I registeret finner du stikkord til alle emner i Sonen. KLIKK HER og se alle de spennende emnene vi har i denne sonen

Glimt og historier fra Torstrand - Del nr. 3

Du finner Glimt og historier fra Torstrand – Del nr. 2 på denne sida

Vist 7703 ganger. Følges av 24 personer.

Kommentarer

Viser kommentar 391 til 420 — vis alle 504 kommentarer

Jeg vet ikke om dette kan være til noen hjelp,men Lindh var svensk, ble begravet på Undersbo i 1974. Han hadde en sønn Gunnar, født 1924 i Larvik.

Mens vi venter på svar fra Dagfinn, kan vi ta for oss kvartalet: “Den ukjente gate” – Lille Strandgate – Sjøgata – Strandgata. Her må vi følge med. Ved den “Ukjente gate” ligger Strandgata 19 mot Lille Strandgate 6, begge med forholdsvis små tomter da gatene løper forholdsvis parallellt. Så kommer Strandgata 21 som ligger mot Lille Strandgate 8 på samme måte, altså små tomter. Så kommer Strandgata 23, 25 og 27 med store tomter som går helt opp til Lille Strandgate. Deretter kommer Strandgata 29 som grenser mot Lille Strandgate 14, begge med små tomter. Den oppmerksomme vil sikkert spørre seg om hvor Lille Strandgate 10 og 12 er. De eksisterer ikke og er blitt en del av eiendommene mot Strandgata. Her er det nok en merkverdighet, Strandgata 25 og 27 fremstår som ett hus, men er egentlig to. Husene var i generasjoner tilbake eid av familien Karlsen. I det som er nr. 25 bodde fru Wasvik med sønnen Finn. Han ble en lokal idrettsmann og var kort etter krigen i politiet. Morten B. spør etter han annet steds her. Fru Wasvik var søster av Karl Karlsen i nr. 27. Fru Karlsen, gift med Karl, var henne vi prøvde å selge lodd på salong til eller rettere sagt salonggevær. I strandgata 23, altså med meget stor tomt holdt Abel Transport til. Innkjøringa til gården gikk langs husvegen til nr.21 og var ca. 3 meter bred i forhold til eget bolighus. Rett inn her var det to garasjer for lastebiler. I den ene garasjen var det en snodig innrettning med tau og trinser til å heise opp og ned ei hytte som hadde seter som i en buss. Denne ble brukt til turbilkjøring som det sto i annonsen. Hytta hang oppunder garasjetaket til neste tur og lastebilen kunne parkeres under. De hadde to “Reo speed waggon” lastebiler, og det var alltid disse som ble brukt til turkjøring.
For oss i Strandgata, alle framtilhengere, var dette en stor fordel. Abel kjørte nemlig A-laget til Fram i fotball. Alle var spente på resultat og innsats under bortekampene til fotballheltene fra Torstrand. Det å få kontakt med f.eks. en fotballbane i Østfold i løpet av en kamp som Fram spilte var vanskelig. Svært få hadde telefon og forbindelse med utenomverden gikk via noe så høytidelig som rikstelefon, og det var langt fra gratis ble det sagt.Jeg husker vi ungene ble sendt pr. sykkel til ei oppslagstavle på veggen til baker Henriksen for å sjekke pause- og sluttresultat. Var det ikke noe der, måtte vi sykle opp til ØP i Nansetgata. Jeg hadde inntrykk av at det som oftes var lite å hente der, Turnland ble det sagt. Men vi fikk noen kroner for turen.
Da var det tryggere å vente på Reoen med hytta. Lenge før antatt ankomst samlet det seg folk i gata, alltid bare karer som ventet på referat. De samlet seg alltid ved telefonstolpene der, satt på sykler, hang på sykler og de som bodde nærmest bare sto der forventningsfulle eller satt på trappa til Berge. De mente at det var sikrere referat fra sjåføren på Reoen enn det som kom neste dag fra EIK og Rangla i avisene. Etter lang ventetid og ofte etter mørkes frembrudd kom Reoen ned Sjøgata. Den gjorde en sving mot venstre før den rygget inn i gården. Hytta ble ikke heist av før neste dag, referatet var viktigst. Vi hadde soveværelse ut mot Strandgata og jeg kunne hørte diskusjonen ute på gata fra senga. Jeg fattet resultatet, seier eller tap, lenge før jeg hørte det dagen etter, tonefallet til gjengen på gata, min fars innbefattet, sa sitt. Vi lå nyhetsmessig også foran, i hvertfall når det gjaldt Frams bortekamper.
Jeg husker meget godt disse transportene og Fram var den gang et av Norges beste lag. Spillerne sparket uten godtgjørelse og ble transportert på denne måten. Det hadde ikke gått i dag. En av spillerne fortalte meg for flere år siden at fotballgruppa hadde spandert middag på laget i Moss på vei hjem etter at de hadde slått Fredrikstad, og det var stort. Hva ville det ha koste i dag ?
Håper dere har fulgt med på Strandgata 23, for vi skal også ha på plass stall, vogner, vannpost m.m. innen vi gir oss. Altså følg med !

