I registeret finner du stikkord til alle emner i Sonen. KLIKK HER og se alle de spennende emnene vi har i denne sonen

Gamle småbåthavner i Larviksdistriktet

Jeg skreiv dette i ei sone som det nå er liten aktivitet i. Derfor kopierte jeg innlegget og bruker det som utgangspunkt for en tråd om småbåthavner i gamle Larvik og det som den gang da var omegnskommunene.

I 1973 kjøpte jeg meg ei KB-snekke med 10 Hk Sabb motor. Jeg hadde ikke båtplass, men brukte prinsippet at den som har klave, får også ku. Etter å ha kjørt båten fra Kristiansand til Larvik, så la jeg båten på Skottebrygga, uten lov sjølsagt. Det var ingen blivende plass, så neste stopp var ytterst ved steinmoloen på Risøya i Stavern, igjen uten lov. Det var mye pass og mange som var lite fornøyd med å ha snekka mi der. Så fikk jeg hjelp av en kamerat som hadde jobb med å undersøke styrken på betongblokker. Vi samla sammen betongblokker, kjetting, tau og blåse og dro til Seilerhytta i Viksfjord med kano på slep. På øyemål fant vi en plass i passe avstand fra andre bøyer, og dumpa betong og kjetting. Der lå båten greitt med betongen djupt i mudderet, men snekka var ikke sjøllensende og jeg måtte bruke kano ut for å pumpe hver gang det kom en skvett regn. Jeg hadde ikke opplagsplass på land, så om høsten kjørte jeg snekka til Brevikstrømmen og la den i Øyakanalen om vinteren. Det var kraftig isgang der, men plasten tåler det utrulige. Et år var det problem med å komme rundt Rakke i et par måneder, og så la jeg snekka på en gjesteplass i Helgeroa. Etter ei tid fikk jeg fast plass ytterst på flytebrygga midt i havna. Havnesjefen var en av yrkesfiskerne i Helgeroa, en kraftig kar. Han fiska etter makrell med garn tidlig i sesongen. Jeg brukte å kjøre snekka til Brevik før vinteren kom, men ett år rakk jeg det ikke. Båten blei liggende og frøys inne i båthavna. Jeg målte opp til 90 cm is rundt båten, men noen skade blei det ikke. Turen til Brevik var gjerne etter at isen hadde lagt seg delvis, med siksakkjøring mellom isflaka. Det var før det kom skipslei utafor Helgeroa mot Porsgrunn slik at fjorden frøys helt igjen, uten råk i perioder. Da måtte også skoleungane fra øyene bo i Helgeroa når skoleskyssen var innstilt.

Litt om snekka, som jeg fortsatt har og som er like god som tidligere.
bq. KB-snekka var bygd i Kristiansand ved Kristiansand båtindustri av båtbygger Roland som holdt til litt oppover Otra mellom Kvadraturen og Lundsida. Andre sommeren jeg hadde snekka kjørte jeg til Kristiansand for å få satt hytte på båten. Roland var trebåtbygger og snudde siste tresnekka si for å lage form til plaststøping. Den forma blei selt og ga opphav til en båt som blei kalt Fiskeren eller noe liknende i alle fall i Grenland. Den var “klinkbygd” under vannlinja og måtte ha mye ballast. Roland endra si egen form til å bli glatt og flatere akter. Båten blei bygd i turutgaven med stor hytte og var 22 fot lang. Fiskebåtutgaven hadde lita fiskehytte og fiskekum tvers over båten, slik som den jeg fortsatt har. Fabrikkmerket er blått med K og B og en propell mellom. Det ville være rart om det ikke fortsatt finnes noen i Larviksområdet. Roland har lagt ned båtbygginga for flere år sida, men han hadde også en 18-19 fot utgave av KB-snekka med sterkere motor.
-
Jeg kjøpte altså snekka brukt. Båten min gikk som fiskebåt i Lillesand kommune og var eid av en fisker Gåvardsen i Brekkestø. Han fiska hummer og satte på to digre eikelister for å slippe fendere. Gummilista har djupe søkk etter tauverket til teinene.

Hvor hadde/har du båten din i Larviksdistriktet?

Vist 1593 ganger. Følges av 14 personer.

Kommentarer

Vi hadde ikke båt i Larvik i oppvekståra, dessverre. Det blei til at jeg i ny og ne lånte båt av kjente. En gang lånte jeg en pram av Per Hroar og skulle ut for å fiske hvitting. Grunnen til at jeg trekker fram den turen var at det blåste opp nordavind på fjorden, og ei stund så det ut som om Danmark var neste stoppested.

Fam. Jørgensen hadde båtplass på Karistranda.

Familien vår hadde på 40-tallet “ælkebåten” i innerst i “Bugghållet” på Torstrand. Det er der Kanalkaia regjerer i dag. Siden, da vi fikk hytte i Tjølling, ble det plass ved “Tyskerbrygga” ved Seilerhytta i Ødegår’n. Nå har 3. generasjon Ellefsen båt ved flytebrygga der.

