I registeret finner du stikkord til alle emner i Sonen. KLIKK HER og se alle de spennende emnene vi har i denne sonen

Glimt og historier fra Torstrand - Del nr. 3

Du finner Glimt og historier fra Torstrand – Del nr. 2 på denne sida

Vist 7703 ganger. Følges av 24 personer.

Kommentarer

Viser kun siste 30 kommentarer — vis alle 504 kommentarer

Wood Working sitt område kunne visst brukes til mangt, også potetdyrking. Her er en artikkel fra Aftenposten 24. april 1940. Kanskje noen av dere “litt eldre” fikk oppleve disse potetene i 1940 eller senere under krigen?

Ytterligere et bilde fra Strandgata 48. Min oldemor Henny Hagen f. Gulbrandsen 1876 i midten. Til venstre tante Ågot i Lia. Jeg tror det er söstra til min oldemor og vi kalltye henne bare for Ågot i Lia. Til höyre Kasper, bror til Henny. Mine oldeforeldre Henny og Johannes Hagen bodde på Buggesgate 19.

Blir glad når jeg ser de fine bildene du deler med oss Asbjørn – jeg gjentar gjerne meg sjøl – det blir aldri for mange bilder i Linf!

Familien Lauritzen bodde på Gloppestad för de flyttet til Working på Torstrand.
På bildet ser vi Karl Emil Lauritzen, hans far Krsistjan Lauritzen, Hjördis Hagen (gift med Sverre Hagen),Henny Hagen med min pappa Frank og Johannes Hagen.
Frank er eldste sönnen til Karl Emil og Randi Lauritzen.
Bildet er tatt sommeren 1929 og bilde nummer 2 er samme hus sommeren 2009.

Eugen på Torstrand reparerte syklene for oss guttunger. Er navnet kjent?

Kjent navn for torstrandsfolk det Morten men da er vi i Unnersbogata

Eugen Thoresen var det vel, han mener jeg reparert for “All Sport” i Dronningens gate. “All Sport” ble drevet av far til vår stortingspresident Dag Terje Andersen

Vi var bestandig hjemme hos Eugen,når våre sykkler måtte til reparasjon.Kona vaska forresten draktene til alle Frams fotballag!

Hei Dagfinn!

Var faren til Dag Terje fra Larvik?

Det vet jeg ikke, Morten, men jeg tror han het Bjarne. Nå blei jeg usikker på det og. Mener han holdt med FRAM. Mulig det var for å øke omsetninga i sjappa. Han dro neppe fra Svarstad og på jobb. Butikken var i “Maja”-bygget, inngang fra Dronningens gate.

Han het Bjarne.Og som dere vet så er han far til stortingspresidenten,som er en tidligere arbeidskamerat av meg.Det var på smelteverket da,og jeg skal love at de var Framgutter.Stort sett var alle på Alfred Andersen innom Bjarne når sykklene trengte en rep.han tok altid Framguttenes først,og Dag Terje og broren var på hver hjemmekamp til Fram..

Hei Asbjørn! Du skriver at familien Lauritzen bodde på Gloppestad før de flyttet til Working. Kan de ha bodd på GLOPPESKAUEN? Jeg mener å kjenne igjen hus nr. 4 på høyre hånd etter Gloppebrua på veien i retning Ø. Halsen.
Flotte bilder du har!

Hej Inger-Helene,
Ja, du har helt rett. Det er Gloppeskauen jeg mener. Jeg har bare varit der en gang og da sto det at huset skulle rives. Familien bodde der bare en kort tid, tror jeg og de flyttet til Tordenskiodsgate innen Working. Tror at det bare er min pappa som ikke er födt på Working av söskenflokken på fire. Jeg skal nok ta reda på detta når jeg kommer til Norge om en uke.

Ja, Asbjørn, huset er revet og det er bygd nytt hus med flere leiligheter.

Er det noen som kan fortelle noe om det flotte “lille” huset i strandgata 33?

Et eller annet sted har jeg hørt, at han som hadde All Sport i bygget til Christoffersen, “nå Maja” Bjarne Andersen,ble journalist og skrev litt i lågendalposten.Mulig husken min er feil,noen andre som vet det??

