I registeret finner du stikkord til alle emner i Sonen. KLIKK HER og se alle de spennende emnene vi har i denne sonen

Historier og bilder fra steinindustrien i kommunen.

Jeg innrømmer det gjerne, dette er noe jeg ikke kan noe særlig om. Jeg satser derfor på at noen av de som følger med på Linf kanskje har gamle bilder liggende, eventuelt historier som de vil dele med oss. Det har jobba folk i brudda rundt oss i årevis, en viktig næringsvei i kommunen(e) i hvertfall i hele min oppvekst. Det startet muligens med en arbeidsinnvandring fra Sverige – Bohuslän var kanskje et område hvor fagfolka kom i fra.
I dag er det større aktivitet i steinbrudda enn noensinne og slik kan det se ut feks ved et brudd i Tjølling – her fra Stålaker!

Foto:astridw

Vist 770 ganger. Følges av 10 personer.

Kommentarer

Det er alltid moro å treffe noen fra egen kommune når en er ute og fartær. Det er en god følelse som jeg også fikk i går og stedet var på en åsrygg i nærheten av Drammen – nemlig ved Konnerud. Godt bortgjemt, for en som ikke var kjent lå det nemlig et gruvemuseum. Jeg skal ikke dra hele historien om gruvedriften i dette området, men der stod det altså en krabat på skinner som kom i fra vårt område. Det er en såkalt vagg som er bygget i 1939 hos Friedrich Krupp i Tyskland. Vekta er 3 tonn og fullastet veier den 10 tonn – sporvidden er 60 cm og akselavstand er 70 cm. Denne vagga er brukt ved Lauve i Tjølling så vi har kanskje hatt også en liten jernbane tilknyttet steinindustrien i vårt område?
En takk til Konnerudverket Gruvemuseum for fin informasjon!

Foto:astridw

Dette er en flott nyskapning innen LINF, O2 =;)

Dessverre vet jeg ikke veldig mye om denne formidable industrien i vårt distrikt. I dag hugges det ikke mye stein på Nanset, men en gang i tiden hørtes sleggeslagenes sang daglig. Sporene etter denne virksomheten kan fortsatt beskues enkelte plasser, selvom sårene er forsøkt fjernet (til å begynne med av sikkerhets årsaker, senere for nye boligformål.)
Siden vi må godt tilbake i tid, på en tid der fotografier var en sjeldenhet, deler jeg med dere et bilde som nok er kjent for enkelte, men selv denne dårlige kopien, viser litt av hva våre forfedre kunne makte med ren “håndkraft”.
”Fjeldheim” steinbrudd.
Louis Narvesen åpnet bruddvirksomhet i fjellformasjonen på Fjeldheim på siste halvdel av 1890-tallet. Her hadde han funnet den lyseblå varianten av ”Larviks”-labradoren. Men etter kort tids drift solgte han i 1897 bruddet og vi ser at ”Fuglevik Labrador-Syenit-Graphit Co”, hvor Johs. Grønseth & Co hadde meget store eierandeler, fortsatte virksomheten.
Det hadde blitt satt opp store ”trestokk-kraner” og det var anlagt skinneganger for bortfrakting av utbrutt stein. Smie og boder var bygget opp, og driften var ment som en helårs affære.
Blant mange av de større prosjektene hvor stein fra dette bruddet ble benyttet, var på fasaden av det den gang nye posthuset på Storgaten i Larvik.

Bildet viser Hovland gård til høyre (legg merke til allèen opp til gården. Den er forsøkt bevart langs Nordbyens sydside!), mens jeg er ganske sikker på at det må være Månsens gård til venstre.

Vi får bevege oss litt fram og tilbake i historien om steinindustrien. For oss som ikke er tilknyttet denne virksomheten har det blitt å snike seg litt rundt ved brudda i helgene. Det er mange spennende fotomotiver og flotte speilinger i bruddflatene. Jeg har en gang i løpet av de siste 10 åra sett at det har blitt arrangert en omvisning i et av steinbrudda. Det var Larvik og omegn turistforening som stod for den og turen gikk til Tveidalen. Jeg mener at det var ca 4 år siden, forøvrig en regntung søndag – men oppmøtet var bra.
Hvem det er som eier og driver alle brudda nå er ikke helt lett å få oversikt over, men navn på noen av de stor aktørene er kjent!

