I registeret finner du stikkord til alle emner i Sonen. KLIKK HER og se alle de spennende emnene vi har i denne sonen

Glimt og historier fra Torstrand - Del nr. 2

Når ikke Janke oppretta Glimt 2, så gjør jeg det. Så får dere bare glimte videre med nye, flotte historier fra det mangeslungne Torstrand.

Vist 5789 ganger. Følges av 15 personer.

Kommentarer

Viser kommentar 151 til 180 — vis alle 306 kommentarer

Johns datter bor i Larvik.
Med vilje holder jeg navnet hennes utenfor vårt forum foreløpig.
Jeg ringer henne,må bare bli litt bedre i pusten i løpet av dagen.

Oberstløytnant!
Jeg hadde en lang telefonsamtale med John Nereids nærmeste familie for en time siden .Deres opplysninger sammenholdt med Peter Nissens kan tyde på at det har vært to blad Jonny Nilsen fra Larvik i RAF på samme tid.

Familien til Nereid forteller:
John og broren deltok i motstandsarbeidet her hjemme men måtte flykte til Sverige for å unngå arrestasjon.
Brødrene tok seg over til England hvor John på eget initiativ søkte krigstjeneste i RAF.
John snakket sjelden/ aldri om egne krigsopplevelser .Han mente det var nok av helter som la ut om sine bravader.
John nevnte dog etpar minner for sine barn/svigerbarn:
-Han var haleskytter i RAF og deltok i den allierte landgangsoprasjonen på
Walcheren høsten 1944 ( bombing av demninger,min anm.)
-Han og broren møttes av og til på perm i London.
- John ble kalt Jonny under krigen.Kona hans kalte ham Jonny i alle år,
selv etter at de var kommet på aldershjem i Larvik.Meget interessant!
Så langt kunne John vært den vi søker.
Men så kommer Nissens opplysninger som IKKE stemmer med min kildes opplysninger.
-Nereid reiste ikke ut på hvalfangst i 1939
-Nereid fortsatte ikke i Flyvåpenet etter krigen
-Nereid var født i 1917 og døde i 2003, altså ikke på 60-tallet.

Nereids yngste datter er svært interessert i farens RAF-tid og vil søke opplysninger i offentlige RAF- arkiver i England.

Familien fortalte også (som en kuriositet og observasjon):
Johns bror overtok farens malerfirma i Larvik etter krigen og viste seg som en fryktløs klatrer i høye stillaser.Han var ferdig herdet fra krigens dager.
Begge brødrene er døde nå.
Ja,Otto,det er så langt jeg kom som privatdetektiv.
Men uansett er jo Jonny Nereids krigsinnsats spennende lokalhistorie,
selv om den ble til i utlendighet.

Godt jobba Jan Eilert, nå merka jeg at jeg holdt pusten mens jeg leste. Da må det også ha kosta deg mye krefter. Dette var en virkelig spennende historie. Du får sende familene en takk fra alle oss her i tråden, for at de ville dele den med oss. Det er nok flere RAF-skjebner her i Larviks-distriktet enn vi aner. Jeg sjøl kjente nok også noen av de gutta, men nå er det forsent å nøste opp i de trådene.

Glimrende research her Jan Eilert

Godt gjort Jan Eilert å få så mange og interessante opplysninger John Nereid.
Nå hiver jeg meg inn i tipset om Jonny Nilsen. Jeg har vært og kikket i fødeselsprotokoll for Larvik. For året 1920 fant jeg følgende: anmeldt 28.mai 1920, født 09.12.1919 Jonny Ravnes, Foreldre Johan Nilsen, murmester og Jenny f. Hansen, bosted Ryesgate 22. Om dette er rette person som du søker Otto vet jeg ikke og jeg kan dessverre ikke følge sporet videre slik Jan Eilert kunne med sin John Nereid. Kanskje noen andre kan hjelpe?

Takk for det Inger Helene, kanskje det dukker opp flere lokalkjente Torstrandsfolk etter at nyttårsfeiringen har terminert. Jeg vet ikke hvor mye Peter L Nissen er innom denne tråden så jeg har tatt meg den frihet og maile noen av innleggene over til han. Vi får håpe han føler seg kallet til å gi oss et ytterligere innblikk i sin periode i Royal Air Force sammen med andre unge menn fra Larviksdistriktet.

Godt og aktivt nyttår på LINF !

Godt gjort Jan Eilert. Slik jeg kjendte John Nereid, så var han en stille, beskjeden mann.

