I registeret finner du stikkord til alle emner i Sonen. KLIKK HER og se alle de spennende emnene vi har i denne sonen

Larviksmann førte kongetoget til Hamar 9. april 1940.

9. april 1940 står fortsatt som sterke minner i svært mange nordmenn sinn. Fortsatt lever det mange som kan fortelle om deres erindringer fra denne dagen. Her om dagen kom jeg over en spennende historie akkurat fra denne dagen. En historie med en Larviksmann i ”førersetet”. Jeg synes dette var så bra at jeg vil la andre LINF-lesere få ta del i en sikkert glemt beretning…

Larviksmannen og Liagutten, senere pensjonert togfører Ivar Iversen (en gang bosatt i Treschows gate 10) var en av dem som virkelig deltok i hendelsene den 9. april 1940. Det var nemlig han som var togfører på ekstratoget som førte kongefamilien, Stortinget og Regjeringen fra Oslo Ø. og til Hamar i de tidlige morgentimene denne dagen.

Iversen var oppvokst i Larvik og hadde vært ved jernbanen her i byen til en stund før krigen. Da ble han imidlertid overkonduktør i Oslo. Det var denne stillingen han hadde om morgenen den 9. april.
Meningen var at han den dagen skulle føre et helt vanlig tog fra Lillestrøm, men da han kom ned på Østbanestasjonen i 5-tiden, var det allerede klart at det ikke var snakk om å opprettholde vanlige ruter den dagen. Han fikk beskjed om å holde seg klar for å føre et ekstratog opp til Hamar. Da så kongevognen ble koblet til som siste vogn, forsto han hva det gjaldt.
Han fikk beskjed av Statsbanenes generaldirektør at han ikke behøvde å ta billetter av passasjerene denne gang, og når alle de celebre passasjerene var kommet på, kunne han ta på vanlige folk til toget var fullt.
Klokka 07,23 viftet Iversen med det grønne flagget, og toget la ut på sin uvisse ferd. Alt gikk imidlertid normalt til det kom fram til Lillestrøm. Der måtte det stoppe på grunn av flyalarm. Alle passasjerene fikk ordre om å gå i dekning. Det var angrep på Kjeller.
De gikk i dekning, men alle forble rolige og avballanserte. Man kunne ikke se på dem hvor farlig situasjonen var. Etter at toget hadde startet fra Lillestrøm igjen, ble Iversen oppmerksom på et fly som fulgte toget. Kongen ble informert, men overlot det helt til Iversen å avgjøre hvordan man skulle forholde seg.
Det ble kjørt videre i samme fart.
Det kom stadig på nye passasjerer. Mange hadde vært på vei sydover, men da de fikk greie på at krigen hadde brutt løs, ville de gjerne hjem igjen.
Etter Eidsvoll var det igjen et tysk fly som fulgte toget. Kong Haakon ville imidlertid ikke stoppe, men Iversen måtte holde seg i nærheten i tilfelle noe skulle skje. Det var merkelig at ikke flygeren gjorde tegn til å angripe. Han visste vel ikke hvem han fulgte. Men kringkastingen hadde meldt at kongetoget hadde kjørt nordover, og på stasjonene sto det barn med norske flagg og vinket til toget.
Dette viser hvor naive nordmennene var til å begynne med. Denne radiomeldingen inviterte faktisk tyskerne til å utslette hele toget, eller i hvert fall å ta de prominente passasjerene til fange.
På tross av dette, toget kom vel fram til Hamar, og dermed var Iversens jobb unnagjort. En del rutinearbeid gjensto for Larviksmannen, og så forhørte han seg om når neste tog gikk ned til Oslo igjen. Via et militærtog og et godstog, kom han til slutt hovedstaden med ”lokalen” fra Lillestrøm. Han så bare tyskere en gang på veien.
Dermed var hans ”9. april” over.
… Og som den sindige jernbanemannen han var, noterte han følgende i sine papirene;
”Ekstratog til Hamar. Avgang 7.23. Kortere opphold på Lillestrøm. Ankomst 11.10. Passasjerene brakte med seg litt håndbagasje.”

(Om jeg ikke tar mye feil, var Ivar Iversen 40 år i 1940.)
Kilder; Avisutklipp fra ukjent avis.

