I registeret finner du stikkord til alle emner i Sonen. KLIKK HER og se alle de spennende emnene vi har i denne sonen

Vinterene i gamle dager. - - "Snøen som falt ifjor !"

Med uoversiktlige store snøfaner og høye issvuller i veien friskt i minne, ser det nå ut til at vinteren er på hell for denne gangen. Kanskje har det vært uvanlig mye snø i år, kanskje har det bare vært slik at vinteren var ekstra lang og kald. Vi har sutret og klaget over alt som kulde og snø har brakt med seg, men det var da vintere før også.
Tanken bak denne tråden er å dra fram minner om ”snøen som falt i fjor”! Kommentarene under de verste dagene dette året var mange, og en synes faktisk vi fikk ta til takke med det vi fikk og sa; ”Ille var`re verre, var`re før, var`re nå!”
Men snø i mengder har i alle år skapt vanskeligheter for det trafikale. Brøyteredskapene har tidvis vært dårlige, men likevel var de det beste som fantes den gang da. Kanskje dukker det opp bilder av disse redskapene som det ”moderne” mennesket har vært så avhengig av. Sikkert er det at det finnes bilder som viser litt av vinterens sider de siste hundre årene, både i byen vår og omlandet rundt.
At det tidlig måtte tillages reglementer for å få til den best mulige snøryggingen viser for eksempel denne forordningen fra Jarlsberg og Larviks Amt av 1915.

Forordningen forteller at snøplogene skulle opplegges om våren etter anvisning fra veivokteren. Et av disse stedene var det lille området som fikk tilnavnet ”Plauane”. Dette var et lite furuskogholt der Skiensveien ut fra Larvik tok av over Farriselva og hvor man den andre veien kunne kjøre bort til Farrisbåten, Nerlis hus, Kilen og Jomfruhalvøya. Dette bildet som jeg viser her, skal være helt tilbake fra 1896.

Her kommer et utsnitt av bildet over, hvor de store hestetrukkete plogene var anbrakt på vårparten, klare for ny innsats så fort snøen atter kom til området.

En tiårs tid senere, rundt 1905, finner vi fortsatt “plauane” liggende i “sommerdvale” ved det samme furuholtet.
Det finnes mange slike plasser, få av dem finnes i “bildeformat”, men noen vet selvfølgelig om noen av stedene, hvor plogene lå i de snøfrie periodene. Her er det fritt fram for å konnemtere og bringe fram nye bilder.

Vist 708 ganger. Følges av 11 personer.

Kommentarer

Jeg har ingen bilder,men på Staversveien,der hvor “møllebekken” går under veien,var det opplagsplass for vind-snøfangerne som skulle fange snøen fra Bensrød jordene,stedet ble kallet “plauane” av lokalbeboerne. Vinteren i år har vært “fæl”, det er den 3. snøvinteren på rad.Jeg møtte den Norske vinteren, i min pure ungdom i kortbukser,som invandrer fra scotland,(det var vanlig påkledning der)og frøys noe jævlig.Alle “kjærringane” i nabolaget forsøkte å forklare for min moder at man måtte kle bedre på ongane.Jeg fryser fremdeles om vinterane. Teddy.

Takk TEDDY, jeg har da faktisk hørt om skotske guttunger som ikke fikk langbukse før til konfirmasjonen. Ikke underlig at du er skadet for livet =;) – Håper nabokonene tok deg inn i varmen de verste dagene, inntil mor fikk gått til inkjøp at “Long Johns”, hjemmestrikkede strømper og epleknickers.

Kommer man til Norge vinterstid, ja da må man forvente kulde og snø.
Tor Bjørvik har latt meg få låne et bilde fra Gullerød, det er vel ved Jarteigen utenfor Tønsberg. Året er 1951 og vi har kommet så langt inn i det nye året, at kalenderen viser 1. april. Mannen ved døra heter Guttorm Lefsaker.
Dette året må etter bildet å dømme, også ha vært et godt snøår ! Skal vi tro på bildet, har det vært noen timers arbeid som ligger bar dette resultatet.

Jeg er vokst opp i Nord.Norge og da jeg var liten hadde vi masse snø.Vi kunne grave dype snøhuler og vi gikk på ski så si hver dag,Nå er vintrene i Nord-Norge forandret seg.De har hatt noen vintre med lite snø,men i år har de visst hatt mye snø.her i Bergen har det vært snø og regn om hverandre.Håper vi kan se mot vår nå.