LOT – ut på tur……
Foto:astridw

Interessant tema du tar opp med steinindustrien i Larviksdistriktet: Otto. I Bygdebok for Tjølling kan vi lese at på slutten av 1800 årene var det kommet til to nye næringer i Tjølling, hvalfangsten og steinindustrien. Rundt forrige århundreskiftet var steinindustrien i full utvikling i Tjølling, men man hadde lenge vært oppmerksom på steinen i Larvik- distriktet. Allerede i 1794 kom det ut en bok som skriver om en feltspat fra grevskapet Laurvig. Om denne steinen heter det at den har den egenskap at den spiller med adskillige farger. Dog ikke med den livaktighet som den rette Labrador stein.
Ad Ottos bemerkning om at man kan ha hatt en jernbane tilknyttet steinindustrien i vårt distrikt: I 1890-åra startet Svenska Granitaktiebolag drift på VIk (Tjølling). Aktiebolaget anla kran og bane ned til Viksfjord (Tjølling bygdebok bind I side 428). Vik grenser i nord til Løve (Lauve).

Ellers bør det nevnes at det rundt 1900 begynte Louis Nrvesen å hugge ut stein på Solhaug på Nanset. Her hadde han funnet drivverdige funn av ”lys Labrador”. Det hadde blitt satt opp hensiktsmessige store kraner for løfting av store steinblokker på opptil 10×10×10 meters bredde, tykkelse og høyde. Noe av steinen ble benyttet her til lands, men også svært mye ble eksportert via Larvik og Fredriksverns havner. Skinnet i steinene gjorde dem utrolig vakre som polerte gravmonumenter, bygningsfasadeplater, men også som de vakreste bruddflater. (Hentet fra prosjektet “Næringlivet på Nanset”)

Mannen Jan Einar nevner over het altså Johan Narve Bertrand Louis Narvesen. Mitt spørsmål blir da er dette samme mann som han med kioskdrifta?

Jada, Wickipedia sier:

Johan Bertrand Narvesen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
-
Johan Bertrand Narve Louis Narvesen (født 29. april 1860 i Brunlanes ved Larvik, død 7. mars 1939) var en norsk næringslivsleder og regnes som grunnleggeren av Narvesens Kioskkompani.
-
I 1876 ble han ansatt ved Kristiania postkontors bladavdeling. Fra 1882 arbeidet han som reisende postekspeditør ved Vestbanen postekspedisjon og året etter ble han postfullmektig i Larvik.
-
I 1887 søkte han, og fikk jernbanens tillatelse til å la et avisbud gå på Larvik stasjon og selge Kristiania-aviser. I 1891 fikk han stilling som reisende postekspeditør på “Grevskabs-banen” (Horten – Skien).
-
Narvesen sluttet i Postverkets tjeneste i 1893 fordi reisetjenesten tok på helsen. I november samme år fikk han melding fra styret for Norges Statsbaner og direksjonen for Den Norske Hovedjernbane om at hans anbud på overtakelse av salg av aviser, reiselitteratur etc. på jernbanenes områder, var godtatt. Overtakelsen måtte skje allerede fra 1. januar 1894. Fra denne dato regnes opprettelsen av Narvesens Kioskkompani.

I forbindelse med en tur ut til Kjerringvik i går ettermiddag fikk jeg A til å ta noen bilder av gamle trestokkranene som en finner på Lauve stasjon. Tidligere kunne en komme inn på området, men det har nå blitt gjerdet inn. Jeg antar at dette er utstyr som har blitt brukt i Narvesens tid! Det slår meg at steinindustrien ble utviklet i Tjølling før en kom i gang i Brunlanes?

Foto:astridw

Larvik kommune utga i 1991 heftet: “Kyststien i Larvik”. Der opplyses det på s. 34-35 at det første steinbruddet i Brunlanes lå ved Gumserødbukta og nordvest for Kuøya. Jeg har selv sett restene etter dette steinbruddet. Det ligger like ved kyststien.

