I registeret finner du stikkord til alle emner i Sonen. KLIKK HER og se alle de spennende emnene vi har i denne sonen

TIVOLI

Vi har i andre tråder så vidt vært innom tivoliet på Lovisenlund og det bak Grand. Vi har hørt at ett het Tiger tivoli, og at ”verdens største dame” var et minneverdig tivolinummer. Men en egen tråd om tivoli tror jeg ikke vi har hatt. Det er kanskje litt synd, for ved siden av Munken var tivoliene en viktig del av etterkrigstidas underholdningsverden med lokkende attraksjoner og i det hele tatt en spennende kontrast til hverdagens mer traurige rutiner. Så vidt jeg husker, var pengeforbruket relativt beskjedent. For mitt vedkommende gikk myntene helst til ishockeyspillene. Vi hadde turneringer etter utslagsmetoden, og det var en lykkeskapende triumf om en klarte å beseire en større gutt eller kanskje en av dem som var beundra for ferdigheter på den mer prestisjetunge arenaen, grassmatta. Og tenk om den jenta hjertet banka ekstra heftig for, hadde sett det! I det hele tatt: Tivoliene var en arena både for underholdning og nye bekjentskaper. Og enkelte av dem fikk det til brumme og blinke like frydefullt inni deg som på bjørnene du kunne treffe i skytebua!

Jeg synes å huske at underholdningen av og til blei besørga av lokale størrelser. Odd ”Trollet”, bidro i hvert fall en sesong eller flere med blødmer og vitser. Sjøl var jeg stolt over nesten å kjenne en som spilte trompet på scenen. En 17. mai mellom toga hadde jeg kommet i snakk med en noen år eldre gutt som spilte trompet i Larvik skolekorps (Sjøl spilte jeg i Nanset.). Gran het han til etternavn (tror jeg) og ba meg til og med hjem til seg like ved Fram stadion. Han opptrådte noen år seinere på tivoli!

De mekaniske attraksjonene var ikke så avanserte. Det var vel helst en karusell i tillegg til diverse boder, men tivoliet bak Grand imponerte kolossalt med den såkalte ”hurricane”. Det var små ”fly” festa ytterst på lange stag, som igjen stakk ut fra et karusellnav. I flya var ei stikke som gjorde at du kunne heve og senke ”flyet” en god del meter opp og ned på karusellrunden, slik at det virkelig kilte i magan når du gikk i stup. Hadde du ei jente bak deg som måtte klamre seg til deg da, var lykka fullkommen!

Vist 471 ganger. Følges av 8 personer.

Kommentarer

Bra Bjørn =;)
Jo Tiger Tivoli som i mange, mange år ble eid og drevet av Svein Nilsen. min mormors bror, var et unikt innslag i Larviks kulturliv. Otto Westvang sendte meg dette bilde av et skilt han hadde fått øye på på et loppemarked.
Dessverre kom informasjonen om dette salgsobjektet for sent til meg, så jeg ble aldri den heldige eier. Heldigvis ble det tatt et bilde av skiltet som markerte tivoliets 30 års drift. Oppstarten til det hele, skjedde trolig i Oslo, hvor Svein åpnet en “skytebane” som ble meget populær. Folk strømmet til og mang en herre fikk vist sin “manndom” ved gode skuddserier på nærmeste blink.

Om det var små blykuler som ble benyttet de første årene, vet jeg ikke helt sikkert, men i min tid kan jeg ikke erindre annet en de flotte små pilene med hårdusker i flere, skrikende farger. Geværene ble strengt bevoktet, kommer jeg i hug, men noe hard medfart fikk de sikkert, for ikke alle var like “treffsikre”. Pilenes kvalitet varierte også betydelig.
Legger ved et bilde av et slikt luftgevær.

Dette geværet var eid av Svein Nilsen, og han hadde for sikkerhetsskyld fått inngravert navnet sitt på dette og alle de andre.

Du har sikkert rett når du skriver at man skjøt med luftgevær. Jeg blander trolig inn minner fra seinere tivolibesøk når jeg skriver om elektroniske gevær, slike som fikk passerende bamser til å stanse, reise seg på to og brumme og blinke når de ble truffet.

Til Bjørn.
Kanskje den hyggelig unge Gran het Eigil til fornavn? Om så var, han var gift med kusinen min, Tove. Eigil var en menneskeglad mann som dessverre døde for noen år siden. Det var musiker Eigil ville bli og studerte på Musikkkonservatoriet, du finner han igjen i Larvik Storband og sikkert andre steder. Inntil pensjonalder hadde han toppstillinger i Volvo Norge.

