I registeret finner du stikkord til alle emner i Sonen. KLIKK HER og se alle de spennende emnene vi har i denne sonen

Hovedbyen

Roy Olsen har oppretta denne tråden om det som vi i “mi tid” alltid kalte Hovedbyen, ikke Larvik sentrum. De flotte bildene til Roy av folk og bygninger bringer fram minner og mange kommentarer. Det er litt tvil om avgrensinga av Hovedbyen. Jeg oppfatta Hovedbyen som en bydel på lik linje med Torstrand, Langestrand, Byskogen og Nanset, som riktignok lå i Hedrum. Da blir det ulike strøk i hovedbyen som Bøkelia, Jegersborg og Steinane, Karlsrorønningen og kanskje Feyerrønningen, Bryggene og Storgata og Prinsegata. At Torvet og Lilletorvet lå i Hovedbyen var ingen i tvil om. Centrumgården ligger midt i Prinsegata. Kanske går det å si at de som gikk på Romberggata skole bodde i Hovedbyen.

Ulf

Hus i Sigurds gate ved rutebilstasjonen. Våren 1976.

Vist 6577 ganger. Følges av 29 personer.

Kommentarer

Viser kun siste 30 kommentarer — vis alle 305 kommentarer

To hus på oppsiden av Baker Gundersen i Greveveien på venstre side var det en moske for mange år siden så er vel den noen tenker på . det var også ett gult murhus så må være det som blir forvekslet med Gundersens Bakeri.

Kanskje det, Reidar N. Ikke umulig…

Islamsk kulturforening leide lokaler i sidebygningen i Greveveien 17 etter at de måtte flytte ut av lokalene i Prinsegata. Det var altså ikke i Greveveien 15 de holdt til. Det kan være flere hus med samme farge i en gate, og dermed som angivelse lett føre til misforståelser.

Mener også det var ett tørr lager for gamle samvirkelaget som var i Larvik en gang i tiden eller om det tilhørte den hjørne butikken som var på oversiden av dette huset.
Mener det var en dagligvare butikk på hjørnet der :)

Da stemmer det jo da at det var 2 hus på oversiden av Baker Gundersen :):)

Snildal hadde kolonialforretning på hjørnet, om de brukte det som tørrlager vet jeg ikke, men det var en annen grossist ellercagent som hadde lager der. Hvem husker jeg ikke. Trodde “kopraen” hadde lager påmLangestrand eller ved slakteriet i Prinsegaten.

Her tror jeg at jeg må komme med noen opplysninger angående Greveveien 17. Sidebygningen ble oppført av Nils Allum i 1934 som trevareverksted, et verksted han drev til sin død i 1963. Etter dette har det vært ulik aktivitet der. Larvik Samvirkelag har ikke hatt utsalg eller lager i dette området av byen. Men det lå en kolonialforretning i hjørnebygningen Eriksgate/Greveveien med ulike eiere opp gjennom årene og siste eier var Ingebjørg Haugestøl som drev fram til midt på 1980-tallet.

Jeg lider ofte av en altfor aktiv nysgjerrighetssans. For noen uker siden leste jeg i ØP (byrunden) at en dame søkte etter opplysninger om Larvik Cafe og Middagstevne og en kurvmaker Syversen som skulle ha holdt til i Sigurds gate 3. Da begynte mine “små grå” og lure på hva dette kunne være. Det jeg kunne komme på i Sigurds gate 3 fra min barndoms/ungdomstid var bokhandler Preutz. Jeg tydde til Folketellinga 1910 og den kunne fortelle at det den gangen var det hotell og modeforretning i bygget. Dette var nytt for meg.
Det var hotellvert Frithjof Georg Hansen f. 1873 i Larvik og hans kone og barn som bodde i og drev hotell der. Familien hadde 5 barn hvorav 3 var født i Amerika. Frithjof hadde bodd flere år i Amerika hvor han hadde drevet som tapetserer. Det hadde vært hotelldrift i bygget flere år da Frithjof kom hjem og overtok etter sin mor i 1909. Fortettes senere.

Du er inne på noe bra her, Inger-Helene.
Kurvmager H. Syvertsen var blant flere næringsdrivende som holdt til i Sigurdsgate 3.
Jeg legger ved et bilde, hvor dere også ser at det henger en kurv/flisefat på utsiden !

Sigurdsgt 3. Kurvmager H. Syvertsen. Utlånt av Turid Kjærmann Jensen. Jan Einar Bredal fotosamling.

