I registeret finner du stikkord til alle emner i Sonen. KLIKK HER og se alle de spennende emnene vi har i denne sonen

Typiske Larviksord og -uttrykk! Del nr. 3

Det er gledelig stor deltaking i diskusjonene om ord og uttrykk, og det har ført til at vår sikkerhetskopierer Janke vil ha en ny del med samme emnet. Det gjelder å ta vare på vårt verdifulle innsamla materiale for ettertida. Også om hundre, to hundre eller tre hundre år skal det være mulig å finne ut hvordan Larviksmålet var hos oss amatører. Arne Kjell Foldvik har skrivi ei bok om emnet, og der får vi ekspertisen sitt syn på saka. Tråden som Otto starta er en av de mest suksessrike i Linf sin korte historie.

Du finner lenke til Typiske Larviksord og -uttrykk! Del 2 på det utheva området i denne teksten.

Vist 13028 ganger. Følges av 30 personer.

Kommentarer

Viser kun siste 30 kommentarer — vis alle 1382 kommentarer

Prøvde å se om “sjemana” har vært nevnt før, men fikk ikke noe treff. Som landkrabbe må jeg bare melde pass, men andre kan sikkert si noe om betydning og bakgrunn for ordet?

Joda, Bjørn, sjemane var oppe i august 2010 under tråden Typiske Larviksord og – uttrykk del 1.

Sier dere “ille bra” – eller “ille dårlig” me’ mAkrell ida’ lenger?;) – (mitt favoritt utrykk;)

Til Theodor. Du har selvfølgelig rett. Jeg var så dum å skrive “sjemana” i søkerruta, ikke “sjemane”.

Til Elisabeth: Jeg opplever “ille bra” og “ille dårlig” som nokså østfoldsk, men kanskje de som bor i Larvik, har andre erfaringer?

Det sa de iallfall på Tjøme i gamledager. De sa vinDuuet og “husær du gutæne på Hvassær” også, – og det gjorde jeg!:)

Jeg er enig med Bjørn i at ille bra og ille dårlig hører til østfoldsk. Jeg kan ikke huske at disse utrykka ble brukt av oss på Østre Halsen. Vi sa husær (om det å huske/minnes), men vi sa guttane og guttær.

De sa foresten “hengeLaampe” om taklampe også. Nå er jeg så gammel at jeg husker dialekten fra før Oslofolk begynte å innvadere på Tjøme i 1950 årene.

På Torstrand brukte vi i hvert fall ikke ille på den måten i min oppvekst (1950-60-tallet). “Ille bra/dårlig” høres helt fremmed ut for Larvik. Sykt fremmed.

Det er jo ikke langt med båt fra Fredrikstad til Tjøme så det kan jo hende de adopterte noen utrykk fra hverandre. Jeg husker at fisker’ne i snekkene fra Fredrikstad leverte makrell på Hvasser. (VAssær). Dialekter er gøy! Vestfold er spennende, ikke minst Larvik.

Er det noen som har et typisk Larvik utrykk og avse? Helst i en setning?;)

Skal bare kjøpe meg et par “pælær”

Helt enig med Roy. Vi blei IKKE påvirka av Onsøyingane som var på denne sida og fiska. “Skal gjøre det i sta” og “det var møe bedre” er vi relativt aleine om, trur jeg.

Gøy!;))

Det er en rekke felles dialekttrekk mellom Østfold og Vestfold. Begge sider av fjorden hører med til det som språkfolka kaller vikværsk. Det er derfor svært sannsynlig at det er flere likhetstrekk jo kortere veien er over fjorden. Vann var jo i gamle tider det viktigste bindemiddelet mellom landsdelene i ei geografi som ellers er temmelig tungvint å ferdes i (høye fjell, svære skogområder, tøft klima). Hvis du blar tilbake i denne tråden, vil du se at en gjenganger er troa på at Larvik har mange ord og uttrykk de er aleine om. Kjell Arne Foldvik, som er språkforsker og har skrevet en avhandling om larviksdialekta har vel ment at Larvik har få om overhodet noen ord og uttrykk som er enestående for den kommunen. En finner gjerne påståtte larviksord og -uttrykk i naboomåder som nedre Telemark, andre steder i Vestfold/Østfold/nedre Buskerud osv. Men undertegna har ikke bodd i Larvik på lenge, og kanskje vil noen si at jeg ikke helt vet hva jeg snakker om.
Det bør kanskje føyes til at det også er markante forskjeller mellom Larvik (søndre Vestfold) og Østfold. Tonefallet er annerledes. Østfoldinger, i hvert i Fredrikstad, (tenk på “Raymond”) har et tonefall som ikke er så veldig forskjellig fra det en hører sørover i Bohuslän. Østfold har dessuten langt færre diftonger (ei for eks) på grunn av nærheten til Sverige. En fra Fredrikstad kan si: Jeg fikk en sten i benet. Det må normalt hete stein i beinet i Larvik. Og Fredrikstad har uttrykk som “bælgøtt” om veldig godt, noe som ikke brukes i Søndre Vestfold.