Til Arild,
Jeg tror han het Eigil, ja, og det var en stor 17. mai-opplevelse for meg å møte han. Jeg spilte kornett i Nanset guttemusikk (som det het den gangen) i tre år, fra jeg var ca. 8 til 11, så det var skikkelig stas å bli “tatt på alvor” av en som var noen år eldre. Jeg er født i 41. Jeg husker vi snakka musikk og viste hverandre eksempler på hva vi kunne. Egentlig en stor og hjertevarmende opplevelse for en liten gutt som ikke lenge før hadde flytta til Nanset, og nok i utgangspunktet var engstelig for fremmede, større karer fra selveste byen! Og så møtte jeg en som bare var hyggelig og hadde gode og velvillige råd til en yngre korpskollega. Ikke rart jeg syntes det var stas da han siden opptrådte på tivoli på Loveisenlund. Kan det ha vært med en eller flere Bert Kaempfert- og Herb Alpert-låter? Leit å høre at han nå er død.

Jeg tror ikke det forbauser noen som kjente ham at Eigil tok seg av en yngre korpskollega på det viset du forteller. Jeg skal bringe det videre til enken hans. Selv hørte jeg bare Eigil spille i Larvik Storbands konserter, utenom i familiesammenheng.

Tivoliet på Lovisenlund huskes godt. Det var et bra underholdningstilbud for oss i tenåra. Vi jentene fikset oss opp med nyvasket hår, lett sminke og pentøy for å dra på tivoli. Joda, karusellen /Huricanen var morsom, men det som trakk mest var det annet kjønn. Var man heldig fikk man en glimt av den som hjertet hamret ekstra hardt for. Kanskje var en så heldig å få en prat med ham eller ei hand å holde i!
Tivoliet ga kjærkomne kroner i slunkne klubbkasser. Jeg har i 17-års alderen solgt pølser, brus o.a. i pølsebua på Tivoliet på Lovisenlund. De gangene jeg sto i bua gikk overskuddet til Fram friidrettsgruppe. Andre ganger var det andre foreninger/grupper som betjente pølsebua.
Ved skytebua og lykkehjulene hadde lag og foreninger også frivillige som skaffet klubben sin noen kroner.

Ja, det var mange gode minner fra Tiger Tivoli, og andre tider.
I spillteltet var det i alle fall pengespill (tilsvarende dagens Røde Kors-automater) i tillegg til ishockyspillene. Jeg husær at det var en god følelse å oppsøke han/henne med pengeveska for å veksle 1 krone i 5-ører, og stå der med 20 stk 5-ører i hånda og visste at jeg hadde minst like mange sjanser til den “store” gevinsten. Husker ikke toppgevinsten på disse 5-øres spillene, men så mye kunne det vel ikke være?!

Toppgevinsten på 5-øres spillene som hang på veggene i det store spilleteltet var 25 øre. Som selve myndighetspersonen over pengevæska og oppførsel, het BRUN. Han var vel sjømann om vinteren og bodde i Meldalsvei ved Nanset Skole. Han likte trolig barn, men hadde også evnen til å “slå hardt ned” på tvilsom oppførsel blant oss ustyrlige. Jeg husker ikke fornavnet hans dessverre, for den gang var det etternavn som gjaldt.

Brun var vel pappa’n til Finn Gunnar, en av mine barndomskamerater. Men Finn Gunnar og pappan hans bodde på Fenia. Er ganske sikker på at han jobba på Tivoli en del, han var sjømann, men kan det ha vært en bror av han som også jobba på tivoliet siden du har en annen adresse?
Finn Gunnar hadde vel 4 søstre, den ene er dessverre død nå, så pappan måtte bare være glad i barn. Jeg kan heller ikke huske noe annet, for jeg var jo en del hos Finn Gunnar. Fornavn, nei, det vet heller ikke jeg.