På Triangelen (en trekantet åpen plass) like ved Bedehuset (nå Musikkhuset) på Østre Halsen lå trepauen som Glittumane og hestene brukte til brøyting på vinterstid i “opplag” i sommerhalvåret. Der hadde vi som småunger mange morsomme lekestunder nettopp i plauen.
Legger inn to bilder fra Rekkeviksgaten 8, Østre Halsen. Iflg. fotoalbumet er de tatt vinteren 1949.

Lågendalsruten hadde den 15. desember i 1925 hentet sine 4 nyinnkjøpte tyske FWD lastebiler/busser. Disse var av tysk fabrikat. Bilene ble kjørt “hjem” til Svarstad på et meget vanskelig vinterføre av Iver Høgsveen, Kristian Nårlien, Erling Skinnes og en representant fra firmaet som hadde levert kjøretøyene. Historiene om disse kraftbilene som hadde firehjulstrekk, får komme senere.
Nå hadde Lågendalsruta påtatt seg brøytingen av veien fra Kongsberg til Larvik, noe som skulle sette mannskaper og kjøretøy på de mest eksteme arbeider.
Allerede vinteren 1926-27, som var en vinter utenom det vanlige, falt “mer snø enn i manns minne”.
Men det fantes både dyktige oppfinnere og tildels godt utstyr, selv den gangen.
Bildet under viser en av FWDene, nemlig G-9110, i fullt kjør oppe i Svarstad. Påmontert sitter en Snow King plog, som det ser ut til har en roterende kasteanordning, for å få snøen lengst mulig vekk fra veien.
Det blir sagt at bildet er fra “begynnelsen av tredveårene”, men jeg vil bare si at bilen ble omregistrert den 4. april 1930, og fikk da bilnummeret Z-1810.

I mars måned sendte jeg inn blant annet dette vinterbildet til Fotominner i ØP. Den gang var det i håp om at avisen ville sette det inn slik at leserne kunne “sammeligne” 2011 årets marsmåneds snømengde med vedlagte bilde fra omtrent samme tid i 1937. Men den gang ei, avisen har ennå ikke publiset det. Derfor legger jeg det ut her, noe sent, men kanskje til glede for noen.
Vi har i mange måneder nå klaget over mye snø, dårlig rydding, trange gater og veier, og fortauer overfylte med store, blokkerende snømengder. Vinteren 1937 hadde vært mer en gjennomsnittelig snørik i vår del av landet og jammen hadde de litt å slite med den gangen også. Etter noe, men spinkel maskinell rydding med tidens brøytemateriell, var det nok håndmakten som var det viktigste redskapet.
Sigurdsgate var slett intet unntak. Det synes som om snøen var temmelig våt, tung og råtten denne dagen da Thor Gilding i 1937 dro fram fotografiapparatet og fanget inn dette mektige vintermotivet fra en av de travleste handlegatene i Larvik. Biltrafikken var betydelig mindre da enn nå, så det eneste jeg kan se av motorisert ferdsel på vedlagte bilde, er noe som ligner svært på en gammel liten brøytebil utenfor Thjømøes forretningsbygg langt oppe i gaten.
Dette minnerike bildet har jeg fått låne av Lorry Gilding.

Per Nyhus hadde den 13.febr. 1993 i ØP (“Fra en svunden Tid”) klipp fra ØP og diverse fotografier fra snøvinteren 1937. Jeg har skannet “Rapport om den store snøvinteren”.
Vinteren 2010/2011 ga oss små problemer med snøen om vi sammenligner med 1937!
Fortsatt god påske forresten!

Har jeg rett i at vinteren/våren 1962 var litt spesiell? I månedsskiftet februar/mars dro jeg til Frankrike og bodde der i tre måneder. Fram til jeg dro, hadde det vært bar mark i larviksområdet, men etter noen uker i utlendighet fikk jeg et bilde tilsendt av Per Nyhus. Det viste at at det hadde kommet så mye snø at for å rydde torget, hadde brøytemannskapene måttet hauge opp rundt Diriks bauta, slik at toppen så vidt stakk opp! Noen som husker den seine snøvinteren? Fortsatt god påske fra meg også!

