I registeret finner du stikkord til alle emner i Sonen. KLIKK HER og se alle de spennende emnene vi har i denne sonen

Glimt og historier fra Torstrand - Del nr. 2

Når ikke Janke oppretta Glimt 2, så gjør jeg det. Så får dere bare glimte videre med nye, flotte historier fra det mangeslungne Torstrand.

Vist 5789 ganger. Følges av 15 personer.

Kommentarer

Viser kommentar 241 til 270 — vis alle 306 kommentarer

Til Ove Sten og Inger-Helene.
Kanskje kommer dette litt sent, men en del funderinger angående bilen dere har lagt ut bilde av ikke så langt over her, har foregått i det stille.
Det skulle ikke forundre meg meget om dette er bilen til Georg Hansen. Da er det vel en Overland Whippet, skulle jeg våge meg på, selv om bare hekken kommer fram på bildet. Typen ble benevt Coach, hadde 38 hk og den var gammel allerede da foto fra Moss-turen ble tatt. 1927-modell, men fortsatt i vigør etter krigen.

Jeg kan bekrefte at det var en Overland Whippet – og at den var gammel,men den var fortsatt i bruk noen år til. Han hadde også et par andre førkrigsbiler etter dette.
Onkel Georg var lastebilsjåfør og i min barndom kjørte han sand for betongstøperiet som lå der den nye skolen er bygd. To daglige turer til sandtaket på vestsida i Skien var det normale. Før jeg begynte på skolen i 1949-50 var jeg ofte med han på den andre turen. Jeg husker det var skummelt å kjøre over den gamle Porsgrunnsbrua som var en flytebru. Ifølge Georg var bilen på det tidspunktet den største i Vestfold og Telemark.Med fullt lass hjemover måtte vi kjøre om Skien pga. vekt. Høydepunktet var opp Lillegårdskleivene. Der fikk jeg styre. Bilen hadde 12 gear og gikk der i 1., så det var neppe noen fare.
Jeg skal se om jeg kan få lagt ut et bilde av den bilen.

Vi har ved flere anledninger vært inne på eiendommen Dronningensgate 27a.
Mener bestemt at jeg en gang skrev så vidt litt om kassefabrikken som lå her.
Men da Ove Sten Hansen lot meg få leke litt mer med ett av sine bilder, kom svake minner fram om at det på 50-tallet var et bilgummiverksted lokalisert her.
Som dere ser av bildet, var det store reklameskilt på husveggen mot øst. Selv husker jeg at skiltet virkelig tiltrakk min oppmerksomhet, de gangene vi kom kjørende gjennom jernbaneundergangen mot Torstand Torg.
Trolig husker jeg også rett, når jeg sier at det undre Continental skiltet hadde sort skrift på orange bund (?)
Hvem var det som drev dette bilgummiverkstedet og når holdt det til her?

Nå håper jeg også på at at vi kan sette navn på flere av virksomhetene på denne adressen. Variasjonene har vært store i hva som skaffet folk arbeid her.

Mercedesen på bildet ser ut til å være en W120 (1,8 liters motor) eller en W121 (1.9 liter). Biler som ble produsert mellom 1953 og 1962. Denne typen bil var forøvrig en meget populær drosjebil i Larvik i disse årene.

Hei Jan Einar!
Bilen på bildet er etter det jeg kan se drosja Z-1614 med eieren Henry Johansen bak rattet. Dette var en Mercedes 180D, modell 1958. Johansen hadde flere av denne typen drosjebiler av ulike modeller. Den siste han hadde var en 1962-modell som jeg bl.a. kjørte for han. Den hadde vært skadet og Johansen hadde rettet den og brukt panseret fra en 1955-modell (smal grill). Dette førte alltid til problemer med angivelse av årsmodell. At Henry Johansen er avbildet på dette stedet er ikke så merkelig, for han drev foruten drosjevirksomhet, kjøp av brukte metaller m.m. i lokalene på eiendommen.
Når det gjelder gummiverkstedet, tror jeg (er usikker) at Einar Olafsen drev her, men da etter at dette bildet er tatt. Det vil si at reklamen etter min mening var på veggen før det eventuelle gummiverkstedet kom dit.