Det opplyses videre i heftet at bruddet ble anlagt av Louis Narvesen som skulle være en bror av “Kiosk-Narvesen”. Narvesen er født og oppvokst på gården Fuglevik like i nærheten. Nå kan kanskje noen finne mer om disse brødrene. Var det en og samme person eller var det brødre? Begge het jo Louis..

Fint Roar, på høyre hånd langs veien ned til Gumserød gård ligger det ihvertfall et steinbrudd. Skal ta å klatre opp i det en dag – trodde kanskje at det var rester etter sprengninger i perioden 1940 – 45, men jeg har aldri vært helt oppe. Det lille heftet du nevner er jo en liten gullgruve, forsøkte for noen år siden å få kjøpt ett til, men da var det ikke kjent på servicekontoret at kommunen hadde utgitt noe slikt.
Når det gjelder Narvesen- familien så kanskje Inger-Helene kan gi oss ei utgreiing ved høve?

Ved tallet 6 i blått er det omtalte bruddet som skal ha vært det første i Brunlanes.

Ja, her er det lett å bli forvirret spør du meg!
Den 29. apr. 1860 ble Johan Bertrand Narve Louis født i Brunlanes. Foreldrene var Ferdinand Narvesen Fuglevik og madam Lovise Birgitte født Larsen. Tre år senere får ekteparet en sønn til. Han ble født 20.apr. 1863 og fikk navnet Louis Ferdinand. Det var to brødre som begge hadde navnet Louis!
Ved folketellinga i 1900 finner vi Louis Narvesen (født 1863) med hustru bosatt i Kongensgate 57 i Fredriksværn. Han var stenexportør.
Hopper vi fram til folketellinga i 1910 bor Louis Narvesen Fuglevik født 20 apr. 1863 med adresse Fuglevik i Brunlanes. Han var da stenexportør og gaarsbruker. Han hadde hustru og 3 barn.
Vi finner hans far Ferdinand Narvesen født 28. aug. 1828 (enkemand) også på Fuglevik. Han var stenexportør. Den eldste av de to nevnte brødrene har Ulf gjort greie for.

Familiens turer med kamera i nærområdet har jeg gjerne kalt for fotosafari. Dagens tur blir nok bedre husket som en ekspedisjon, særlig etter at fotografen ble fanget i et tornekratt og jeg som kjentmann gikk oss inn i et våtmarksområde. Dagens turmål var ut til gården Fuglevik og et forsøk på å finne restene etter de første steinbrudda i vårt område. Starten på turen er grei nok, det er RV 301 gjennom Stavern og etter et par km tar en av til innkjørslen til Gumserød gård.

Portstolpene på veien ned til Gumserød og Fuglevik gård

Der er det greit å parkere her å så rusle langs veien forbi Gumserød og derettet forbi Fuglevik gård for så å følge en liten sti ned mot sjøen.

Fuglevik gård

Det er tett vegetasjon og du vet at bruddet ligger til høyre for stien, men det er utrolig tett krattskog og med mye flått er en ikke særlig lysten på å trenge seg inn der! Det ble til at vi gikk helt ned til sjøen hvor en kommer inn på kyststien, følger den noen meter og så får flått være flått. Etter ca 50 meter kommer en inn i Fuglevik-bruddet fra syd. Det er ganske mye vrakstein som har blitt tippet den veien!

Vrakstein
Det er ikke helt problemfritt å klatre opp igjennom bruddet, det er mye løs stein som ligger og vipper og pensjonistene er ikke utstyrt med verken vernesko eller hjelm. Jeg aner imidlertid at det lenger oppe i bruddet er spor etter hvordan steinen har blitt drivi ut

Dette sporet i steinblokka er tilnærmet trekanta og ca 3 cm dypt.

Sporet i blokka kan ikke være gjort med et tradisjonelt bor – eller?

Da var vi nesten oppe på toppen og behovet for sikring og reip meldte seg, men det er vel slik med de fleste av oss at vi gjerne vil helt opp på toppen selvom hindringene syntes uoverkommelige…..