Til Tom Farmen !
Strandgata 33 er i dag et av de siste husene igjen i denne gata som ble bygd slik at gulvene i 1. etasje ligger lavere enn gatenivået. Strandgata 23 er bygd på samme måte. Husene på nr. 35 og 37 var også bygd på den måten, men de er dessverre revet i forbindelse med det jeg vil kalle en skitten “hestehandel” styrt av Larvik kommune. Det høres kanskje rart ut at jeg sier 1. etasje i Strandgata 33, men det er virkelig også en 2. etasje i dette lille huset. Etter det jeg kan huske fra min tid i gata ble huset bebodd av familien Simonsen, først Ole som var murer og samtidig sønnen med sin familie, han het forresten også Ole. Senere har en 3. generasjon også bebodd huset, men jeg tror det nå er solgt ut av familien. Huset ble på 50- og 60-tallet bygd noe om og på. Simonsen var en av de mange i gata som hadde dueslag etter krigen. Sønnen Ole og flere av familien bor fremdeles i Larvik og kan sikkert gi deg mange opplysninger om huset og kvartalet det ligger på.

Vi har vært innom Larvik Gassverk i tråden “Minner fra Steinane og Jegersborg”. Jeg har funnet en liten notis om Gassverket fra ØP i januar 1933.

Jeg har valgt å legge det inn her i Torstrandstråden siden Gassverket ble bygget på en av tomtene som ble solgt fra Reberbanen i 1912.Gassverket hadde adresse Reipbanegata 20 på Torstrand.

Når det gjelder Richard Herrrmanns barndomshjem tror jeg det var Ahlefeldsgate nr. 17, Dagfinn.

Henrik Jørgensen som var mangeårig formann på Gassverket bodde også i Ahlefeldtsgt.17. Jeg vet ikke om det var samtidig med Herrmann, som senere flyttet til Mesterfjellveien. I forbindelse med byggingen av gassverket, som ble utført av et tysk firma, kom det en del meget dyktige montører og mekanikere fra Tyskland til Larvik for å utføre jobben. Første verdenskrig brøt ut mens arbeidet pågikk, og flere av de tyske arbeiderne ble derfor igjen i Larvik og bosatte seg her. Richard Herrmann var en av dem. Noen tok arbeid hos Alf. Andersen og ble kjent for sin dyktighet.

Da er ringen sluttet Per Hroar, jeg legger inn denne linken fra bygginga av gassverket også her.
Er det noen som husker noe fra denne (Fjell)bekken som rant forbi gassverket – Dagfinn W E var innom den i en annen tråd. Det kan syntes som om den var sterkt forurenset av Gassverket. I tillegg til tjære var jo også svovel og naftalin stoffer som ble renset før gassen kunne brukes. Svovel og nafatlin var det ikke nok av til at disse stoffene kunne utnyttes i den forretningsmessig driften, forteller driftsingeniør Finn Bull til Nybrott i 1953.

Gassbekken, som vi kallte den, husker jeg som en relativt stor dam nede ved der Fram senere hadde parkeringsplass. Rundt 1950 var det søppeltømming der og bekken eller dammen lå forran søppelhaugene. Vannet hadde fine farger (Newtonringer) som tydet på hydrokarboner. Jeg er usikker på om det var en åpen bekk fra gassverket og ned, eller om det der var avløpsrør. Vannet hadde avløp mot området bak Frams grusbane (der det senere ble bygd en stor steintribune) hvor det også var små dammer ( der lærte jeg å stå på skøyter, før vi begynte inne på Frambanen) Videre rant det sammen med bekken fra Frankendalen, forbi tyskerbrakkene, kryssa på en eller annen måte jernbanen ved Unnersbo og fortsatte under Tjøllingveien (ved dagens store rundkjøring, der det var bro) til Sika før det rant ut i Lågen.

I Per Nyhus’ flotte bok om en like flott klubb står følgende: "Gassbekken kaltes et vannsig som hadde utspring fra Frankendalen og som tidvis fikk tilskudd av uhunskheter fra Gassverket. Vannet rant videre dels nedover langs østsien av Øybyfjellet til Saragossa-sletta, dels i en grøft bortover Hoffeløkka.

