I registeret finner du stikkord til alle emner i Sonen. KLIKK HER og se alle de spennende emnene vi har i denne sonen

Typiske Larviksord og -uttrykk! Del nr. 2

Larviksord og uttrykk brukt i Larvik er det stor interesse for. Tråden er nå blitt så lang at Janke sier ifra at det er veldig tidkrevende å sikkerhetskopiere tråden. Vi ønsker ikke at det som er samla inn av lokalhistorie skal forsvinne på grunn av en teknisk feil, så Janke har tatt på seg jobben å sikkerhetskopiere alt som kommer inn. Derfor starter jeg opp en ny tråd med samme tittel. Det er bare ei fortsetting av den gamle tråden. Så håper vi at leserne/medlemmene følger med og snapper opp uttrykk som gjerne er litt sjeldne og er gått ut av bruk. Du finner den gamle tråden på denne sida

Vist 7042 ganger. Følges av 23 personer.

Kommentarer

Viser kun siste 30 kommentarer — vis alle 779 kommentarer

Det kan godt hende at Arne Foldvik er ekspert på området men eksperter tar også feil; og tar eksperter feil, sprer det seg dramatisk og dypt i almuen: Så… til jeg får meg optimalt fortalt Vann, vanne, vanna, vannene og vannets tidsformer holder jeg på min mangetallsform eller flertallsform. Det kan jo også tenkes at noen av de fordums former “har kokt bort i kålen”? Eller hur Arne og eller andre språkspreke?

PS: Når gramatiker er “på tynn is” babler de seg som regel inn i kaukasus kusativ akusativ genitivsformer og refererer til tysk, fransk og latin så professor Brainbox Knowall rister fortvilet på hodet og roper hysterisk Laud Laudium Laudensis

Trekker meg så diskret tilbake til “Fiskerane-Vi Som Levde Av Havet”.

Jeg slo opp i Store norske leksikon og fant disse maritime uttrykka, også en dativform som var ny for meg. Kjenner noen av fiskerane seg igjen?

bord – skipsside, skipsside, f.eks. i uttrykk som om bord (på eller til skipet), over bord (av eller fra skipet), innenbords og utenbords. I sammensetninger ofte borde, etter den gamle dativform, f.eks. i uttrykk som «å legge en ting i borde» (ute ved skipssiden). Roret ligger i borde når rorpinnen er svingt helt til en av sidene.

Ja Ulf alle disse utrykk er velkjente dog med lokal dialektikk og ble obligatorisk brukt av alle fiskerane. Å være “fra borde” beltød å være iland “han gikk fra borde” betød en tur iland “mønstran av” ble han der.

Engelsk “on board” “på plank eller bord”(tror kanskje at dette er et av de, fler enn vi tror, utrykk engelsk har fra norsk)

En vanlig kommando ombord hos oss var “fullt størrbords eller babords borde” som effekt: båten bråvendte mot henholdsvis babord og størrbord. Nå man styrte etter et siktbart mål var det: “stakan over babord bau” som betød at du skulle styre til høyre for stakan. Høyre og venstre ble aldrig bruk.

Borde uttalt med tjukk l antar jeg?

Ja Sjur “Bole” med ekstra tjukk L
og interresant i tilleg nyanse: “Over babo*l* bau” og ikke babords

Ulf, fint hvis du ikke slipper uttrykket “vanne”, som i “å vente på høyere vanne”, eller “trekke ut på dypere vanne”. Jeg arvet uttrykket av fatter, og bruker det når det er naturlig, men har den samme undren over opphav og gramatikk. Det ble forferdelig mye usaklighet og kvasikunnskap ovenfor her, så det hadde vært fint om du kunne fortsette på den rent filologiske stien og kanskje klare å finne opphavet her. En liten anmodning til alle: Vennligst ikke kommenter hvis du ikke har noe konkret og faglig riktig å komme med.