Med tanke på at jeg ikke er båteier, ikke er båtelsker og ikke har båtplass, burde jeg nok holde meg borte fra denne samtalen. Ikke desto mindre vil noen dra kjensel på det vedlagte bildet fra Vadskjæret og dets nærhet inne ved land.
Tankanlegget på skjæret husker jeg svakt fra barndommens små spaserturer til Karistranda. Undres på om ikke dette tilhørte Peder Farmen. Spiller de grå cellene meg et puss når jeg minnes at dette var et SHELLanlegg ?
Som bildet viser var det de lekre små hvite og velstelte sjektene som var i flertall, der de lå og duppet i “det ville” havets små krusninger.
At det voldsomme Oseberget, omtrent midt på bildet, innbød til klatreturer opp mot himmelens hvelving, synes lett å forstå herfra. Blant annet har Peter Lindholm berettet omhyggelige og selvopplevd om dette annetsteds.
Det blir vel på kanten av denne samtalen å spørre om noen vil fortelle om fabrikkvirksomheten langs stranden, for der lå det vel ingen småbåter til daglig. Jeg tør likevel legge inn et spørsmål akkurat om dette.
Bildet har sitt herkomme trolig i 1927, eller i allefall svært nære dette “klokkeslettet”.

I min tidlige barndom var det 20 merkede båtplasser på denne brygga mellom Karistranda og Vadskjær,alle på nordsida. Ytterst lå skjektene til brødrene Ole og William Ingebretsen. De hadde plassene 18 og 19, og båtene var Z-18 og Z-19.Da begge deres døtre Erna og Anne-Marie var mine barnepiker var jeg mange ganger på båttur med disse.
En klassisk historie er fra jeg hadde vært med Dordi og William og trukket bånngarn med krabbe og hummer. Hummerne var nok ikke lovlige, de ble gjemt under garna når vi kom kjørende innover brygga med trillebår, og jeg hadde fått beskjed om ikke å røpe noe.
Inne på land møtte vi andre båtfolk, og det ble prat om fangsten. Jo det ble a’ no’n krabber, sa William.
Da kunne ikke jeg dy meg og sa. -det slang a’ no’n homlær å.
Dette fortalte Dordi hver gang jeg så henne så lenge hun levde!

Båtplasser for prammen vår.
I hele min oppvekst hadde vi en pram, bygget av Martin Ødegården,trolig før krigen. Først (på 40-tallet) hadde vi båtplass i Lågen, rett ned for Lågabrua,der også en av Treschows slepebåter lå ( Kipp?). Jeg husker mest badeturer til Hvittensand, vi seilte lett nedover, men det kunne være stridt å komme tilbake mot strømmen. Dette, pluss det faktum at vi bodde på Torstrand gjorde at vi ca 1950 flyttet til Karistranda. Vi hadde ikke ordentlig båtplass, men lå fortøyd på den lille “odden” ved der båthavnbua er idag. Om vi hadde tillatelse fra noen eller bare la oss til der vet jeg ikke.
Det var ofte glatt og vanskelg tilgjengelig der, og jeg husker en gang jeg ramla i vannet. Egentlig ikke så farlig, for jeg holdt i fanglina, men faren min ble redd og hoppa ut bak meg. Dette var jo før jeg kunne svømme og mange år før noen brukte redningsvester.
Det var to flaue og våte karer som sykla hjem forbi “bryggegjengen” den kvelden… (jeg satt bakpå)
Etterhvert ble det jo bygget en ordentlig båthavn på Karistranda og vi fikk plass nr. 123 helt innerst ved krana. Et fint nummer, men plassen var ikke så grei for under en storstorm utpå 50-tallet oppsto det bølgeresonnans og båten sank. Etter mye styr fikk vi dratt den opp med en lastebil. Særlig skader var det ikke, Martin bygde solide båter, men vi skiftet etter dette til en tryggere plass (146). Standardturene på denne tiden var å ro til Rødbergodden, Revahakan eller holmene utenfor Hvittensand. På hjemveien fiska vi, makrell hvis den var i fjorden eller hvitting, som regel utenfor Kanalkaia.
I 1957 kjøpte vi hytte på Kuholmen i Viksfjord, så da fikk vi etterhvert båtplass på “kommunebrygga” i Ødegården. I 1958 kjøpte jeg påhengsmotor – Sleipner Taifun 2,5 HK – hos Wiksten, som nettopp hadde bygd båtbyggeri på en av våre fotballplasser. Etter dette ble aksjonsradiusen enormt utvidet, og hele sjøområdet mellom Ula og Hummerbakken ble utforsket. Både prammen og påhengsmotoren hadde gjort sitt utpå 70-tallet. Prammen forsvant for godt i en høststorm, mens motoren nå vansmekter i garasjen. Men båtplassen i Ødegården har vi enda.

Jeg kan ikke huske å ha lest kommentarer av Ove Sten Hansen tidligere, men her var det mange interessante og morsomme opplysninger!

