I registeret finner du stikkord til alle emner i Sonen. KLIKK HER og se alle de spennende emnene vi har i denne sonen

Hos Alfred (Andersen) på Torstrand!

Kontorbygningen med tegnesal

Jeg får vel starte med en forklaring, det begynte med min interesse for hvalfangsten i Finnmark. Altså Svend Foyn og hans konkurenter som drev hvalfangst rundt Varangerfjorden. Oppstarten var i 1864 og siste hval ble vel levert i Båtsfjord rundt 1904. I en periode på midten av 60-tallet var jeg bosatt i Vardø og leste meg til at her hadde det vært mange vestfoldinger før meg. Kanskje så mange som seks landstasjoner for hvalfangst var nemlig etablert enten i Vardø eller på fastlandssida (Svartnes). Jeg skriver litt om det her.
I et forsøk på å tilegne meg noe mere kunnskap om emnet har jeg jest tre bind av Den moderne hvalfangsts historie og nå sist Hvalfangsten dens historie og mænd. Den siste boka er utgitt i 1912 og det er her jeg finner tre sider om Verkseier Alfred Andersen og hans bedrift på Furumoa.

Oppstarten var at Alfred Andersen i 1877 anla ei smie på Østre Halsen hvor han jobbet bla for M. Oppens skibsverft. I 1894 fikk han eneleveransen på jernarbeidet for Statens telegraf og telefonanlegg.

Bedriften ble flyttet til Furumoa hvor han hadde 30.000 kvm til disposisjon. Bedriften stod ferdig i 1907 og tre år senere var 280 mann i arbeid. Det må en vel kunne kalle en rivende utvikling. I boka tillegges det viktighet at Andersen i ung alder hadde hatt et opphold i USA, hvor han hadde lært å se stort og gløgt på tingene. I 1912 er det etablert 5 verksted-avdelinger på Torstrand samt et kontorbygg med en stor tegnesal. Her finner vi Skandinavias største Galvaniseringsavdeling, Harpunavdelingen, Mekanisk verksted, Vindusavdelingen og Jernstøperiet.

Vindusavdelingen

I boka nevnes det spesielt den høye kvalitet og det gode arbeidet som gjøres i bedriften ifm utrustningen av hvalfangstekspedisjonene – de har nok å gjøre og alle hender er i virksomhet – som det står.

Når det gjelder den store galvaniseringsavdelingen kan karene som ble brukt i den prosessen sees utenfor bedriften den dag i dag. Det gjelder bare å vite hva en ser og ikke misforstå å tro at steinkara har blitt brukt som drikketroer for hest – som jeg trodde en gang!

Galvaniseringskar på Torstrand.

Boka Hvalfangsten dens historie og mænd, er utgitt i Kristiania i 1912 på A/S Det norske Forlagskompani Limited. Redaktør var G. Sørensen, fotografens navn er desverre ikke oppgitt!

Vist 1898 ganger. Følges av 13 personer.

Kommentarer

Viser kun siste 30 kommentarer — vis alle 61 kommentarer

Når overstående bilder nå er innlagt, bør det nok oppgies at Alfred en tid disponerte ca 125.000 kvadratmeter areale her ute på Undersbo. Det bebygde arealet var på rundt 22.000 kvm. I tillegg kom den flaten som de 2 etasjes husene brakte med seg.
Kraftige greier for en liten by som Larvik =;)

Takk for fine bilder fra “Alfred”, Jan Einar. Særlig tegningen fra annonsen er flott, synes jeg. Her er hele industriområdet med og boligene på Furuholt hvor Alfred (storsmeden) m/fam.bodde, sønnen Alfred Georg m/fam. bodde med adresse Furholt Vestre. Svigersønnen Ole Persen m/fam. hadde adresse Furumo. Opplysningene er hentet fra folketellinga for 1910.
I folketellinga for 1910 får vi også opplyst at Alfred (storsmeden) har bodd i Amerika i 5 år. Yrket hans i Amerika var smed. Siste oppholdsted:Veskonsin. Han dro fra Larvik i 1870 og returnerte i 1875.

