra februar 2003 liggende. Håper det er greit å vise et bilde av idyllen i vinterdrakt.

Takk for nok et bilde fra ditt kamera, Roy.
Som vi ser her er det vel verdt et besøk til Stranda kapell også på vinterstid. Vakkert bilde.

Den boka forsvant i et flyttelass.

Annonse