I registeret finner du stikkord til alle emner i Sonen. KLIKK HER og se alle de spennende emnene vi har i denne sonen

Larvik Bad, Farris Bad, Kurhotellet, Societeten, Badeparken og Dr. Holm

Denne samtalen tenkte jeg skulle handle litt om ”Dr. Holms innsats” i det området mange av oss gjenkjenner som Badeparken. Nesten alle har vi ”til alderskomne” med aner i Larvik, små eller store oppvekstminner fra dette området.
Rett utenfor Larviks bygrense, i Hedrum kommunes en gang så landlige Nanset, hadde den mektige industriherren Chr. Christiansen bygget sin slottslignende og prektige villa i 1877. Nedgangstider for bl.a. konsul Christiansen, ville det slik at villaen måtte selges og kjøperen den gang i 1888, var den framgangsrike Doktor I. C. Holm (Ingebrigt Christian Holm). Han hadde gjennom flere år bygget opp og drevet en kuranstalt nede ved Lilleelven og Storgaten. (Les mer om dette under samtalen ”Lilleælva”.) Kildevannet i området, ble det påstått, hadde god helsebringende effekt og velsituerte borgere kom langveis fra, for å søke hjelp for sine svært så forskjellige lidelser og plager.

Ganske straks etter overtagelsen av eiendommen på Nanset, ble flere deler av bygningsmassen demontert nede ved Lilleelven og flyttet opp til ”vår” langt mer lyse, åpne og romslige Badepark, hvor de ble oppmontert på nytt. Historiebøkene forteller at societetslokalene, kaldtvannsanstalten, drikkehallen og ”vandrebanen” var blant de bygningene som dukket opp igjen i det nye etter hvert så prangende anlegget. Den store herskapelige villaen ”passet svært godt for det fornemme klientell” og parkanlegget med ”de hengende hagene” som ble bygget, skal ha vært umåtelig vakkert.
I den første tiden etter flyttingen, var det slik at gjestene ble kjørt i diligence (med bl.a. Karl Danielsen fra Månejordets søndre deler i full uniform ved tømmene) mellom det nye etablissementet på Nanset og det gamle gytjebadet mellom Lilleelven og Farriselva, for deler av den helsebringende behandlingen. Men i 1893 hadde man fått anlagt pumpestasjon og vann ble deretter pumpet fra den mystiske og illeluktende svovelkilden opp til Nanset. Likeledes skjedde med friskt salt sjøvann fra fjorden.

Videre finner man opplysninger om at Larvik Bad tidlig gikk til innkjøp av røntgenapparat og flere den gang svært så nymotens elektriske ”dippedutter” for behandling av ymse sykdommer og plagende lidelser. Norges første solbad, ble også innredet her oppe på Nanset.
I det som vi vil kalle ”vår tid”, var virksomheten på Badet blitt svært forandret. Helseforetagende i sin opprinnelige form hadde tapt sin betydning og ble borte. Andre former for ”oppbyggende” virksomhet kom til å se dagens lys i de gamle bygningene. Riktignok forfalt de sakte men sikkert i tråd mer mindre lukrativ drift og det meste ble med tiden borte. Området hadde mistet sin unike ”helsefarm”. Det vi nok husker fra ”vår tid” er at Farris Bad, som navnet rundt 1930 hadde blitt, hadde endt opp som ett ”festlokale” i sommermånedene, av og til med underholdning av verdens vante entertainere. Lokalitetene var en godt benyttet utstillingshall og for eksempel et møtelokale. I Badeparken skulle vi komme til å få føling med minigolfbane, friluftsrestaurant, tivolier, sirkus, bilutstillinger, minibowling etc. etc. Ja, til og med en liten dyrehage ble forsøkt anlagt her.

Men med mindre bruk og avtagende vedlikehold, var ikke lenger det som sto tilbake av de store stilspesielle trebygningene representative for vår kjære bøkeby, da det store byjubileet nærmest seg i 1971. Området ble svært så sanert og kun minner er dessverre tilbake hos oss som ”ennå husker”.
Mange Larviksfolk har som nevnt, fortsatt erindringer fra Badeparken. Noen har kanskje til og med bilder liggende i et album eller i en skuff. Ønsket med denne samtalen er at vi kan få samlet både gammel historie og den nyere … og kanskje den litt mindre ”glamorøse”, … alt på ett sted.

Vist 3154 ganger. Følges av 15 personer.

Kommentarer

Blant de litt uvanlige og ufortalte historiene jeg har hørt, har en sitt utgangspunkt på gården ”Nanset” eller ”Borgegården” som den ble kalt på folkemunne i nyere tid. Dette var den nærmeste gården til Larvik Bad. Eieren her, Østfoldingen Jens Larsen Borge, drev utstrakt vognmannsdrift i tillegg til gårdsbruket. Rundt 1895 hadde han knyttet til seg den rundt 16 år gamle svenske stallgutten Oscar. Han var stadig i aktivitet med kjøring for Badet. En dag kom han til Borge og fortalte at det var ytret ønske om at noen av gjestene gjerne ville bli tatt med på kjøretur i ei høyvogn i stedet for de vanlige promenadeturene i karjol. Som den godt benyttede vognmannen for frakt både av varer og gjester til Badet, var ikke Borge sen om å finne fram en egnet tralle, fylle den med et godt lag tørt høy og deretter stille kjøretøyet med kusk til disposisjon for Badets gjester. Den godeste kusk Oscar fortalte senere, med et lunt smil om munnen, at det forgikk ”litt av hvert i høyet” på flere av utfartsturene med høyvogna!

