Som alle ser så er det de typiske åpne snekkene som var fiskebåtane den gangen. At det var bilferje til Langesund var halvglømt. Vi tok den i alle fall aldri. Jeg skulle gjerna ha visst litt mere om de to passasjerfergene. Minst en av dem gikk nesten hele året ut til øyene som hørte til Brunlanes og nå Larvik, med skoleunger så lenge fjorden var åpen. På vinteren frøys leia igjen og skoleungane måtte innkvarteres i kanskje et par måneder for å gå på skolen. Har noen noe å fortelle her?

Grønlund kjøttforretning husker jeg godt. Vi kjøpte røykepølser, kanske en fårepølsetype der. Dessuten lånte russen i Larvik i 1960 en Opel blitz lastebil med kjettinger av Grønlund. Vi skulle kjøre rundt på holka før jul og samle inn papir. Papiret samla vi på Jegersborgskolen av en eller annen grunn. Jeg hadde tatt førerkort samme sommer, og var da vel kvalifisert sjåfør. Randi Grønlund var klassevenninne på reallinja på Larvik gymnas, som en av to jenter. Randi hadde også ferskt førerkort, men hun ville ikke kjøre sjøl.

I båthavna fikk jeg omsider en fast plass til snekka mi rundt 1975, på ei brygge som gikk ut på andre sida av havna. Den var litt utsatt så jeg flytta båten inntil moloen når det blåste for ille. Plassen fikk jeg tildelt av daværende havnesjef, som var en røslig kar som dreiv makrellfiske med drivgarn. Navnet husker jeg ikke. Snekka mi hadde jeg i kanalen i Brevik om vinteren, for den gangen fiska jeg hele året. Jeg kjørte til Brevik mellom isflaka før fjorden frøys helt til. En vinter rakk jeg det ikke, og båten frøys inne. Jeg hogg meg ned og målte over 70 cm is rundt båten. Merkelig nok fikk den ingen skader.

Jeg holder på å lese “Bamble gjennomtidene” (Årskrift 2009 – Bamble historielag). Finn Arild Arntsen har skrevert “Langesundmemoarer” og der skiver han blant annet om Langesund – Helgeroa ferjene. Den første bilferjen “Lahela I” kom på 1930-tallet, så fulgte Lahela 2" og “Lahela 3” også de bilferjer. Ferjene gikk den gangen mange ganger daglig og det var langebilkøer. Turen en vei tok ca 40 minutter. Navnet var satt sammen av de to første bokstavene i Langesund, Helgeroa og Larvik. Alt dette ifølge Finn Arild Arntsen i ovennevnte bok. Da det ble bro over Brevikstrømmen fra Brevik til Stahelle ble vel behovet for bilferjen Helgeroa – Langesund borte.

Takk for opplysningene Inger-Helene H! Jeg vet ikke hvorfor, men vi tok alltid den vesle bilferja over den korte strekninga Brevik-Stathelle når vi skulle besøke slekt i Kristiansand på 50-tallet. Turen over Brevikstrømmen tok bare ca 5 minutter, men veien fra Larvik til Brevik var mye dårligere enn i dag. Vi måtte nedom Langangen og over “Tobakksrullen”. Veien over Lannerheia gikk på gamleveien, og veien var grusvei i starten. Trafikken med bilferja i Brevikstrømmen økte med åra, og det var ikke uvanlig med ei ventetid i kilometerlange køer på 2-3 timer. Det lønte seg ofte tidsmessig å kjøre rundt Frierfjorden til Porsgrunn og Eidanger stasjon. Ut fra dette skjønner jeg ikke hvorfor vi aldri tok en av Lahela-ferjene. Den gamle Brevikbrua tok rett nok trafikkgrunnlaget for Lahela-ferjene, men det måtte være flere grunner til at vi ikke tok den. Var det få avganger om dagen? Ferjene over Brevikstrømmen gikk nærmest i skytteltrafikk i helger og ferier.

