 
I registeret finner du stikkord til alle emner i Sonen. KLIKK HER og se alle de spennende emnene vi har i denne sonen
Larvik skytterlagDet er nevnt en del historier fra Nanset og oppover Vestmarka. Hvor mange av skribentene i sona var innom Larvik skytterlag? Banen lå der E-18 går nå. Det vil si at vi kunne ha skyti over veien på 300-meterbanen fortsatt. Det var i alle fall 100 m, 200 m og 300 m. Om 200 m-banen var i drift i mi tid husker jeg ikke. Vi nybegynnere starta i alle fall med 100 m-banen og utlånte salonggevær fra skytterlaget. Geværa var ombygde Krag-Jørgensen med nye løp cal 22. Vi fikk så langt jeg husker noe gratis ammunisjon når vi var på skytebanen om søndagene, 30 skudd eller så. Forsvaret subsidierte “Det Frivillige Skyttervesenet”, så vi fikk også kjøpt billig ammunisjon. Det gikk vel helst i liggende og knestående i første omgang. De første gangene var jeg med far, Paul Lillemoen, som i tillegg til å ha Storebrand i Larvik også var fastlønt offiser i IR2, Infanteriregiment nr. 2. Han var i tjeneste på en av de mange moene, som Heistadmoen eller Trandum, omtrent en måned i året. Vi hadde alltid skytevåpen i huset, dvs tjenestevåpenet til far. Far var pålagt å drive med øvelsesskyting og hadde ei kvote ammunisjon han måtte bruke opp. Da var det ikke rart at jeg fulgte opp. Det tok ikke lang tid før jeg gikk på skytebanen aleine. Det var god disiplin der med inspeksjon av geværet etter endt skyting. Jeg hørte aldri om ulykker eller farlige episoder på skytebanen. Det var skyting til merker av ulike slag. Det var flest gutter som skøyt, men ei jente som bodde like ovafor banen var fast gjest. Tilnavnet hennes var ”Tutta”. Etter noen år kjøpte jeg meg banegevær, en Krag-Jørgensen med diopter og reim til å spenne geværet fast på arm og skulder. Jeg deltok litt både i Larvik og på stevner ellers i Vestfold. Blant annet var vi en del på banen ved Horten. Jeg blei aldri noen særlig god skytter, men det var moro å være med. Kragen med 6,5 mm var etter nåtidas krav et litt svakt våpen, og det er ikke tillatt å bruke på jakt. Jeg har hørt rykter om at på Løvenskioldbanen i Oslo er det fortsatt en klasse for Kragskyting. I klubbhuset på Månejordet bodde en Rolf Norin med familie, som en slags vaktmester. Der satt jeg i klubblokalene og ladde opp brukte hylser til Krag-Jørgensen-geværet. Det var først å plukke ut tennhetta og presse sammen hylsene. Det gjaldt å velge ut hylser som ikke var for slitte, for det hendte at de sprakk under skyting. Hylsene av messing utvider seg litt i kammeret under skyting. Så var det å presse på plass nye tennhetter. Det var vel den mest risikable operasjonen, men tennhettene eksploderte aldri for meg. Så var det veiing av krutt, små flak med røyksvakt krutt i 1 kg bokser med ei elektrisk vekt. il slutt var det å sette i prosjektilet og presse det på plass. Når vi brukte sjøllasta ammunisjon, var det rutine å riste patronene for å være sikker på at det var krutt der. Var det ikke det, kunne det hende at prosjektilet satt fast i løpet, og det var livsfarlig. Var det konkurranseskyting, så kjøpte vi alltid nye patroner. Det var også en miniatyrskytebane i kjelleren på klubbhuset, med små blinker og bare 15 m (?) hold. Skytterlaget hadde utlånsgeværer. De var tunge og klumpete, men forholdsvis lette å balansere. 
| ||
Kommentarer
Bankmannen og min tidligere nabo på Nanset, Johan Røed, var aktiv på Skytterlaget. Stundom ble eldste sønnen, Per Kristian, og undertegnede med opp på skyteøvelser. Minnene er svake, men husker at jeg traff blinken, eller var det naboens. Vel, vel, det er uvensentlig i dag, er det ikke ??
Men jeg har hatt jaktglade og aktive jegere i familien, og min bestefars bror, Samuel Øksenholt, fotograferte under ett av sine mange besøk i Larvik, den gamle bygning til Larvik Skytterlag så tidlig som i 1918. Mener å erindre at den brant noen år senere.