Mens vi venter på mer info om Nissen og Nereid, tør jeg bringe historien om Torstrand et hakk videre.
Rett etter krigen finner jeg Blikkenslager William Nilsen i Strandgata 6. Hans bosted husker jeg som hjørnehuset der Lille Strandgate munner ut i Strandgata. Huset hadde nummer 11.
I 1956-57 dukker firmanavnet Nilsen & Thorsen opp i Strandgata 16. Her under yrkesnavnet;…slipp, mek.verksted.
Er det noen som har minner rundt denne virksomheten?

Bildet under er fra en fakturaheading datert i oktober 1963.
For meg ikke uventet lød fakturaen på “oppsetting av vannbrett over vinduer, avløpsrør etc”.

William “Serråppen”, sirupen på finspråk. William la opp takrennene på huset mitt. Hvor han fikk “Serråppen”- navnet fra er ikke godt å si, det var langt i fra serråpp i jobbtempoet hans. Kanskje hadde han i unge år vært ekstra glad i nettopp det pålegget? Mer skulle det ikke til på Torstrand før kleggenavnet satt der for resten av livet. Men dette kan helt sikkert Per Hroar mye mer om. De bodde nesten i samme gata,

Vi har skrevet litt om jordmor Nissen i denne tråden og jordmor Slaatta er også nevnt. Fra omtrent samme tidsepoke var Jenny Sletsjøe jordmor i Tjølling. Hun “vansiret” min høyre overarm i 1947. Da fikk jeg koppevaksine (to store arr vises fremdeles). Koppeattesten er undertegnet av jordmor Jenny Sletsjøe.

Tidlig på 1900-tallet hadde Torstrand en annen jordmor. Hun het Inger Andrea Hansen, men var nok kjent som jordmor Harbo.
Ved folketellingen i 1900 bodde hun med familien i Dronningensgt. 33 på Torstrand. Mannen het Andreas Harbo Hansen og var sagmester, hustruen var jordemor og het Inger Andrea Hansen. De hadde døtrene Asta K. og Jørdis.

I manntallet for Torstrand i 1916 finner vi Inger Andrea Harboe jordmor og datteren Asta K Harbo bosatt i Dronningensgt. 27a på Torstrand.

Jordmor Harbo var født i 1857. Kan jordmor Nissen ha overtatt jordmor Harbos bevilling? Noen som kjenner til regler om det å drive som jordmor?

Det er utrolig hva man gjemmer på, Inger-Helene, for jammen har jeg informasjon om Harboe-familien!
Det er i et dokument jeg aldri har hatt nytte av siden jeg fikk en kopi fra Larvik Bibliotek i 1988, men på leting etter noe annet i dag fant jeg jammen disse opplysningene om “din” jordmor og hennes familie. Det som står skrevet bekrefter stort sett det du forteller, men siden det er noe tilleggsinformasjon i boka dette er hentet fra, skriver jeg inn det som står om familien:

Johan Kjelsen, født i Larvik 2. juni 1885. Motormaskinist ved Larvik Impregneringskompani A/S, Larvik.
Gift samme sted 28. mai 1932 med Asta Kathrine Harboe. født samme sted 21. juni 1885, datter av sagmester Andreas Harboe (Hansen) og Inger Andrea, født Knudsen.

Johan Kjeldsens aner er det mulig å følge bakover i den boka jeg har kopi av. Boka heter “Stamtavle over kjøbmann i Larvik – CARL WILHELM BARFOEDS etterkommere”, ved Aage Barfoed, stud. jur. Oslo 1933"

Her er det mye Larviks-historie, så jeg vedlegger en oversikt over de familienavnene som er omtalt der:

Boka er på 14 sider, så jeg kopierer den gjerne til PDF dersom du har interesse av å få en kopi av den.
Send meg i så fall en PM med din E-mail, om jeg ikke har den fra før.

Takk Ole for gode opplysninger om Harboe familien. Da Johan Kjelsen og Asta K. Harboe giftet seg i 1932 nærmet begge seg 50 år så noen etterkommere ble det kanskje ikke.
Johan Kjelsen bodde da i Dronningensgt. 24 (nabohuset til møbelforretningen til Grimstad). Høyere oppe i denne tråden har Dagfinn en flott fortelling om da han og broren Thor felte et tre der for herr Kjeldsen. Snakker vi om samme mann, Dagfinn?
Ata K. Harboe bodde fremdeles i Dronningensgt. 27 da hun sto brud.