Det er jo ikke så meget man husker fra tidlig barndom, men jeg kan minnes enkelte trekk fra den store snøvinteren i 1937 – da var jeg 4 år gammel. Her i Helgeroa var vi uten veiforbindelse i flere dager, og min mor har fortalt meg at posten til Helgeroa ble sendt med fiskeskøyte fra Larvik til Nevlunghavn, og der ble den hentet av Kristian Mæland(bror til Sveinung som hadde forretning her), som da gikk på ski fra Nevlunghavn til Helgeroa med posten i ryggsekk! Selv husker jeg, merkelig nok meget klart, den kvelden Krabbegata forbi hos oss ble brøytet opp. En gjeng med mannfolk kom først med spader og skuffer og måkte en smal vei. Deretter kom brøytebilen, som besto av en vanlig lastebil med snøplog foran, og brøytet veien bredere noen meter, før neste lille “strekning” ble håndmåket, slik at bilen kunne kjøre noen meter til. Og slik ble veien åpnet stykke for stykke.
Vet ikke hvem som eide brøyteutstyret, men jeg husker at rutebilselskapet Corneliussen & Halvorsen også hadde en lastebil i sin tid, så det var kanskje den som ble brukt.

Underlig at det skulle måtte bli flottanes vårsol og varme i lufta, før denne samtalen fikk “vann på mølla” =;().

Først Bjørn, dessverre har jeg ikke bilder i øyeblikket fra 1962, men du har sikkert rett. Håper det kan dukke opp fotografier fra dette året også.
Så tilbake til 1937 og en liten oppfølger til både Inger-Helene og Lars Gunnar.

Veien ut til Brunlanes skulle kreve godt med “mannekrefter”, bare ta en titt på dette bildet:

Og her er et bilde fra Helgeroaveien, som var gjengitt i Nesjarkalenderen 1993.

Hurra, Lars Gunnar !!!!
Dette er bra tidshistorie !
Bildet er så full av detaljer, alt fra herren i frakk, dress, hvit skjorte og slip og dertil flottanes hatt til arbeiderne ved den nesten nedsnødde telefonstolpen.
Nå vi ser bredden brøytebilen hadde til rådighet, er det ikke å undres at de satt seg fast fra tid til annen.
En annen fantastisk detalj er; … Pleddet som sjåføren har måttet legge over radiatoren for at kjølevannet ikke skulle fryse, og for at tempen, om den kom opp, skulle gi litt varme inne til frontruten!!

Legg også merke til den enorme lyskasteren oppe på taket =;). Med bilens sikkert 6 volts elektriske anlegg, ga den et verdifull bidrag til de to hovedlyktene med sine “hjelpeløse” glødepærer.

Men, Lars Gunnar, kanskje du kan lese bilnummeret på kjøredoningen ? Din “original” er sikkert bedre enn hva som kommer opp her.

Det kalenderbildet jeg har er litt dosete, men enten er det Z-2533, Z-2535 eller Z-2538
Originalbildet befinner seg sikkert i den gamle fotosamlingen på Halle Mølle.

Lars Gunnar R har ei interessant opplysning:

Originalbildet befinner seg sikkert i den gamle fotosamlingen på Halle Mølle.

Er disse bildene digitaliserte?

Jeg vet ikke, Ulf, men sist jeg var på Halle Mølle(det er dessverre noen år siden) så var de utstilt i den gamle møllebygningen. Halle Mølle åpner vel ikke før i juni måned, men det er mulig at spesielt interesserte kan få komme en tur likevel, vet ikke. Brunlanes Historielag kan sikkert informere om dette.

Til Bjørn Høvik: Ja, vinteren 1962 var som du beskriver. Min mor gikk gravid med meg den vinteren. Hun brukte vårfrakk hele vinteren, og reiste på sykehuset 27.februar ikledd den. I løpet av den uka hun/vi lå der, kom det så mye snø at da de kjørte hjem med lille meg i bilen, kunne de ikke se Finastasjonen på Farriseidet for brøytekantene!

Snø i Helgeroa i 1937

Hvis teknikken står meg bi – her er et bilde fra snøvinteren i 1937. Vi ser “framhuset” og uthuset til Bertha og Hans Jensen i Helgeroa, og guttungen på toppen av snøhaugen er undertegnede – 4 år gammel!

Til Kari Wickstrøm; ….
Dessverre kan jeg ikke bidra med bilder eller minner fra 1962-vinteren. Jeg var på den tiden “fullt måkbar”, og burde ha kunnet grave fram erindringer fra innsatsen hjemme på Nanset.
Det skulle vel ikke være slik at det ble utefotografert hjemme hos dere dagene etter hjemfarten fra sykehuset med den nyfødte tulla?

Annonse