Jeg er vokst opp like i nærheten av Hølen båthavn, Ø.Halsen. Far hadde ikke båt, men mange i nabolaget hadde. Vi ungene i Rekkeviksgaten tok oss ofte en tur ned i båthavna for å leke langs bryggene eller bare kikke på båtene. Vi visste hvem som eide flere av båtene, for det var naboer som f.eks. Barbis, baker Alfred Johnsen eller Ole Fredriksen. Ole var fisker og kom hjem til oss med fersk fisk på trillebåret sitt. Barbis hadde både motorbåt og pram. Det hendte vi fikk låne prammen. Vi rodde gjerne litt på utsiden av Oterøya. Etter en slik rotur kunne vi komme hjem med småtorsk eller hvitting om vi hadde vært heldige eller tålmodige nok.
Båthavna er gammel. Allerede i 1905 ble “Østre Halsen Interesseselskab for Baadhavn i Hølen” dannet. I 1906 var det plass til 25 fiske- og seilbåter. Interessen for småbåthavn var og er stor så havna er blitt utvidet gang på gang. I 1965 var det 8 brygger med plass til 400 båter. Jeg var inne på Internet idag og der er det opplyst at det 447 båtplasser. Om noen ønsker båtplass, er ventetiden lang – opptil 50 år! Fastboende har første prioritet.

Hølen har som Inger-Helene sier, vært en godt beskyttet båthavn i uminnelige tider.
Selv har jeg vært her inne på besøk og kortvarige opphold, både med seilbåt, passbåt, nydelig teakbåt, hvalbåter og tankbåt. Alt dette uten å være noen form for sjøglad eller entusiast. Bare en dyktig og erfaren hvalfangers sønn !
Men å kunne bidra med dette bildet er meg en stor glede. Det er ikke så ofte vi ser Melsoms hvalbåter trygt inne etter strie tørner langt nede på den andre siden av jordkloden.
Et skarpt øye vil nok se noe av det Inger-Helene omtaler rett ovenfor.
Bare på få år ser det hele helt anderledes ut i dag. Larvik “er i bevegelse”.
Nyt bildet, slikt blir det aldri igjen.

Takk Jan Einar for flott bilde! Her er det mye som kan kommenteres, men det vil bli for langtekkelig. Melsom og Melsoms hvalbåter ligger pent på rekke ved Rolighets verft eller ved Verven som vi sa. Småbåthavna ligger lenger inne i Hølen og er vanskelig å se på bildet. Hvor gammelt er bildet tror du, Jan Einar? De gamle ruinene etter industrien i Hølen sees godt, den kjære gamle skolen min likeså, brygga over til Oterøya, Lågen med St.Helena, Larvik,til og med Farris tror jeg er med på bildet!

Ulf nevner en kraftig kar som var havnesjef i Helgeroa, eller formann i havnestyret, som vel var den offisielle betegnelsen. Han het Eilif Olsen var utdannet maskinist, men i de senere årene fisker så lenge helsa holdt.Da jeg flyttet tilbake til Helgeroa i 1974, ble jeg valgt inn i havnestyret, som etter daværende lovverk besto av tre personer, to oppnevnt av kommunestyret og en av departementet. Foruten Eilif og undertegnede, var det Thorbjørn Hveding Borgen som utgjorde denne troikaen.

I Hegeroa var det meget få båtplasser i gamle dager. Dette bildet viser havnen en gang i “gamle dager”:

Vet ikke når det er tatt, men man hadde i alle fall fått elektrisk lys. Nærmest ser vi “lastebrygga” hvor det ligger en passasjer-eller taubåt. Utover fra den går den en sementmolo – som avbrytes av selve innløpet til havnen, og på den andre siden ser vi også el liten molo – “Holmenbrygga” Flere båtplasser en ved disse moloene fantes ikke på dette titspunkt – ofte dro man de mindre båtene opp på stranda, slik vi ser fremst på bildet. Vi ser også de gamle garnvinnene, som fiskerne etter daværende havnereglement hadde rett til å sette opp.

I forbindelse med etableringen av bilfergetrafikken til Langesund i juli 1937 ble det bygget et fergeleie, og i forbindelse med dette en trebrygge som gikk fra den gamle lastebrygga og bort til fergeleiet. Denne gav rom for en del flere båtplasser. På bildet nedenfor skimter vi fergeleiet omktrendt midt på bildet og den nye brygga til høyre for dette. Dette bildet skal være fra midten av 50-åra.

Det blir fort mye hopping i en samtale som denne. Siden Lars Gunnar tar oss med til Helgeroa og forteller at det ikke var så mange båtplasser der “til å begynne med”, har utviklingen her på 80 og 90-tallet vært enorm. Båt er alle manns eie og Helgeroa er et yndet utfartssted.
Akkurat når “mitt” lille flyfoto er fra, vet jeg ikke. Likevel er det å anta at vi snakker om “våre dager”.
Lars Gunnar, er det noe her som kan tidfeste dette fotoet ??
Når ble det nye moloanlegget bygget ?
Hva med kiosken på brygga og “badeanstalten” for de reisende under de røde “hoppetakene” ?