Jeg følger med Per Hroar. Noen ganger dukker det nemlig opp navn som en kjenner igjen, selvom en ikke er oppvokst i Strandgata. I 1961 startet min militære løpebane med befalskole i Stavern. På idrettsfronten der regjerte Finn Wasvik og Harry Boye Karlsen. Mener å huske at de begge to var løytnanter den gangen. De representerte med sine aktiviteter, et pustehull i en ellers bratt tilværelse – jeg husker det slik!

Edvin Lindh er nevnt over her. Jeg kjente ikke han, men i telefonkatalogen for 1941-42 har han adressen Fogs gt 11. Samme adresse hadde han i 1957. Bringer den adressen fram minner hos folket der ute ??
Trolig er sønnen Gunnar den samme blide og hyggelige karen jeg arbeidet sammen med på Larvik Automobilforretning / Forden på 60-tallet. Han var på den tiden handelsreisende for delelageret. Jeg minnes ham som lys og med for så vidt tynt hår.

Takk Jan Einar ! Nå demrer det for meg. Jeg tenkte kun Torstrand, men selvfølgelig var Fram klubben for “fjern og nær”. Hvordan gikk det i Fogsgate monn tro, med Lindh (Fram) i nr. 11 og Marum (Turn) i nr. 13 ? Ja, det var tider.

Per Hroar har fortalt livfullt og godt om Abels kjøring av framspillere til andre byer enn Larvik. Fram-avisa fra 1954 er artig å lese, men de minnene som blir fortalt der er nå antakelig mer enn hundre år gamle. Likevel har jeg lyst til å gjengi en histoorie fortalt til Eling av Andreas S. Meyer som bodde på Gon, født rundt 1890.
“Hvordan reiste dere den gangen? Skulle være moro å vite det. Var det mange og lange reiser?
Å nei, det var jo ikke som nå. Det var mere høytidelig den gangen. Noe jeg husker spesielt godt var en utflukt klubben hadde til Tjølling. Da møtte alle medlemmene opp med fane og i drakter. Draktene var den gang, om jeg ikke huske feil, hvite trøyer. Men det som imponerte meg mest var et rødt silkebånd rundt livet. Det var vel ca. 10-12 cm bredt og hang ned langs siden med noen flotte dusker i enden. Og slik marsjerte vi ut til Tjølling med fanen foran.”

Apropos Fogsgate: Jeg bor i nr 10, og det er Turn- og Framfolk om hverandre der oppe. Synd og skam! ;)
Jeg er jo strengt tatt ikke gammel nok til å uttale meg her, men jeg må nevne at det var forbudt å si “fram” hjemme hos oss da jeg var liten gutt. Jeg husker jeg spurte faren min om han kunne slippe meg fram en gang. Da kikket han bare dumt på meg. “Kan jeg komme Turn” het det selvsagt!

Det var klart bedre tider før, da bodde Moen i Fogsgate nr. 10, og de tiltok aktivt i FRAM. Hvorfor går vi ikke FRAMOVER ?

Otto nevner at han treffer på kjente navn i det jeg skriver og at det bringer fram relasjoner til andre og personlige hendelser. Det er jo hyggelig. Dette med Finn Wasvik tok jeg med fordi Morten B. hadde etterspurt nettopp han, uten at noen hadde svart. Med vilje tok jeg ikke med de som ikke direkte var tilknyttet det jeg hadde skrevet om i det foregående. Men jeg trakk en skisse av det kvartalet der Abel Transport var et senter og som da selvfølgelig lå midt i med en forholdsvis stor tomt. Et sted der vi som barn virkelig fikk utfoldet oss hos en meget snill familie.
Kanskje vi skulle ta en “spasertur” rundt kvartalet og se om det er flere kjente der. Det gjør jeg etter hukommelsen og rundt 1950. Det som slår meg når jeg tenker på nettopp dette, er at det bodde mange personer i hvert hus og at de fleste var i familie med hverandre. Vi starter med Strandgata 19: Der bodde Sverre Berge og sønnen Rolf, begge med familie. Familien Thorsen bodde også der. Fru Thorsen var søster av fru Berge. Sverre Berge var bud i Postverket og tok seg av Nanset. I Lille Strandgate 6 bodde fam. Andreas Hansen med datteren Erna. Tidligere nevnt her i tråden. Hansen hadde tidligere hatt slakterforretning på adressen.
I Lille Strandgate 8 bodde familien Løwe. Sønnen Alf tok over eiendommen og hadde barna Lars og Unni. I tillegg bodde en søster og nevø av Alf der. Nevøen, Per, var jevnaldrende med oss andre. Så hopper vi til Lille Strandgata 14. Der bodde fam. Sverre Nilsson med sønnen Bjørn. Bjørn ble en kjent byggmester i Larvik og overtok en tid hjemmet. De bodde i 2. etasje. I 1. etasje bodde fam. Hansen med sønnen Egil som også ble byggmester. I tillegg bodde en Pettersen der, ungkar og bud. I Strandgata 29 bodde fam. Johnsen med datter Ebba og sønnen Alf. Alf hadde egen familie med to døtre og var meget pertentlig og holdt på tradisjoner. Strandgata 25 og 27 har jeg omtalt tidligere. Nr 23, Abel Transport, skal jeg ta i noe av det videre. I Strandgata 21 bodde fam. Hilmar Ramberg med sønnen Svein. Svein stiftet familie og ble boende der med tre barn og overtok senere huset.

