I registeret finner du stikkord til alle emner i Sonen. KLIKK HER og se alle de spennende emnene vi har i denne sonen

DAMMEN

[Bilde 150085 finnes ikke eller har blitt slettet]

DAMMEN

Denne lille gården var egentlig en plass under gården Fossane. Antagelig ble den bosatt allerede på 1700-tallet. Kanskje først av en husmann med navnet Asbjørn Asbjørnsen. Navnet tyder på at den lille bekken som renner forbi her og videre ned til Farris, har blitt demt opp av en eller annen god grunn.
Bildet av det som ser ut til å være en idyllisk liten gård er fotografert og utgitt av Joh. Preutz Boghandel, som vi også kan tilkjenne så mange andre flotte postkort opp gjennom årene.
Kortet er avsendt i august 1915, dette bør tyde på at fotografiet er tatt av den aktive fotografen enten samme året, eller året før. Fra 1909 og noen år framover, rundt den tiden bildet ble tatt, var plassen forpaktet av Peder Ludvig Hansen fra Kjose.
For oss som vokste opp etter den 2. verdenskrigen, er det vel de mange skiutfluktene opp hit vinterstid, som huskes best. Nanset Idrettsforening hadde en aktiv skigruppe, som i 1946 fikk bygget en ” storbakke ” her oppe. Det var her de ” tøffeste ” guttongene med hjertet i halsen satte ned unnarennet, i hvertfall store deler av det ! De virkelig ”profesjonelle ”, som vi andre bare kunne konkurrere med i våre villeste fantasier, torde hoppe i denne gigant bakken, hvor bakkerekorden huskes som 33 meter !! Slik skiflyving var forbeholdt de få. De aller fleste av oss hadde nok mer enn nok med å komme seg opp til Dammen, på våre alltid bakglatte Askjem treski, som i bestefall var smurt med en rest av et stearinlys fra ” modær`ns ” siste juleselskap.
På 1970-tallet fikk plassen en ny rennesanse. Ridning hadde kommet virkelig på moten, og Knut Rimstads ridesenter har forlystet mange unge og voksne siden dette.
Fotografi av plassen DAMMEN, fotografert rett før 1915.

Kommentarer

Fint å lese om Dammen, jeg husker nok bare skibakken. Det var et slit etter skoletid å dra dit inn for her var det ikke noen preparert skibakke som ventet. Mørket kom tidlig og som regel rakk vi bare et hopp før vi måtte sette nesa hjemover. De som var med på dugnaden var gjerne Arne Tudtvedt, Hasse Iversen og en friskus hvis far var bilsakkyndig – husker ikke navnet hans. Det jeg imidlertid husker var at han etter et kjempehopp slo igjennom i unnarennet og ble kastet ut av hoppstøvlene – men hva var navnet hans Jan Einar? Jeg gav meg etter at jeg hadde sett Ernst Broks hoppe i Kodal, han var fryktelig god!

Joda, Tudtvedt familien var aktiv i bakken, og far Tudtvedt skal ha vært lærermesteren, ble jeg fortalt. Min karriere som hopper skal vi ikke snakke om her, men jeg er glad jeg hoppet FØR Wirkola, Askjem hoppski, 220cm, hickory.
Du nevner Hasse, men jeg tar også med Helge Gavelstad og Manne Christensen i farten og det var mange fler.
Når det gjelder Hasses far, HANS, så arbeidet han på Toldboden !!

Her var endel kjente navn! Jeg gikk sammen med Arne Tutvedt et par år på realskolen. Manne Christensen var vel medinnehaver av Helge Halvorsen eft. i Prinsegata. og Helge Gavelstad traff jeg endel i Byskogen. N.B! Jeg var absolutt ingen skihopper.

Det var trivelig å lese om Dammen. Du har kunnskaper på mange områder, Jan Einar!

Han som smatt ut av støvlene var sønn til Bilsakkyndig Hauge og han heter Trygve til fornavn. Dette var opplysninger Jan Einar Bredal hjalp meg med.

Jeg husker fra min barndom og ungdom Asbjørn, han som da bodde på Dammen. Han hadde hest, og handlet dagligvarer med hest hos Henriksen Wiik og senere Bohlin.
Han var en stillferdig og traust skogens mann, slike det var mange av i Vestmarka den gang.