Takk til Lars Gunnar og Jan Einar for fotografier og nyttige opplysninger.

Jeg er Eilif Olsen takk skyldig, for han lot meg få ha båten på gjestebrygga midt i småbåthavna så lenge det var noe ledig der. Seinere blei det ledig plass ved at brygga blei forlenga, og jeg var så heldig å få fast båtplass i Helgeroa. Gjesteplassene var utafor der jeg hadde plass. Ei lita episode var det at statsminister Gro Harlem Brundtland kom seilende inn en sommersdag, antakelig med mann og to sønner. Hun ropte på meg og spurte hvor gjesteplassene var, og seilbåten la til et par plasser utafor meg. Litt seinere kom daværende LO-sjef Tor Halvorsen utover flytebrygga, så det var nok en hastig konferanse i ferietida.

Vi er i nåtiden ja, Jan Einar. Jeg husker dessverre ikke når det nye moloanlegget kom, kanskje det er andre som husker dette bedre. Men der er i alle fall kommet etterat jeg flyttet tilbake hit i 1974. Husene med de røde takene har ingenting med bading å gjøre. I dag rommer de sett fra venstre på bildet: Helgeroa Marina, klubbhus for Helgeroa båtforening, sanitæranlegg med toalettrom, vaskerom m/vaskemaskin, et lite oppholdsrom for skolebarna mens de venter på skolebåten, og et rom som leies ut som butikk til Marin Alpint om sommeren og er beregnet brukt som en kombinasjon av redskapsbod og et slags verksted om vinteren. Når bildet er tatt vet jeg ikke, men det må være for noen år siden, kanskje ca 2000?

Det har vært få – om noen – innlegg om andre småbåthavner i distriktet(det som nå er Larvik kommune). Er det ikke noen som kan skrive litt om. feks. Tvedalen, Nevlunghavn, Hummerbakken osv – det må da finnes litt hukommelse og/eller stoff om småbåthavner også her?

Utvalget av båthavner er som nevnt enormt her i vårt distrikt.
Siden Lars Gunnar nevner Nevlunghavn, er det kjekt å starte der kanskje. Her er billedmaterialet meget stort og dertil spredd over et stort tidsrom.
Jeg velger å starte med et flyfoto, trolig fra 50-tallet.

Er det noen som vil kommentere dette bildet før vi går videre ?

Det er mulig at jeg har litt dårlig hukommelse akkurat her. Men jeg var mye på besøk i Havna hos onkel og tante i oppveksten, og jeg kan ikke huske andre båthavner enn det vi ser på bildet. Det jeg husker, var at det var mange fiskeskøyter som lå ved brygga – også i det helt innerste bassenget. Vet ikke om det tidligere var noen båtplasser bortover Omrestranda, men det kan jo tenkes.

En gang for lenge siden, var havna i Nevlunghavn full av større og mindre fiskebåter.
Reketrålerne gjorde sine varp, av og til med mannskap (og kanskje båter) fra Østfoldsida. Husker svakt Hvalerdialekten over båtripa.
På 60- og 70 tallet dro vi ofte hit ut for å få de ferskeste rekene, bestilt “under hånden” på forhånd, og leveringsklare om vær og fangst ville stå oss bi.
Noen varme sommerkvelder ble godbitene inntatt på bryggekanten, mens livet rundt fikk fare som det ville.
Kunne sommeren være bedre ?

Så mange reketrålere, som det kanskje er, var det ikke fast i Nevlunghavn på 50-tallet hvis minnet mitt er rett. Jeg kan huske 2-3 trålere som fiska i Norskerenna fra grytidlig dag, og så blei rekene kokt på turen tilbake. Vi kjøpte rekene rett fra fiskeren ombord i båten. Sjøkreps hadde den gangen ingen verdi, så det fikk vi ofte attpå. Så kom en eller annen forskrift som forbød direkte salg fra fisker til forbruker. Det omgikk fiskerne og vi at vi møtte opp om kvelden i privathuset og gjorde handelen der, helst slik at naboene ikke så det. Blei det ikke også lagt ned reker i glass i en liten fabrikk på en holme mellom ytre brygga og sjølve båthavna?

Her er i alle fall et bilde fra havnen i Nevlunghavn. Når det er tatt, kjenner ikke jeg til, men det står Eneret: Abr. E.Halle. Iflg bygdeboka for Brunlanes drev han forretning i Helgeroa og Nevlunghavn helt på begynnelsen av 1900-tallet. Min mor sto i forretningen hos ham, der var vel omtrent rundt 1912. Så jeg antar at bildet må være fra den tiden. Legg merke til alt treverket i havneområdet, det må vel være for tørking av garn, antar jeg, Blir nok en del antakelser……

Det er et flott og lærerikt bilde du viser oss, Lars Gunnar! Fiskebåtane hadde mast, så kanskje bildet er tatt før motorene gjorde fiskeryrket litt lettere. Materialene i garna var kanskje av hamp eller jute. Det var garantert ikke kunstfiber, og garna måtte barkes før de blei tatt i bruk. For at garna ikke skulle råtne for fort, måtte de tørkes. Der har vi nok forklaringa på alt treverket.