Hei Jan Einar og Per Hroar! Det er utrulig hvor mye dere har klart å finne ut av bildet fra Torstrands torv! Tenk å kunne finne at bilen på bildet over er drosje med nr. Z-1614!
Drosje og Per Hroar har vekket minner hos meg! Kan denne bilen være den du kjørte oss i fra Ø.Halsen til Dronningensgate 27a romjula i 1965, Per Hroar? Ove og jeg skulle fraktes fra vårt bryllupsselskap til Torstrand og vi husker begge to at du var sjauføren!!!

Vulkaniseringsverkstedet i 27b var egentlig en fileal av et Sandefjordsfirma, med Einar Olavsen som daglig leder. Jeg tror de startet ca midt på 50-tallet og holdt på i mange år. Jeg kan ikke huske noen mellom dem og Per Thorstensens Skiferhuset.( men de leide muligens i perioder ut deler av bygningen, før omtalte onkel Georg hadde også et lite lager der en stund) Olavsen kom fra Sandefjord men ble godt inkorporert i Torstrandsmiljøet. Han sparka fotball på Fram og giftet seg med Vera Rauan.
Reklameplakatene kom opp når denne bedriften startet. Jeg husker svakt at E.O. var inne hos oss og spurte om lov til å sette dem opp på veggen. Selve bygningen (min oldefars gamle kassefabrikk) fikk også en betydelig oppgradering samtidig.

Jeg erindrer svakt å ha pratet med en kar på 80-tallet. Han drev og skrudde på og solgte bruktbiler av det litt sportslige slaget i lokalene etter vulkaniseringsverkstedet. Jeg tror han bodde i Løkkegata på Halsen, men jeg husker ikke hva han het.

Da snakker vi nok om Rolf Folvik. Han importerte mange brukte biler, flere av det litt tøffere slaget. Men jeg kan i farten ikke erindre helt korrekt hvilke år han holdt på.
Pga finanskrisen fra 1988 og framover, forsvant store deler av bilsalget også i Norge. Selv fristende bruktbiler var vanskelig å omsette og hele Larviks bilbansje var preget av stagnasjon og svært lite salg.
Det skulle gå flere år før bilslaget igjen tok seg opp, og importen av brukte biler igjen skjøt fart.

Ove Sten bekrefter at det var Einar Olafsen som drev gummiverkstedet i Dronningensgt. 27b. Ut fra hans tidsangivelser må Henry Johansen ha vært innom verkstedet med drosja denne dagen bildet ble tatt. Men at Johansen tidligere også drev med omsetning av metaller her, er jeg nokså sikker på. Det må da ha vært før gummiverkstedet. Johansen hadde gjennom sin virksomhet alltid fullt lager av brukte og nye deler til sine aktuelle drosjer. Ved et havari, uansett når det skjedde, ble det ordnet av han selv og sjåføren fikk ei ekstra matpause mens han “skrudde”. De senere årene i Dronningensgt. 39 der han bodde og hadde innredet et lite verksted med grav og alt som trengtes.

Til Inger-Helene. Det var nok ikke bilen på bildet jeg kjørte dere med i romjula 1965. Det har antagelig vært bilen til Erling Henriksen-Wiik på Nanset, en Volga -64. Systemet den gang var at vi førte kjørebøker der hver tur ble registrert. Jeg ser ikke bort fra at disse bøkene ligger et eller annet sted her. Finner jeg de, kan jeg angi hvilke biler som til en hver tid ble brukt. Jeg ser positivt på at du husker meg fra romjula 1965 like godt som brudgommen.

Dette er spennende historie-detaljer selv for en på sidelinja.

Her kommer en utfordring til bilekspertene. Dette er den før omtalte lastebilen vi dro til Skien med.(og noen ganger også Brevik etter sement)Det første bildet er fra dens vanlige parkeringsplass i Reipbanegata, med meg på stigbrettet. Bak ser vi Sjølysthuset og litt av Fjellstadhuset.Det andre bildet viser Elly (kona til Georg)og litt mer av bilen.
Et annet morsomt minne om denne bilen er bærturene til Siljan. Bestemor fikk da plass inne sammen med Elly og Georg, mens resten satt eller lå på lasteplanet – vi kunne nok være en 10-12 stykker.