I en liten rundreise i Larvik Bads historie, har vi nå kommet til tiden etter 1914. Det hadde foregått store utvidelser av “Kurbadet”, både bygningsmessg og parkmessig.
I forkant på bildet sees flere av “parasollbordene”, som vi vil se på mange av bildene fra denne tiden.
Den kjente fotografen Anders Beer Wilse, synes å ha hatt flere besøk i Larvik. Han har selvfølgelig også fotografert dette motivet. Wilse reiste etter 1900 på kryss og tvers av landet vårt med sitt fotoutstyr. Hans verk ble dermed et meget viktig samtids vitne, som vi fortsatt kan ha stor glede av.

Det første som møtte gjestene da de kom kjørende opp den allèbygde, steinsatte veistumpen fra Nansetgaten i hestedrosjer eller i Badets dilligense, var den lille vaktstua som lå ved porten ikke langt fra Villa Blanca.
Trolig var det her i vaktstua gjestene meldte sin ankomst.

Porten og vaktstua er forlengt borte, mens Villa Blanca nærmest er siste rest av Badets fordums storhet.

Over har jeg klippet litt i bildet. Legg merke til Dragestilen på den laftede lille stua. Dette ga bygget preg av gammel verdighet og “historisk” byggeskikk.
På veggen henger en fra Posten utplassert postkasse. Hvilket forteller om betydelig postalt behov.
Foruten ett oppslag eller to, har man lagelig nok hengt opp en temperaturmåler til venstre på bildet. Kjekt å vite om det var varmt nok for en lettere påkledning !l

Takk for fin “reportasje”, Jan Einar! En kan undre seg over hvorfor bygningene blei rivi. Jeg og mange med meg husker jo godt bygga i dragestil. Vedlikeholdet blei vel for omfattende, og interessa for å ta vare på Larvik bad var manglende.

Det har blitt mange klapp på skuldra, men lite kjøtt på beinet når det gjelder minner.
Jeg tør derfor begi meg litt mer fram i tid, før vi igjen tar en titt på gamle bilder;….

Ved inngangen til den andre verdenskrigen hadde Farris Bad i all hast blitt innredet som reservesykehus med egen operasjonsstue, lege og ambulanser. 12 mann skal ha hatt 8 timers vakter her. Snart etter ble det anlagt en liten fødestue i den boligen ”Villa Rosa” (Kan dette være huset som senere ble benevnt som Villa Rubra ?). – Kanskje finnes det lesere som kan ha kommet til verden akkurat her i det lille huset? – For å forsøke å styrke tryggheten til området, var det også hengt opp ”Røde Kors” flagg her. Dette forgikk under ledelse av byens kjente doktor Thorleif Speilberg.
Så i mai 1940 ble det bestemt at tyske militærmakter skulle få leie bygningsmassen på Farris Bad, først for en periode på 3 måneder. Dette ble tydeligvis forlenget og stedet skulle komme til å romme flere viktige ”instanser”. Blant annet inntok Militærpolitiet en av de store badevillaene litt høyere oppe, feltpresten fikk kontor på området, men mest av alt rommet ”Societetsbygningen” et matvarelager for tyskerne i hele Vestfold. Som et lite apropos til dette, rekvirerte tyskerne bakeriet til Baker Leinæs i Nansetgaten om ettermiddagene for å bake de sure, steinharde ”soldaterstumpene”. Brødene var så vonde, fortalte en ung visergutt i bakeriet, at man ikke var fristet til å knabbe noe, … ikke en gang til å fore egne kaniner med. Tyskerne forlangte også knust kaving til kjøkkenet på Farris Bad, og visergutten fikk dermed tillagt nye arbeidsoppgaver. Kavringen skulle knuses med kjevle og leveres i store brune papirposer om ettermiddagene.
Det mørke, ”blytunge” tyske melet til soldaterstumpene, ble levert i brune strisekker, godt merket med ”Deutche Wehrmacht” og den forhatte truende ørnen. Men tomsekkene hadde jo sin misjon og kom snart til anvendelighet rundt om på Nanset. De kunne jo sys om til ett eller annet, for eksempel ett flott arbeidsantrekk for en lokal liten ”skyllekjører”. At ørnen og ”det tyske riket” tilfeldigvis havnet under rompa på guttungen, lot man som man ikke så. Men det ble vissnok advart mot å reise seg opp fra vogna når de passerte det godt bevoktede Torget!

Om vi for vel 100 år siden hadde tatt på oss spaserskoene og ruslet videre oppover 100 meter fra vaktstua mot Bøgeskoven og Kurhotellet, ville vi ha støtt på nok et lite drageinspirert hus.
Dette huset, som lå bare få meter fra Gamle Kongevei, ble kalt Brønden.
Byggverket var nok en del av det jeg har snakket om tidligere, nemlig Drikkehallen og Vandrebanen som ble flyttet fra området rundt Lilleælva.
Om navnet skal tolkes, har det sikkert vært en brønn her, hvor kildevann av ymse slag ble pumpet opp fra kildene ved Storgata. Under “spesielle ritualer”, skulle de forskjellige helsedrikkene inntaes. Her var det forskjellige regler for kvinner og menn, før og etter måltid, før og etter mosjonsgange i Vandrehallen osv.
Bildet under stammer fra før 1906 og i bakgrunnen sees Bøkeskogen, mens de stilrene nåltrærne i front stammer fra parkens beplantning mot vest..