Slik som her – ikke helt ufarlig dette.

Belønningen etter å ha kommet opp ser dere her og for en som har trådd sine barnesko på Grevle blir dette litt ekstra!

Fortsetter en nordover er det fint og lett terreng og etter noen hundre meter finner jeg det som kanskje var Ferdinand Narvesens første forsøk på å finne det han var på leiting etter nemlig feltspat. Det var bare disse restene etter leiting etter feltspat jeg fant, utenom selve bruddet.

Forsøksdrift etter feltspat?

På veien tilbake til RV 301 på venstre side etter at en har passert Gumserød finner en restene etter ytterligere et steinbrudd. Slik det ligger i dag ligner det svært på Narvesenbruddet i Fuglevik. Det skulle forundre meg mye om det ikke er de samme folka som også har vært i aksjon her.

Gumserødbruddet

Jeg hadde håpet på å finne flere rester etter aktivitetene i bruddet, men det eneste som hadde overlevd var en og annen jernbolt og restene etter et bor som hadde satt seg fast i fjellet. Alt av treverk og eventuelle kraner som hadde vært i bruk var forlengst borte!

Når det gjelder hvem som var førstemann til å sette i gang drift av steinbrudd, blir vel det en ganske akademisk diskusjon.
Det er utgitt to hefter av Larvik kommune vedrørende kulturminner i vårt område. Det første kom i 1991 og het Kyststien. Det andre kom i 1994 og het Kulturminner i kulturlandskapet. I begge heftene nevnes feltspatbruddet i Fuglevik som det første bruddet i drift i vårt område. Den lille forskjellen er at i heftet fra 1994 oppgir en at det var Ferdinand Narvesen som startet opp i Brunlanes og at sønnen Louis senere overtok i både Brunlanes og Tjølling.

Ringen er sluttet

Alle bildene er tatt av astridw som ikke ønsker at disse bildene gjenbrukes uten etter avtale

Takk for kjempe fint innlegg om steinindustrien! For en tur dere må ha hatt. Flotte bilder! Takk til fotograf, Astrid.
Jeg har lest litt i bygdebok for Tjølling om steindustrien og velger en litt annen vri på emnet. Hva ble steinen benyttet til? I amtmannens beretning i 1860-åra heter det at i Hedrum og Larvik finnes “en smuk graaviolet Granitart”. Den er lett å bryte og lett å hugge til. “Stenen fortjener at benyttes mer end nu skeer.” Den ble stort sett brukt til kjellermurer og trapper.
Det ble tatt ut betydelige mengder stein i Hedrum for jernbanens regning i forbindelse med anleggelse av grevskapsbanen omkring 1880. Steinen ble brukt i og ved Larvik.
Jernbanen delte i sin tid Torstrandstorv i to med sin høye “steinmur” høyt over bakkenivå ellers. Etter jernbanestasjonen retning Eidet ser vi det samme toget går høyt over gateplan.

Et gammelt postkort fra Jernbanegt. på Torstrand. Her kan vi se at jernbanen er bygd opp og går høyere enn gatenivå.

Dessverre viser ikke bildet den fine blokksteinsmuren som vi finner langs Møllegata og Torstrandstorv.

Takker for hyggelig kommentar Inger-Helene. Den lille ekspedisjonen over er ikke helt ufarlig, men etter noen turer i også andre brudd har vi vel lært oss å være forsiktige.

Vi i Linf kan vel ikke skryte på oss at vi er direkte dagsaktuelle, men ingen regel uten unntak. På lørdag den 2. juni er det jubileum hos Lundh og det inviteres til omvisning, boller og brus i Klaastad-bruddet. Hadde det vært mulig å forhåndspåmelde deltagelse så hadde det nok vært gjort for A og meg. Håper at flere har anledning til å komme. Jeg kan nemlig garantere at ved 100 års markeringen har ikke jeg anledning til å være med!

Annonsen fra ØP

Tenkte jeg kunne følge opp annonsen over og fortelle at det var en fin dag i Klaastad-bruddet på søndag. Bra opplegg for både store og små, bevertning og omvisning også nede i bruddet.

