I registeret finner du stikkord til alle emner i Sonen. KLIKK HER og se alle de spennende emnene vi har i denne sonen

"Kammeret" i Larvik

Idar Ekenes Gjertsen har et interessant innslag under Idars samtaler på Idars side. Jeg har KOPIERT DET HIT, sier Ulf, med løyve fra Idar!! Og Janke har i ettertid tillatt seg – som vert i denne sonen – å legge til noen få bilder til saken…

Etterhvert som jeg vokste opp ute på Torstrand, fikk jeg et forhold til onkel politi. Bare positivt;–for min far Henry A. Gjertsen ble etterhvert en sentral fyr på kammeret som leder for krim.avd. Det var en del klare og store profiler den første tiden. Det var lite krav om skolegang til politiet, og store profiler som polti Jacobsen ville aldri akslet uniform i dag. Norsk mester i vektløfting uten anabole steroider, med et enormt midjemål, som gjorde det umulig for ham å kjøre Marja.Og snill som dagen lang.

Det var vanskelig å få kjøpt seg bil den gangen, men poltigutta ble med på loddtrekning om Z-314, en sort Opel Kapitän, og fatter’n tapte. Polti Holbein vant og sønnen Jan kjørte glad avsted til Brevik, der det viste seg at bilen ikke klarte å kjøre over kanalen. Jan reddet livet, men den gamle poltibilen lot seg ikke redde. Sjøl jobbet jeg en sommer på kontoret der sammen med en trivelig gjeng under ledelse av Håkon Mandt. Da dukket en fersk jypling, bryter og keeper, opp. Etterhvert skjønte jeg at det var en av kontordamene som trakk. Han het Jan Horst, far til nå aktive polis og forfatter Jørn Lier Horst. Jeg husker den store fullmektig Svein Omholt og den noe forfinede mester Severin Bredahl. Omholt kunne det vært skrevet krim om. Og det gikk sterke rykter om at min far var modell for Ambjørnsens Harry/Henry Hauk i “Hvite niggere”.

Fatter’n, som jeg aldri turde kalle ham, fikk bilde i alle landets aviser, da de tok 67 kg hasj ilandført fra Peter Wessel. Vi hadde Arne Michsen(Michaelsen), gammel bryter og gift med Alfhild i Hovlandskiosken, Kjell Stub Mathiesen, sprek orienteringsløper. Sigmund Mathiesen (ikke Michaelsen), en kar damene svirret om. Det var Seljeseter fra Nordland, og Ludvik Eikenes, traust fyr som ble etterfulgt av sin sønn Jan.

Kammeret var som en eneste stor familie og kriminaliteten var liten. Det var store saker når Rottenikken eller Gulosten dukka opp i landskapet, eller når sigøynerne parkerte ved Fram stadion. Pappa ledet en av aksjonene med utlemping av disse uønskede og den aksjonen ble udødligjort i ei vise av Lillebjørn Nilsen. Kammeret holdt til rett overfor Metodistkirken, og ble flyttet til Prinsegata med god utsikt til Polet. Min far så det som et godt forebyggende tiltak. En episode:–En liten kar på snaue 10 år skulle sendes på Croftholmen for det var vanskelig å styre ham inn på rett vei i vanlig skole. Han så fortapelsen i hvitøyet, og sjømannsskolen skulle få en ny elev. Den lille krabaten skulle opp i Prinsegata for å få skyss, men så sitt snitt til å legge ferden innom Polet,–en rask aksjon og ut bar det. Men det var god utsikt fra vindu tvers over gata, og pjokken ble møtt med gapskratt av joviale politifolk. Konjakken ble brakt tilbake til polbestyrer Christensen, far til Egil. Janke M., traff du disse glade politifolk som journalist?

[Bilde 134455 finnes ikke eller har blitt slettet][Bilde 134451 finnes ikke eller har blitt slettet][Bilde 134453 finnes ikke eller har blitt slettet][Bilde 134452 finnes ikke eller har blitt slettet]

Kommentarer

Hei, vet ikke åssen det havna på Stjørdalspuls, men kammeret i Larvik var egentlig ment å ligge på “Nytt bidrag”

Jeg limer inn kommentarene her slik at de ikke forsvinner hvis Idar flytter innlegget sitt.