Jeg har sittet og bladd litt i P. Nyhus sin bok “Krigsår i Larvik-distriktet”. På side 134 i boka er det en liten notis om “De fire vikinger” fra Larvik og et bilde jeg har tillatt meg å kopiere (med dårlig resultat).
De fire var nedenfra og oppover: Jan Høeg, Peter Nissen og Ragnar Thoresen (beklager! 4de mann var ikke med på bildet! Han het Ragnar Olsen.)
Spreke Larviksungdommer fra desember 1941.
Den 29. des. 1941 kunne ØP fortelle at “De fire vikinger”
hadde vunnet en stor amatørkonkorranse i Oslo (Eldorado). Premien var en stor sølvpokal

I romjula 1941 hadde de to forestillinger i Fredrikstad og gjorde stor lykke der også.

Peter L N har skrevet litt til meg om denne tiden – det var nemlig en dame med i turntroppen også – altså ikke blant De 4 Vikinger – der var det bare guttær!
Peter L Nissen kommenterte turntroppen slik:
Jo, vi hadde i en periode en rekke opp-
tredener med en gruppe som vi kalte De 4 Vikinger. Det var Jan Høeg, undertregnede, samt Ragnar Thoresen fra Torstrand og Ragnar Olsen fra Halsen. Gruppa holdt faktisk et høyt nivå. Vi vant en stor amatørkonkurranse i Oslo, og ble invitert med på turne med en av datidens kjendiser, Ellef Knudsen.
Ved siden av dette hadde Ragnar Thoresen og jeg en duo med en rekke opptredener. Hadde også en del opptredener med Eva Leifsen. Men det var vel som de 4 Vikinger vi var mest kjent.

Hvem var så Eva Leifsen, hun var vel fra Torstrand vil jeg tro?

Her tennes et lys i en fjern korridor av min hukommelse. Ble Ragnar Thoresen eller Ragnar Olsen; kaldt Ragnar Stikser´n? Og hadde han for vane å gå opp på ei hånd på båtbauane, både mens de lå ved land og i fart? Det er liksom litt i hukommelseståka jeg ser for meg min ni år eldre søster Lillian som på den tia(40- 42.) hadde Jan Høeg som gymlærer og et “godt øye”til turneren Ragnar Stikser´n.

Det bodde en Ragnar Olsen i Vebergsgt på Halsen, han var antagelig født tidlig på 20-tallet, kan det ha vært han? Han var gift med Birgit og hadde sønnene Fred Ragnar og Jørn.

Var han jevnaldrende med Peter L Nissen kan det stemme, Han var nemlig født i 1924(?) – mener han var 20 år da han starta flygerutdanninga i England i 1944.

Ragnar Olsen i Vebergsgt. på Halsen var iflg. Tjøllingboka født i 1925.

Ragnar Stikser´n Olsen, fra Ø. Halsen: Det låter for meg fornuftig; to år eldre enn min søster som er født i 1927. Og de minnebilder jeg har av denne spenstige mannen må stamme fra Hvittensand hvor jeg var sammen med søstera mi som peker og sier “se Per… se på Stikser´n” Og nedover lågen på ferskvannssia av den krithvite stranda kommer en robåt drivende med strømmen, styrt av en yngre gutt som “vrikkær” og forran på bauen står det en ung mann på ei hand åppå stevnen av prammen. Prammen støter mykt mot sandstranda og den unge mannen gjør en flott bue i lufta og lander elegant på begge beina i den varme sanda.Alle på strand hadde observert kunststykket: “Det var Ragnar Stikser´n” sier søstera mi med et langt og dypt sukk. Hun er tretten- fjorten og han var femten- seksten. Det var forresten det året som vi fikk oppleve luftkamper over Hvittensand og fra under fjellhammer´n kune vi to ganger her under krigen se dette luftens krigsspill over lokalt luftrom.
Ragnar holdt regelmessig oss unger i ånde med sine spenstigheter på stranda vår som ferjemann Olaf betjente fra brygga ved Enden av Skiringsalsgate og satte oss behendig over Lågen ved hjelp av både motor og strøm. Jo Stikser´n var den fødte entertainer og slo stiften, saltomortale, flik flak og sto på ei hand for oss snørrunger mens jentene sukka tungt i sine heldekkende badedraketer. Mer om både luftkampene og Stikser´n i min novelle/kapitel “Refleksjoner i Sand”.

Takk Inger Helene og Otto for at dere tente et lys i min hukommelses mørkekammer.