I Gassbekken som vi mer oppfattet som en stor dam med siv rundt, fanget vi salamandere i bøtter og spann. “Goggen” Jacoby ( egnt. Nagel Olsen) var spesialist på denne fangsten og førte an. Vi kunne tilbringe timer ved dette stedet.

Dette foregikk i 1970-årene før mobiltelefonene kom. I “Detektimen” på TV ble folk ofte oppringt, mens de sto i telefonkiosken. Var det også mulig i Norge? Jeg fant ut at telefonkioskene hadde egne telefonnumre. En kamerat og jeg ville prøve det ut. Den ene sto i telefonkiosken på Torstrand Torv og ringte til den andre, som sto i telefonkiosken ved Thorstrand Sag og Høvleri. Veldig detektimeaktig og svært ufarlig. Nå finnes det vel ingen telefonkiosker mer?

Jeg har vist dette bildet tidligere, detektiv Morten, men det var vel fra denne telefonkiosken du ringte ??
Antar at det IKKE er deg som står her akkurat ved denne anledningen =;) Her ser det jo ut for at hesten ringer hjem. Kanskje har den gått tom for strøm ?
Du ser sikkert at dette er en spionfotografi tatt med et høyoppløselig, fargesensitivt, godt kamuflert overvåkningskamera innstallert bak gardinen under den kalde krigen…. Storebror ser deg

Hei Jan Einar! Takk for artig bilde. Hvis ikke jeg tar feil var det kameraten min som sto i denne kiosken og jeg som sto i den ved Thorstrand sag og høvleri. Jeg tør ikke anta hvor fotografen har knipset dette bildet en gang.

Mange av oss som trafikkerer Tjøllingveien har ofte lurt på hvorfor varselskilt om planovergang for tog fremdeles står før vi kommer til rundkjøringa på Øya. Riktignok har jernbaneskinnene ligget i asfalten i rundkjøringa og sidesporet fra Lågen (stasjon) til Kaia har vel vært mer eller mindre intakt (litt overgrodd av små trær,buskas og annet ugras). Varsellyset rett før rundkjøringa har varslet om mulig tog i uker, måneder og år uten at vi har sett snurten av noe tog. Vi som husker at det kom et tog kjørende der med en mann med flagg foran seg, er godt voksne.
Så leste vi i ØP for noen måneder siden at sidesporet skal komme til heder og verdighet igjen. På Sikatomta ved Undersbo kirkegård skal det bli gods/kontainerterminal. Der kan man se! Det er dumt å kaste eller ta bort jernbanespor. Det kan komme til nytte en vakker dag.
For noen uker siden på vei til hytta i Viksfjord så vi at jernbaneskinnene var “gravd” fri fra asfalten, rundkjøringa muligens utvidet. I rundkjøringa er det fotgjengerfelt, togskinner og biltrafikk. Like greit med alle trafikkanter på et sted!

Rockwool sendte daglig jernbanevogner med steinull på dette jernbanesporet helt frem til 2000, Inger-Helene. Det kom også lange tog med kabel som ble lastet ombord på kabelleggeskip på kanalkaia, de siste antagelig enda senere enn 2000. Larvik havn forsøkte seg med noen containertog også på 2000-tallet, uten at dette ble noen suksess.
Så det er ikke så lenge siden det var aktivitet her.

Revet sidespor blir brukt av og til for midlertidig hensetting av arbeidstog. Sist jeg så dette på Øya var i september 2007, men det er ikke sikkert dette var siste gangen, det vet jeg egentlig ikke. Den gangen var det masse materiell der; ballastrenseverk og mange pukkvogner, flatvogner med utstyr og en selvgående spesialmaskin med henger. Jeg og barnebarnet mitt var der og inspiserte en kveld vi var i Larvik, og dagen etter kom vi tilfeldigvis forbi og fikk oppleve at et gammelt, sølvblankt diesellokomotiv, NOHAB TMY 101 kom og hentet hele herligheten.

Denne samtalen er nå stengt for videre kommentarer!

Istedet henvises du til “Glimt og historier fra Torstrand – Del nr. 4”, som du finner

HER

Samtalen er stengt

Stengt av Janke M. (tirsdag 18. oktober 2011 kl 15).

Annonse