Kommentar fra U Aa L
Det var interessant å få innblikk i det indre livet på politikammeret, som jeg i årrekker bodde på skrå ovafor i Prinsegata 12 i etasjen over Vinmonopolet. Det gamle, grønnmalte kammeret på hjørnet av Brannvaktsgate og Nedre Torggate lå ganske riktig rett ovafor både Metodistkjerka og Büch-Holm konditori. Før Bredal var politimesteren Lund. Eldste sønnen Erik Bredo Lund var klassekamerat fra Rombær`n og speiderkamerat i 1. Larvik, slik at vi hadde litt omgang med familien Lund. Du husker sikkert politimesterboligen på Jegersborg. Hadde politimesteren et av de lave bilnumra i Larvik, Z-2? (Hadde Bjarne Støtvig Z-4?)
Ulf Aabel Lillemoen
i går kl 13

Kommentar fra Janke
Oh yes Idar Jeg kjente dem hele bunten, og ikke minst var din far Henry en super leder på krimavdelingen. Han og jeg hadde mange fortrolige prater i den tida jeg var krimreporter, og jeg husær godt episoden med de 67 hasjkiloene som kom inn med «Peter Wessel», bortgjemt av en smugler fra Kodal-traktene som hadde leid bil av Walter Rimstad for denne ene turen til utlandet. Rimstad ante naturligvis ingenting om smuglerturen. Det var stor ståhei da din far kunne vise fram hasjpartiet for pressen. Selv hadde jeg sammen med faren din fått en forhåndskikk på sakene og hadde sikret meg bilder av både bil og hasj.
Jeg må rette deg på to punkter: Jørn Lier Horst er IKKE sønn av Jan, men svigersønn og født i Bamble. Dessuten het Sigmund Mathiesen og ikke Michaelsen.
Men du verden så moro å lese om de gode gamle på kammeret, det fikk med til å minnes flere andre, bl.a. Thorleif Kristiansen, Melby, Ivar Moe, Røstad og Rødbakk, bare for å nevne noen.
Jeg fikk jo lov til å komme og gå omtrent som jeg ville på kammeret den gangen, det bygde på noe som heter tillit og er noe som dagens pressefolk ikke alltid er like opptatt av, dessverre! Jeg husker første gangen jeg besøkte politikammeret – altså det vis a vis Metodistkirken – sammen med Knut Knutsen som var krimjournalist i Larvik Morgenavis og som jeg skulle overta for etterhvert. Han tok meg med bort for å introdusere meg, og jeg tror jeg fikk hilst på de aller fleste. Det er nok litt verre for dagens journalister å få adgang til «bunkersen» i Brannvaktsgate, vil jeg tro…
Til Ulf: Tror det er helt riktig med Z-2 på politimesterens bil, men jeg lurer på om det var baker Unneberg som hadde Z-4… Politets Svartemarja mener jeg var Z-1.

Av og til går det litt fort. Sigmund Mathiesen kom til kammeret noe senere enn Arne Mixen Michaelsen. Arne startet samtidig eller litt før min far. Sigmund var den nesten for pene som kjørte motorsykkel og var de unge jenters drøm, mens Arne holdt seg til sin Alfhild som drev Hovlandskiosken. Støtvik hadde Z-4. Baker Unneberg kom litt for sent på banen til å kapre disse fasjonable nummer. Jeg tror Lillefar Thrane Nielsen hadde Z-6 og gamle Treschow hadde en Volvo P-444 med nr. 10 som en gang støtte sammen med min morfar som hadde Z-91. De ble enige om å ta hver sin del av regninga. Morfar syntes litt synd på den gamle mannen som kom kjørende rett ut fra Fritzøe på Langestrand. En gang kunne jeg samtlige nummer fra Z-1 til Z-100,men jeg må nøye meg med å si at borgermester Løwe hadde Z-60. Og jeg tror Ludvik Isachsen hadde Z-9