Her er et gammelt bilde også fra Helgeroa havn. Vi ser de to tidligere omtalte moloene, som på det tidspunk var de eneste faste bryggeplassene. Legg merke til at mange småbåter tydeligvis ligger for anker i havnebassengen, antakelig fordi det ikke var bryggeplass.

Legg merke til at begge postkortene til Lars Gunnar er utgitt av den lokale kjøpmannen Abraham E(rikson-Eriksen). Halle.
Mener at han hadde forretninger på begge steder. Det tyder på at kortene ble solgt i hans forretninger, og …kanskje bare der (?) ! Han drev også landhandleriet på Halle, som han hadde opprettet. Flyttet til Helgeroa.
Landhandleriet på Halle overtok Johan Henrik Pettersn fra 1906.

Jeg vil anta at de overnevnte postkortene er fra pluss/minus 1910.

Jeg kom over et par av de gamle bildene mine. Antakelig er de tatt omkring 1980 på Ødegården og Bjønnesstranda. Som dere ser er det tresnekker i opplag om vinteren. Det er både åpne snekker og de klassiske med vindskjermer og kalesje. Ei hvit snekke har hytte uten styrehus og er nokså rett i baugen. Jeg håper at noen spinner litt videre på båthavnene her. Ove Sten Hansen har allerede fortalt litt om båthavna på Ødegården og gjort meg oppmerksom på at første bildet mitt var tatt der, noe jeg ikke var klar over da jeg satte det inn.

[Bilde 1522950 finnes ikke eller har blitt slettet][Bilde 1522931 finnes ikke eller har blitt slettet]

Et bilde tatt i 2008 skulle en tru var fra en annen verden når det gjelder båttyper og utstyr på Bjønnes.

[Bilde 1522964 finnes ikke eller har blitt slettet]
Kommentaren er redigert av moderator onsdag 29. september 2010 kl 23.

Hei Ulf. Det første bildet er ikke fra Bjønnes, men fra Ødegården. Til venstre ser vi litt av Martins båtbyggeri (hvor min gamle pram ble bygget). Til høyre ser vi Arne Arnesens bu, som nå har blitt vaktbu. Arne drev som fisker, hovedsaklig etter ål. Brygga i midten er den såkalte “kommunebrygga” (ikke lenger kommunal), som jeg tror ble bygd i forbindelse med anlegget av festningen på Malmøya under krigen.

Takk skal du ha Ove Sten H. Jeg har retta opp teksten!

Rettelse: Kommunebrygga, slik den er på bildet,og også idag,fikk sin nåværende utforming i 1949. Den var opprinnelig fra 1915, men var i dårlig forfatning etter krigen. Navnet fikk den fordi Tjølling kommune bekostet oppgraderingen i 1949.

Her er et foto tatt av Gunnar Berven av Hølen småbåthavn, Lågen med Gloppebru og Flatstrand småbåthavn. Ø.H. barneskole, Kirkeløkka med gymnastikksalen helt mot høyre. Litt opp for gam.salen bak noen trær ligger mitt barndomshjem (rødt hus).

Siden Inger-Helene er inne på Hølen med sitt “moderne” flotte bilde, tillater jeg meg å dra noen år lenger tilbake i tid. Skal vi si på 1960-tallet ?
Båthavna her har jammen sett sin voldsomme utvikling på de få årene mellom bildene.

Ellers ville det være fint om dere med røtter i bildets nærhet våger å fylle ut med relaterte opplysninger.
Bildet har jeg fått låne av alltid vennlige Jan Erik Waale.

Flott bilde Jan Einar! Hvor er dere hen Tor Martinsen, Per Narve og Terje B. Svendsen? Jeg trenger hjelp. Rolighetsverv (Verven) hvor Melsom hadde havn for hvalbåtene sees, Aarstens låve på Steinsnes ligger der den alltid har ligget. Jeg vil så gjerne se mer til venstre enn bildet viser!
Er BPs tankanlegg her tru? Det ligger (rettere sagt lå) utenfor bildet mot venstre.

Har dessverre dårlig med gamle bilder, Inger Helene. Men jeg husker jo hvordan det så ut lenger til venstre. Der lå jo det grunne området vi kalte “leira”, rett ut for der marinaen er nå. Der seilte vi på isflak på ettervinteren, en sport foreldrene våre vår lite begeistra for. På “løkka” der BP-anlegget lå ( det ble vel anlagt på 60-tallet, det ble spilt fotball der før det ) er det jo nå et helt nytt byggefelt.

Veldig artig bilde fra min barndoms rike, Jan Einar!

Hadde en tur i sommer sammen med Peter Lindholm, nettopp i dette området og ved Rolighetenverft.

Skal si det er store forandringer her.