Som du skriver Ulf gikk ferjene over Brevikstrømmen nærmest i skytteltrafikk og på femtitallet var det to ferjer i drift. En startet fra Brevik og den andre fra Stahelle samtidig. Turen var kort, men køene var lange. Jeg kan anbefale deg Ulf at du låner boka “OVERFARTEN BREVIK-STATHELLE”, Brevik Historielag – årbok 1996 (fjernlån på biblioteket).
Overfarten Helgeroa – Langesund hadde kun en ferje i drift (tror jeg). Det gikk nok tross alt fortere slik du og dine foreldre reiste.
Lahela 1 tok 6 biler 80 passasjerer. Lahela 2 tok 14 biler og 100 passasjerer. Lahela 3 (siste bilferje) tok 20 biler og 200 passasjerer. Slutt på bilferje i 1961. Nå er det kun passasjer- og sykkelferje på strekningen og så vidt jeg kjenner til går den kun om sommeren i skoleferietiden. Forøvrig en idyllisk og fin tur!

Forresten hva og hvor er “Tobakksrullen”?

Det er mulig jeg blander sammen navnet på to nokså like spiralveier der veien krysser over seg sjøl. Den ene ligger (lå?) i Åmot i Modum og blei kalt Tobakksrullen. Den andre er i Langangen, men nå er jeg usikker på om den hadde eget navn. Jeg skal kontakte en av de gamle kollegaene mine i Brevik og få han til å sende boka du nevner.

Korketrekker’n, Ulf – den i Langangen.

Sjølsagt var det Korketrekkærn! Takk skal du ha, rolf o. Det var pinlig å glømme det navnet. Jeg kjørte jo nesten daglig i bortimot ti år fra Larvik til Porsgrunn helt til Langangsbruene kom.

Hvorfor er bildet mitt av “Ulven” og “Lahela 4” slettet?
Ellers har jeg flere bilder av fergene som gikk mellom helgeroa og Langesund, hvis det har noen interesse.

Har også litt historie omkring fergetrafikken mellom Langesund og Helgeroa, som ble publisert i en artikkel i Brunlanes Historielags “Nesjar” i 2010. Har litt mer enn de fikk plass til der og mange forskjellige bilder av fergene. Så hvis interesse, så si fra!

Det er klart vi har interesse av bilder av ferjene!! Det er bare å beklage at de forrige bildene dine blei sletta ved en teknisk feil!

Lahelafergene mellom Langesund og Helgeroa hadde avganger hver time fra kl. 12.00 til 18.00 i sommersesongen Det var 2 ferjer i drift samtidig.. Noe sjeldnere morgen og kveld. På store trafikkdager gikk fergene kontinuerlig uten hensyntagen til rutetider. Har et bilde som er meget sjeldent – tok det en gang på en slik dag da begge fergene var inne i havnebassenget i Helgeroa. Har problemer med å få lastet inn bilder her nå, prøver om det går
Fikk dessverre ikke lastet det inn – må ha Flash 9, og dette vil maskinen min ikke laste ned.

Jeg har mange bilder av fergene som gikk mellom Langesund og Helgeroa, og også enkelte av de passasjerbåtene som trafikerte Helgeroa-Brevik i eldre dager. Men jeg får dessverre ikke scannet dem inn – får prøve å finne ut hva som er i veien.

Kan jo ta med innledningen av min artikkel i “Nesjar” for 2010 vedrørende starten på bilfergetrafikken:

Bilfergetrafikken mellom Helgeroa og Langesund startet den 21. juli 1937. Denne forbindelsen tok da opp igjen den gamle tradisjonen med båtrutetrafikk over fjorden fra Helgeroa til Grenlandsområdet, en tradisjon som kan spores tilbake fra før 1900. Dette kan vi lese mer om i boken ”Lokalbåter på Telemarkkysten”.

Omtale av årsberetning for AS Langesund-Helgeroferjens første driftsår 1937 finner vi i en artikkel i Østlands-Posten 5.mai 1938. Her går det bl.a. fram at den første av fergene til selskapet var bestilt av AS Gideon Fabrikker i Molde og bygget ved Bolsønes Werft AS, Molde, med avtale om levering den 1. juni 1937. Men på grunn av problemer med å skaffe noen deler til maskinen, kom båten altså i gang først den 21. juli samme år.