Det er de rareste tinga som dukker fram. Jeg hadde aldri huska på den “pene” politikonstabelen på motorsykkel, hvis ikke Idar hadde nevnt det. Var det avisene som sørga for at han fikk slik omtale, Janke? Han hadde vel forresten strøken uniform med blankpussa, høyskafta støvler. Politifolka blir omtalt som snille og hyggelige. Det er sikkert sant, men det sto en viss respekt av konstablene som gikk to og to i gatene i Larvik. Uniformen var vel nesten dystert svart og med store svarte regnkapper i regnvær. Holbein var vel høy og alvorlig,om jeg ikke blander sammen da. Husker du, Idar, hjelperen Harry på politistasjonen?

Gamle doktor Speilberg hadde vel også et av de lave nummera. Otto fikk legeattest på kontoret hans, og var det i bygget ovafor inngangen til Bryggeriet mot parkeringsplassene på nedre del av torget, Otto? I alle fall hadde Speilberg garasje hos Throndsen, som hadde tobakksbutikk like ved. Den blei seinere overtatt av datter og svigersønn Foldvik. Vi leide garasje av Throndsen i flere år, og så lenge Speilberg også hadde garasje der, var det en viss risiko å gå i den smale inngangen. Speilberg kjørte bare rett ut uten å kikke for mye rundt seg.

Det blei nevnt Rødbakk som vel bodde der Berggata tok av fra Fjellveien. Her var det iblant besøk av en viss Willy Brandt?

Dr Speilbergs kontor var der du beskriver Ulf. Når det gjelder Willy Brandt lurer jeg litt på om ikke Rødbakks kone var søster av Ruth Brandt? Z-5 var folkevogna til “Lillefar”

Ruth Brandt var fra Gjøvik og venninne med min tante! Willy Brandt hilste jeg på som gutt! Verden er ikke stor!

Hun over til Gjøvik, NIKODEmus – født på Hamar – Kan vel da også avsløre, siden vi er i et halvlukket forum, at det er jeg også!

Husker ikke nummeret til Speilberg, men jeg husker godt at han også hadde en blå Standard Vanguard mod 1953. Morfar hadde Estate-utgaven med nedleggbare seter og radio. Den hadde kjøreegenskaper som ei sjekte, gikk litt hit og litt dit, og min morfar tok sertifikat litt sent. Mens vi er inne på betroelser. – jeg ble faktisk født i Sandefjord, men raskt fraktet til Larvik. En annen ting: – Sommeren 1964 var jeg nattevakt på Grand og sjefen min var Berg. Jeg husker best bowlingnettene med Nygård, Solli og co. Og at jeg ble tiltrodd å lufte Halvorsens små engelske bulldogs. En av de lave nummerne var en Studebaker, lurer på om det var Lillefar før folkevogna.

Ruth Brandt og Hans Rødbakk var søskenbarn, kan min kone fortelle. Hans Rødbakk kom jo fra Kviteseid, bare noen steinkast bortenfor “farmen” vår – konas barndomshjem.
Ellers kan jeg fortelle at Turid Brekke (kusine av Svein Brekke som har Morgedal turisthotell, hans søstre – tvillingene Åse – gift med Gilbert O’Sullivan – og Anne f. Brekke, Gro og Rannei – samt av min kone) var au pair hos Ruth og Willy Brandt en periode. Det var for øvrig også Marit Lundevall, søster av Morten – han som i dag driver Lundevall Trevare i Kviteseid.
Berg i resepsjonen på Grand var vel den perfekte resepsjonist, jeg tror forresten også fru Berg jobba på Grand. Og hvem husker vel ikke Halvorsen og hans franske (ikke engelske!) bulldoger…
Ellers er jeg imponert over hvor mange og hvilke bilnumre dere husker!
Doktor Speilberg ja, jeg husker mange historier om ham, og en av dem går ut på at han kjørte med kjettinger til langt uti mai!