Jeg kan ikke nok om lastebiler til å stille diagnosen her. Det ser ut som litt av hvert egentlig. Det er bare en vindusvisker og den sitter i overkant. Husker at det var ganske vanlig, videre den gamle typen retningsvisere. Ellers kunne vel utenlandske trailersjåfører lært litt om kjøring i vinter Norge. Her henger kjettingene klare. Ja, slik hang de og det er det mange år siden jeg har sett. Det rareste er egentlig grillen/radiatoren, den ser litt Mercedesaktig ut, nei jeg får overlate denne nøtta til herr Bredal – eller kanskje noen andre har løsningen?

Det stemmer, Jan Einar. Rolf Folvik var navnet. Når det gjelder lastebiler kan jeg bekrefte at det er betydelig mer avansert redskap vi kjører i dag. Kjettingene henger fremdeles på plass, men de henger stort sett til pynt ( det skulle jeg kanskje ikke ha sagt, siden jeg jeg føyk av veien på E18 mellom Töcksfors og Ørje på onsdagskvelden i et forrykende snøvær! ).

Du har helt rett Per Hroar, Henry Johansen f.26/10 1916 kjøpte Dronningensgt.27b og Reperbgt 2a
av Leif Bernhardsen 14/9 1954. Jeg har bare vage erindringer om Johansen, men husker godt Bernhardsen som drev et lite bilverksted der i min tidligste barndom.
Bernhardsen hadde selv kjøpt eiendomen av Larvik sparebank 23/4 1952. Banken sto som eier etter at Kassefabrikken gikk konkurs på 30-tallet, men det var diverse leietagere, bl.a. hadde Anders Auby virksomhet der under krigen. Jeg tror også Bernhardsen må ha leid en stund før kjøpet.
Skjøteregisteret på nettet går ikke lenger, så hva som siden skjedde er litt usikkert. Jeg er imidlertid sikker på at vulk’en startet lenge før 1960. Det kan ha vært en sameksistens med Johansen en tid.

Hei Ove Sten!
Jeg takker for opplysningene om Henry Johansen og Dronningensgt. 27b. Jeg var sikker på at han drev en virksomhet der. Jeg lurer på om jeg ikke har rett når det gjelder Continental-reklamen på veggen også. Det nederste skiltet ser så slitt ut av vær og vind at jeg vil anta at det har kommet opp flere år før bildet ble tatt, altså en god stund før Einar Olafsen startet bilgummiverkstedet og Johansen var der. Da stemmer det bedre med bilmodellene m.m.

Jeg har i helgen fundert mye på hvilken type denne lastebilen kan ha vært. At det er en Mercedes-Benz er ikke i tvil, siden det lille runde emblemet i toppen av grillkappen, tydelig forteller dette. Men hviket år, er en større utfordring. La oss resonere en smule.
Ove forteller at bildet er fra ca 49-50 og lastebilenen ser godt brukt ut på bildene. Lastebilen var også av det virkelig store slaget, kanskje den største i Vestfold og Telemark på den tiden, forteller han. Av grillens fasong og “ruteinndelingen med 6 reknagulære rammer vertikalt” på det “knekkede” gitteret i grillen, ville jeg bestemt tro at denne bilen er et kjøretøy produsert ganske sent under krigsårene. Jeg våger meg på en konklusjon;…
Dette er en Mercedes-Benz LKW (Lastkraftwagen) av modellen L4500, kanskje produsert i 1944.
Men mer interessant er kanskje et annet spørsmål, nemlig om dette er et av de etterlatte kjøretøyene etter krigens ende, eller…
om dette er en av lastebilene som ble importert som brukte fra Tyskland av Larvik Automobilforretning A/S og Bjørgulfson & CO A/S ved herrene Einar Øksenholt og Bjørgulf Bjørgulfson i samarbeid. Mangelen på nyttekjøretøyer var enorm i gjennoppbyggingsfasen etter 1945 og deres samarbeid var et lite stykke hjelp på å bedre denne mangelen. Nybiler, selv fra USA var nesten utopia, og flere etterlatte biler fra den tyske krigsmaskinen kom til Norge i årene rett etter 1945.
Dessverre har jeg ikke klart å finne ut når disse herrene i Larvik begynte sine importer, men det ble fortalt at flere (mange) biler kom hit til byen. Jeg har også hørt at lastebilene kom som chassis (etter at diverse krigsrelaterte påbygg var avmontert i Tyskland), for så å bli påbygget “hjemlige” påbygg etter behov her i byen.
Kanskje kjenner noen mer til dette eller lignende foretak. Det er spennende historie det!!