Flott bilde av kurvmager Carl Hartvig Syvertsens forretning i Sigurds gate 3. Denne gården kjøpte Syvertsen i 1911 (skjøte 23.juni 1911.) Ved folketellinga i 1910 finner vi ham i Kongensgt. 22. Vi får opplyst at han er født i Kristiansand i 1869. Han har hustru og 3 barn boende hos seg. Den eldste av sønnene Hartvig Eugen, født 1893 i Larvik er kurvmagerlærling.
Ved folketellinga 1900 er H. Syvertsen bosatt i Kristiansand hvor hans yngste sønn Frits er født i 1895.
Sigurds gate 3 selger han i 1918.

Da Hartvig Eugen ble døpt i 1893 var en av fadderne Amalie Lausen. Ved folketellinga 1910 bodde en datter Dagny Fredrikke Lausen hos ekteparet Syvertsen. Carl Hartvig Syvertsen og Amalie Lausen er antakelig i sitt annet ekteskap i 1910. Det jeg finner interessant her er at enke Amalie Lausen drev kurvmagerforretning i Oscars gate 2 ved folketellinga i 1900. Syvertsen drev sin forretning i 1900 i Kristiansand. I 1910 har de slått sine pjalter sammen og har forretning i Kongensgate 22.

I Norges Handelskalender 1938-1939 finner jeg følgene: Larviks Kurvfabrikk. 1908, (H. Syvertsen), kurvfabr., galanteri- & kortev., Kongensgate 23.

Jeg fortsetter med Sigurds gate 3. Jeg skrev om hotelldrift i 1910 for et par dager siden. I dag vil jeg gå helt tilbake til 1875 .Det er lenge siden og kanskje lite interessant for de fleste. Folketellinga 1875 forteller at stadsveier og ølutskjænker Anders Hansen født 1825 i Qvelle sogn holder til her. Hans kone het Inger Hansen og var født i 1845. De hadde sønnene Jens Hartvig Adolf f. 1870, Carl Marinius f. 1871 og Frithjof Georg f. 1873. Det hørte 5 tjenere/tjenestepiker til husstanden. Dessuten var det to svenske (matroser) tilreisende til stede.
En stadsveier var en tjenestemann som skulle kontrollere at det ble brukt riktig mål og vekt i byens vareomsetning. Ved innfartsveiene til byene lå det veiehus og vekter der varene ble kontrollert.

Nevner i farten at i tlf-kat for 1933, finner jeg Larviks Kurvfabrikk ved H. Syvertsen i Kongens gt 31. På den tiden med telefonnummer 1231. (Legg også merke til at jeg skrev det gode gamle KONGENS GATE!)
Mens så tidlig som i mai 1912, fant ingen av de nevnte kurvmenneskene “det økonomisk ansvarlig” å ha lagt inn denne nymotens unødvendighet!

Jeg holder meg i Sigurds gate 3 fremdeles. I kirkebok for Larvik er Hotelleier Anders Hansen ført inn som død den 22.apr. 1885. Dødsårsak Ftitis. Ved folketellinga 1885 noen uker senere finner vi Enke Inger Hansen født 1845 i Brunlanes hotelleier i Sigurds gate 3. Hun har nå 5 sønner. Alfred Johan f. 1876 og Harald Godfred f. 1878 er kommet til etter folketellinga 1875.
Hun har følgende i sin tjeneste:
Elise Eriksdtr. f. 1858 -husjomfru, Inger Marie Olsdtr. f.1827 – kokke, Laura Louise Bjering f. 1861 – cafejomfru, Martine Eriksdtr. f. 1870 – børnepige, Stine Andrine Pedesdtr. f. 1869 – syerske, Pernille Abrahamsdtr. f. 1858 – restaurationsjomfru og Anders Jørgen Jenssen f. 1868 -gaardsgut.

Jan Einar, jeg lurer på om kurvmaker H. Syvertsen er en og samme person eller om det er far og sønn. Jeg skal til Larvik i morgen (biblioteket). Kanskje kan jeg finne ut av det der. Takk for opplysningen fra tlf. katalogen.

Rivingen av den gamle brannstasjonen hører jo absolutt til her på Larvik i nær fortid. Det var vel dessuten mange av våre iherdige bidragsytere som ikke fikk det med seg – men slik så det altså ut for noen dager siden!

Klikk på bildene så får du de opp i et skikkelig format.

Foto: astridw

Takker O2, for bilder av den gamle brannstasjonen siste dager.
Jeg sliter litt med følelsene mine når det gjelder rivingen av dette huset. I følge uttalelser i ØP, hadde bygget ingen historisk verdi, om jeg forsto det rett.
Likevel, bygget skilte seg positivt ut i nabolaget følte jeg, hver gang jeg passerte.
Legger ved et bilde fra 1901, som jeg for noen år siden fikk låne av Audun Norin.

Staslig bilde Jan Einar og ved en tilfeldighet er det øverste bilde fra astrid og ditt tatt omtrent fra samme sted. En eller annen gang har en luring fått bygget på en etasje og ellers herjet litt med den flotte fasaden.