Joda, Tivoli på Lovisenlund, der måtte man gå både for det ene eller det andre, men jeg husker jeg var veldig forsiktig med å bruke penger på lodd, jeg likte heller å “få” noe igjen for pengene så det ble karusell, men tok lodd en gang og da vant jeg en lys blå trekanta bolle, du verden så stolt når jeg kom hjem med den…….ellers var det nok som Inger Helene sier, å kikke på gutta og håpe på et glimt av “HAN” det var vel ikke andre steder småjenter kunne gå for å få et glimt av det andre kjönnet i en viss periode. jo Ole, tror det var Finn, faren til Finn-Gunnar Bruun-Hansen, som jo har en viktig jobb innen Larvik håndball……Finn var en myndig person, men snill og rettferdig…..han hadde sikkert grunn til å “si fra” i enkelte tilfelle når det liksom utartet seg.Husker også de flyene Björn, ja, en skulle tru en befant seg i et annet århundre…………obs!!! det er jo det en faktisk gjör..☺☺

Å få noe igjen, Kari !
Ja, her må jeg fortelle en liten historie.
Husker dere at Tiger Tivoli ofte hadde 2 imponerende forstillinger fra scenen hver dag. Vanligvis var den siste rett før kl. 23, av og til kl. 22. Fra tid til annen hørte jeg min far si til mor; “Du Ruth, jeg stikker bare bort på Tivoli og henter en konfekteske!”
Han rakk akkurat å få med seg kveldens siste opptreden og den siste omgangen på de tre store lykkehjulene som stod i den store vognen rett til høyre for scenen. Til hvilken lotteriomgang han hadde kjøpt seg en (1) remse lodd (se bildet).
Noen minutter over elleve var han tilbake i heimen, og under armen bar han en stor konfektekse =;)
Slikt skjedde et par, tre ganger i løpet av en sommer, og det bør bemerkes at han ikke besøkte tivoliet særlig ofte, kun når han følte han hadde vinnerlykken “i lomma”.

(Bildet viser et Årelodd, eller en Loddrimse, Tiger Tivoli. Jan Einar Bredal fotosamling.)

Du rotær litt med navnene, Kari, men det er jo ikke så greit når det er navn som går igjen i flere generasjoner:

- Min barndomskamerat heter Finn-Gunnar Bruun
- Hans nevø heter Bjørn-Gunnar Bruun Hansen (tror han er sønnen av Norma)
- Det er Bjørn-Gunnar Bruun Hansen som leder Larvik Håndball

Før han ble leder av Larvik Håndball, var Bjørn-Gunnar leder av NordMail på Stubberød..

Det var hyggelig du trodde lederen av Larvik Håndball var min barndomskamerat, men han er nok dessverre en del år yngre enn jeg :o)

Bjørn skriver:

men tivoliet bak Grand imponerte kolossalt med den såkalte ”hurricane”.

Dette hadde jeg glømt. Jeg var ingen tivoligjenger, men jeg bodde jo like ovafor Grand og husker svært godt hylinga og skrikinga når “hurricanen” letta om kveldene. En eneste gang prøvde jeg meg der, men jeg blei sjøsjuk og hugæren og prøvde meg aldri mer.

Å herre min prest altså…….ja jeg rota med navnene,……….vet vel at han heter Björn-Gunnar han som leder LHK…..sönn til Norma……..der ser en når en fortsatt befinner seg i en annen tidsalder…….også gikk det ikke å lure Ole nei……husker vel at Finn-Gunnar var bror til Norma . Ja, ja en liten mini-demens får en vel heve seg over vel…………livet går videre med mer skjerpning……

Det var mange gode minner fra Tiger Tivoli, både med tivoliet og med opptredener. Er ganske sikker på at Egil Drillo Olsen sto på senen en gang tivoliet var i Badeparken. Drillo hadde selvfølgelig opptrenden med ball, og ikke spørrekonkurranse i geografi.

Noen som husær rulletten, den som sto i et eget, lite telt? Der vi la penger på et farget felt, og hvor det store horiosontale hjulet med metallpinner på kantene ble dratt i gang med håndmakt. Hadde ingen satt på den fargen hjulet stoppet på, gikk hele innsatsen i “banken”. Jeg “hører” fortsatt den skarpe lyden fra den fjærbelastede pinnen som for over metallpinnene på hjulkanten, som gikk saktere og saktere og som omsider kanskje stoppet på den rette fargen.

Et annet godt minne er buljongen vi kjøpte i kiosken. Den var veldig god å varme både hender og kroppen på en kald høstkveld. Faktisk synes jeg fortsatt at buljong som drikke smaker godt, men er det noen som selger buljong i pappkrus i dag, tro?