Her kunne det passe å fortelle litt om “Bjørnsonstua”, for dem som kjenner til den. Jeg mener å vite at Bjørnstjerne Bjørnson i en periode “lå ved” Farris Bad. Han hadde som kjent skrivekløe, og måtte ha et uforstyrret sted å utøve skrivekunsten. Kan “Bjørnsonstua” være laftebygget som er avbildet ovenfor? For øvrig så ligger de siste restene av denne stua som bjelkelag under hytta mi på Langholt. Noen som har detaljer? Kanskje noen til og med vet hva han skrev mens han var i Larvik, foruten brev, mener jeg.

Bjørnson-stua eller Doktor-villaen som den ble kalt lå i parkens nordre del, ikke langt fra Parkveien. Også den bar sin tydelig dragestil.
Grunnen til navnet Doktor-villaen er trolig at en av kurhotellet leger bodde der i sommerhalvåret.
Den lille dammen foran inngangen kommer dessverre ikke helt godt fram på dette vakre håndkolorerte bildet som ble avstendt en gang rundt 1909.
Jeg gjør oppmerksom på at personene på bildet ikke er vår kjære Herr Bjørnson, men trolig den nevnte doktor familien.

Kanskje jeg uttrykte meg noe uklart vedr plasseringen av Doktorvillaen eller Bjørnsonstua ? Derfor gjør jeg et nytt forsøk.
Om vi skal orientere oss i dagens landskap vil jeg si at den laftede stua lå ca 20 meter nord/nordvest for Dr. Holmsvei 1`s nordvendte gjerde. (Øyelege Longva). Man kan bli litt forrvirret når man ser et bilde at den lille bygningen, men den lå altså vestvendt. Dvs verandaen og inngangen lå mot vest, mot Kurhotellet. (avstanden opp til Parkveien har vel ikke vært mer enn ca 20-25 meter)

På bildet under ser vi litt mer av den lille dekorative dammen foran stua.
Undres på om ikke vannet her kan ha gått i bekk videre mot øst og lagt under Nansetgaten.

Fantastisk interessant serie om Larvik bad, og flotte bilder! Spesielt nydelig bilde fra parken. Tenk at det ble gitt tillatelse til å rasere og rive dette, det er så sørgelig å tenke på at noe så unikt ikke ble tatt vare på. Dette er jo selve Larviks identitet, pga.badet ble byen kjent over hele Europa.

Jeg takker for de fornøyelige historiene, Jan Einar. Jeg har sett mange bilder fra Farris Bad,så det er artig å få dine historier fra det dagliglivet der.

For de som er interessert i Farris Bad, anbefaler jeg osgå Per Nyhus sin bok, “Larvik før og nå 2”. Den er et godt supplement til Jan Einars historier. I boka er det 20 sider med flotte bilder og tekst derfra.

Per Nyhus sier også i boka at Bjørnson under sitt besøk skrev kantaten til Norges Vels 100-årsjubileum og sitt siste dikt, “Liberty Bell”. Ellers var han på Farris Bad pga sin dårlige helse.

Med all denne fortjente reklamen for Per Nyhus tar jeg sjansen på å låne et bilde fra boka hans, et bilde som viser plasseringen av Bjørnsomvillaen.

Kanskje du ikke kjenner deg igjen? Bjørnsonstua er midt på bildet, i venstre bildekant. De tre husene ovenfor Bjørnsonstua, de som ligger ved siden av hverandre med front mot oss, de ligger i Parkveien og ser forsatt slik ut. Huset til Longva, Dr Holms vei 1, er huset i nedre, høyre bildekant.

Takk for imponerende og interessant framstilling om Larvik Bad, Jan Einar. Flotte bilder!

Fotografiet under stammer fra tiden rundt 1910 og er tatt av det vi ofte kaller Societetsbygningen. Når vi ser på dette, er det slett ikke underlig at akkurat Societetsbygningen, skulle bli navnet.
Meget vakkert var det her i Badets glansdager.

Historiebøkene forteller oss at det ble flyttet fra Lilleelven og opp til Nanset. Men hva var det satt sammen av?
Under tråden Lilleælva la jeg ut et bilde fra et gammelt “ukeblad”, nemlig Ny Illustreret Tidende. Et bilde som vissnok skal høre hjemme fra rundt 1880. Nå velger jeg å dra fram dette også her, for på en måte å følge den gamle historiiske linjen.
Spørsmålet er;…. Var det dette huset som skulle bli Societetsbygningen ?

Eller…..
var det dette ?
…en underlig tegning som passer så fint inn som “senter” i societetsbygningen.

Dette bildet dukket også opp i det gamle “ukebladet”.
Kan vi her snakke om det samme hus hele veien, eller var det fler ganske like?
Er de gamle ukebladtegningene rett og slett to bilder fra forskjellige tidsepoker?
De har jo alle tre betydelige likhetstrekk, ikke bare den nordiske stilen.