Til Knut J så er jeg av utdanning marinbiolog og ikke norrøn-filolog. Jeg har altså ikke så store fagkunnskaper i norsk/norrønt at det gjør noe. Det hindrer ikke at jeg synes ord og uttrykk er interessante, og jeg har snappa opp litt underveis i livet. Jeg har oppdaga at å tyde ord og uttrykk og ikke minst stedsnavn, er ofte bortimot umulig uten solid fagkunnskap. Derfor støtter jeg meg til de som virkelig kan faget sitt, slik som Arne Kjell Foldvik og Bjørn Høvik, som vi er så heldige å ha med i “språkspalta”. Det er greitt å fundere litt over opphavet til ord når en får korrigeringer fra eksperthold.

Kun en klargjøring av ordet Kvasi fra latin Quasi= lissom, late som, wannabe. Et fenomen som oppstår når noen tror man vet mer enn andre; de profesjonelle munnbindere med rett til å ta feil. Vi andre ufaglærte har bare å holde kjeft. Følg din egen siste linje hr. fagmann.

Mens jeg sitter å skriver med en kulepenn (har bæretillatelse) så dukker det opp et ord vi brukte i denne skriveredskapens urtid, “tørrblekkpenn”. Flere som husker uttrykket?

Jada Dagfinn,brukte det sjæl jeg da.

Husær godt æ å

Joda, også jeg husker navnet tørrblekk. Det var vel i motsetning til den “våte” varianten der vi dyppa pennesplitter i ulik fasong opp et blekkhus med flytende blekk og skreiv med håp om færrest mulig blekkflekker på arket. Trekkpapiret var aldri langt unna. Det var mye styr de første åra med tørrblekkpenn, antakelig rundt 1955, om blekket var lysekte i lengre tid. Til eksamen måtte vi føre inn med vanlig blekk i noen år. Den som leiter finner mer om emnet i en eller annen tråd i Linf, sikkert noe med skole.

En liten anmodning til alle: Vennligst ikke kommenter hvis du ikke har noe konkret og faglig riktig å komme med.

Å ska d bety?

For øvrig, noen som kan “hæLe sammen ørene” her?

Å herregud for fiskeprat og eksperter på både det ene og det andre. Kanskje litt mer humor enn ironi hadde värt hyggelig?Nå skal jeg ikke ut å fiske, men jeg hörte på TV her om dagen en som svarte; " det var lompent gjort" Nå håper jeg Björn har hoppet over fiskingen og er på banen igjen, for hvor stammer dette ordet fra da LOMPEN ELLER LUMPEN ………..

Bjørn setter stor pris på tilliten, men befinner seg for øyeblikket i Strasbourg med bare sparsom internettforbindelse og uten ordbøker, men håper å komme på banen i begynnelsen av kommende uke.

Da ser jeg frem til det. Til dess……….ha en hyggelig vistelse i Strasburg….

Fikk ikke en syl i været – sier min mor og hevder at det sa de på Calle på femtitallet, når noen tok ordet og beholdt det!
Lurer på om visitt er avledet av vistelse jeg Kari?

Ja,du sier noe Otto,kan godt väre det,höres jo naturlig ut, du vet svenskene har jo tatt noen ord og gjort dem til sine, de må jo ha noen endinger de vet du……….:) ☺☺Det kommer kanskje fra det engelske ordet—visit—jeg kommer på en liten visitt, men en kan jo si det på godt norsk også da——kommer på et lite besök—.
Ja, en syl i väret, brukte vi vel når en ,som du sier,startet praten og ikke fant slutten, eller også kan nok moren din mene at det til tider var ganske höy decibel i det lokalet og derfor fikk de ikke en syl i väret.

Språk er interessant! Orda vandrer over landegrenser. Visit på engelsk. Visitt på norsk. Besuch på tysk. Besøk på norsk. Hva med å gjeste noen? Er det norsk? Er ordet gjeste brukt noe særlig i Larvik???

Inger-Helene,det eneste jeg kommer på er “Gjestebud” Teddy.