Jeg har noen gamle avisutklipp fra området, men utkilppene ligger i Sverige for tida. Skal se om jeg finner noen postkort også :-)

Dette høres spennende ut Gunn. Gleder meg til avisutklipp og postkort!

Hei igjen, Inger-Helene!
Jeg har sett gjennom mine gamle postkort fra Østre Halsen og Hølen-området. Fant ut at jeg nok har de samme kortene som Jan Einar har lagt inn her tidligere :-)

Mitt gamle avisutklipp med tekst og bilder fra Hølen,
må jeg vente med å scanne når jeg kommer tilbake fra vårt Sverigehus neste gang.

Håper i slutten av denne måned :-)

Hei igjen Gunn! Takk for at du har sett etter i postkortene dine og at du vil fortsette med avisutklippene etterhevrt.
Jeg husker 3 eller 4 postkort fra Hølen/Halsen som var i salg rundt 1960. Dessverre beholdt jeg ingen selv, men sendte de til pennevenner!
Nå har jeg skannet et bilde fra Tjøllingboka bind III side 1101.Bildet er tatt fra Steinsnes og vi ser den sydlige del av Ø.H. mot Hølen.
Nederste hjørne høyre side ser vi samme hus som Jan Einars bilde også viser.
BPs tankanlegg midt på bildet. Der hadde Halsen IF sin bane tidligere. Nå er området fyllt med nye boliger.
Bakgrunn midt i bildet viser Brekke gård.

Jeg har lyst til å reise litt tilbake til Torstrand en tur. Det går raskt med “båt”.
Vi er nå tilbake til rett etter andre verdens krig og stedet er Revet.
Vel, retter sagt Working, som stedet ble kalt av de lokalkjente.
Dette var nok ikke noen “offesiell” parkeringsplass for småbåter, men mange Torstrandsfolk fikk i mange år ha båtene sine her.

Om det dårlige bildet vil oss vel, så kan vi ane en rekke private båter her.
Det ser da virkelig ut til å være noen form for bryggeanordning langs “bredden”.
Er det noen av våre kjære Torstrandsguttær og søte småpiker som fikk lov å dra ut herfra ??

Jan Einar, dette er IKKE Revet, dette er Buggehållet (etter Buggesaga). Revet er lenger syd. Før hadde vi steinmoloen Revahakan der, den er pakka inn nå. Revet grenser mot Lågens munning og delvis inn mot byen. Er bildet fra før 1949 så ligger Ælkebåten til familien Ellefsen der. Vi hadde båten i Buggehållet og bodde i Bugges gate!

Noen velger å tenke på at vinteren er på hell og at en deilig sommer som snarest ligger foran oss. Derfor er det på tide å få fart i BÅTHAVN – SAMTALEN vår.
Mange har vel tatt kjøreturen forbi de kjente strendene på Brunlaneskysten, og som snarest passert Hummerbakken og den fredlige campingplassen på sydsiden av svingen.
Om somrene kan man fra fotografens ståsted, se småbåter i nærmest alle størelser, farte ut og inn av denne lille fjordarmen.
En og annen storfisker med det rette fiskeutstyret, dukker av og til opp på fjellknausene som omkranser fjorden. Håpet for dem, som det en gang var for meg selv, var og er drømmen om “den store fangsten” ! Selv måtte jeg stoppe mine fiskeforsøk, da jeg var redd for at fjorden skulle fylles opp med stadig nyinnkjøpte sluker, som synes å ha en spesiell utviklet lyst til å leve sitt eget liv …. i frihet. =;(

Jeg vil tro at det heter Sandvika der fotografen i sin tid sto.

Om man tar en titt på bildet over her, dette av Hummerbakken, og tenker seg at fotografen vendte seg om fra “nord” til “syd” og lot kameraet knipse et bilde utover fjorden, ja. da ville han fått øye på denne lille private båthavnen i Sandvika.
Dette herlige stille området langt ute i Guslandutmarka innehar det merkelig naturfenomet at det sjelden regner her på sommertid. I en del år på 80-tallet leide vi hytte her ute og storkoste oss. Allerede første dagen nede på den avbildede stranden, fikk vi fortalt av de “fastboende” hytteeierne at dette kalte de GULLKYSTEN.
Om det skulle trekke inn gråvær fra Skagerak, synes det som om de regnfulle skyene enten trakk opp Skiensfjorden eller kanskje foretrakk Larviksfjorden og gjorde sommeren våt for stakkarane der inne. Skulle det mot alle værtegn falle noen dråper regn på Gullkysten, ja så sa vi;…
Det må ha regnet feil ifjor!

Det øverste bildet er av “Krabbeklova”, eller “Krabbekloa” som jeg kalte stedet. Det er vanskelig tilgjenglig fra landsida, derav antagelig navnet, man måtte, i allefall før, nærmest klatre ned ei klove fra fjellet hvor bildet er tatt. På 60-tallet var det feriested for kollonialeier Birger Johansen.
På det andre bildet ser vi den lille badestranda “Sandvika” foran onkel Georg (Hansen Guldberg) og tante Ellys selvbygde hytte.