Jeg har hele fem eller seks generasjoner fra Langestrand i Larvik. Noen av dem opprinnelig fra Tyskland og Danmark. Finnes det noe igjen i dialekten ord med Tysk eller Dansk opprinnelse?

Sjekka A-Å. Sånn jeg oppfatter den er det få vi er aleine om, men “ende” er kanskje ett slikt. “Han bor ende borti gata her”.

Mener Per Nyhus i Larvik fra A til Å støtter seg på Foldvik (og andre) som har kommet til at det er få særegne ord i Larviksdialekta, men Dagfinn har rett i at ordet “ende” i betydningen “like”, “rett” som i “ende bort i gata” ifølge boka til Per er oppført med spørsmålstegn etter, noe som antyder at man ikke har funnet andre steder uttrykket blir brukt. Et sånt spørsmålstegn står også etter forma “dørna” for døra. Ellers er jo dette med særegne uttrykk vanskelig, for det det fins jo faktisk også særegne ord og uttrykk med veldig lite bruksområde. Av og til kan en få inntrykk av at de bare brukes innen en familie. Noen har også bakgrunn i yrker. Det var vel det vi kom til med røbrær for gummistøvler, altså et uttrykk som visstnok hvalfangerne tok fra engelsk “rubber boots”.
Dansk og tysk opprinnelse har vi flere eksempler på i tråden om en blar bakover i tid. Det henger både sammen med nærheten til Danmark og Tyskland, men også til det faktum at de skandinaviske språkene har en rekke lån fra såkalt lavtysk (tyske dialekter opp mot Østersjøen og Nordsjøen). Man snakker om at bortimot 40% av vårt ordforråd kommer derfra. Det er ord som begripe, befinne, bestå, ankomme, anta osv. Noen av dem er omtalt i denne tråden også.
Når det gjelder danske lån, er det også flere. Ett vi hadde oppe for noen år siden, er ordet “det” som relativt pronomen, altså i betydningen “som”, sånn som i "Kjenner du han det står der? Det skal være det danske relative pronomen “der” som har blitt omgjort litt. Danskene sier jo og skriver: Han der står der.
Til Roy om “pælær”. Det har de i Østfold også. Jfr. Østside-gutten Drillo, som ofte går i og har fortalt om sine “pælær”.
Til Dagfinn om i sta(d) brukt om fortid: Nina Kristiansen, redaktør i publikasjonen forskning.no hadde for noen måneder siden en interessant artikkel om dialekter. Da tok hun opp fra egen dialekt, Øvre Eiker, vest for Drammen, nettopp bruken av i sta(d) om framtid. Hun nevnte også den litt spesielle bruken av mellom der den offisielle bruken er gjennom. Så den hadde hun også i hjemstedsdialekten sin.

Det var kanskje bare noe små barn sa, men jeg mener å huske at vi sa – Der fakka jeg deg, sa vi ikke det da?

Det sa vi i Oslo også….

Jeg tar en reprise på et pussig eksempel på hvor sterkt lavtysk har prega moderne norsk. Denne norrøne setningen (norrønt er skriftspråket til bl. andre Snorre, altså skriftspråket røft regna mellom ca. 900 og 1300) vil få skjønne i dag): Sutarinn talaði mjok hratt. Kanskje vil noen syns at talaði ligner på talte, og det er også samme ordet. Men resten? På hanseatertysk, som jo var lavtysk og som hadde stor innflytelse på norsk via Bergen og andre steder fra utpå 1300-tallet, het den samme setningen (med forbehold om noen stavefeil): De schomacher schnakte weldig fort. Her skjønner vi hvert eneste ord i dag.
(Noen forklaringer: ð er en såkalt “stungen d”. Den fins på islandsk i dag og også som lydskrifttegn. Det er den lyden britene har i th-en i father og danskene i d-ene i “rødgrød med fløde på”. På norsk er den som kjent borte nå. Sutarinn=skomaker. Jeg vil tro, men det er muligens en bløff fra min side at ordet kan ha bakgrunn i latin. Sutur betyr jo søm i medisinsk sammenheng, altså søm der for eks. et operasjonssår er sydd igjen. “mjok” betyr mye/veldig/svært og hratt med pustelyd i starten betyr fort/raskt. Det fins igjen i dialekter i dag. På Romerike (tror jeg og også andre steder) kan de si: Nå får du ratt se å komma, gitt!