TAKK for all informasjon om mine forfedre, dette er mye informasjon som ikke hadde kommet meg for öret uten dere…….stor takknemlighet

Nyhetsbrev fra Våre Veger: I morgen kommer stålkasseseksjonene til Hardangerbrua fra Kina til Hardanger. Kvalsundbrua på veien til Hammerfest åpnet i 1977. Da kom stålkasseseksjonene fra Alfred Andersen, Larvik.

Her har jeg fått et bilde av Kvalsundbrua fra Arne Olav!

Ad O2s åpningsinnlegg 17. okt 2011;
Nevner at Alfred Andersens Reparationsværksted og Smedeforretning paa Østre Halsen er nedlagt. I dets Sted anlagdes 1ste Januar 1903
Alfred Andersens Jernstøberi og Mekansik Værksted i Byen, Ryes Gade 28, paa et areal, der optager ca. 5000 kvadratmeter. Her er opført 3 Murbygninger, 2 Træbygninger foruden mindre Vareboder. Forretningen indehar Mekanisk Værksted, Smedie, Galvaniseringsrum, Støberi og Modelværksted. Den tidligere Drift er utvidet til ogsaa at omfatte Landbrugsartikler og Torvstrømaskiner.
Elektrisk Kraft og elektrisk Belysning. Værkstedet oplyses af 3 Buelamper.

Denne informasjonen kommer fra Larvik og Omegns Industri fra 1906.

Er det noen som kjenner til sangforeningen Fallhammeren. Jeg har funnet et bilde

i Festskrift – 50 år- Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund avd. 68 -Larvik

Etter at jeg la ut dette bildet på larviksgruppa på Facebook, lot ikke resultatet vente på seg, og nå skulle alle guttane på Maskinverkstedet være identifisert.


Foran fra venstre: Ragnar M. Pedersen, Leon Paulsen, Kay Jansen, Olaf Rauan, Peder Kristiansen, Kristian “stubben” Olsen.
Bak fra venstre: Fredrik Thorkildsen, Leif Aas Hansen (Fæver’n), Bjørn Olsen, Svein Bredahl (praktiakant), Birger Kaupang, Frank Olsen, Svein E. Holbein, Sverre Hansen Næss (Kjosen) og Trygve Andreassen.

En spesiell takk til Steinar Nyland.

Dette bildet har jeg hatt i denne tråden tidligere. Jeg etterlyste da navn på mennene på fotoet, men fikk liten respons. jeg har nå etter forslag fra Roy Olsen også lagt bildet inn på FB i “du vet du er fra Larvik”.

Her fikk jeg etter kort tid navna på alle 20 (mangler noen fornavn).
Her er navna: Nedereste rekke fra venstre Nils Stensvald (fra Østre Halsen), Einar Anthonsen (Svarten),Oskar Kristiansen, Åge Andresen (fra Rekkevik), Ragnar Ingebretsen (fra Steinsnes) og Ole Henry Hansen.
Bak fra venstre: Johnny Østerberg, Kristian Kristiansen, -— Ingebretsen, Rolf Bærug, Sverre Eide (bodde på Gloppeskogen), Trygve Klock, Werner Jaersen, Sigvart Greaker, Anker Løkke (bodde på Ø.H., min far), Rolf Berge, -— Evensen (delvis skjult), Ole Andersen og Asbjørn Andersen.

Inger-Helene, dette skal ikke være lett. Det må ha sniki seg inn et par feil på lista di:
Ifølge Steinar Nyland er navnet på nr. 2 bak HENRY Kristiansen, og ikke Kristian, så det er nok en skrivefeil.

I fremste rad er det 7 personer, men du har bare med 6. Det er nok han mot høyre som sitter litt bak de andre som har skapt uorden i rekka og ikke blitt med i din oversikt. Han må med som nr, 6.