Bilder fra Larvik Bad:

Bilde1

Bilde2

Bilde3

"Bilde4"http://www.nb.no/gallerinor/hent_bilde.php?id=44406&size=1

Alle bilder

Flotte bilder, Roar, og takk for linken. Etter å ha sett litt på bildene fra Larvik, fant jeg endelig svar på et spørsmål jeg har hatt lenge: hva hette den “badevillaen” som lå bak “Bjørsnonshytta”? Selv i “Larvik A-Å” finner jeg ikke svar på dette!

Her er et flott bilde av den “ukjente” villaen, og den heter Villa Rua

Vet ikke når Villa Rua ble revet, men villaen sto i alle fall der i min barndom på 60-tallet.

Kan ikke huske at jeg så folk i Villa Rua, og i alle fall var det ingen leiegård som de øvrige badevillaene i Dr Knudtzons vei. Skal spørre dagens bursdagsbarn, Svein-Erik Walle (61 år i dag!), om han husker noe. Svein-Erik bodde i nabohuset mot Nansetveien, så han har garantert farta mye mellom huset sitt og Badeparken.

Da har jeg fått svar fra Svein Erik, tidligere nabo til Villa Rua, og han kan fortelle følgende om Villa Ruas siste dager:
Vi så at det var overnattingsgjester i bygningen. Tror det var gjester fra Farris Bad.
Etter hvert ble jo bygningen stående tom, og byens “løse fugler” inntok det.En gang på slutten av 60 tallet, tror jeg, brant det ned, og en kjent fyr i byen, tror han het Lunde, ble reddet ut i siste liten.
Jeg var forøvrig der på sesjon før militærtjenesten.

Sesjon tror jeg det var på Farris Bad i mange år Ole. For mitt vedkommende var det i 1960/61. Husker ikke nøyaktig i hvilken bygning vi var i, men et par av spørsmålene har jeg lurt på siden den gang!

Først vil jeg takke Roar for igjen å være “på farten”, har savnet dine spennende innlegg i det siste.

Dernest, Ole`s innsats med “de mystiske” villaene. Godt å få inn samtidsminner fra disse.

Til sist følger jeg opp sesjonsinnleggene. Jeg er litt usikker på min innrullering, men det kan ha vært i 1965. Da foregikk det stort sett i den store salen, se bildet under. Det var mye folk og mange border og seksjoner, også med div. info om forsvarets enheter etc.. Vi ble under tiden der utsatt for “tortur” av værste slag, nemlig inteligenstesten. Det var vel der jeg fikk følelsen av at “Jag er inte ligent”. Vel, det gikk sikkert bra og jeg har ingen store mareritt etter dette “inngrepet”. Dette, selvom jeg endte opp som en sentralborddamemann i 10 måneder, langt der borte i Gamlebyen i Fredrikstad. Arbeidstid;… en uke på, en uke av, sovende vakt fra kl 1500 til 0800, fri på dagtid. Arbeidsrom (les også sentralbordrom med 2 voksne damer på dagtid, soveværelse, spiserom, kontor, matbod etc.) var på totalt ca 8 kv.meter.

Det var Anker Lunde som overlevde brannen som inntraff på 1970-tallet. Han ble stygt forbrent og vansiret.

Da alle de flotte bildene av bilen til Harry O. Helgevold rullet over skjermen her om dagen, kom jeg på at jeg skulle søke litt i gamle utgaver av Afenposten om de hadde noe “på” den engasjerte mannen. Det hadde de, men det meste gjaldt salg av eiendom i Oslo. Der var han svært aktiv en periode.
Men han var også en engasjert mann i Larvik. Hør bare hva han hadde planer om på Farris Bad:
- 1960: Vestfolds første TV-bar
- 1960: Folke- og dyrepark
- 1961: Botanisk hage med 80.000 planter

“Dyreparken” husker jeg jo, men den ble nok en “light-utgave”, blandt annet uten “Pekka” og “Lisa”.

Husker dere som har levd noen år lengre enn meg om det ble en TV-bar og hvorfor det gikk ble noen botanisk hage?

Kanskje det var andre som så problemer, og ikke muligheter, da som nå?!

[Bilde 1652421 finnes ikke eller har blitt slettet][Bilde 1652422 finnes ikke eller har blitt slettet][Bilde 1652423 finnes ikke eller har blitt slettet]

Som vanlig sent på linken……..leser om sesjon på badevillan, men husker jeg rett?? Jeg bodde jo rett oppe i gata i Skogveien og jeg minnes at det var noen utenlandske “soldater” eller hva det var , som var innlosjert der en periode. Husker vi var og “snakket” med dem. Hva var dette? Det måtte vel värt midt på -50-tallet siden jeg var så stor at jeg beveget meg utenfor gata.

Ja,ja,det var nok ikke så spennende som jeg husket fra den gangen, fikk ymt at det kanskje var noe orkester fra utlandet som Helgevold haddde “importert”, han hadde vistnok div.orkester som spilte……………også jeg som trodde det var noen russiske “spioner”……..neida, men det var vel et eventyr for meg på den alderen for de snakket utenlandsk og det var det som var spennende for oss i den alderen. Fantasien min fikk lov å fare avsted en liten stund,men jeg har landet i virkeligheten igjen nå altså..