Noe som husker at Asbjørn måka vei fra Dammen til Trettenes, på trvers av skiløypa? Det var selvfølgelig til “besvær” for oss med ski på beina. Han stakk ut snøblokk etter snøblokk, og det måtte ta ei god stund for han å komme helt til Trettenes (ca 1 km?)!

Har hatt en dialog med barndomskamerat Petter Wiik off list. Petter er ei “oppslagsbok” når det gjelder Vestmarka, så jeg håper han kan skrive mer om alle disse trauste kara derfra. Petter si bestmor og onkel bodde der, og han var ofte med far sin og kjørte varer til hele Vestmarka, så han vet “alt” om dette spennende området.

DAMMEN var nok for mange av oss unge på 50-tallet enten et mål eller en mellomstasjon på skituren! Skibakken var svær, og jeg var aldri i nærheten av å tenke tanken på å sette utfor. Det var ille nok med den hoppbakken som var rett nedenfor Skytterlaget på den tida; den torde jeg heller aldri å prøve! Men noen barske små og større gutter gjorde det! Utrolig til mot!
Men siden Dammen mest assosieres med vinter og skiturer, vil jeg trekke fram et sommerminne – da var Dammen også et flott sted å gå til! Det utrolige hendte. En dag ble hoppbakken igjen tatt i bruk – midt på varme sommerdagen! Historien er som følger: plutselig kommer to unge menn joggende ut av skogen og fram til unnarennet. De stoppet ikke nederst i bakken, men fortsatte i drivende tempo helt opp til selve hoppet. Flere ganger også, hvis jeg ikke husker feil. Imponerende. Hvem og hvorfor? Reidar Teigen og en kamerat, to FRAM-patrioter som lå i hard skøytetrening foran kommende mesterskap på skøytebanen!
Så Dammen var et mål for flere – både vinters- og sommerstid!

Et lite jubileum har naturlig nok blitt glemt i det herrens år 2010. Det er Dambakkens 70 års jubileum. Den ble nemlig åpnet i 1940 !
De hoppinteresserte guttene på Nanset hadde jo hatt sin Brattlibakke siden 1937, men når det gjaldt storbakker måtte de dra til Frambakkene eller Bisjord. Samarbeidet med guttene i Frams “hoppavdeling” hadde vært bra, og de trente til stadighet sammen. Men nå ville de ha sitt eget anlegg.
Tanken på en storbakke noe nærmere, var stadig framme. Kjent folk hadde fartet nærområdet rundt for å spore opp et egent sted. Dammen skulle etterhvert bli stedet. Her var terrenget riktig og stedet var passe langt unna byen og såpass kaldt at snøen lå lengre enn de fleste andre steder.
Med visse begrensninger ble det gitt tilsagn om “utlån” fra Treschow og kontrollert rydding ble satt i gang i sommeren 1939. Tegninger for et åvarenn, skal ha blitt sendt fra Kongsberg og det fortelles at de kom byggmester Hans Kongelf i hende denne sommeren. Hvem som bygde det er usikkert, men her gikk nok det meste på dugnad.
Allerede den 4. februar 1940 ble det første klubbrennet arrangert, et gutterenn.
Så, den 25.februar ble det offesielle åpningsrennet arrangert med utrolige 90 hoppere fra hele Vestfold.

Bildet under er med stor sannsynlighet fra dagene rett før åpningsrennet, og som vi ser ligger storbakken klar i all sin prakt til å ta imot både hoppere og tilskuere i fleng.

Gratulerer med dagen, Dambakken, Nanset Idrettsforening, dugnadsfolk og alle hoppere som har benyttet dette anlegget !