Dette blir kanskje for spesielt interesserte, men jeg prøver. Resepsjonsjefen het Asbjørn Berg og hans frue het Inger. De jobbet på samme skift og Inger satt i kassa. Halvorsen kom gjerne en tur nedom Calle før han startet på sine nattevakter. Hvis noen hadde klaget på seig biff fikk de franske bulldogene en godbit. Det hendte Halvorsen løftet opp hunden hengende i biffen for å overbevise Ramsbacher om at biffen virkelig var seig. Morsomt at du også var innom Grand Hotel, Idar. Jeg jobbet ikke der etter våren 1960. En annen som også avsluttet sin hotell-karriere da, var Terje Andersen (Ythjall). Han var pikkolo samtidig med meg.

Jeg var litt usikker på franske kontra engelske bulldogs. Halvorsen forklarte meg forskjellen. En av typene var hjulbeint. Da kan jeg se for meg mine 2 franske små hunder, når mine nåværende 40-kilos kraftbomber Mixed Golden retriever/kongepuddel hanner vandrer til en lykkelig hundehimmel. Idar

Siden det er så mange som kjenner gamle bilmerker, så kanskje dere også husker at G. A. Treschow hadde ei stasjonsvogn med masse utvendig treverk. Han kom faktisk en gang i blant sjøl og henta esker hos Carl Christensen eft., muligens etter at Beisland overtok. Jeg hadde god utsikt fra vinduet. Jeg lurer på om Bjarne Støtvig hadde en Opel kaptein, som sto parkert inne i portrommet i Nansetgata.

Når det gjelder Speilbergs kontor så stemmer det at han hadde kontor i Torvet 11 ut mot gata. H.r.sakfører Niels Bugge hadde kontor ved siden av ham.
Når det gjelder biler den gangen så hadde bestefar, Christian Christiansen, en svart Buick, Z-660.

Pol’ti Gjertsen var en kjekk kar. Og faren til Idar som hadde alle Hardybøkene. En mørk høstkveld i 1960 tok jeg på meg en av fars hatter og tjuvlånte bilen. Mor og far var bortreist og jeg hadde trent endel med far. Trillet ut av garasjen og tok en tur til Lamøya og tilbake. Det gikk fint. Hva jeg imidlertid ikke visste var at Gjertsen hadde sett meg på Gloppebrua, og han visste godt at jeg ikke hadde sertifikat. Dagen etter kontaktet han meg og ba meg pent om ikke å kjøre alene da det kunne føre til utsettelse av sertifikatet. Det ble med den ene gangen. Ville vel neppe ha skjedd idag? Vi kjente hele gjengen på kammeret. Så dem stadig.
De var vel ikke flere enn en 12/14 mann. Idag er det vel nesten det tidobbelte men vi ser dem nesten aldri.
Fars biler hadde Z-88. Den siste var en Opel Kaptein – grå med blått tak, 1955-modell tror jeg det var, kjøpt på Bilklinikken for over tjue tusen! Bestefar A.H. Fehn hadde forresten en svær svart Biuck, lurer på om nummeret kan ha vært Z-70?

Jeg husker Pol’ti Torleif “Lammet” Kristiansen. Han var min fars tremenning og bodde på Gamle Staversvei i bakken opp mot parken. Er det noen som kjenner til tilnavnet hans? Var det at han var snill som et lam?

Da fant jeg et bilde fra Pol’ti vakta i Prinsegata med nevnte Torleif Kristiansen

Det er hyggelig å se bilder av Larviksfolk fra svunne tider! Jeg bodde jo rett ovafor politistasjonen, så Torleif Kristiansen så jeg titt og ofte.

N. B! Det står mye om biler og bilmerker i denne tråden, men vi samler alt om Z-nummer og G-nummer i en egen tråd. Ikke skriv kommentarer bare om biler og bilnummer i denne tråden

Denne tråden bruker vi dersom det er noen som har opplysninger om eller bilder av politikammeret i Larvik eller av folk som var ansatt i politiet.

Hadde ikke Sigmund Mathiesen tilnavnet sjokoladen? Jentene mente at han var til å spise opp, eller var den flotte brunfargen han hadde om sommeren?

Jo! Idar

Sigmund Mathiesen var en kjekk kar og det stemmer nok at enkelte
mente han var til å spise opp!!
Han sjarmerte nok mange damehjerter på sine turer rundt i byen.

Annonse