Frå nynorskordboka:

gjeste
gjeste v1 vere gjest (hos), besøkje, vitje g- ein person, ein heim, eit land / gauken gjestar oss om sommaren / fiendar har gjesta landet / døden har gjesta huset deira nokon er død i huset / vere gjest (3), gjestespele ho gjestar på Det Norske Teatret

Obs…Inger Helene, det hadde jeg glemt fra tyskundervisningen ja. Vet jo at norsk er en blanding av flere språk,engelsk,hollansk,dansk………kanskje flere også. Sånn er det når en skal “leke” Björn……..☺☺

Jeg, gamle menneske, plundrer litt med sønnens Mac (har pc sjøl), men har nå funnet litt om “lumpen” på nettet, også i franske Strasbourg, og da er det lumpet ikke å formidle det videre. Som det er pekt på like ovenfor, norsk har mange lån, ikke minst fra de store nabospråka engelsk og tysk. Lumpen er også innlånt og trolig først og fremst fra tysk. “Lumpen” betyr på tysk fille og adjektivet “lumpig” betyr ussel. Da er veien ikke lang til de norske betydningene av lumpen(t): sjofel, smålig, tarvelig. Det er kanskje ikke helt umulig at ordet også kan ha sammenheng med det engelske susbtantivet lump – gjerne oversatt med klump, ubestemmelig mengde.

Tror jeg holder meg til den tyske utgaven,det er jo i en slik betydning en bruker ordet, lumpen…“lumpig” ja du klarte biffen du, takkar……….

Hei Kari: Slike saker kan du klare selv med et par tastetrykk: Gå inn på google og skriv “oversetter” tast inn tysk, engelsk eller fransk til norsk bokmål så kommer ordets betydning opp automatisk. Enkelt som foto i hose:-)

Alternativt:
Slå opp i bokmålsordboka(google)
som Bjørn og vips: Oppslagsord Ordbokartikkel
lumpen
(lumpent)
lumpen a5 (besl med lump, jf ty. *Lumpen ‘fille’ og lumpig, ‘ussel, lumpen’) sjofel, smålig, tarvelig at du kan være så l-! / adv: det var l-t gjort

PS: Dette gjelder dog riksutrykk. Hva betreffer laviksord og utrykk må man ha det meste “innabords” eller fra spesifikke dialektkjennere siter og eller oppslagsverk

PS1.: Lumpen på svenska tyder militärtjänst eller “på moen”

Jeg har startet årets trebåtpuss, og i den forbindelse kom det for meg et uttrykk som de eldre trebåtskjønnerne i alle fall brukte på Karistranda om treverk som hadde begynt å bli noe dårlig. Det var at det var begynt å bli MUSKENT. Den gangen oppfattet jeg at det spesielt var en tilstand som kunne ramme eikematerialer eller treverk som var utsatt for motorolje. Etter som plasten har gjort sitt inntog og de virkelige trebåtentusiastene og de gamle fiskerne har blitt borte har jeg ikke hørt ordet brukt. Men selv undersøker jeg hvert år om noe er blitt muskent og bør skiftes på båten.

Per Hroar, “Gjeite” er et ord som ble brukt. Ved Geite så ble bordet svartfarget,det var nok en forløper for råte,og alle remedier ble brult for å stoppe angrepet. Fordelen med lakkerte båter var at man kunne se angrepet i tide,og ta affære.Teddy.

Ja Teddy. Geite kjenner jeg til, det er en helt annen tilstand og gir som du sier en misfaring av treverket uten at det nødvendigvis mister sin styrke. Muskent er etter det jeg forsto en svekkelse av fastheten i materialet.

Her kommer snekker’n,Teddy. På en tømmerstokk av furu så heter den innerste veden malme, eller kjerneved. Den er impregnert fra naturens side, det som er utenfor kjerneveden er gjeite, den misfarges og råtner lett.

Tråden er stengt pga stor deltaking i diskusjonene. Du finner lenke til fortsettelsen Typiske Larviksord og -uttrykk! Del 3 ved å trykke på den utheva teksten. Jeg kopierer over trevirkedebatten til den nye tråden slik at det ikke blir for springende.

Samtalen er stengt

Stengt av Ulf (lørdag 28. mai 2011 kl 22).

Annonse