Det første driftsåret forløp nok ikke uten uhell i fergetrafikken. Det mest dramatiske var uten tvil da en bil braste gjennom rekkverket under ombordkjøring i Helgeroa, med det triste resultatet at flere i bilen druknet. Jeg kan selv huske(selv om jeg bare var 4 ½ år) at jeg sto på stranda den dagen og var vitne til at bilen ble trukket på land med de omkomne inne i bilen. Dette inntrykket sitter prentet i meg. Det var en forferdelig dag.

Tekniske uhell var det også. Den 25. august fikk båten en trosse i propellen og måtte repareres ved Langesund mek. verksted. Reparasjonen tok 3 uker og den 18. september ble båten atter satt inn i ruten. Men allerede en uke etterpå fikk den igjen et maskinhavari, idet veivhuset til den forreste sylinder sprakk. Man kan vel stille spørsmål om hvordan slik kan skje med en ny båt som bare hadde vært i drift i litt over 2 måneder. (Ganske fort etter dette ble båten på folkemunne kalt ”Uhela”)
Driften ble deretter innstilt og etter langvarige forhandlinger med leverandøren, gikk denne med på å bygge om motoren fra diesel til glødelampemotor og med tilbakelevering av båten ca 1. april 1938.

(Hvis det er interesse for den videre fergehistorien, så gi meg et vink!)

Tar med litt mer fergehistorie:
For liten kapasitet.
Allerede fra første start i juli 1937 viste det seg at trafikken var meget stor med denne nye forbindelsen, og man innså temmelig fort at her måtte kapasiteten økes. På en ekstraordinær generalforsamling den 11. oktober 1937 besluttet derfor styret å utvide aksjekapitalen og det ble etter hvert tegnet over 350 nye aksjer. Dette da med henblikk på å anskaffe en ferge til.
I mars 1938 ble så den ”nye” fergen innkjøpt. Ny for fergeselskapet, men den var bygget ved Svendborg verft i Danmark så tidlig som i 1928 for dampskipsselskapet ”Rødby Havn” AS i Danmark.
Båten het ”Masnedsund” men ble etter salget omdøpt til ”Lahela II”.
Denne båten var ”lik i begge ender”, som vi sa, dvs. den kunne manøvreres uten å snu, noe som spesielt var kjekt i den trange havnen i Helgeroa.

Før vi går videre med selve fergehistorien, er det fristende å ta med følgende fra Østlands-Posten den 17. juni 1938:
_Ferjeleiet i Helgeroa

Foranstaltninger for at ferjene ikke skal gå på grunn i havnen.
I Brunlanes herredstyre onsdag forlå søknad fra Helgeroa havnestyre om bevilgning til en del peler på ferjeleiets nordside for å forebygge at ferjen under manøvreringen i havnen driver på grunn og skades. Havnestyret andrar omkostningene til 200 kr.
Henrik Larsen anbefalte andragendet.
Ordf: Nå har de fått 2 ferjer der, og vi må da se å forhøie havnepengene. Det som blev vedtatt i fjor, gjaldt bare for én ferje.
Akex. Knudsen anbefalte andragendet. Det var påkrevet å få satt ned disse peler.
Irgens: Jeg synes at de alt har satt op peler der?
Larsen: Ja, noen er satt opp, men det trenges fler.
Bevilgning på 200 kr. ble enstemmig gitt._
_ * *
Bilfergetrafikken mellom Helgeroa og Langesund fortsatte frem til 1940, da krigen satte en stopper for denne trefikken.

(Har flere forskjellige bilder av Lahela II, både fra Helgeroa havn, fra Nord-Norge under krigen og som den opprinnelige “Masnedsund”. Men funksjonen med å sette inn bilder er “ute av drift” hos meg, så jeg får ikke langt dem inn.

Å få fortalt historia om ferjetrafikken er veldig interessant og hører så absolutt til i Linf. Fortsett som du stevner, Lars Gunnar!!