Hei Per Hroar! Takk skal du ha. Jeg synes dine historier burde komme i neste bok i Dagfinn W. Ellefsens serie. Det fortjener de. Du skriver godt og levende.

Verden er ikke stor! Da jeg jobba i Oslo og for noen år siden ødela ei tann, ble jeg anbefalt av en god kollega å ringe “hans” kvinnlige tannlege, den gang med kontor ved siden av Oslo Rådhus. Tannlegen var både flink og forsiktig, mente min kollega. Senere fortalte tannlegen meg at hun var fra selveste Strandgata på Torstrand!

Hun heter i dag Åse Johnsen Presterud, og er vel noen år yngre enn meg, som er født i 50.

Passer hun inn i ditt kart over Strandgata, Per Hroar?

Melding til Per Hroar! Har snakket med broder Thor ang. Lindh. Han har hørt navnet, men kjente ikke noe til mannen.

Hei Ole ! Tannlegen du forteller om er den ene av døtrene til Alf Johnsen i Strandgata 29 som jeg skrev om her rett foran. Den andre datteren ble veterinær og bor nå så vidt jeg vet på Vestlandet et sted. Det siste som et tips hvis du skulle trenge slik hjelp. Fra Strandgta fikses det meste.

Kari Sundquist ble som tidligere nevnt kåret til Larvikspiken 1963, og Ole E. Leinæs har funnet fram et utklipp fra en av Larviksavisene fra dengang. Denne har han nå lagt inn på “Nanset samletråd”, men her er linken til artikkelen

Før Larvikspikene kåret man Bøkeskogprinsesser. Er det noen som husker dem?

Volvo-spark.
Da Abel Transport ca. 1952 kjøpte den her både omtalte og avbildede Volvo lastebilen var det ikke mange som hadde sett maken. De fleste lastebilene som trafikerte i gata var de som ble omtalt som 4-5-tonnere. Men nå hadde det skjedd noe stort i Strandgata, noe som hadde gitt gjenlyd helt til Oslo og resulterte i hjelpeinnsats i Nederland. Gatas yngre garde måtte følge opp. En av guttene levde seg så inn i situasjonen at han byttet ut sin normale sparkstøtting med en alt for stor voksen spark, monterte ei kasse på setet og sparket rundt med denne og gjorde motorlyder med leppene. Han omtalte denne sparken bare som Volvo-sparken sin og var sikkert ikke i tvil om at han var fullt på høyde med Abel Transport. Fantasien kan være en lykke for enkelte.

Grimstad og Maria Sachnowitz ble bøkeskogprinsesser. Noen flere? I 1965 ble Elisabeth Ullenes larvikspike. Da jeg ville intervjue henne i programposten “Fredagskveld” i “Radio Larvik” i 1985 avslo hun, fordi tittelen hadde skapt ubehageligheter for henne.

Er det noen som husker NRKs egen fotograf i Larvik fra 1965, Harald Skaarstad. Han var vel bestyrer av et vaskeri. Han filmet blant annet brannen på Skofabrikken Ørnen i 1967.

Skaarstad drev Vestfold Vaskeri på Nanset i sin tid. Har sønnen Terje som jobba hos Grimstad Møbler i mange år.

Hei Dagfinn! Takk skal du ha.

Skaarstad drev også vask og renseri i Bredochsgt. i mange år.

Bare en liten rettelse på navnet Harald Skaarstad – han heter SKORSTAD

Ja vel, er det noen som vet om han er fra Trondheim og flyttet til Kvelde i 1983?