Line Grimstad sier på FB: Ja, det er riktig at nr 3 [fra høyre] sittende ( med capsen bak-fram) er Åge Andresen fra Rekkevik. Han er pappaen min, men lever dessverre ikke lenger.

Da skulle forreste rekke være:
1. Nils Stensvald (fra Østre Halsen), 2. Einar Anthonsen (Svarten), 3. Oskar Kristiansen, 4. Kristian Karlsen, 5. Åge Andresen (fra Rekkevik), 6. Ragnar Ingebretsen (fra Steinsnes) og 7. Ole Henry Hansen.

De som er bekreftet av nære familiemedlemmer på Facebook er følgende:
Einar Anthonsen, Oskar Kristiansen, Åge Andresen, Sverre Eide og Anker Løkke.

Litt av et puslespill…

Hei Roy! Takk for at du rydder opp i mine feil. På fotoet over er Ragnar Ingebretsen som du ganske riktig påpeker ikke med i min oversikt over de i fremste rekke. Jeg valgte å nevne Ragnar med i de som står bak, men det er bedre å plassere ham som nr. 6 foran. Ragnar Ingebretsen bodde på Steinsnes. Han var ungkar. jeg husker ham godt.
Dessverre har jeg, som du skriver,rotet med fornavnet til nr. 2 bak.
Ja, jeg opplevde det som litt av et puslespill på FB, men du verden for en respons det ble og til slutt kom alle navna på plass. Helt utrolig!

Jeg har ryddet i diverse avisutklipp idag. Blant mye annet lå en artikkel Alfred, Fram og Torstrand skrevet av Roger W. Sørdahl. Artiklen sto i ØP 12. mars 2012. Jeg har lest den flere ganger og hver gang kommer minner fram om fars store “kjærlighet” nettopp til Alfred,Fram og Torstrand.
Vi har hatt to bilder i tråden her av arbeidere ved Alfred Andersen, maskinverkstedet og vindusavdelingen. Sørdahl hadde flere bilder i tilknytning til artikkelen. Jeg velger å ta meg den frihet å legge inn et bilde av en arbeidsgjeng. Kun et navn er nevnt, ytterst i 2. rekke til venstre sitter Meier Ellefsen. Kjenner du flere på bildet Dagfinn?

Er det noen som har peiling på Spjotsoddbrua i Kviteseid i Telemark. Det er visstnok i år 50 år siden brua sto ferdig – men lokalbefolkningen sier at den aldri ble offisielt åpnet! Dette er det en gjeng entusiaster som nå vil forsøke å gjøre noe med – altså rett og slett en offisiell åpning av Spjotsoddbrua!
Kjenner noen i LINF til dette, eller om det finnes papirer i arkivet hos nåværende NLI der det kan stå noe om akkurat dette. Skulle jo tro at noen av de som var med på å bygge denne “Alfredbrua” vet noe omkring dette…
Takknemlig for snarlig svar!

Jeg har ikke noe svært oppklarende svar til deg, Janke, men min gode venn Øyvind Grøn, kom med et tips etter at jeg hadde luftet problemet med ham. Det er jo ikke mange arbeidere å spørre, tilbake fra denne tiden på Alfred, så det mest nærliggende, forteller Øyvind i en mail nå på mårrakvisten, er å ta dette opp med Statens Vegvesen i Telemark Fylke.
Det var nok de som sto for prosjektet den gang.

Takk for svaret, Jan Einar! Det var jo en idè som kan prøves.

Hos Alfr. Andersen ble det laget stolpebeslag for telefon og telegraflinjer ifølge et avertissement i Larvik Morgenavis sommeren 1955.

Fra vår oppvekst var det akkurat som om Alfr. Andersen og bruer var ett og det samme.
Karmsundbrua er en av bruene som vil bli knyttet opp mot Larvik og Alfred “til evig tid”.
Klippet denne gang er hentet fra Larvik Morgenavis den 14. mai 1955. Her fortelles det bl.a. at arbeidet med brua ble startet i 1953 og at den ville bli åpnet for trafikk i september 1955 (men ble altså offisielt åpnet først en måned senere).