Stor takk til deg igjen, Jan Einar. På venstre sida av unnarennet sees dommertribunen, men slik jeg husker det var vi nesten alltid aleine der inne. De voksne var vel kanskje på jobb? Hoppskia var gjerne preparert med Tinto som var en rød lakk og deretter voksa for å få bedre glid. Dette hadde jeg lært av Henry Amdah som var en venn av min far. Han ble norgesmester i 1947 foran Thorleif Scheldrup og Birger Ruud – så han kunne smøre hoppskia sine. Det som imponerte meg mest var at hoppskia hans overnattet i spisestua hjemme hos oss da han var på besøk og deltok i lokale renn. Mine ski kom aldri lenger inn enn i gangen og det bare en sjelden gang!
Vi gikk jo på hoppskia fra Gamle Kongevei over Månejordet forbi Brattlibakken og bort til Dammen. Det var en lang tur etter skoletid. Jeg tviler vel på om det var særlig skismurning igjen når vi kom fram. Hvem som var med – Arne Tutvedt, Hasse Iversen, Helge Gavelstad, Trygve Hauge er vel de jeg husker best av Nansetguttane!

Dammen ja, dit gikk vi vel stort sett hver dag etter skolen, tok runda for da ble det forskjellige bakker å “stå i”. Unnarennet i Dambakken var noe for seg selv, jeg gav meg ikke för jeg sto hele veien ned, men du verden som det kilte i magen midt i, det var jo der man ramla……..opp igjen og det gikk til slutt. Brattlibakken hoppa jeg faktisk i, eller hoppa,ha,ha men jeg sto, tenk når vi hadde 50-årsjubileum fra 7.kl. i år husket flere av “guttane” dette. Det sto jo vakt nede på bakken så alt var klar bane. ÖNSKER ALLE ET GODT NYTT ÅR!!!!

Kari, da husker du vel også at de på sletta kauka,
klart i bakken og han på toppen svarte i farta – idet han satte utfor!

Jeg bør vel nevne det, siden Klart i bakken og Er i farta, allerede er ropt høyt i bakken. Den observante leser vil jo se at fotografiet viser en hopper som allerede har passert hoppkanten og er i fint svev over kulen !!
…. Men hvem i all verden var det som ropte ? Det er jo ingen andre å se. Var det kanskje fotografen Kristian Kongelf,som brølte de innledende ordene ?

Smørebua i 1941 var Vår Herres fri natur. Den gang rådet det som nevnt også samarbeid og vennlighet i byens hoppmiljø. I følge folk fra den gang da, var Frams Peter Leifsen en venn og brobygger. På bildet er han i full gang med å la hoppskiene få et siste strøk av kjærlighet, før det bærer mot bakken. Nansets gode hopper Svein Nyhus, har akkurat blitt tilført ny lærdom og går muligens for å hente sine ski. Den nysgjerrige bivåneren som titter fra til høyre har jeg ikke fått navn på.

Full av ny informasjon (?) går Nansets Gunnar Liebe i gang med prepareringen av sine ski. Her under “supervaising” av Svein Nyhus med hjemmestrikket jakke og hopphjelm i skinn. Guttetassen med cæpsen studerer det hele, sikkert i håp om selv en gang å bli som de store guttane.

Larviks hoppmiljø i 1941, er sikkert. Men, og det er et stort MEN her;
…. dette er vel ikke bilder fra Dammen ? Her trengs hjelp fra “besserwisserne” =;)

Store Fram, Lille Fram og Bisjordkollen var noen av hoppbakkene i Larviksdistriktet. Bjellandbakken lenger nord i fylket var den største.

Jeg vil antyde at bildet over muligens er fra Store Fram. Bakken lå som kjent nedenfor Tagtvedt og like ved der Elveveien er i dag. Bakkerekorden var ca. 53,5 meter.

Veldig moro å se Leifsen igjen – det som slår meg er det totale fraværet av sponsorer. Idrett ble drevet på dugnad og med støtte fra egen lommebok!

I dag kom jeg over litt mer informasjon om Dammenbakken. Dvs den triste sorti av den populære hoppbakken.

Nanset Idrettsforening fikk den triste beskjeden om at grunneieren nå skulle disponere området selv. Året var 1961. Den opprinnelige “leiekontrakten” hadde som tidligere nevnt, en klausul om dette.
NIF ble informert om at de oppsatte byggverk som var hoppbakken til del, måtte rives og fjernes. Dette var selvfølgelig et trist slag for hoppgruppa og alle de andre som hadde kost seg med hoppbakken.
Styret i NIF fikk riktignok forhandlet seg fram til nok ett års bruk og våren 1962 ble det siste hopprennet i Dammenbakken arrangert. Larvik hadde vært plaget med stor snømangel denne vinteren, så det ble vissnok med dette ene =;(

Selv om dette rent “kalendermessig” var det siste skikkelige hopprennet i Dammen, så håper jeg likevel at leserne kan fylle på med minner fra turer til eller hopp i Dammen.