Da fortsetter vi litt til på “fergehistorien”:
Under krigen ble Lahelafergene rekvirert av og leid ut til Statens Vegvesen og satt inn i rutetrafikk i Troms fylke, bl.a. i Sørstraumen, og Lahela 1 også i det viktige fergesambandet over Lyngenfjorden, mellom Lyngseidet og Olderdalen. Men trafikken mellom Helgeroa og Langesund lå ikke helt nede i denne tiden, da sykkelfergen” Frithjof” gikk mellom Helgeroa og Langesund og en tid også”Reis” mellom Helgeroa og Brevik. Wilhelm Nystrand fra Langesund eide disse båtene. Så vidt jeg husker, brukte ”Reis” en tid det vi kalte ”gassgenerator” som drifstoffkilde. Dessuten gikk ”Ulven” i rute Helgeroa-Øyane-Brevik-Porsgrunn fra 1941. Eier av denne båten var Rust Hansen fra Porsgrunn.

Etter krigen

ble Lahela 1 først solgt til Statens Vegvesen i Troms, og deretter til forskjellige selskaper i Møre og Romsdal, hvor den ble satt inn på forskjellige fergeruter. I 1974 ble den overtatt av Skogselskapet i Møre og Romsdal og brukt til frakt av tømmer i vanskelige områder. Det viste seg at den ikke tålte påkjenningen av dette, og den ble derfor kondemnert og senket ved en dumpingplass mellom Molde og Vestnes ca. 1975.

Lahela II derimot gjenopptok ruten mellom Langesund og Helgeroa, hvor den , sammen med den nye Lahela 3(se et senere avsnitt) gikk helt frem til 1961, da dette bilfergesambandet ble avsluttet – vesentlig på grunn av den nye Breviksbrua som sto ferdig i 1962. Lahela II ble deretter leid bort til Møre og Romsdal Fylkesbåtar AS i tiden 1961 – 1966, hvor den bl.a. gikk i rute på strekningene Midsund-Midøy-Ørnes, Magerholm-Sykkylven og Angvik-Tingvoll. I 1968 ble den solgt til et firma i Kristiansand, og det siste jeg har funnet ut om den er at den fra 1983 skal være brukt som lekter. Mener også å huske et oppslag i en av Larviksavisene at den en tid ble brukt som losjiskip for arbeidere ved en bedrift i Flekkefjord. Siste oppgitte eier er et entrepenørfirma i Kristiansand(Kruse Smith). Har vært i kontakt med dette firmaet, men ingen der hadde noen kjennskap til båten.

Ang. bilder av fergene, så får jeg som sagt ikke langt dem direkte inn her i denne serien. Men de lar seg overføre via e-post, så hvis det finnes en mailadresse jeg kan bruke, så si fra. Tenkte at som “skritt to” så kunne dere i redaksjonen gå inn og overføre bilder til denne serien om fergene.

Jeg har sendt en PM til Lars Gunnar med min mailadr så skal vi nok få bildene på plass etterhvert!

Takk for PM-en Otto, jeg kommer tilbake til dette etter hvert. I mellomtiden et nytt lite avsnitt fra det jeg har skrevet om fergetrafikken mellom Helgeroa og Langesund:

Den siste av bilfergene

I 1961 ble den solgt til Sverige og hadde i de påfølgende år flere forskjellige redere. Den ble først omdøpt til ”Lahela”, deretter til ”Borgholm” Den trafikerte forskjellige strekninger fram til 1990, da den gikk i opplag. I 1996-1998 ble den bygget om til et vikingskip og fikk navnet ”Svea Viking” Den gikk i sightseeingsfart i Stockholmområdet fram til 2007. Vi skal ikke se bort fra at den kanskje hadde vært i slik fart fremdeles, men dessverre ble den totalt ødelagt ved en heftig brann den 28. april 2007.

Nevnes skal også at Langesund-Helgeroafergen i en kort tid hadde en sykkel- og passasjerferge, Lahela 4, men jeg kan ikke huske hvor mange år den var i virksomhet her.