Wikipedia forteller om brua:
Karmsund bru er en buebro på Europavei 134 som forbinder øyen Karmøy med fastlandsdelen av Karmøy kommune og Haugesund. Broen som går over Karmsundet, ble åpnet 22. oktober 1955, og er en av de få bue-/klingete stålfagverksbroer i Norge. Broanlegget kan betegnes som et resultat av stor ingeniørkunst. Broen gjorde Haugalandet til «ett rike» ved at Karmøy fikk fastlandsforbindelse. Broens lengde er 691 meter, og største spenn er 184 meter. Seilingshøyden er 46 meter, og broen har i alt 37 spenn. Broen ble åpnet av daværende kronprins Olav.
(Men Wikipedia sier ikke hvem som bygde brua!)

Undertegnede var skolekamerat med Per Sørhus. Faren til Per var Hans (?) Sørhus. Han var overingeniør på “Alfred” og var en av konstruktørene av brua. Jeg husker at han var på inspeksjon i Haugesund ei tid sommeren 1955 da brua blei bygd.

I 1956 var det en OVERINGENIØR HANS SØRHUS som bodde i Skogstredet 1.

Hans Sørhus med familie bodde rett ved Bøkeskogen. Sønnen het forresten Per Ole. Like ved bodde familien Ekenes med enda en klassekamerat til meg.

Alfred Andersen var en stor arbeidsplass i Larvik i mange år. Jeg husker godt at Karmsundbrua ble bygget. Det var mange avdelinger hos “Alfred”. Min far var ansatt ved vindusavdelingen, men han hadde mange kjente fra “Alfred” som jobbet som reisendemontører Kanskje noen kjenner til disse montørene som reiste rundt og monterte bruer og høyspentmaster blant annet.

Forrige dagen mottok jeg en mail fra LINFvenn og forfatterkollega Ivar E. Stav, som inneholdt en artikkel i Vegmuseets årbok for 2015. Tittelen lød slik:
“På sporet av den tapte riksveg 50. Ferdaminne Oslo – Trondheim 2012, med 30-modell Ford til 50 års russejubileum”
I artikkelen tar Ivar oss med i sin gamle A-Ford og inn i en vesentlig roligere og triveligere tid, hvor ting ikke gikk så raskt og man hadde tid til å stoppe å se seg omkring.
Mens jeg satt og leste reiseskildringen, ser jeg med stor glede at også vår by og vår industriherre, Alfred Andersen plutselig dukker opp blant Ivars observasjoner. Ikke var han i kulissene, neida han var midt i veibanen.
Skulle du være så heldig en dag du har god tid, forsøk å finne riksveg 50, der den en gang passerte Ringebu. Forsett nordover slik du ser på kartet fra 1955.

Ikke lenge etter Ringebu dukker elva FRYA opp. For å komme over, er det nok en fordel å benytte bru. Og da mener jeg den gode gamle brua som ble bygget hos Alfred Andersen. Det kan nok hende at du trenger litt hjelp av en lokalkjent, for å finne fram (??)

FRYA BRU, en skikkelig nostalgisk perle.

… og skiltet forteller nesten alt det vi trenger å vite!

Ja, den tålte jo sikkert med god margin vekten av den tids tungvektere på veiene, også.

Nybrua ligger rett nedenfor, men den gamle hadde da mer særpreg, ikke sant!

(Kilder: KNAs veibok for 1955 og Ivar E. Stav som velvilligst også har delt sine egne bilder!)

Leste jeg lokalkjent – på Frya lå det for mere enn 65 år siden et lite sagbruk hvor min far arbeidet. Familien bodde like ved elva Frya. Da har jeg kanskje gått over brua også på vei til folkeskolen, som lå (langt) oppe i lia!

Alfr. Andersen. mek. Verksted & Støberi A/S het bedriften i mange, mange år. Hva som ble støpt vet jeg lite om, men her følger et fotografi fra en slik støpeprosess.
Bildet er fra tidlig 1950-tall og her kjennes kun mannen helt til høyre på bildet, nemlig Rolf Norin.