Dette er veldig spennende Bjørn Høvik! Bokstaven ð som jeg nesten har sett på gaelic i Irland. Merkelig og spennende hvordan språk (og mennesker) har vandret!

Østfoldinger, i hvert i Fredrikstad, (tenk på “Raymond”) har et tonefall som ikke er så veldig forskjellig fra det en hører sørover i Bohuslän.

Jeg har kanskje nevnt det før, men jeg kom en gang tett innpå et konfirmasjonsselskap i Sverige nær Ørje. Jeg skulle ha meg en middag, som jeg fikk, men halve lokalet var leid ut til konfirmasjons-fest. Jeg satt altså og hørte på talene. På den tida var jeg mye i Trøgstad og var vel kjent med dialekten der. Festtalerne hadde etter mitt skjønn langt på vei samme dialekt som på norsk sida av grensa, med endel svenske ord, sjølsagt. Det sies også at “alle” langs grensa mot Norge har en normann/kvinne i familien, og tilsvarende på vår side.

Det er masse gjensidig påvirkning langs grensa. Offisielt svensk har jo bare to kjønn: intetkjønn og felleskjønn (som dekker hankjønn og hunkjønn – en mann och en kvinna – det er ikke noe ei i offisielt svensk). Men i områdene inn for midtre Østlandet har de hunkjønn (kanskje flere steder også for alt jeg vet). Noen husker kanskje den snodige svenske poplåten fra en del år tilbake: “Får’nte jag en kørv, så hupper jag i elva!” Elva er hunkjønn som norsk, ellers heter det elven på svensk. Lurer på om poplåta var fra Dalarna.

Jeg bor jo i Drammen og kan bekrefte at det i nedre uskerud er veldig vanlig å bruke mellom der det strengt tatt burde hete gjennom. Jeg jobbet i et transportfirma hjemmehørende i Mjøndalen ( Nedre Eiker ) og der hadde vi fordelen av å kunne årne billie vinterdekker mellom firma.

“Møe” blei nevnt som et ord Larvik kanskje var aleine om, men det vi nok ikke. Om en googler “møe”, kommer det opp ganske mange treff, selv om de fleste ikke er så langt fra Larvik. Det dreier gjerne en Grenland, men også så langt sør som Kragerø.

Er det noen andre steder enn i Larvik de sier: “Jeg skal gjøre det i sta” :-)

Jeg er medlem i en slik dialektgruppe på Facebook, den heter “Namdalsdialekt” og der legger vi ut det ene ordet rarere enn det andre som vi husker fra barndommen og aldri har hørt siden, og tror at det kun er i Namdalsbygdene de sa dette. Så viser det seg gang etter gang at de har/hadde de samme uttrykkene andre steder også, særlig i Nord-Norge i vårt tilfelle.

Vi hadde “i sta” om framtid oppe i tråden like ovenfor. Det brukes også i Øvre Eiker, altså i søndre Buskerud og dermed temmelig sikkert også andre steder utafor Larvik.

Av praktiske årsaker avslutter vi denne tråden siden den er blitt uhorvelig lang og fortsetter med ny tråd som da blir hetende

”Typiske Larviksord og –uttrykk 4”

OBS OBS OBS’
Hvor har det blitt av del 4???

Jo, jeg vet at Ablegøyer betyr spillopper. Et ord som var i “aktiv” bruk i min barndom (uten at jeg helt forsto hvorfor…) Og jeg vet at ordet trolig er en folkelig sammenblanding av abeløier (ape-løyer) og gøy.
Men så mye mer et trivelig ord det er dagens jæv..skap – fa..skap osv osv.
Tenk om vi kunne hørt komikerne (?) på NRKs “Latter” boltre seg i språkets rikholdige og allsidige meny. Tror ikke det hadde blitt så tomt og kjedelig, da?

Samtalen er stengt

Stengt av Janke M. (fredag 8. august 2014 kl 01).

Annonse