Legger ut en link til brannen i 2007 Lars Gunnar. Det ser ut som om restene av Svea Viking ble plukket opp med gravemaskin. Et trist skue, men veldig fine bilder av den svenske fotografen!

Det er vondt å tenke på at den båten, som jeg har så mange gode barndomsminner fra(noen publiseres her senere), skulle ende sine dager på denne måten.

Fortsetter med litt stoff fra fergene:
Noen små trekk fra fergetrafikken
Så vidt jeg husker, skjedde ingen alvorlige uhell med fergene i trafikken i etterkrigsårene – med ett unntak: En gang som Lahela II skulle legge til i Langesund og skipperen signaliserte med maskintelegrafen ”Full fart akterover”, så koplet maskinisten feil, slik at det ble motsatt. Skipperen, som var Albert Nilssen fra Helgeroa, reagerte med lynets hastighet og fikk ”kastet” båten hardt til styrbord, slik at den braste inn i en trebrygge i stedet for betongbrygga, som fergeleiet besto av.
Hva som kunne ha skjedd, hvis Nilsen ikke hadde reagert så fort, tør man ikke tenke på. Det viste seg at maskinisten var full, så det ble nok hans siste tur med ferja. Nilssen fikk stor og rosende presseomtale for sin raske reaksjon.
”Lahela II” var ellers en meget driftsikker båt, det var sjelden noe tull med den. ”Lahela 3” derimot kunne nok ha sine små maskinproblemer så den måtte tas ut av ruta for enkelte korte perioder, og da måtte ”toeren” klare brasene alene. Men heldigvis var disse periodene aldri særlig lange.
Det var stor trafikk i Helgeroa om sommeren da fergene gikk (da som nå). Bilkøene kunne på det verste stå helt opp til Lundesvingen. På slike dager gikk fergene kontinuerlig uten å ta hensyn til rutetidene, og da ”3-ern” hadde en noe raskere marsjfart enn den andre, hendte det at de var samtidig inne i havnebassenget i Helgeroa.
Det er tidligere nevnt at ”Lahela II” var en veldig praktisk båt fordi man slapp å snu den. Annerledes var det med ”3-ern” som måtte snu inne i havnebassenget i Helgeroa. Til hjelp ved denne operasjonen brukte man et såkalt ”spring”, dvs. en wire som var solid festet i brygga innerst ved fergeleiet, og som man måtte få tak i den andre enden på når båten kom inn i bassenget. I rolig vær gikk dette fint ved å bruke en båtshake, men var det mer urolig med strøm i vannet osv, hadde man et lite anker bundet fast til et tau, og så kastet man dette som en lasso over springet og dro det om bord. Men så hendte det av og til at man var uheldig og mistet hele ankeret ned i sjøen. Da var det om å gjøre å prøve å få fatt i det igjen, og den ”jobben” gjorde som oftest Olaf Nilssen og undertegnede. Det var å låne rekehoven til Ole Rød på Strandstua, og så ut i Olafs pram så snart fergen hadde gått – og lete. Og vi fant det lille ankeret alltid og kunne levere det tilbake når fergen kom igjen neste tur. Dette resulterte i at vi alltid hadde ”fribilletter” på Lahelafergene – kan aldri huske at jeg noensinne har betalt for å reise med dem!

Dette er så bra og så interessant, Lars Gunnar! Jeg sitter og memorerer guttedagene da vi satt nede ved Strandstua i sommerferien og noterte bilnummer i store bøker! Aj, aj – det var tider det! Takk for at du deler historien om Lahela’ene og de andre ferjene med oss!