Får vel nesten være veldig glade for at det finnes godt med bilder som kan føres videre i generasjoner for byen vår rives jo ned år for år dessverre.

Årsaken til den ekstra etasjen på gamle brannstasjonen er vel at leiligheten over stasjonen BRANT OPP ! Mener jeg å huske. Te…..

I følge uttalelser i ØP, hadde bygget ingen historisk verdi, om jeg forsto det rett.

Den som kom med uttalelsen burde tvinges til å grunngi hva han/hun mener med historisk verdi. For mitt vedkommende ser (så) jeg Bøkkerfjellet med vakttårnet og Brannstasjonen som en enhet som var av de, trudde jeg, uforanderlige trekk i bybildet.

Jeg har sett deler av en video/film som ble laget i forbindelse med Larviks 300 årsjubileum i 1971. Kanskje jeg misforsto ordføreren fra den gangen, men jeg forsto ham dit hen at Larviktorg med husa rundt torvet var gått ut på dato. Alle hus rundt torvet burde fornyes! Det er vel noe som står igjen, men det gode gamle torvet er for lengst borte.
Nå er brannstasjonen jevnet med jorda, hva blir det neste?

Det er vel ikke så mange flere bygg en kan sette grabben i av bygg rundt torvet. Gamel Norges Bank er vel reddet av tingrett/sorenskriver (?), Larvik Rørhandel ble jo delevis leiligheter og i de andre byggene er det større og/eller mindre butikker som synes å greie seg bra.

Skulle kanskje ha postet dette i sona som vi har om torvet, men det får bli her.

Jeg synes nemlig at torvet kom seg etter at en fikk ut granitt-skivene. At den nye sklia er et funn fikk vi bevis for sist uke. Til og med de godt vante barnebarna fra hovedstaden fant sklia utfordrende. Etterhvert åpnet også de to kioskene med muligher for kjøp av is og kaffe. Det var mange både badegjester og fastboende med barn som samlet seg på torvet etterhvert!

Mindre enn 1 mnd etter at jeg skrev innlegget over ble jeg altså minnet om at utbyggerne i sentrum stadig har rivningslysten intakt. At der er alvorlig ment forstår en når en ser at skulpturen som stod på hjørnet allerede er fjernet,

Det er sikkert flere av dere som av og til er innom, som kan mye mere om Otto Büch-Holm og hans far enn det jeg kan.

Uomtvistelig er det imidlertid slik at Brannvaktsgate 5 i Larvik snart er historie. Jeg fikk Astrid til å ta noen bilder av bygget slik det framstår i dag – det ser ut til å være godt vedlikeholdt

Altså exit Büch-Holm gården

Bravo Otto,i mine ungdoms år,ble vi på veien til Rombergskolen, tiltrokket av en herlig lukt av ny- bakte saker.Og Inn i bakgården der var det at den deilige aromaen kom ifra. Jeg kan huske at vi hang i kjellervinduet i bakgården til bakeren forbarmet seg over oss,og ga oss et nybakt loff stykke! Det var stor stas å komme på skolen med fersk LOFF. Alle ville smake! Og vi lofftiggerne fikk en stjerne i boka hos medelevene.

Prinsegata mens den fortsatt fungerte. Jeg hilste på avisbudet Ida Isaksen, et kjent og kjært innslag i bybildet den gangen. Bildet tok jeg sommeren 1975.

Liv og røre i Prinsegata. Et herlig bilde fra den gang det bugnet med forretninger av alle slag.
.

Denne avfolkningen har gått så gradvis, siste gang jeg handlet der var i en klesbutikk som jeg ikke kommer på navnet på i farten. Tror det var sist på 80-, eller først på 90-tallet (muligens enda senere). Men glansdagene var vel på 60-tallet, husker aller best Unnebergs konditori med de deilige napoleonskakene, og så alle klesbutikkene (det var en masse av dem) og koselige Albert Bøe som alltid hadde sommersalg på kosmetikk og annet snacks..

-

Ravelli het butikken ….

Roy Olsen skrev i en kommentar på Facebook til dette bildet:
Jan Einar, jeg har forstørret opp originalfilen og ser følgende:
Like under politiskiltet henger to vimpler hvor det står tre bokstaver: P.., det ser ut som POT, men det kan umulig stemme. Så, et lite skilt som er uleselig. Videre gullsmed G. Bjørnerud, Barneklær, skilt med en stor B, “Norske Folk”, Fabrikkutsalget Jul A. Gundersen. Helt til høyre et parfymeriskilt hvor firmanavnet er klistret over. Helt øverst på samme side av gata, er det et stort skilt med Jotuns pingvin og teksten FENOM. Til venstre, øverst i Unneberggården har vi Larvik Tobakk, med tipping og soft-ice.
Bildet er tatt sommeren 1975.

Annonse