Det som var så fint med Harry Helgevold var at han klarte å engasjere enerne blant norske jazzmusikere, slik som Sigurd Jansen, Cecil Aagaard, Einar “Pastor’n” Iversen og ikke minst trompeteren Rowland Greenberg. Karin Krog har også gjestet “Badet”, men det falt visst ikke så heldig ut. Er det noen som husker den utenlandske orkesterlederen Victor Bana? Han ble visst en slags korrespondent for Larvik Morgenavis. Det var vel før din tid, Janke?

Helgevold engasjerte også en farget musiker fra USA. Det vakte oppsikt. Folk i Norge var jo ikke vant til å se fargede dengang.

Hei, det skal være Victor Barna.

Den botaniske hagen ble realisert. Sikkert i noe redusert form i forhold til planene. Det ble anlagt et par små dammer og plantet en masse blomster. En liten vindmølle kom opp ved en av dammene tvers over veien for der Bøkeskogen eldresenter ligger nå. Det kostet 50 øre å gå gjennom parken, selv om en bare skulle på gjennomgang opp til “strykejernet” eller opp i Gamleveien til bestefar.

Sorry, Morten, men den karen har jeg aldri hørt om i sammenheng med Larvik Morgenavis, så det må vel i tilfelle ha vært før 1960…

Hei Janke. Det var før 1960.

Det er så hyggelig at det endelig har blitt litt fart i denne tråden igjen.
Musikken var en meget viktig del av dette etablisementet i svært så mange år. Det var tidsriktig og moteskapende musikk av ypperste klasse som tidvis kunne høres på Farris Bad.
Det er ikke så lett å finne fotografier av flere av artistene som opptrådde her, men noen finnes. Da er det ekstra hyggelig å følge opp innspillet til Morten. Farvede musikkere .eller negre, som vi fikk lov å si, uten at dette indikerte noe annet det mer eksotiske enn våre egne bleke, lyserøde kropper. Vi visste jo at deres musikk “kom fra hjertet” og vi lot oss rive med i rytmene.
At deres farge var totalt ukjent for mange av oss er forståelig. Jeg vet om noen som ble skremt en tidlig vinterkveld, så sent som på begynnelsen av 60-tallet. Sjelden var vi lenger fra hjemmet, enn at vi nådde tilbake til middag kl 1700.
Helgevold må ha kjent sin besøkelses tid, for han engasjerte den meget berømte George Johnson til Larvik. Hit kom han med sitt orkester og tok byen “med storm”. Johnson var amerikanert og hadde underholdt soldater under krigen. Etter freden slo han seg ned i Frankrike og ble en populær entertainer i hele Europa.
Derfor var det nærmest en sensasjon da Helgevold fikk ham til Bøkebyen.

Hei Jan Einar! Dette var interessant

Det var stilfulle herrer som besøkte Farris Bad på 50-tallet.
Moten var ikke akkurat trange jeans, men derimot luftige, silkemyke skredderdresser av ypperste klasse.

Når sant skal sies, så er IKKE disse fotografiene fra Badet. Dette var promotion-bilder som ble sendt til Helgevold fra Frankrike. Bilder av dette slaget ble så sendt avisene i distriktet og de ble hengt opp bl.a. inne på Badet. På den måten ble informasjonen om hva Larviks uteliv hadde i vente i tiden som kom, spredd ut til “hele verden”.

Under;….
Dette synes jeg er et herlig bilde =;)

Uten at jeg kan si at jeg er aktiv tilhenger av denne formen for musikk, må jeg fortelle at jeg midt på 60-tallet faktisk var i Paris, ikke langt fra Place Pigalle, hvor vennegjengen jeg var sammen med, dumpet bort i en liten cafè med høy musikkføring. Her inne spilte en negerkvartett “gladjazz” så taket nærmest løftet seg !
Det var en opplevelse helt utenom det vanlige for en unggutt med røtter på Nanset.

Ja,var det rart at jeg stusset på disse mennene som kom til Badet? Det er så synd at et slikt praktverk av dimensjoner ikke ble vedlikeholdt og tatt var på, det synes jeg helt fra da det ble diskutert om riving. Nå som jeg har studert bilder fra den tiden det var et blomstrende liv der,gjör det vondt i bringa når en ser hva som har erstattet dette vakre ettablissementet..ja,ja, sukk….skulle likt å snakke med de som bestemte dette i kom.styret, for det var vel der det siste ordet ble sagt…eller???

Kanskje vi hittil har tenkt at det “moderne” Farris Bad var kun et sommersamlingssted for byens byens borgere. Bygningene var sikkert ikke av de varmeste vinterstid, men ikke desto mindre ble dørene åpnet for storslagene nyttårsfeiringer her.
Understående avertissement er fra desember 1955 og her innviteres det til storslått fest.