En liten flamme tente et gjenskinn i nok en memogate: Under min militære utdannelse ved LTS= Luftforsvarets Tekniske Skoler på Kjevik i 1954 var det fire Spitfires stasjonert på Kjevik. De var fløyet av kapteinene: Lutt, Hvitt, Klepp og ettersom jeg husker også en Kaptein Nissen. jeg tror meg også å kunne minnes at samme kapt. Nissen hadde vårt kull i Aierodynamikk, Men denne Nissen kan også ha dukket opp på Sola Flystasjon hvor jeg tjensetegjorde på 334 Skavdron(F.84.E og G Thunderjet). Her dukket også Kapt/Maj? Nissen opp men da, tror jeg, som Starfighter og med oppdrag som oppvisningspilot i The Four Aces (tror jeg de kalte seg.) Kan dette være sammen Nissen som du har kontakt med Otto og som nu bor i Stavern: I så fall må han være ….86?

PS: Navnet på oppvisningsvingens fire Starfighters bør sjekkes.
En tid husket jeg navnene på alle flyverne: De var Luftforsvarets stolthet Husker kun to nå.
Kapt. Inge Kavlie(kaviarfamilien) og Nissen? Det renner meg i hodet at denne gruppen ble ledet av oberst Gran senere general som omkom i sin kjære Starfighter.

Korreksjon til foregående innlegg: Det var ikke Starfighters i oppvisningsvingen på Sola men F.86 Sabrejet

MUNKEN
For å kunne beskrive krigstiden i Larvik fra et barns synspunkt kommer man ikke utenom Munken; vårt kunnskapens hus og panoramavindu mot verden utenfor. Det var Torstrand Skole og Munken som var våre studiearenaer.
På skolen om dagen og Munken på treer´n eller femer´n, med avbrudd i bombekjeller når flyalarmen gikk. På Munken kunne vi gå, det var liksom ansett kultur, selv om tyskerne forserte oss med snikende indokrinering via små innspil med reklame for både hird og hitlerjügen. Dokumentarfilmer med klipp fra de borskjemte amerikanere og ufordragelige engelskmenn som i filmatisk arroganse kunne avvise en nydelig rett på en resturant; kaste all den nydelige maten i ansiktet på en kelner og skjelle ham huden full, mens vi barn som måtte spise svartbrød og leverklin til smør satt og måpa over en slik opptrenden. Filme kunne så endre seg fra en overklasseresturant i engeland til en hårdt arbeidende tysk bondefamilie som slet i sitt ansikts sved på en eller annen gård i vakre Bayern. Dette for å få oss barn til å sympatisere med okkupasjonsmakten. Men det var jo Tarzanfilmene som var hovedinnslaget av vår filmkultur. Med Johnny Weissmüller i hovedrollen passet dette makthaverne aldeles utmerket: Her kunne de vise en sann arier, stor og ekstra hvit med et lendeklede, knekke nakken på både tigre og løver, holde seg på god fot med store Tantor og omkranse seg med et stort hoff av underdanige og underlegne infødte. Apenes Konge ble mektig i våre øyne, men om selve indoktrineringen funka, tviler jeg på for vi prøvde å sabotere tyskerne på allslags vis til tross for indoktrineringen. Det rare var at vi også fikk se masse såkaldte voksne filmer som hos meg satt som spikra og sener i livet skulle gjøre meg ganske så filmofil. Greven av Monte Cristo var vel den filmen som satte mest preg på meg og av en eller annen grunn satte den meg i et hevnaktforhold til tyskerne. Den ble innspilt i 1934 og jeg tror at vi fikk se den i 1941/42 og da var det tid i fleng til å hevne seg på(En del av hevneaktene blir beskrevet spesiellt i novellene “Melkespannet”, “Spissrot” og “Spretterten”)

En av våre mest brukte metoder i hevnes tjeneste var å stappe hardpakka snøballær, filler, potet eller Østlandsposten inn i “ræva”(eksosrøret) på bilane demses, så nårem starta så smalt det som bare faan og eksosrøret sprakk og eller motorblokka. Parkerte bilær i bakkane, løsna vi håndbremsen på så en av de rulla i vannet ved Norsk Gassakkumulator eller “Karbiten” som den kaltes på Banefjellskaia. Einar og jeg lå åppå Kajafjelle, bak buskene og så på når dem dron opp igjen. Ble aldrig bil mer av den