Kikka litt nærmere på lastebilen og jeg er nok enig med deg Jan Einar. Speil bare på sjåførsida var vel også vanlig. Det samme er reservehjul på planet, selvom jeg synes det ser svært ut for å tilhøre denne lastebilen. Den delte bakruta er vel heller ingen spesiell indikasjon på biltypen. Tok bildet en tur innom Iphoto og da dukka det opp enda en lastebil, bak i svingen til høyre. Det er kanskje en Fargo?

O2, du bringer fram det lille problemet som mange av oss har erfart. Bildet vi legger inn blir av og til klippet mindre av Origo-systemet. Så også bildet til Ove. Helt til høyre på bildet, altså utenfor det vårt blotte øye umiddelbart vil se, står det enda en lastebil.
Fotografiet har blitt ganske uskarpt der ute på høyre flanke, men om jeg først skal være litt egoistisk og la mine øyer bestemme, så er dette en REO.
Lastebiler var fabrikatet REO (navnet kommer fra grunnleggeren Ransom Eli Olds. Han som også ga navnet til Oldsmobile, sikkert ikke ukjent for en som “hugleiker” amerikanske biler.), var meget vanlige å se på Larviksveiene på 50-tallet, bl.a. som tømmerbiler og hos Lågendalsruta.
Jo, frontdesignet sier meg at dette er en REO 1947-49 modell.
(Ellers registerte jeg også at reservehjulet på planet er altfor stort til Georgs lastebil. Det som slo meg da jeg så dette, var at hjulet ble benyttet som “ballast” ved tomkjøring på vinterstid. – Ellers fikk du vel med deg at det bare er vindusvisker på førersiden, O2!!)

Tror ikke Ove Sten H blir sur på oss om vi legger ut Reo’n også – problemet som Jan Einar nevner er at en kanskje må klippe bildet litt i venstre kant – det er ikke så mye som skal til og så vips kommer det enda en lastebil. Nå kan ihvertfall alle se hva vi snakker om.
Du må se på innlegget mitt fra kl 1300 i går Jan Einar. En glemmer ikke disse små vindusviskermotorene med den vesle blanke hendelen som skulle slåes over for å få viskeren startet!

Bildet er privat og tilhører Ove Sten H

Skarpsynte O2 ! Nå har du til og med forbedret bildet til Ove! Bra!
Men hvorfor kommenterer vi ikke sidemotordekselet på bilen, det som har annen farge (mørkere).?? – Hadde det gamle rustet i stykker? Legg merke til at dette er rektangulert, noe som forteller at det er en “underkrigs-modell”. Etter krigen svingte sidedekselet ned i forkant mot grillen, og dermed i større grad lettet tilgangen til motoren.
Husker at det var helt vanlig med kjettingene hengende lett tilgjengelig foran frontfangeren. Gjerne med en løkke over hver frontlykt. – Men det hendte også at de bare ble “slengt” over fangeren i en fei, noe som av og til førte til at de falt av og lå igjen i gaten. En gang vi fant en slik stor lastebilkjetting, hang vi den over en smijernsport på Nanset, slik at denne “ikke” kunne åpnes fra innsiden.— Dagen etter var kjettingen sporløst forsvunnet!—Forferdelig rakkerpakk, de dærre Nansetguttongane =;)
Ellers ser skjermene foran ut til å ha møtt både det ene og det andre i årenes løp. Kanskje hadde det vært behov for å sette kjettingene på hjulene litt tidligere fra tid til annen??? Ikke bare la dem henge “demonstrativt” foran på fangeren ! =;)—Nei, spøk til side. Dette var nok et skikkelig arbeidjern, dette. Her var det en mann og en bil som var med på å bygge opp Norge igjen etter 5 fatale år.