Gårdbruker Martin Breidal, født i 1855 på Øvre Breidal i Lysebotraktene i Hedrum, fortalte for mange år siden at han rundt 1874 begynte med byggearbeider i Larvik. Hans første jobb, ansatt hos byggmester Tûrmer, var hos konsul Christiansen. Mener det var på bryggeriets hovedbygning.
Sommeren 1877 var han med på å sette opp Christiansens nye store bygg, senere kalt Badehotellet/Kurhotellet. Under talen ved kranselaget, skal konsul Christiansen bl.a. ha sagt om dette betydelige bygget;
… å få meg et hyggelig hus og hjem på mine gamle dager.
Nå ble det dessverre ikke helt som konsulen hadde tenkt, men den flotte bygningen står der den dag i dag, til glede for mange.
Breidal husket videre at det var han som måtte stå for avbinningen og reisningen av takdekket, … “da byggmesteren var gammel og svimmel og tålte lite å komme opp i høyden på stillaset!

På oppfordring fra Jan Einar legger jeg inn bildene av Bjørnsonstua også her.

Bjørnsonstua, april 1973.

Takk for bilder til denne smtalen, Roy. Det varmer med slike herlige innlegg og det gjør tråden meget mer verdifull for leserne.
Selv tror jeg ikke jeg fikk gleden av å komme inn i huset. Det ble nok bare vindustitting en gang eller to. Dette til tross for at vi lekte mye på området rundt og i en periode syklet jeg forbi her flere ganger om dagen. Minnene ble svært forsterket ved å se fotografiene du tok.

I Aftenposten sto det en lang artikkel om en arvestrid etter Harry O. Helgevold. Arvestriden lar jeg ligge, men legger ut en flott beskrivelse av Harry Odd Helgevold, som er omtalt flere steder overfor.

Jeg, og sikkert flere med meg, kjente ikke til Helgevolds liv etter “Farris Bad”, men her følger et kort resyme.

Det er vel på tide å følge opp denne tråden med et nytt bilde. Denne gangen er det Johan Dyring, Preutz Boghandel som var på kurhotellet med sitt kamera. Bildet er tatt sydover og vi ser “portnerboligen”, dragehuset og til venstre en pavlion i tillegg til det vakre parkanlegget, som overgikk det meste av det Larvik hadde sett.
Kos dere med dette innlegg også. Studèr det gjerne nærmere og kom med kommentarer.
Bildet er hentet fra et postkort som var blitt sendt i 1923.

(BAD LARVIK. Uvanlig “nærbilde” (Utgiver; Preutz Boghandel, Johan Dyring), postgått 1923. Jan Einar Bredal samling)

For et nydelig anlegg – i en elegant by! Vakkert med alle trærne også (som nå er borte)!
Det hvite huset til høyre ligner Villa Blanca, men er dét så pass gammelt?

Kan man ikke få restaurert denne parken? Noe av Larviks identitet må man da kunne ta vare på …

Det stemmer at du ser Villa Blanca, Ranveig. Nøyaktig hvor gammelt dette huset er, vet jeg ikke, men jeg ville anta at dette nok er fra den tidlige tiden, kanskje rundt 1890-95. Dette er altså bare ren tipping, helt uten dokumentasjon pr dd.

Jan Einar hadde et innlegg 22/10.10 hvor han nevner diverse elektriske “dippedupper” på badet for behandling av ymse sykdommer. Jeg har i mitt eie en av disse “dippedupper” som ble brukt på Farris Bad, innkjøpt av min svigerfar på aution før krigen.
Skryte reklame hadde de også på den tiden

Fantastisk Dippedutt, Petter.
Håper du benytter den hver eneste dag, dog med ytterste forsiktighet.
Elektriske apparater er farlige og må ikke benyttes i vann, f.eks. badekar =;)

Utrolig hva som finnes bevart rundt om.

Nei Jan Einar.Jeg har ikke brukt denne da jeg regner den som svindel. Hadde alle Badets “dippedutter” og andre behandlings metoder hatt slik virkning som reklamen tilsa, så hadde vel Badet hvert i full drift den dag i dag.

Du verden, åssen kunne jeg ha glemt dette?
Gårsdagens høydepunkt i ØP var faktisk det lille minnet om en annonse tilbake fra 1966. At Norsk Rikskringkasting skulle finne det formålstjenelig å komme til lille Larvik med det populære ungdomsprogrammet TI I SKUDDET, var jo nesten utenkelig. Dessverre kom jeg meg ikke ned på Farris Bad selv, men jeg satt klistret til radioen den ettermiddagen mens sangene strømmet ut av høytalenen og vi ventet spent på resultatet fra mentometerknappene.
Programleder var Vidar Lønn Arnesen. Kunne han være den eneste som forsvarte ungdommens musikksmak i NRK tro. I alle fall, vi som vokste opp den gangen, er ham stor takk skyldig.
Kan det være noen av leserne våre som faktisk var der i restauranten på Farris Bad den torsdagen og kan komme med “live” fortelling fra plateprogrammet den gang 45-skivene fortsatt roterte rundt på platespillerene i de 100 hjem.

Jeg husker godt det, og i ei notisbok jeg har tatt vare på, ser jeg at dette var torsdag 11. august 1966. Det tror jeg er det eneste arrangementet jeg har vært på på Farris Bad. Jeg var 15 år den gangen.

I en årrekke på begynnelsen av forrige århundre offentliggjorde Aftenposten hvem som var gjester på Farris Bad. Her er listen fra 14. juni 1912:

Vites noen om hvem som produserte/leverte husene ved Larvik Bad?