Bildet er utlånt av Audun Norin.

I kveld fikk jeg en mail fra en gammel klassekamerat, Øyvind Grøn, som med historie hos Alfred tilbake til 1965, kunne fortelle bl.a. dette: …

“Etter min inntreden var det lite som ble støpt.
Bygget som heter støperiet står fremdeles. I dag er det Åge ( Domus ) Kristoffersen som leier det og bruker det til bilreparasjonsverksted.
Jeg greier ikke å se hva som blir støpt på bildet. Det ble støpt en del materiell til mastelinjene til jernbanen, diverse verktøy, utstyr til hvalfangsten eks harpuner.
I min tid støpte vi kabelhoder til hengestengene til hengebroer. Hengestengene er de som bærer kjørebanen.
Denne støpeprosessen er en omstendelig prosess som jeg kan en del om. Vi støpte hengestenger fram til ca 2000.”

Dette var mye nytt for meg, og sikkert også mye nytt for de fleste av dere andre også!

Det var kanskje flere familier som tidligere bodde inne på det som i dag er bedriftens område. Jeg kan i dag imidlertid ikke se at det er mere enn et beboelseshus igjen. Er det noen som kan noe om dette husets historie?

Den 9. apr 2012 la Jan Einar ut et oversiktsbilde av bedriften og der ser en muligens dette huset som en gang var hvitmalt?
Med dagens utvikling av bedriften lever det kanskje på lånt tid?

Etter at Alfred Andersen hadde kjøpt Furuholt av F.W. Treschow i 1902 for å oppføre verkstedet, bygde han seg en villa på eiendommen. Det var et riktig staselig hus som dessverre ble modernisert etter en del år, og fikk utseendet det har i dag. Jeg tror huset har fungert som kontorbygg etter at folk flytta ut.
Det var to hus til til venstre for det på bildet. Furuholt vestre ble utskilt fra Furuholt i 1903 til en sønn, Alfred Georg Andersen, som oppførte en villa der.
I 1909 ble det utskilt nok en parsell på stedet. Denne fikk navnet Furumo, og Andersens eneste datter, Matilde Pernille Louise, gift med Ole Persen satte opp en murvilla der.
Blant folk på Torstrand var det disse tre husene som gjerne ble omtalt som Furuholt i min oppvekst, selv om det egentlig var navnet på hele den første delen av industriområdet. Adkomsten var fra Yttersøveien (gårdsveien), rundt 150 m inn fra Tjøllingveien. Furuholt var utskilt fra Undersbo og fikk bnr. 5 (1/5).

Alfred Andersens villa med opprinnelig utseende til høyre, Furumo til venstre.

Godt dokumentert Roy, her har det nok vært snekra litt opp igjennom åra!

Det ble en feil i bildeteksten over, men den får jeg ikke rettet opp. Huset til venstre for Andersens villa er Furuholt vestre!

For noen timer siden delte Arne Limkjær noen bilder av brua over Bergsvannet i Hof, litt sør for Eidsfoss. med lesere på Facebook. På forespørsel var Arne meget villig til å dele sine bilder med oss her i LINF.

Det viser seg nemlig at brua han tok bilder av en gang hadde vært vår egen GLOPPE BRU.

Husker dere forresten den gamle Gloppe bro, som vi ser til høyre på dette bildet fra 4. mai 1958?
Den ble satt opp etter en storflom i Lågen i 1927, da deler av den den gang gamle brua forsvant med de enorme vannmassene.

Vår nye Gloppe Bro som førte Riksvei 50 over Lågen, ble tatt i bruk i 1958. I stedet for å “kaste” den gamle brua, fant man å kunne benytte den som midtseksjonen i ei bru over Bergsvannet i Eidsfoss.

Den røde brua, blir den ofte kalt

Alt dette er jo vel og bra og i tillegg viser det seg ar denne brua ble levert av vår egen A/S Alfr. Andersen!

Annonse