Enig i at reservehjulet ser stort ut, men det er nok pga perspektivet. Hvis dere ser på hjulet i forhold til lasteplanlemmen så er det ca dobbelt så høyt. Ser dere så på det andre bildet, på lemmen over bakhjulet, så stemmer det bra.
Jeg vet desverre ikke mye om bilens opprinnelse annet enn at den var produsert under krigen og hadde veldig mange gear! Jeg mener også det ble sagt at den hadde disp. for å kjøre fordi bredden var større enn det tillatte
Huff, dette ble litt feil, jeg er på IH’s bruker! Hilsen Ove

Mulig det er nevnt, men hvilken farge var det på bilen Ove? Var´n tyskergrønn?

Bilen var “nøytralt” grå. Hverken lys eller mørk.
Ellers kan jeg bekrefte det med arbeidsjern. Når vi var på Dalen sementfabrikk kom riktignok sekkene ned en renne til lasteplanet, men så skulle de stables i flere høyder over hele det store planet – og lesses av igjen når vi var tilbake i Larvik. Jeg husker jeg var imponert over at Georg som regel tok 2 (50kgs) sekker av gangen!

Litt lengre oppe her snakkær dere om gottebutikkær.
Det var en Hetty på “gærne” sia av jernbanen, krysset Dronningen gt/Reipebanegata.
Finn S. Larsen hadde butikk på hjønet der Corneren er nå.Ha nadde noe problem med den ene foten og brukte stokk, så langt jeg kan huske.
Han var ivrig med i Metodistkirken, hvor jeg kjenner han best fra

Nå har det vært lenge stille på denne tråden. Jeg hadde ventet noen flere kommentarer angående fotografiene til Ove Sten og lastebilen. Bilen ser jeg som et fint utgangspunkt for litt torstrandshistorie og noe europahistorie.
Da jeg fikk se fotografiene, var jeg sikker på at det var bilen som tidligere holdt til nede i Strandgata og sto parkert utenfor Strandgt. 16 når den ikke var i bruk. I dette lille røde huset, som nå er revet og som aldri har ligget der iflg. tidligere ordfører Arild Lund, bodde nemlig Georg Gullberg. Han kjørte denne bilen. Da dere andre kalte mannen Hansen, ble jeg litt usikker på om det kunne ha vært flere av disse bilene. Men dette har jeg sjekket med Ove Sten, og han bekrefter at Gullberg og Hansen er samme mann. Jeg kan ikke huske annet enn at vi bare brukte navnet Gullberg. Vi er nå så langt tilbake at jeg ennå ikke hadde begynt på folkeskolen, men dog etter krigen. På den tiden ble det selvfølgelig fortalt mange historier fra krigsdagene. Jeg husker ikke enkelthistorier, men en detalj som ofte gikk igjen: “Når Gullberg kjørte ut med bilen på natta, kunne du være sikker på at noe skulle skje fra motstandsbevegelsens side”.
Dette var momenter som dukket opp da jeg fikk se bildene: “Var det denne bilen han brukte og kunne det derfor være mindre fare for tysk kontroll ?” Jeg slo etter hvert fra meg denne tanken, da disse bilene var produsert for den tyske krigsmaskinen. Ove Sten har også fortalt at bilen tilhørte “Betong-service” ved Hvatum og Gullberg/Hansen var sjåfør der den gang. “Betong-service” startet vel også opp etter krigen og da ved “Frambrakkene”. Dette er det vel andre som vet mer om for jeg kjenner ikke den historien.
Men bilen er interessant. Jeg er helt enig med Jan Einar at det er en Mercedes-Benz L4500. Disse bilene ble konstruert før krigen sammen med over 100 ulike typer lastebiler i Tyskland på den tiden. Men så kom Schell-planen som var en militær beordring av bilproduksjonen. Bilfabrikkene fikk nå kun lov til å bygge 4-5 lastebiltyper. M-B L4500 passet inn under denne forordningen og ble den tyske hærens mest suverene og brukte lastebil. Den bilen på fotografiet er, som Jan Einar sier, sikkert blitt igjen etter tyskerne eller bruktimportert. Hvis de opplysningene som er gitt er riktige, samt hva vi kan se på fotografiet så må bilen være satt sammen av deler fra flere. Ut fra grillen tror jeg det er en 1941-modell (alle rektangelene er like store). Standardtypen hadde bare bakhjulstrekk og 5 gear forover. Så vidt jeg kan se av fotoet har bilen ikke forhjulsdrift. L4500A hadde drift på alle 4 hjul og høy- og lavserie på 5 gear pluss revers, altså 12 gear tilsammen slik Ove forteller. Kan det ha vært påmontert reduksjonsgear fra en L4500A ? Sidedekselet til motoren blir kommentert og brukt som tidsbestemmelse. Jeg vil påstå at det ikke kan brukes på denne typen. Det var rektangulært helt fram til 1949 og fortsatte slik helt fram til 1953 på den oppjusterte typen L5000. På sidedekselene er det påmontert trekk (tilleggsutstyr) som ble brukt vinterstid for å hindre sterk luftgjennomstrømning,altså ikke noen rustreparasjon slik jeg ser det. Det var to dekkdimensjoner til disse bilene, 9,75×20 og 270×20. Den siste typen ble ofte brukt som reservehjul, så jeg tror det også er tilfellet på denne, altså ikke noe synsbedrag. Motoren var på 112 hk ved 2250 o/min. Bilene hadde ikke delt bakrute, det må være noe helt annet på fotoet som gir virkningen. Alle hadde to vindusviskere som standard. Jeg tror heller ikke lyktene opprinnelig tilhører denne bilen. Man har brukt det man hadde for å få en brukbar bil rett etter krigen. Der tror jeg de har lykkes. Det kunne være morsomt om Jan Einar kunne spore litt i bruktimporten av disse bilene slik han omtaler.