Vist 628 ganger. Følges av 7 personer.

Kommentarer

Bra, Jan Einar. Dette er spenennde og viktig stoff.

Jeg finner en Iver Iversen i Treschows gate 10 i Larvik i 1910. Han er født i 1892 og er sliberiarbeider.

I Treschows gate 2 finner jeg Ivar Iversen, født 13. januar 1897, og bodde hos sine besteforeldre Iver Andersen og Inger Andersen. I huset bodde også hans onkel Ivar Iversen, født 1889.

Ivar Iversen var født 16.12.1892 i Fritzøebakken 8 på Langestrand og døde i 1967. Foreldrene var Hans Iversen 1846-1922 og Berte Andrea Hansdatter f. 1850. Besteforeldrene var Iver Hansen 1812-1892 og Fredrikke Kjelline Hansen f. 1824. Så vidt jeg kan se, er Iver Andersen som er nevnt som bestefar feil. De bodde senere i Treschowsgt. 10, på Langestrand.
Mvh. Einar

Denne aprildagen hadde Iversen, som vanlig ruslet hjemmefra mens de aller fleste fortsatt lå godt inntullet i sine senger. Nede ved Karl Johans gate gikk flyalarmen. Kort etter ble han stoppet av 2 konstabler, som spurte om han ikke hadde hørt alarmen. “Du må søke dekning”, hadde de sagt. – “Jo” svarte Iversen, han hadde hørt alarmen. “men jeg skal på arbe`. Hvorfor tror dere ellers jeg er ute for i uniform på denne tida av døgnet?”.
Da han overtok det som senere ble kalt “kongetoget”, besto dette av sju boggivogner (3. klasse) og til slutt kongevognen. I denne bakerste vognen ble bl.a. følgende passasjerer “installert”; Kong Haakon, kronprins Olav, kronprinsesse Mârtha, så også Ragnhild, Astrid og Harald. De var bl.a. sammen med major Østgaard. Passasjerene hadde som nevnt med seg kun litt håndbagasje. De hadde nok ikke regnet med at de skulle være borte i 5 år !
Selv om det akkurat denne “anderledesdagen” ikke skulle innkreves billetter, gjorde Iversen på korrekt jernbanevis sine normale visitering av vognene.
I NSB raporten fra denne dagen står det, ifølge Iversens uttalelse; at togsettet tok av fra Østbanen kl.7,15. Mens Iversen fortalte at først kl. 7,23 var alt klart for vifting med det grønne flagget og toget kunne sakte forlate Østbanestasjonen.

Toget hadde blitt stoppet på Lillestrøm stasjon pga flyalarmen. og et stort tysk fly passerte området i “bedagelig tempo” og før det forsvant mot Kjeller. “En liten norsk maskin gikk opp og fløy mot tyskeren som en sint veps”.

Trolig var det et annet fly som Iversen ble “konfrontert” med av andre jernbanefolk på sin vei hjemover senere på dagen. Det hadde blitt omtalt som det “store røde kors-flyet”, men var ikke merket med noe “rødt kors”. Det hadde vært merket med det store sorte tyske jernkorset og var på vei mot Raufoss.

Rundt 1965 har antagelig Ivar Iversen vært bosatt i Sofies Gate i hovedstaden. Hans arbeid hadde som antydet sitt utgangspunkt fra den gamle Østbanestasjonen.

Dessverre Ole så er det mange feil i folketellinga 1910. Når det er sagt tror jeg at “din” Ivar Iversen f. 13.01.1897 som bor (i flg.f.tellinga )1910 i Treschowsagte 2 hos sine besteforeldre er rette Ivar Iversen som førte kongetoget i 1940.
Denne Ivar Iversen var født 13. januar 1900 i Larvik. Hans foreldre var stasjonsbetjent (jernbanen) Nils Thorvald Iversen og hustru Klara Josefine (f. Svendsen). De bodde i Buggesgate på Torstrand. Jeg har funnet to andre søsken av denne Ivar; Sverre født 21.07.1897 og Sigrid f. 24.03.1903.
Ved folketellinga i 1910 var begge foreldrene døde. Moren døde 19.09.1907 bodde ved dødsfallet i Stensgate 4 i Larvik og var enke etter stationsbetjent Nils Thorvald Iversen.
Ivar Iversen f. 13.01.1900 bodde hos sine besteforeldre. Sverre og Sigrid bodde i Schleppegrelsgate 21 som fosterbarn i 1910 hos Anna Louise Svendsen f. 1846 i Hedrum sogn.
Tilbake til Ivar Iversen: Jeg har slått opp på nettstedet begravede i Oslo. Der fant jeg: Ivar Iversen født 13.01.1900, død 06.05.1983, begravet 28.06.1983, Nordre gravlund i Oslo.