Litt med om bilfergene Helgeroa-Langesund

Selv har jeg faktisk en ”fartstid” på 2 døgn med ”Lahela 3” Den var chartret en gang av speiderne i Porsgrunn på en tur til og fra landsspeiderleiren i Mandal – husker dessverre ikke årstallet. Noen Larviksfolk husker det kanskje – jeg mener nemlig at Larviksspeiderne brukte en skøyte som het ”Betlehem”(??).
Men jeg var i alle fall ”hyrt på” som isselger av daværende billettør om bord, han som vi kalte for ”polti Hansen ” fra Langesund. Husker at vi gikk fra Langesund en kveld og var i Mandal neste morgen. Da med tom båt, for å hente speiderne. Men da vi skulle gå tilbake ut på ettermiddagen var det blåst opp såpass kraftig at kaptein Haraldsen og kjentmannen, Peder Carlsen fra Helgeroa” fant det mest forsvarlig å vente til neste dag. Og da var det flott vær og vi dro av sted. Det var bare det at isen ikke hadde greidd påkjenningen med et ekstra døgn, så alt lå og fløt i iskassen….
Turen hjem var veldig flott, Peder Carlsen, som hadde mange års erfaring fra redningsskøytene og var lommekjent i hvert sund, tok oss innaskjærs hele veien oppover langs Sørlandskysten. Husker at vi passerte ”Betlehem”, som hadde dratt av sted en stund før oss, den var nok ikke så rask som ”Lahela 3”.

Da får jeg ta med den siste delen av det jeg har skrevet om denne fergetrafikken. Skal etter hvert få oversendt bilder til Otto, slik at de kan legges inn på de riktige plassene.
-——————————————————————————————————————————————————————————————————————————-

Ellers gikk fergene av og til en ekstra sen kveldstur. Det var turer som var bestilt for ”makrellbilene”, som vi kalte dem, lastebiler fylt med fiskekasser på vei fra Sørlandet vesentlig til Oslo. Det ble fortalt at sjåførene gjerne tok denne turen for å få seg en 30-40 minutters hvilepause.

Korrespondanse
Fergene hadde god korrespondanse med bussene fra Helgeroa til Larvik, som igjen korresponderte godt med Oslotogene derfra. Personalet på fergene og bussene hadde forresten den avtalen – det gjaldt særlig på første tur – at fergen skulle blåse tre ganger i fløyta dersom de ikke hadde passasjerer til bussen. Og siste ferge fra Helgeroa om kvelden – kl. 22.15 – ventet alltid på bussen, dersom denne var forsinket , da var det som oftest at den hadde måttet vente på Oslotoget i Larvik.

Mannskapet
Jeg husker ingen navn på mannskapet fra tiden før krigen, men jeg vet at blant de første skipperne var Nils Bolander fra Helgeroa og min onkel Emil Rød fra Nevlunghavn. Jeg vet også at Emil Rød var med en av fergene en tid under krigen, da de gikk i trafikk for Statens Vegvesen i Troms. Da var også hans sønn(min fetter) Erik Rød med en tid.
Fra de senere årene husker jeg godt, foruten Albert Nilssen, kaptein Evald Haraldsen fra Langesund, en riktig ”skikkelig skippertype”, alltid i godt humør. Sverre Halle fra Helgeroa var også skipper i mange år. Han var en ekspert i å ”stu” biler om bord, og det ble sagt om ham at han nesten alltid fikk plass til en bil mer enn de andre! Av maskinistene husker jeg Amund Andersen fra Helgeroa , Eriksen fra Langesund og Lund fra Nevlunghavn, og av matrosene Ludvig Johannessen, Borgar Hansen og Paul Gudem fra Helgeroa og en som het Ronald fra Langesund. Finn Arild Arntsen fra Langesund var også matros en tid, han mønstret første gang på i 1957.
*
Bilfergetrafikken mellom Helgeroa og Langesund hadde altså sitt siste driftsår i 1961. En hyggelig, travel og veldig trivelig tidsepoke gikk dermed over i historien.
-——————————————————————————————————————————————————————————————————————————-

Dermed er mitt bidrag om fergene mellom Helgeroa og Langesund avsluttet. Som nevnt tidligere, er historien hentet fra min artikkel i tidsskriftet ”Nesjar” årgang 2010, men jeg har tatt med en del mer stoff her i LINF enn hva som sto i artikkelen.
-——————————————————————————————————————————————————————————————————————————-
Kilder: Nettstedet ”Fjordfähren in Norwegen”, boken ”Lokalbåter på Telemarkskysten”, Østlands-Posten, Finn Arild Arntsen , samtaler med folk i Helgeroa og egen husk!