[Bilde 1658044 finnes ikke eller har blitt slettet]En annonse fra en forretning Per Hroar kjenner godt til?[Bilde 1658046 finnes ikke eller har blitt slettet]Kjent forretning i Strandgata?

Hva slags fisk er det på logoen til MSL. Det er ikke makrill, ikke torskefisk, ikke laks vel? Er det en hybrid?

Det er nok en Sild,Dagfinn.Jeg har i alle år sett en sild på den logoen.Teddy.

Sild har ikke sånn “rompe” Teddy

Dagfinn,her må vi jo gi plakatmaleren litt kunsterisk frihet,Det er jo ikke sikkert han har sett ei SILD. Ted…

Strandgata 23.
Jeg skrev her tidligere at jeg skulle spesielt ta for meg Strandgata 23, der Abel Transport holdt til. Familiens eldste var Sofie og Viktor Abel (Olsen). Sofie var av torstrandsfamilie og hadde arbeidet på Larvik Glassverk som jente. Hun hadde mye å fortelle fra denne tida og i dag gremmes jeg over at jeg ikke snakket mer med henne om denne perioden. En har lett for å tro at alt varer evig når en er barn og ungdom, men slik er det ikke. Viktor var egentlig slakter av yrke og Sofie framførte på torstrandsamlinger en sang hun hadde skrevet om seg selv og “Viktor Slakter”, uten at jeg i dag kan referere noe av denne teksten. Men den vakte alltid latter og ga god stemning. Viktor hadde startet vognmannsforretningen som etter hvert omfattet både hester og biler. Men for Viktor var det bare hester, det var hans ansvar. Bilene kom inn med sønnene Johan og Leif som også bodde i hjemmet inntil Johan giftet seg og flyttet til Jernbanegt., første huset etter Auby (Øyby). Leif giftet seg også og han bodde en tid med sin familie hos foreldrene inntil han flyttet inn i Strandgata 16. Sofie og Viktor hadde også dattera Gunvor som giftet seg med Hans Johansen (Hans Matros) og de ble boende i Strandgata 23. Med Hans fikk familien en god kusk.
Strandgata 23 er også et av de virkelig gamle husene på Torstrand. Gulvene i huset lå noe lavere enn terrenget på utsiden (fortauet og gårdsplassen) og vitnet om en forlengst avsluttet bygningsmåte. Huset hadde to innganger, en fra gata som etter en forgang førte rett inn i stua. Så var det en inngang fra gårdsplassen som førte inn i en større forgang og videre til kjøkkenet. I denne forgangen sto det et klenodium av et kjøleskap. Vi er ved en tid da det ikke var vanlig at folk hadde kjøleskap, i hvert fall ikke på Torstrand. Dette kjøleskapet liknet mest på et stort gedigent pengeskap og hadde også tilsynelatende låser som et slikt. Kjøleskapet var ikke elektrisk med hadde en stor skuff under til å legge inn store isblokker i. Disse ble også levert med hest, nemlig fra Larvik bryggerier. Sofie hadde ofte brus i dette skapet som jeg ble traktert med, kald og god.
I dag er det uforstålig at de tok i mot alle besøkene fra ungene i gata, og la meg være ærlig og si; i alle fall av meg for jeg var der seint og tidlig. Jeg var “superkamerat” med Viktor og holdt meg mest til han. Kanskje jeg har vært veldig beregnende, og det lønte seg. Var det et eller annet som ikke hadde gått som jeg trodde og ville, betrodde jeg meg til Viktor, og han slo meg på skuldra og sa:“Ta det med ro, du er gutten min”. En vokste på slikt. Det førte også til mange turer med Viktor og “Blesen” og henviste de andre ungene til de andre hestene og kuskene. Jeg skal senere ta dere med til stallen og vognparken og til noen helt spesielle turer med hest og vogn.

Ingvald Johansen kjørte for Larvik Bryggeri og CC la for noe tid siden ut et flott bilde av han på Storgata. Jeg liker ikke å flytte på andres bilder så jeg legger ut en link her. Ingvald bodde jo i min del av byen, men han var kanskje ute i Strandgata 23 med is av og til? Det ble vel også brukt hest på Bugge-saga Per Hroar? Jeg mener å huske at Harald Kruge har fortalt meg at hans far jobbet med hest der. Du vet kanskje noe om dette også?

Ja Otto, Håkon Kruge, far til Harald, kjørte hest på Juste-saga. Det var flere som drev med hest og mange av dem er nevnt her i Torstrandstråden. De fleste hadde bare en hest her i området, men Abel hadde tre stykker i drift samtidig. Apropos Ingvald Johansen, bodde ikke han på hjørnet Karlsrogata og Jegersborggata, og du på Nanset ?

Samtalen er stengt

Stengt av Janke M. (tirsdag 18. oktober 2011 kl 15).

Annonse