Dessverre kan jeg ikke hjelpe med dette, annet enn vill gjetting. Byen var “full” av dyktige tømrere og snekkere som så absolutt kunne sitt yrke. Derfor ville jeg tippe at bygningsarbeidet ble utført på stedet av disse, under ledelse av en MESTER.
I tillegg ble bygningene satt opp over lang tid. Som fortalt tidligere, ble de eldste bygningene demontert fra området rundt Lilleelva (altså Storgata/Møllegata) og flyttet opp på Nanset (området lå den gang under Hedrum kommune !). Etter hvert som behovet framkom, “poppet” nye bygninger opp rundt om i området, både innenfor det vi normalt ville kalle “Badeområdet” og oppe i Dr. Knudtzons vei (det som går under navnet Badevillaene.).
Inntil nå har jeg ikke sett noen informasjon om hvem som har satt opp bygningene, men slikt kan plutselig dukke opp som troll av eske.

BADEPARKEN.

I min barndom hadde Dokter Holm for lengst pakket kofferten og lagt ut på sin siste reise. Ferden hadde gått mot sted hvor det ikke var behov for hans ekspertise. Men om den hadde gått oppover eller nedover, kunne nok være litt usikkert. Siden han hadde viet hele sitt voksene liv på å piske bedrestilte med brennenesler, og duppe dem i gjørme. Hans badeanlegg hadde nå Harry O. Helgevold overtatt. Han var totalt blottet for slike perverse lyster. Dessuten viste han om en yrkesgruppe som var mye mer rundhåndet med tips. Og han la derfor hele sin ære i å underholde hjemkommende hvalfangere i sosietetsbygningen. Men alle hans arrangerte festligheter, skapte ingen entusiasme hos en guttunge. Selv ikke danseaftener med musikk ifra store og kjente utøvere. Nei, det som virkelig skapte en sitrende fornemmelse i kroppen, var minigolfbanen på baksiden av lokalet ned mot Nansetgata. Derfor ble gleden alltid stor, de få gangene min mor tok på seg spander forkleet og inviterte på en runde. I enden av sin bolig hadde banebestyrer Gustavsen en liten kiosk. I luka tok han imot forskuddsoppgjør for leia, og leverte ut golfkøller med tilbehør. Gustavsen var en driftig mann. Så om noen skulle bli sultene under spillet, var dette intet problem. Han hadde også varme pølser og sjokolade. Min mor grep det utleverte skjemaet for nedtegninger av antall slag, og utnevnte seg til bokfører. Fordi hun mente at mine nedtegninger ifra tidligere spill var under all kritikk, og nesten kunne ansees som et underslag. De tretten banene var av forskjellige kvaliteter og vanskelighetsgrader. Og samspillet mellom mitt hode og mine hender fungerte dårlig. Øynene så hvor ballen skulle hen, men hendene nektet å følge anvisningene. Dette resulterte i et meget negativt utslag på en av de vanskeligste banene. Der hvor et av bladene på en vindmølle hele tiden kom i veien, og stengte for en tunnelåpningen som ballen skulle gjennom. Enten bommet jeg på åpningen, ellers så traff jeg vindmøllebladet. Varm og altererts ble jeg etter bare 25 forsøk. Høflig, men bestemt utvist av en utålmodig hobby sekretær, med en iherdig trang til å gå videre. Den siste banen droppet vi alltid i det lengste, for den slukte ballen. Da snudde vi heller skjemaet og startet på nytt. For vi ville ha mest mulig underholdning igjen for pengene. Men selv spillegale blir omsider trette. Og da mor igjen gravde dypt ned i spander forkleet, slik at fru Gustavsen ved innlevering av køllene ble noen varme pølser fattigere. Ble dagen helt perfekt. Pølsene fikk vi utlevert i et papir og ferdig påsmurt med sennep. (Ketsjup i boder var ikke helt vanlig i midten av femtiårene.) Gomlende på disse delikatessene gikk vi videre litt oppover i parken for å bese en liten zoo. Løver, elefanter og andre afrikanske dyr glimtet med sitt fravær. Men en eksotisk og fargerik paradisfugl han, bruste flott med fjørende mens den hakket etter huene. Men heldigvis er vår herre meget fornuftig. Liksom hos menneskene, gir han sjeldent heller ikke vakre dyr og fugler hele pakka. Så selv om denne neonglinsende koneplageren var vakker å se på, så hadde den en forferdelig sangstemme.

På Flickr! fant jeg noen bilder av et bygg som tidligere stod plassert ved Larvik Bad, på Nanset, som het Svalestua Denne ble desverre ble revet i 1978. Bildene er lagt ut av Per Nyhus.

Gjennom Fortidsminneforeningen – Den trønderske avdeling, er jeg i gang med et registeringsprosjekt knyttet til ferdighus levert fra de to store produsentene her Nordenfjeldske: M. Thams & Co og Jacob Digres Færdighusfabrik. Disse leverte ferdighus og paviljonger til utstillinger verden over fra sent 1880-tall.
Alle arkiver etter begge disse produsentene er desverre tapt.

I 1898 gikk Bergensutstillingen av stabelen. Her leverte bl.a. Jacob Digre en jaktpavilljong
Paviljongen ble etter utstillingen flyttet til Slemdalveien 95 i Oslo og fikk navnet Digreborg. Desverre ble denne revet for å gi plass til et nytt byggeprosjekt i 1963.