Folk som var lokalkjente viste rundt og i den bilen jeg satt var de mange spørrelystene barn og voksne.
For oss som var i bruddet til Bertrand Narvesen et par dager før var det lett å se den utrolige utviklingen det har vært i arbeidet med bryting av stein.

Det var automatiske boremaskiner, wiresaging, store trucker og showeldoser alle veier. Her var det et opplegg hvor ungene også fikk være med å prøve seg.

Det var mange fornøyde ansikter å se hos de besøkende og jeg ante at de i bruddet også syntes det var greit at vi kom innom.

Foto:astridw

Dette bildet hadde ikke jeg i skuffen, men det hadde Lundh A/S . Jeg fikk det oversendt på en mail i dag.
Det er tatt ved den gamle brua mot Klaastad-bruddet. Denne brua gikk over veien omtrent der hvor den nye brua går i dag. Bildet inneholder utrolig mange detaljer og må vel være tatt av en profesjonell fotograf – årstallet er ikke kjent. Klikk på bildet for å få det opp i større format!
En besnærende tanke er jo at vagga som i dag står oppe i Konnerudåsen har trilla på denne skinnegangen!

Stålakerbruddet
Jeg har hørt at Stålakerbruddet har vært og kanskje fortsatt er, et godt brudd, men ikke bare det. I dette bruddet har det i en årrekke vært arrangert såkalte steinsymposier. Kjente kunstnere fra inn og utland har i ukesvis fått anledning til å boltre seg med og i større og mindre steinblokker – Jeg antar at det blir slik også i år?

Vinterutstilling
Stålakerbruddet ligger lett tilgjengelig på Håkestadveien og besøk kan anbefales både sommer og vinter. Enkelte av de stor blokkene som er ferdigbehandlet blir liggende og inviterer til å bli fotografert – slik som her!

Foto:astridw

Slik jeg husker det, men i dag kalt på gammelmåten!

Fra Klaastadbruddet

Fra brudd i Tveidalen – dette er vel en tidlig modell for wire-skjæring?

Foto:astridw

Jeg vil bare si at det steinhullfotografiet av O2 synes jeg var veldig bra. Astrid er vaken!

I mars 1987 var jeg og min trofaste assistent og sønn og tittet på steinkranene ved Lauve stasjon.

Det blir aldri for mange bilder – og så kan en jo lure på hvorfor området nå er inngjerdet?

Det er sikkert for at noen ikke tar sjansen på å bli stilt til ansvar om noen skulle skade seg på kranene. Sånn er det jo blitt. Ingen skal lenger ha ansvar for egne handlinger.

Fra min oldefar bankkasserer Frithjof Ohlsen i Stavern har jeg en regnskapsbok for “Stenforretningen på Fuglevik og Klåstad” 1891 – 1893 – 5 sider. Det begynner med 25/2.1891 “Kontant til herr L. Narvesen til kontormøbler på Klåstad”. Etterhvert arbeidspenger både til Fuglevik og Klåstad. Videre har jeg 2 kvitteringer for bruk av Fredriksværn Verfts kran til lasting av sten og et bilde fra fotoalbum.

Jeg har litt sansen for gamle kvitteringer, jeg, Svein Holtedahl, og det vet jeg andre her også har. De forteller ofte unike historier fra vår fortid.
Vil du dele med oss, så ser vi gjerne kopier av disse kvitteringene, som passer meget bra i denne tråden!

Jeg vet ikke om bildet ditt ble noe bedre med min lille justering, Svein, men jeg så nå i alle fall mens jeg “jobbet” litt med det, de tre arbeiderne oppe på fjellet. Der står det 2 mann med hver sin slegge, mens en sitter på huk og holder boret som blir vridd litt for hvert slag. Det må man vel kalle “TØFF JOBB”!

Her kommer endelig kopiene – regnskapet (6-7 dobbeltsider) begynner som nevnt med “Contant til Herr L.Narvesen”.
De som er interessert i det hele bes ta nærmere kontakt for full fotokopi av det hele.
En takk til Jan Einar Bredal og Ole E Leinæs som har hjulpet til med å omformattere fotokopiene

Annonse