Etter å ha ryddet aldri så lite opp i mineboka, sammen med byens tivolispesialist, tror jeg kanskje vi må rydde litt opp i enkelte misforståelser.
Tror det var i 1960 at Helgevold for alvor ville få fart i bruken av Badeparken. Vyene var store og ideene mange. En virkelig forlystelsespark i stor skala var målsettingen. Dyrepark var en av ønskene, og den har vi vært innom. At han jobbet for å få bjørnene Pekka og Lisa hit fra Nystuen Høyfjellshotell, er vel et glemt faktum. Minigolfbanen, som egentlig ikke var så værst synes jeg, lå jo allerede der. En blomsterhave uten like her i byen, hvor det skulle settes ut rundt 80.000 løker, ble nesten en suksess.

Tivoli hadde blitt leid inn. Men ikke Tiger Tivoli, slik vi lokalpatrioter lett kan huske. Nei, dette var Reidar Magnussens Tivoli fra Oslo. (Nevner likevel at Tiger Tivoli kom til Badeparken, noen år senere.)

Jeg har til nå skrevet “Badeparken”, men det har jo ikke vært for å forvirre dere. Men jeg aner at Helgevold hadde “større tanker” i hodet. For mens jeg sjekket litt opp i avisene fra den tiden finner jeg at her blir navnet
Folkeparken
forsøkt innført. Kanskje hadde han smugtittet litt over grensen til Søta-Bror og deres navnbruk.

(Det årvåkne øye vil raskt oppdage en artig liten sak i vedlagte annonse. Odd “Trollet” Petterson skal ikke bare opptre. Han skal “stripp-Steppe”!!! – Hva nå det er for noe!)

Folkeparken synes å ha kommet “flytende” første gang den 3. mai 1960 og kommer fram i gjentatte annonser ut over våren og forsommeren. Men det slutter ikke der. Det går noen få uker, så kommer …
LARVIK FOLKEPARK
seilende inn på banen (eller burde jeg ha sagt “inn i parken”?)

Første annonse jeg har funnet med dette velklingende navnet er fra 20. juni 1960.

Men så var det tivoliet da; det til Magnussen.Det finnes jo svært lite kamerabruk når vi leter etter bilder fra de forskjellige tivoliene som besøkte byen gjennom årene. – Men akkurat i 1960 drev Widerøe med flyfotografering, bl.a. over Larvik. og mens de forsøkte å fange inn Kurhotellet, så smøg Magnussens Tivoli seg inn som en linselus. – Bare se til høyre her …

… og hva kunne parken så tilby sine besøkende. Det var *radiobilbane" (som så vidt kan skimtes mellom trærne), det var båthusker og karusell for barna (den siste ser vi godt til høyre i bildekanten), varebasarer og skytebaner for de voksnes og konfektbasar for den sukkersøte, for å nevne noen attraksjoner. Dyreparken var selvfølgelig åpen, men dessverre ingen bjørner. I farten husker jeg apekatter og en to, tre påfugler, nesten uten fjærpynt!
Fra scenen, som vi tydelig ser på fotografiet, var tilbudene mange og varierte gjennom sommeren. Opptredenene var vanligvis kl. 20 og kl. 22.
Som dere ser her var alt hva 60-tallets barn og unge kunne ønske seg.

Annonsene viser at selve det praktiske ved den daglige gjennomføringen av driften av tivoliet var “satt bort” til forskjellige organisasjoner i byen. Mener det vanligvis var for en uke av gangen. Foreningene fikk dermed et lite bidrag til sin egen drift, ved medlemmenes frivillige innsats.

(Beklageligvis Ole, noen annonse med DRILLO har ennå ikke dukket opp, men når det er sagt, du er ikke den eneste som husker hans ballferdigheter fra scenen!)

Har du lyst til å lese mer om Farris Bad, Badeparken etc, kan du klikke her

Det å gjennomføre driften av et stort tivoli krevde mange medhjelpere. Reglementet for driften var også regulert av forskrifter av ymse slag. Bl.a. var det slik at noe av det økonomiske overskuddet skulle gå til foreninger og lag, som etter søknad ble tildelt tidsrom for deres “egeninnsats” under tivoliets åpningstider.
Tildelingen av “arbeidsuker” var det Larvik formannskap som hadde ansvaret for. Behandlingen for sommerhalvåret 1961 skjedde allerede i mars, og den 3. mars kunne Larvik Morgenavis referere følgende:

Annonse