Takk til Per Hroar for leksjonen du gir om lastebilen til Georg Guldberg Hansen. Per Hroar skriver at bilen kan være sammensatt av det man hadde rett etter krigen for å få en brukbar bil. Jeg kom til å tenke på lastebilvraka som sto på Øya etter krigen. Vet noen hvor disse ble av? De ble vel hogd, men kunne det være brukbare deler? Var det etterlatenskaper etter tyskerne?

På Øya var det et firma som het Maskinomsetning A/S som drev med diverse oppbygging og overhaling av motorer m.m. som de tok fra biler de hogde. De omsatte brukte bildeler i stor stil, også til lastebiler. Jeg regner med at det er dette firmaet du husker Inger-Helene.

Er det noen av dere bilentusiastær som husær de bilane, både private og nyttebilæer, som kjørte rund under og etter krigen med generatorær som ble fyra med "knott"´.
Dem var det god sport for oss ongane å “blinke”= pælme snøballær etter og da var det det glødende øyet på generatorens nedre kant som blaffra som en innbydende blink. Åsså fresa det fært når vi traff og sjåffør´n ble forbanna, fløy etter oss noen ganger og skreik DÆVELONGÆR! Jeg ville gjerne se et bra bilde av en slik bil med generator. Det var jo helst norske bilær som hadde disse innretningane, og siden her finnes bilekspertise på området ville sånne bilder være en inspirasjon til novella Dævelongane) (utkommer 2010)

Det er utrolig hva som dukker opp av tanker og ideer bare ut fra et foto av en lastebil. Nå stiller jeg et spørsmål til de som vet noe om virksomheten til Ing. Hvatum som eide denne omtalte lastebilen: “Kunne Hvatum selv ha satt bilen i brukbar stand gjennom sitt firma Maskinkompaniet A/S ? Eller er dette firmaet bare en forløper til Betong-Service ?” Selv husker jeg Hvatum best som eier av en Studebaker og husene ved Tollerodden.

Vi har et bilde av en bil med knottgenerator i sona. Den er fotografert utafor det gamle politikammeret i Nedre torggate. Så var det å finne igjen bildet da!

Samtalen er stengt

Stengt av Ulf (onsdag 25. august 2010 kl 10).

Annonse