Her er et bllde av den første av fergene, Lahela I. Bildet er fra 1937 og antakelig fra jomfr

uturen. (Enerett: Joh.Preutz Boghandel)

Som nevnt i artikkelen om fergetrafikkken Helgeroa-Langesund måtte man øke kapasiteten allerede 2. driftsår i 1938. Det måtte da en aksjeutvidelse til, og her er et faksimilefoto av et aksjebrev fra den tiden.

Tar også med 3 fotos av den “nye” fergen “Lahela 2”, nemlig “Masnedsund”(foto fra nettstedet "Fjortfãhren in Norwegen) som båten het tidligere, “Lahela 2” på vei ut fra fergeleiet i Helgeroa(enerett Preutz Boghandel) og et bilde tatt fra fergens tjeneste i Nord Norge under krigen. Legg merke til flagget som var malt på siden på det sistnevnte bildet.

Flott lesning for en “gammal” Nesing..Stor takk…Når jeg vokste opp der ute..(vi flyttet dit 61) altså mer eller mindre det året fergen sluttet å gå.

Har bare (gode minne det også) opplevd MF.Skjeløy som jo er en gammel ombygget Torpedo båt. Den har jeg hatt mange turær med, da en venn av meg jobbet som Billettør og deksgutt der flere sesonger. Ole Terje Bredal er hans navn. Det var deilig å sitte oppe på topphytta den gang..i shorts, ete ny kokte reker..ete loff og en Iskald Coca Cola…se på alle dem Pene Oslo og utenbys fra jentene ja..Nesten så jeg sitter der igjen. Morro å mimre litt.Og du har gitt så masse fin info her..Så digert TAKK.

Tar med noen flere bilder vedrørende fergetrafikken Halgeroa – Langesund.
Et av dem viser “Lahela 3” på prøvetur i Helgeroa(dette har jeg tatt selv) Videre er det to bilder av båten etterat det ble solgt til Sverige og omdøpt til “Borgholm” og et filde etter ombyggingen til vikingeskip(“Svea Viking”). Disse bildene er funnet på nettstedet “Fjordfãhren in Norwegen”.
Tar også med et(dessverre dårlig) bilde av fergene som møtes inne i Helgeroa havn på en stor trafikkdag(eget foto)

Til Leif:
“Skjæløy II” går fremdeles i rute mellom Helgeroa og Langesund i sommertiden, så det er bare å ta seg en tur!

Morro..nesten så man sitte på STRANDSTUA igjen og drekker Coca Cola…var alt for ung den gang til å nyte en kaffi kopp..Men masse gode minner fra den tiden i Hæljeroa.

PS…ja jeg vet at SKJELØY stadig tuslær rund ja…Har venne i Hæljeroa..og der er vi flittig på besøk etc..Blir nok en tur i sommer med kona..må jo vise frem alt det vi har av flotte ting..og JA den turen er virkelig fin..

Mellom BukkeSpranget etc…og alle øyane der ute.Vakkert.

Her er et bilde som jeg tok av Skjæløy i 2007

Ja, det må bli en tur til sommeren med den båten. Kikket litt på ruteplanen og legger ut en link til den her

http://www.tugboatlars.se/SveaV.htm

Her er en link til historien om “Svea Viking”(ex “lahela 3”) sin triste skjebne.

Noen flere bilder(de siste jeg har) vedrørende fergetrafikken. Først et av “Lahela 4”, tatt i Langesund (av??)

Så noen egne bilder, bl.a. et der vi ser fergenes populære kaptein Evald Haraldsen i samtale med passasjerer.

Ellers et par bilder som viser livet og trafikken på brygga i Helgeroa under fergetiden.

Flotte bilder..morro å se igjen…selv husker jeg kun fergeleie..det sto slik i mange år..TOMT..vi hoppa fra det når vi bada etc..

Dem Bussane vi ser på bilde er vel CORNELIUSSEN fra Havna det tenker jeg..