Brunlanes er jo perlen i Larvik kommune, Jan Einar, tenk hvis vi her ute hadde tilhørt Telemark, hva hadde Larvik vært da?(unnskyld denne digresjonen!)

Påsken er over, denne gang med århundrets beste vårvær. Båtpussen er for mange allerede over, mens andre ennå ikke har begynt. Om noen uker yrer fjorden med båter i alle størrelser og farger. Det er vel knapt familier i Larviksområdet som ikke en eller annen gang har hatt en koselig liten båt i sin nærhet. Opp til 1956 hadde ”alt” vært laget av tre. Men fra dette året skulle det bli endringer. En revolusjon i byggematerialet hadde sett sin fødsel. Plast, eller egentlig kombinasjonen av glassfiber og polyester skulle bli det nye.
Da familien Ludvigsen på Tjøllingveien skulle kjøpe seg ny båt i 1956, havnet de på Larvik Automobilforretning A/S, ”Forden”. Kanskje ikke dette egentlig var så underlig, for dette var et firma far i huset kjente tidligere fra bilkjøp. Larvik Automobilforretning, med sitt nye enorme anlegg i Olavsgate, bygget i 1952, hadde ”flere bein å stå på”. Båt og båtmotorer var ett av disse. Mahognibåter hadde nok firmaet presentert for byen før 1956. Men disse var dyre og det lå et behov i markedet for enklere og billigere fritidsbåter. Dermed kan det se ut til at firmaet ble den første forhandleren i Larvik som åpnet for salg av disse nykommerne. Og familien Ludvigsen ble altså den første i byen som handlet ”plast”! På bildet ser vi mor Signe Marie og sønnen Tor Dag. Han forteller at de hadde båten på vestsiden av Lågen, nedenfor Gloppe – brua. For dem var det en “perle”, den nye båten, som de kom til å få mye glede av i flere år. Gad vite om det ikke henger en liten, spinkel 3 hk`s Evinrude påhengsmotor bak på ”Perla”. Slike ble også forhandlet på ”Forden”.

Det trengs sikkert litt ”dypere” bakgrunnshistorie om norsk plastbåtproduksjon etter det overstående.
Den første plastbåten i Norge ble laget av ingeniør Herbert Waarum i 1953, mens han jobbet i firmaet Nordisk Formstoff på Lillestrøm. Våren 1956 kom Waarum i gang i sin egen bedrift Herwa Plast AS, dvs. Nordisk Formstoff AS og Ancas Træskipsbyggeri på Tromøy inngikk et samarbeid om et produksjonsopplegg med Herbert Waarum, han som produksjonsleder. De første Herwa-båtene ble produsert i en gammel lagerbygning på Odden i Grimstad dette året.
Modellen JOLLE “Perla”, som altså bildet mitt denne gangen viser, var 10 fot. Den første jolla som ble produsert, ble utstilt på ”Sjøen for alle” i 1956. Og det var muligens her representanter for Larvik Automobilforretning kom i kontakt med ”plasten”. Jolla hadde en lengde på 3,05 m, bredden var 1,20 m, mens høyden var 0,43 m. Det hele hadde en håndterlig vekt på 45 kg, Materiale var Glassfiber/polyester. I årene mellom 1956-70 ble det produsert 420 stk. av Perla.
Herwa Plast AS i Grimstad ble den nye “lokomotivbedriften” for en raskt voksende plastbåtindustri på Sørlandet. I 1970 ble Herwa Plast solgt til en annen kjenning innen båtproduksjon, nemlig Fjordplast AS.

Postkort vært et viktig bidrag til bevaring av vår historie. Motiver fra småbåthavner er intet untak. Vi har et turistpopulært område å tilby og det er ikke få 100000-tusener av postkort som har forlatt byen på sin ferd ut i verden.
Så også dette kortet med motiv fra båthavna i ULA.
Tresjekter har fortsatt et dominerende innslag i havnemiljøet.

Motorbaatene summer paa Farrisvandet

Paa Farris blir der isommer en meget livlig lystbaat-trafik. Allerede nu vrimler det av motorbaater, som piler avsted til og fra sine respektive stationer.
Ved Eidet, Kilen og Gopledal er de viktigste stasjoner for Larviksbaatene, og her kan man særlig på lørdagskveldene eller om søndagsmorgen se de smaa iltre fartøier kleppe avsted opover for kortere eller lengre ture – fuldt besat av et naturelskende publikum og med det norske flag vaiende akter.

Blant de baater som i de nærmeste dage vil være klar til aa sættes paa vandet i Kilen er motorbaaten Cicero, tilhørende Typografernes Turistklub. Klubben har kjøpt en ny amerikansk motor paa 4 hk., og det er meningen at den første tur skal foregaa i pinsen. Til denne tid vil sikkert ogsaa de fleste andre motorbaater være sat paa vandet, og ustanselige motorslag vil lyde i sommerkveldenes stillhed. Der vil bli liv paa Farris.