I boken Honnør til en hånet stil, festskrift til Stephan Tschudi-Madsen på 70-årsdagen
I kapittelet “Vandringer på en utstilling og i en jaktvilla” fra side 99 finner vi en artikkel om nettopp denne villaen. Her nevner Tschudi-Madsen at Digre leverte nok et bygg til utstillingen, nemlig vinbodegaen Kröepeliens Enke

Likheten mellom vinbodegaen i Bergen 1898 og Svalestua på Nanset er skremmende lik og er sannsynligvis dreier det seg om samme bygg. Desverre finnes det svært lite arkivmateriale knyttet til Kröepeliens Enke, i Bergen, da arkivene deres forsvant i bybrannen i 1916.

Om noen her på “Larvik i nær fortid” kjenner til ytterligere informasjon om Svalestua ville det være interessant å høre om det.

På vår hjemmeside finne mer informasjon om prosjektet
Etterlysning! Ferdighus fra M. Thams & Co og Jacob Digre. Hvor finnes de idag?

Skulle faktisk ønske at det stemte at vår stolthet Farris (Larvik) Bads bygninger ble oppført av elementer fra en trøndersk ferdighusfabrikk, for da føles det ikke fullt så tragisk at alt er revet og jevnet med jorden :-)
Skjønner selvsagt den historiske interessen fra trøndernes side, i dette tilfellet ….

I tråden om tivoli (se her) har vi vært inne på navnet Larvik Folkepark
Blant aktiviteter som de besøkende kunne glede seg over der var BOWLING
En “minibowlingbane” hadde blitt satt oppi Dragehuset, og ble i perioder meget godt besøkt av byens ungdom.

I øyeblikkets mangel på et bedre bilde av Dragehuset, klipper jeg litt fra et gammelt fotografi, tatt sydover fra det som ble kalt Svalegangen.
Men altså, inne i dette helt unike huset fikk vi som vokse opp, komme sammen for IKKE Å SPILLE TIDEN, MEN FOR Å SPILLE BOWLING

Annonsen som jeg fant i min samling, er hentet fra Larvik Morgenavis lørdag den 14. august 1965.

Det begynner å bli så mange bilder her, at jeg slett ikke husker om jeg har lagt inn dette tidligere. På trappa til Kurhotellet ser vi t.v. fru Armon Larsen, mens oldfrue Ingeborg Johnsen er til høyre. Hun hadde visstnok en oldfrue jobb i Oslo utenom sesongen i Larvik.
Bildet, som dessverre er noe preget av refleks, skal være tatt 30. mai 1926.

Fra Jan Einar Bredal fotosamling.

Dette utrolig vakre fotografiet måtte jeg bare forsøke å få lånt, for å dele med dere som følger med i denne tråden.
Jorunn Thorstensen var sammen med ei venninne på vei til turntrening på Lovisenlund i mai 1965, da hun knipset den flotte DRAGESTUA nærmest innkapslet i vårens vakreste hav av tulipaner..
Slik fremsto Larvik Folkepark på sitt mest innbydende.

Fotograf og utlåner Jorunn Thorstensen.

Kronprins Olav var under sin militærtjeneste i Stavern, en hyppig gjest på Badet.
Den 12. august 1923 dro han med følge inn til Bøkeskogen, hvor Cirkus Norbeck kjørt forstilling etter forstilling for fulle hus.

Etter denne ettermiddagsforestillingen i sirkusteltet, dro følge, med kronprinsen i spissen, ned til Larvik Bad for å få med seg sommerens siste søndagsdans.

Innleggene i “sladrespaltene” her, er hentet fra Østlands-Posten mandag 13. august 1923.

Så morsomt :-) Det var liv og røre i Larvik på 20-tallet på det stilige “badet”.

Har dere lyst til å lese litt om den store UTSTILLINGEN som ble arrangert i Larvik Bads lokaler mellom 9. og 25. september 1932, så kan dere klikke her

SÅ interessant med denne lokalhistorien fra byens “glorverdige” periode! Farris bad var jo selve Larviks identitet i inn-og utland, Larvik sto i klasse med mange andre berømte “badebyer” i Europa på den tiden …

Den 8. februar 1938 meldes det fra Farris Bad at hotellet skal holdes åpent hele året (annonse fra Nybrott 8.2-1938) Annonsen forteller om modernisering, om sentralvarme, varmt og kaldt vann og rimelige priser.
Det var Kurhotellbygningen som nå skulle bli helårs åpent og gi plass til rundt 60 gjester. Navnet skulle bli Farris Turisthotell (se nedenfor)

Samme dag legger Direktør Poulsen også fram planer om en friluftsrestaurant mot Nansetgaten.

Dette er slik jeg tror området så ut FØR byggingen

… og slik ble den til slutt.
Legg også merke til alle forandringene som har skjedd innenfor “bilderammene”.

Bildet her virker som det er tatt mellom 1955 og 1960.

http://www.nb.no/nbsok/nb/b3802fd146c0387463a05a789fe9166f?index=14#0 Her kan man lese i detalj om Farris bad.

FARRIS BAD BOK AV DR: HOLM 1880

Annonse