Takk for flott historisk bilde. Vi skimter et par skiver til høyre. Det er vel ikke urimelig at et nybygg etter en brann blei satt på samme tomta?
Jeg glemte visst å fortelle at familien som bodde der het NORIN og far i huset var ROLF.
Takk skal du ha Jan Einar! Jeg retter navnet fra Nordin til Norin! Det var Rolf Norin jeg kjøpte ammunisjon og krutt, tennhetter og prosjektil av. Skytterlaget selte også gamle Krag-Jørgensen for ombygging til salongløp. Du vet hvem “Tutta” er også kanskje? Hu bodde rett ovafor standplassen til skytterlaget.
Her måtte jeg innhente opplysninger “utenfra”, og vi tar svaret litt i puljer;…
“Tutta” heter Anne Marie Roppestad, datter av Johan Roppestad.
Familien Norin hadde tilholdet på Skytterlaget i årene fra august 1953 til mars 1968.
Håper dette infoen hjalp litt på minnene dine, Ulf !!!
Ofte når det snakkes om skytterlaget, så tenker vi på den bebodde villaen foran skogholtet på veien mot Brattlibakken, hvor den tidligere nevnte familien Norin bodde.
Kanskje kunne det være artig å fortelle at huset fikk innlagt vann 1957, tidligere var man avhengig av brønnen. Men det var fortsatt utedo der i 1968.
Det er vel ikke mange som har bruk for det i dag, men telefonnummeret dit var en gang 4686, senere kom det ett 8-tall foran !
Postkassen var opphengt sammen med flere andre på en stople ved huset til Danielsen på toppen av bakken som gikk ned til Lovisenlund gård. (I dag kjenner vi veien som Dronning Gydasvei)
Jeg spanderer på oss en liten artig historie fra rundt 1963-64; Per Tutvedt banket på døren til fru Norin.
Blid, vennlig og rolig som han var, spurte han høflig da fruen åpnet døren; “Kan jeg få en bøtte vann av deg ? "
“Jada, det kan du da ! Hva trenger du den til ??”, synes nok fruen hun måtte spørre.
Rolig, men velfundert kom det fra Per; “Verandaen deres brenner !”
Kanskje var det en lignende maskin som dette du brukte til å “lade opp” nye patroner, ULF ???
Det er for lenge sida, Jan Einar! Det var fire operasjoner, og to var pressing av hylser. Det mangler noe på toppen her. Kan det være apparatet som pressa tennhettene? Du fikk meg i alle fall til huske det gamle telefonnummeret i Prinsegata 12. Det var 3585 og så 83585. Jeg gikk i realskolen sammen med Arne Tutvedt.
Det aner meg når jeg ser på bildet at det mangler noe viktig på toppen her, ja! Det får nok fagfolk finne ut av. Men det fikk deg nå til å minnes både det ene og det andre, Ulf. Er det ikke det som er det viktige når det gjelder historie ??
Ellers hadde mine foreldre “1587”, om du skulle hatt ringt meg på 50-tallet, for å fortelle at du skulle opp på Skytterlaget !!!
Du har så rett i det du skriver, Jan Einar! Jeg har sett det flere ganger at medlemmer i sona har gitt noen opplysninger, og så spinner andre videre på det samme fordi de kom på noe som var glømt. Her var det noen telefonnummer. Det er ikke så viktig kanskje, men det kan vekke andre minner igjen. Jeg kan ikke plassere akkurat deg fra gamle dager, men jeg har gått sammen med en del fra Nanset som Jan Birger Olsen, Roar Nøkleberg, Kåre Lie, Karl Ivar Andersen og Arne Tutvedt, som jeg kommer på i farten.
I kommentarene til bildene til Liv Horn finner vi mye om Larvik skytterlag. Jeg limer inn litt av det som står der.
[Bilde 861799 finnes ikke eller har blitt slettet]Etter å ha rota litt mer i gamle gjømmer, kom jeg over et par av “skytterknappene” som vi kunne skyte til med salonggevær på 100 m på Larvik skytterlag. Disse er fra en gang på 50-tallet.
[Bilde 863186 finnes ikke eller har blitt slettet]Att ULF; …
Ser at noen bilder har er tatt bort og svever rundt i eteren et sted. Har du mulighter til å legge dem inn igjen ??
Jeg vet ikke om bildene finnes på nettet, Jan Einar, men det var vel bare fotografier av de gamle skyttermerkene mine. Det har vel ikke særlig interesse.