Ja, slik skrev ØP den 4. juni 1919.
Men har noen bilder av denne omtalte Cicero ?

Jeg har et gammelt prospektkort fra båthavna i Ødegården i Viksfjord. Jeg er ikke sikker på når bildet er tatt, men kanskje for 30 år siden. Det røde huset til venstre i fotoet er Seilerhytta. Området er helt forandret siden den gangen. Det er bygd ut flere brygger. Dessverre har jeg ikke noe bilde av nyere dato. I slutten av sept. 2010 hadde Ulf et foto fra Ødegården småbåthavn, men det finnes dessverre ikke på tråden lenger.

Dette var da et uvanlig flott bilde! – Skulle ensten tro det var knipset oppe fra luften =;)

Og … kanskje ULF vil se om han fortsatt har det bildet du nevner I-H ???

Jeg har bildet(ene) fortsatt, men vet ikke hvor det(de) er. Leiting er iverksatt!

Båttrafikken har allerede hatt noen gylne dager her i distriktet. Gjennom årene ville jeg tippe, at tusenvis av gjestebesøk har funnet sted akkurat her i Nevlunghavn.
Vedlagte bilde skiller seg litt ut fra gjennomsnittet ved at det trolig er av “nyere” dato og dertil utgitt på gammeldagse måten i sort/hvitt.

Reklameskiltet viser tydelig: Nevlunghavn Fisk AS. *
Utgiver var *Norsk Folkehjelp
. Fotografen fortelles det var Thor Thoresen.

Det er nok mange år siden det lå ei sånn SKØYTE med trål til tørk ved den brygga. Teddy.

Dette er et utklipp av overstående bilde. Kvaliteten blir dessverre dårlig, men tar jeg mye feil, eller står det virkelig en skikkelig BRYGGE-UTEDO helt til venstre ute på bryggekanten?
Den kan jeg faktisk ikke huske.

Helt vanlig – spesielt på steder med storinnrykk av fiskere fra andre steder. I Stavern hadde vi “Svenskedassen” innerst og på utsiden av Losmolo’n. Dassen hadde fø. en rolle i “Olsenbanden tar gull”.

Egentlig burde vi dandert til en egen tråd om Nevlunghavn, hvor det finnes så mange idylliske fotografier fra. Men vi får satse på “varianten” småbåthavner også denne gangen.

Noen som husker hva denne “tarmen” kalles?

Nevlunghavn på postkort utgitt av Normann, nr C-17-4 (før 1977). Fra Jan Einar Bredal samling.

Bildet er fra Ødegården i Viksfjord . Bildet er utlånt av Albert Andersen. Bildet er antakelig tatt en gang på trettitallet. Fiskebåten kan ha tilhørt Albert Andersens farfar, Thorvald Andersen som bodde i Ødegården.

Bildet har vakt min interesse siden vi har båtplass på brygga lengst til høyre i bildet. Den opprinnelige brygga på denne plassen ble antakelig bygget rundt 1915. I 1933 ble det foretatt reparasjon av brygga. Brygga på fotoet ser velholdt ut og kan vel kanskje være tatt kort etter vedlikeholdsarbeidet i 1933? På bildet er brygga utstyrt med rekkverk. Dette ble antakelig borte da man i 1948 hadde vedlikehold og fornyelse av brygga. Brygga slik jeg kjenner den er bredere enn brygga på bildet så det ble antakelig gjort en ombygging i 1948 og rekkverket er borte.
Interessant er det også å legge merke til at det er mange brygger også til venstre i bildet. Martin Ødegården f. 1906 hadde båtbyggeri her. Han har nok bygd mange prammer i sin tid.

Jeg er nok ikke så veldig lokalkjent her ute at jeg tør kommentere for mye om siste bilde til Albert Andersen, men jeg legger det ut på nytt, i en noe større utførelse enn Inger-Helene fikk til rett over her.ø Samtidig legger jeg ut enda et bilde fra Ødegården til sammenligning.
Heter forresten ikke dette området Ø-går`n på lokalspråket?

Ødegården i en 1959-variant.
Seilerhytta ser vi jo, litt til venstre for midten av bildet.

Fint foto du har lagt ut av Ø’går’n fra 1959. Ingen fra lokalbefolkningen snakkær om Ødegården. Her er det noen forandringer siden fotoet til A. Andersen. Bildet er tatt fra en annen vinkel, men i
bildets høyere side ser vi at det er færre brygger. Nå ligger brygga hvor vi har båtplass til venstre i bildet og det er kommet en ny brygge til høyere for vår brygge. Rett bak den brygga ser vi Martin Ø’går’ns bygning hvor han hadde sitt båtbyggeri. Ytterst til venstre sees feriestedet til Konsul Nielsen, “Lillefars” far.

Dett bildet tror jeg er fra ca 1980. Det ligger forresten høyere opp i tråden her også. Som vi ser har det kommet til flere brygger. Dessverre har jeg ikke noe nyere foto å legge ut, men det er store endringer siden 1980 også.
Annonse