Jeg var ikke med i rennet i 1961 og som jeg skriver litt oppe i tråden – Jeg ga meg etter at jeg hadde sett Ernst Broks hoppe i Kodal. Tenkte imidlertid at jeg skulle bidra med noen ord om hoppsmøring på 50-tallet. Mener å huske at noen brukte politur under skia. Det var en oppløsning av skjellakk og sprit og at skia da fikk en litt dyp gulfarve. Det ble brukt noe voks opp på lakken. Det kunne være syltevoks som kom i firkanter, eller ekte skivoks (blå firkanter) som ble kjøpt på Sporten. Enkelte ganger måtte en imidlertid ty til restene etter juletrebelysningen. Jeg sverget imidlertid til hopplakken Tinto, het den Tinto 8 montro? Hoppskia ble ihvertfall helt røde under så dette var en smørning som flere sverget til etterhvert. Enkelte ganger var det imidlertid knabert med kronasje og en måtte lage sin egen mix til hoppskia. Kjøkkenet til mor var forbudt område for slik virksomhet så en måtte ty til vedovnen i dagligstua. Husker at min miks var politur og smeltet parafin som skulle varmes og at vedovnen var definert til ikke å være varm nok, så hele blekkboksen ble putta inn i ovnen bundet i en ståltråd. Det gikk som det måtte gå, innholdet i boksen tok fyr og var helt tørrbrent før jeg fikk den ut. Da var det bare å gå løs på skia med talglysrester og det ga ikke de store lengdene – Det er slik jeg husker at det skjedde og året var vel 1955!

Imponerende husk, O2 ! Håper dette er noe som hadde gått i glemmeboken, men som ble trigget fram gjennom LINF !
Mine hoppski slet nok med mors stearinlysrester. Forskjellen på blå og rød Swiks ble jeg aldri helt fortrolig med, ei heller dine allsidige medikamenter. Men en gang fikk jeg hjelp av en eller annen “proff”, med politurlakk. Hvor den ble av på vei til Brattli eller Dammen, kan dere sikkert tenke dere. Gata hjemmefra var jo strødd med “grov” pukk.

Jan Einar skriver over:
“Nanset Idrettsforening fikk den triste beskjeden om at grunneieren nå skulle disponere området selv. Året var 1961. Den opprinnelige “leiekontrakten” hadde som tidligere nevnt, en klausul om dette. "

Hva har grunneier disponert området til der Dambakken lå?

Det er nå snart 50 år siden bakken ble revet. Fremdeles ligger unnarennet der, faktisk nesten inntakt. Skjærer man ned noen busker kan man fremdeles stå på ski ned unnarennet. Området har altså ligget der urørt i alle disse årene.

Jeg husker godt sommeren 1962. Da var det en del av seniormedlemmene som rev stillasjene og ovarennet. Det sto jeg og så på. Bl. a. var Olav R. og Ole Henry H. med på dette.

Det kan kanskje være flere årsaker til at bakken ble nedlagt?

Dagens skitur gikk forbi Dammen. Til glede for de av dere som ikke har vært ved Dammen på en stund vedlegges et fotografi der man kan se hvordan det ser ut i dag den 18. januar 2011. En hesteinnhegning ligger på sletta. Unnarennet er praktisk talt inntakt.

[Bilde 1642343 finnes ikke eller har blitt slettet]

Fint Roar, tenkte faktisk på det i går, at jeg kunne ha tatt en tur innover. Var litt usikker på om jeg ville kjenne meg igjen så det var fint med et bilde. Jeg har vel ikke vært der inne på over 50 år sjøl!

Opprettelsen av Damgården Ridesenter ved Knut Rimstad, kan kanskje ha noe med dette “forsvinningsnummeret” å gjøre. Var det ikke slik at han startet opp i 1963. Forhandlinger kan muligens ha startet før dette ??
Dette er bare en tanke som slo meg, da jeg så Roars fine vinterbilde. (Takk for “turen”, Roar !)

Annonse