Men tilbake til Munken og klutur´n. Lange køær kunne slynge seg ned trappa og bortetter fortauet uttafor Munken når en av Tarzanfilmane gikk. Vi kunne stå i kø i timesvis. Her var det den lille mørkhårede med skarpe øyne og gråbuskede bryn, ikledd høy lue med blank skygge,
svart uniform med en sølvstripe på begge jakkearmene.
Er det noen her på tråden som husker denne mannen: KJÆRMANN het han visst. Kan vel også skrives Kjermann men for oss var han en av de viktigste menn i byn han kunne nemlig buksere deg fram i køen om du hadde oppført deg. Det hadde jeg og han var blitt min venn så jeg hadde fast plass på første benk på Munken i alle de år mens Kjærrmann var kinovakt på Munken

Til Inger-Helene, Endel forsika, men her kommer svaret, det er samme Kjelsen.
Artig å lese at han var født så tidlig som 1885, samme år som min inngifta onkel Håkon “Kråka”, Engstrøm. “Kråka”- navnet fikk´n for sitt strie køllsvarte hår og like køllsvarte buskete øyebryn og snurrebart! Håkon spilte på Frams lag i 1912 som var norgesmestere i 14 dager. Fram ble fratatt tittelen av et korupt oslodominet NFF. Det blir aldri glemt på Torstrand.

Takk Dagfinn! Jeg synes det er litt artig når fortellinger kan knyttes sammen!
Håkon Engstrøm var et kjent navn blant “Frammerær” lenge etter 1912!!

Mer oppklaring Inger-Helene. Har vært en tur hos broder Thor, han er glad i å prate om gamle dager, mildt sakt. Slang fram våre “problemer” med å få “De fire vikinger” helt på plass, nå er de det. Broder´n tok en telefon til hovedpersonen, Jan Høeg. Han hadde følgende å fortelle. Gruppa starta med fem medlemmer, Jan Høeg, Peter Nissen, Ragnar Thoresen, Henry Wallin og Ragnar “Stikser´n” Olsen. Av ukjente grunner kutta Wallin raskt ut. De fortsatte da som kvartett. Men “Stikser´n” vokste seg høy og tung, det ble et problem i den bransjen, han måtte slutte. Det er lett å skjønn at da ble gruppa en trio. Bildet ditt er av den trioen Inger-Helene.

Her bekreftes min antagelse på Ragnar “Stkser´n” Olsen Dagfinn. Takk. Men har du noe på Kjærmann?

Jeg vet ikke noe annet om Kjerrmann enn at han var kinovakt også i min “Femmer´n”- periode. Jeg har skrivi følgende om han i “De siste dagers heldige”; " Når det blei for ille, trua Kjerrmann, som var vaktmann, med kollektiv og evig utelukkelse fra Munkens benkerader, Hans trussel om aldri å få se filmlerretet igjen, gjorde inntrykk. Alle visste at den mannen hadde gode kort på hånda, han jobba i en bedrift som hadde monopol på filmframvisning i byen undre “bøkens grønne, hvelvet tak”. Etter den grønnkleddes advarsel roa køen seg, roen varte helt til uniforma var ute av syne. Kjerrmann var også mannen som kontrollerte billetten og slapp deg inn i en sal hvor den som var fra Torstrand satt til høyre. By´n, Langestrand og Lia satt til venstre. Denne konsekvente inndelingen måtte ha med utgangsdørene å gjøre, på høyre side vendte de mot Torstrand, på venstre mot Langestrand og By´n. En slapp noen meter å gå når en skulle hjem!" Sitat slutt. Et spørsmål som trenger seg på her og nå, På hvilken side satt dere som kom ramlande ned fra Nanset, eller tok veien over brua fra Ø. Halsen.

Dette er god mat for meg Dagfinn som hadde Kjerrmann som “skytsengel”. Kanskje for at jeg som regel var førstemann i køen og hadde førsterett på første benk hvor vi pella tomylser på cowboyfilmane i femogførr og seksogførr. Fotograferer veggmaleriene på Munken nå i slutten av måneden.

Vi fra Gamle Kongevei satt alltid på venstre side, rad nr 13. Det var vel mandagskvelden som var cowboyaften. Det var eneste kvelden i uka mor hadde fri fra kveldsjobbinga og det var klesvaskdag. Det var krise i heimen hvis ikke olabuksene var tørre seinest halv sju. På kalde vinterdager ble det fyrt iherdig og olabuksene var stiv og varme når en stakk ut – jeg hadde ihvertfall aldri mere enn et par slike bukser!

Samtalen er stengt

Stengt av Ulf (onsdag 25. august 2010 kl 10).

Annonse