Der fant jeg: Ivar Iversen født 13.01.1900, død 06.05.1983, begravet 28.06.1983, Nordre gravlund i Oslo.

Jeg reagerte litt på akkurat dette, Inger-Helene, nemlig hvorfor det gikk nærmere to måneder fra han døde til han ble begravet…

Jeg ser at Aftenposten i sitt arkiv fra 9 apr 1965 har en artikkel om overkonduktør Ivar Iversens ferd til Hamar samen med Kongen 25 år tidligere. Hvis noen har tilgang til Aftenpostens arkiv så heter artikkelen Med Kong Haakon i ekstratog.

Takk Janke for din observasjon. Ivar Iversen døde 05.06.1983 altså 5. juni 1983!! Beklager feilen.

Nå har jeg grublet litt i løpet av helgen og tror jeg jeg må komme med en “presisering” =;)

Etter å ha bladd meg igjennom heftet med “Fortegnelse over Gader i Laurvig” fra juni 1885, kommer jeg fram til at Fritsø-Bakken tilhører Larvik “sentrum” og ikke Langestrand, som vi kanskje naturlig ville tenke. Der ligger de to gatene Nedre Fritsø-Gade og Øvre Fritsø-Gade. Fritsø-Bakken finnes ikke som gatenavn idag.

Treschowsgate antar jeg er av nyere tid, og anlagt etter den voldsomme bybrannen i 1902. Også denne ligger i Larvik sentrum.
Begge tilhører det vi kaller Bøkelia.

Takk for oppretting av Folketellingen 1910 og opplysning om artikkel i Aftenposten. Hvilke fantastiske ressursen vi har her i Linf!

Da får jeg ta meg av den manuelle jobben, og legger ut en kopi at det som sto i Aftenposten 9. april,1965 om Kongetoget og Ivar Iversen:

Det var artig lesing, “onkel” Ivar var fetter av min far og som guttunge var jeg med på flere båtturer med utgangspunkt Slependen med Ivar og sjekta.

Det er nesten utrolig, men historien vil fortelle at det ikke bare var en mann fra Larviks distriktet med toget denne dagen. Fra Helene Braathen på Nanset har jeg vært så heldig å få lov å sitere et brev hun sendt til Kong Harald i år:
“Deres Majestet Kong Harald. I forbindelse med 75-års markeringen av krigsutbruddet i Norge den 9. april 1940, er det en liten hendelse som kanskje kunne være av interesse for Kongen å høre om. Jeg tror ikke den er omtalt noen andre steder.
Da kong Haakon med regjering måtte forlate Oslo på veg til Elverum, var min onkel, Paulus Irgens Odberg, som da var medlem av Stortinget, med i følget. Han var kommet fram til en gård og var blitt anvist en seng han skulle få overnatte i. Da Kong Haakon litt senere kom til samme sted, var det ikke flere ledige senger, og min onkel tilbød kongen å ovrta den sengen han selv var blitt tildelt. Kongen avslo, med den begrunnelse at han kunne sitte i en stol og sove.
Da det led litt ut på atten, kom kongen til et annet resultat og spurte om han kunne overta den sengen likevel. Da kom svaret: “De kan ta min seng, Herre Konge!”
Denne historien forteller meg om en konge som var utstyrt med ekte uselviskhet og medmenneskelighet og som kan stå som et lysende eksempel på en konge som virkelig sto solidarisk med sitt folk."
Larvik 13. april 2015.
Med vennlig hilsen Helene Braathen.

- – - Under ser dere svarbrevet som H. M. Kongens privatsekretær sendte fru Braaten.
Annonse